Fortalte min mor at jeg er gravid, men hun ble sint

[AnonymBruker]

Har et lite familieproblem nå....

Min søster har snakket en stund om at hun og samboeren ønsker seg barn, men det har ikke vært snakk om at de holder prøver.

Jeg og samboeren min har snakket litt om barn en stund, og vi ble enig for noen få måneder siden å prøve. Jeg sluttet på pillen og ble gravid ca. 1mnd etter. Vi trodde jo ikke at det skulle være så lett å bli gravide! Derfor fikk vi ikke tid til å snakke med familiene våre om at vi holdt på å prøve, og det er jo også noe jeg ikke helt forstår at familien må vite heller. Når man er 25-30årene så er det jo ganske naturlig at en "plutselig" blir gravid.

Så for noen dager siden fortalte vi det til min familie, da vi spiste middag hjemme oss mine foreldre. Til stede var også min søster og hennes samboer.

Min søster og samboeren gikk tidlig, og etter de var gått tok min mor meg til side. Hun var fly forbanna fordi hun ikke kunne forstå at jeg kunne være så egoistisk som fortalte at jeg var gravid på "den måten". For jeg måtte jo skjønne at det var dumt for min søster siden de hadde prøvd å bli gravide og hadde prøvd en god stund. Jeg forklarte at jeg viste om at de ville ha barn, men at jeg ikke viste at de slet med å bli gravide (jeg visste jo ikke når de begynte å prøve...). Min mor skjønte heller ikke hvordan vi kunne glede oss slik over min graviditet når mins søster slet sånn.

Jeg har ikke snakket med min mor siden. Og jeg er veldig lei meg nå. Hvorfor skal ikke vi få glede oss over at vi er gravide? Skulle jeg skjult at jeg var gravid? Jeg viste jo ikke at min søster slet, og hun ville jo fått vist det på et tidspunkt uansett. Jeg syntes synd på min søster, men syns det var dumt at min mor reagerte slik.

Hva skal jeg gjøre med denne sitasjonen? Føler meg helt hjelpesløs nå. Det er jo ikke gøy å glede seg over at jeg er gravid nå når situasjonen er slik.

Anonymous poster hash: 9f49f...fca

[Leini]

Snakk med søsteren din og forklar det fra din side. Din mor overreagerte der og da og har forhåpentligvis angret litt på hvordan hun snakket til deg. Hvis du ikke visste at søstera di slet med å bli gravid, så er det fort gjort å si slik på en måte som sårer mer enn det burde.

[bippo]

Snakk med søsteren din kanskje?

[AnonymBruker]

Synes du burde nevnt det i enerom for søsteren din, men moren din overreagerte litt.

Anonymous poster hash: 5536c...bb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker, on 27 Sept 2014 - 03:24, said:

Synes du burde nevnt det i enerom for søsteren din, men moren din overreagerte litt.

Anonymous poster hash: 5536c...bb0

hun sier jo at hun ikke visste at de slet med å bli gravide.

Syns din mor overreagerer voldsomt TS, hun burde selvfølgelig være glad på dine vegne. Ville sagt til henne at du syns det er trist at hun reagerte på den måten, du visste jo tross alt ikke om situasjonen til søsteren din, og dessuten burde din mor glede seg på dine vegne uansett, ikke kjefte på deg.

Anonymous poster hash: 1e981...bf5

[AnonymBruker]

Snakk med dem separat. Ser ikke at det er noe problem.

Anonymous poster hash: f76c0...953

[AnonymBruker]

Uff så dumt at hun reagerte slik 😕 Forstår kjempegodt at du ble lei deg! En kan ikke gå rundt å unngå å bli gravid pga at andre sliter..rett og slett. Og man kan glede seg over det uansett! F

Kan forstå om søsteren din ble litt lei seg om de virkelig har prøvd lenge lenge.

Svigermor her er den som reagerer nesten som moren din. Vi har 3 barn og de er de eneste barnebarna de har. Hun har ikke blitt glad noen av de 4 gangene jeg har vært gravid. Etter at vi mister og jeg ble gravid på nytt så ba jeg mannen fortelle det uten meg tilstede. Jeg hadde ikke taklet nok en negativ reaksjon. Mannen sa de ble glad, men svigermor hadde kommentert at de hadde håpet at det også ble barn hos den andre sønnen deres. Som de tror har prøvd en stund.

Første gang jeg ble gravid snakket ikke halvparten av familien min til meg på 1/2 år.. og svigermor var god, men dramatisk og ikke glad.

Anonymous poster hash: 662c2...de2

[AnonymBruker]

Jeg har vært søsteren som hadde prøvd lenge og ikke fikk det til. Så kom plutselig lillsøster og hadde fått klaff nesten uten å prøve.

Og ja, det føltes vondt for meg. Men jeg var da ikke sint på min søster, og jeg ville da slettes ikke at noen andre skulle være det heller.

Jeg tok (selv) en prat med henne om at vi hadde slitt lenge (hun viste heller ikke, noe jeg ikke fattet.. det må ha vært litt dårlige antenner der). Hun tok litt hensyn til meg etter det (dvs sendte meg melding om kjønn osv før det ble "presenter i familien", så jeg skulle få litt tid på å fordøye det). Og nå er jeg verdens stolteste tante til hennes (nå to) barn.

Så TS. Bare ta en prat med din søster (gi henne mye å gå på, det er tross alt noe som er tungt for henne, mens du er den som har fått det til). Når du føler at dere har fått luftet ut og du ser at dette går bra, kan du rå en prat med din mor. Hun har ikke noe med å være sint på at du er gravid, og din søster hadde ikke blitt mer gravid av at du lot være. Hun må rett og slett skjerpe seg. Selvfølgelig et det fint om dere alle tar ekstra hensyn til din søster, men det kan ikke være på denne måten.

Anonymous poster hash: c36b9...f4b

[AnonymBruker]

For meg høres dette helt sært ut, det er da ingen som er forpliktet til å fortelle familien sin at de har valgt å prøve å få barn. Og når de da får dette til så blir søsteren som ikke blir gravid like lett, ikke i stand til å glede seg på andres vegne... Og den fremtidige bestemor blir rett og slett forbannet fordi den ene søsteren fikk det til før den andre... Wow...

Jeg hadde gitt faen jeg, og gledet meg over graviditeten, Så fikk de komme når de ville . Ærlig talt du er jo ikke allvitende heller, hva vet vel du om hva andre prøver på.

Anonymous poster hash: 46df9...b42

[saya]

Jeg syns det var dårlig gjort av moren din å reagere sånn... Hun burde kunne glede seg for deres skyld selv om søsteren din sliter.... Ta en prat med søsteren din, det er nok godt for dere begge. Så kan du se an hva du gjør med moren din, jeg hadde ventet til hun kom og ba om unnskyldning, men jeg er litt vrang

Gratulerer med graviditeten!

[AnonymBruker]

Var i samme situasjon. Søster sliter med å bli gravid og har prøvd i over 2 år. Jeg ble gravid ved et uhell. Gruet meg sykt til å si det til henne, dårlig samvittighet og alt.. Sa det til henne på tomannshånd og hun ble kjempe glad. Lei seg på egne vegne, men kjempe glad på mine.

Moren din er en drittkjerring! Rett og slett!

Anonymous poster hash: 88000...506

[FrøkenMånestråle]

Ingen skal da måtte ha dårlig samvittighet fordi at de har blir gravide med et uhell eller raskt etter at de har begynt å prøve. Det er da ikke deres "feil" at andre sliter med å blir gravide osv. Det er bare sånn det er det. For noen er det lett og for andre vanskelig.

Og hvis mennesker som står dere nær ikke er i stand til å ta del i deres glede, så hadde jeg virkelig tenkt over om dette var folk jeg ville hatt rundt meg.

Ts, gratulerer med graviditeten Slapp av og kos deg, så får heller familien din komme når de er klar for det. Du har ingenting å skamme deg over, er ikke du som har gjort noe galt her.

[globalagogo]

Fikk litt 200-år-tilbake-i-tid-feeling her

[globalagogo]

Hadde sikkert vært enda verre dersom dere ble gravide ca samtidig også, for da hadde du tatt gleden og oppmerksomheten vekk fra din søster som har prøvd så lenge...

Hva om mora di innser at hun har flere barn enn ett, og ser ting fra begges synspunkt?

[Penny1982]

Jeg har vært i samme situasjon, hvor vi ble gravide omtrent med en gang, mens min søster og hennes samboer hadde prøvd i mange år. Jeg visste at de slet, og fortalte det til henne på tomannshånd. Og hun ble kjempeglad! Ingen kan forvente at resten av familien setter barn på vent fordi noen andre sliter med å bli gravide.

Prat med søsteren din, og godta dersom hun syns det er litt sårt at dere er gravide. Mest sannsynlig blir hun nok glad på deres vegne, og dersom hun trenger litt tid til å fordøye det, så er det også helt greit.

Jeg syns moren din reagerte litt vel mye, men kanskje søsteren din har snakket mye med henne om prøvingen, og at hun derfor er redd for at din søster skal bli lei seg og motløs nå som dere venter barn? Jeg rettferdiggjør ikke reaksjonen hennes, og jeg syns det er trist at hun legger en demper på deres (og dersom også burde være hennes) glede over barnet som er på vei.

[AnonymBruker]

Jeg syns du kunne fortalt din søster det på tomannshånd, men visste du ikke at de slet så blir det noe annet.

Min søster visste vi slet og skulle vise ultralydbilde foran hele familien og meg. Det ville helt klart blitt veldig sårt og vondt for meg da vi akkurat hadde fått vite at vi ikke ville få det til selv. Heldigvis var jeg ved en tilfeldighet ikke tilstede og det er jeg enormt glad for. Selvfølgelig gleder jeg meg over at søster er gravid, men å takle det sånn med alle tilstede hadde jeg ikke klart.

Anonymous poster hash: 4b9cd...02e

[AnonymBruker]

Har vært i litt samme situasjon. Svigerinnen min og jeg ble gravide på nesten samme tidspunkt, hun var vel 3 uker lenger på vei enn meg. Vi sa det litt tidlig som i uke 11 etter vi hadde vært på tidlig ultralyd pga blødning. Jeg ble gravid etter 3 pp.
Hun ventet helt til uke 18 med å si det og jeg merket at hun var veldig sur på meg og ignorerte meg når vi møttes osv. Fikk vite av mamma at de hadde prøvd en stund, ca 1 år. Men min mor var ikke sint på meg da.
Følte vi tok "æren" fra henne siden vi sa det først selv om hun var lengst på vei og hadde prøvd så lenge.
Nå over 1 år etterpå virker hun fortsatt sur og bitter på meg. Hun har heller ikke gratulert meg med 2 graviditet

Anonymous poster hash: 94da7...fa9

[Gjest Badebuksa]

Så tragisk mora di er! Fr en drittsekkoppførsel, er hun så ustabil ellers også? Bli SINT for at duer gravid? Og at du forteller om det?

JA, dere har rett til å glede dere enormt over at du er gravid, og at dere skal bli foreldre! At din søster ikke får unge er ikke ditt problem, hennes sorg (eller utålmodighet) har ikke noe med deg å gjøre, og de burde glede seg over å bli onkel/tante!

Makan til egoister.

[AnonymBruker]

Ting kan ikke snakkes i hel, heller ikke ties i hel.

La tingene ligge til det har modnet hos både din mor og din søster.

Din søster ville jo uansettha fått vite om din graviditet på en eller annen måte, nå har du behandlet henne som en normal søster og ikke som en prøver som man går på eggeskall rundt.

En dag vil de forstå.

Anonymous poster hash: 23f16...131

[Gjest AllisHagtorn]

Altså. Et barn og en graviditet er ikke mer spesiell og verdifull avhengig av hvor lenge man har prøvd.

Klart selve unnfangelsen kan der og da bety mer for den som har prøvd lenge, og selvsagt er det vondt å føle at alle andre får det til utenom en selv.

Men jeg hadde ikke ønsket spesialbehandling om det var meg, og dette virker i det hele tatt helt banalt.

Moren din er ekstremt ufølsom, og jeg hadde vel gitt henne en tilbakemelding om akkurat det.

Folk flest sliter ikke med å få barn iløpet av 1 år, og dermed må søsteren din venne seg til endel slike beskjeder fra omverdenen mens hun prøver.

De må ta en avgjørelse på å fortelle folk at de trenger litt ekstra hensyn dersom dette er vanskelig for dem. Det kan ikke alle andre anta utfra det store intet.

Ser noen her har vært i situasjoner hvor folk som kun har prøvd 1 år pluss minus skal hensyntas spesielt og oppfører seg som om de er langtidsprøvere som virkelig har kjent på sorgen over potensiell og høyst reell barnløshet. Hallo. Nei. Det blir for dumt.

Endret 27. september 2014 av AllisHagtorn