Å få barn uten å ha bil

[Rotemor]

Denne diskusjonen er jo helt vill. Det jeg sitter igjen med etter å ha skummet gjennom er at billøse er pr definisjon er gjeng snyltere som er en belastning på våre omgivelser uansett om vi noensinne ber om skyss eller ikke, at det å tilby å betale bensinpenger er smålig(!) fordi man heller burde tilby gjentjenester (og det uansett ikke kompenserer for tiden sjåføren bruker på å skysse rundt på disse sleipe snylterne), men uansett hvor mye ekstra kakebaking og dugnadsjobbing man tar på seg vil det aldri veie opp for at man ikke kan bidra med å kjøre et ekstra barn i ny og ne, for det er visst det mest slitsomme av alt. Og ikke minst - som frivillig billøs må jeg aldri, aldri finne på å sette meg inn i en bil. Har jeg valgt å leve uten, får jeg for pokker se å gjøre det absolutt hele tiden, uansett. Det minner litt om enkelte jeg kjenner som åpenlyst innrømmer at de lar samboeren ta seg av alle tunge, slitsomme og/eller kjedelige jobber i hjemmet, men ler rått av min uselvstendighet når jeg en sjelden gang ber faren eller broren min om hjelp til å skru opp gardinstenger, flytte tunge møbler el.l.

Det er ikke en risiko, det er et bevisst valg - og stort sett finner man løsninger. Det er ytterst få jobber og aktiviteter, om noen, jeg har måttet velge bort fordi jeg ikke har bil. At jeg utsetter meg selv for de helt store risikoene eller ved å ikke ha bil sliter jeg litt med å se. I enkelte situasjoner har det helt klart sine fordeler, men man tar sjanser og utsetter seg for risikoer hver eneste dag - det er en ikke ubetydelig risiko involvert i det å kjøre bil også...

-Miljø

-Økonomi

-Ymse medisinske årsaker, store og små. Jeg har nok på papiret godt nok syn til å kunne ta lappen, men en optiker kommenterte uoppfordret at jeg har såpass dårlig samsyn at det nok var et lurt valg å la det være...

Jeg er livredd for å kjøre bil - bare tanken på å skulle ha ansvar for mitt eget og andres liv i trafikken og hvilke følger et øyeblikks uoppmerksomhet kan få er nok til å fra ta meg all lyst på lappen. For meg er det argument godt nok.

Jeg skjønner ikke hvor den kommer fra, denne oppfatningen flere her tydeligvis har om at det man har valgt å ikke ha bil er ensbetydende med sterke prinsipper om at bilkjøring i seg er en uting for alle og bør unngås for enhver pris? Jeg nekter ikke for at bil absolutt er praktisk i visse situasjoner, og kan ikke se at andre heller har gjort det.

Hvorfor jeg takker ja til skyss? I en del tilfeller fordi det er den høflige og enkleste løsningen. En del er så insisterende i sine "tilbud" (sannsynligvis fordi de så sjelden reiser på noen annen måte selv at for dem er det å reise kollektivt nærmest et mareritt) at det å takke nei er omtrent umulig. Jeg kan takke høflig nei og si at det er ikke nødvendig, jeg klarer meg fint, det er ikke lang å gå/bussen går fra dør til dør eller liknende, og de insisterer på at joda, de skal jo kjøre uansett, det er praktisk talt ingen omvei osv. Fortsetter jeg å holde på mitt er det jeg som er sær og utakknemlig, selv om det faktisk hadde vært enklere for meg å komme meg dit på egen hånd. Sist jeg satt i en bil var det fordi en kollega tilbød meg skyss fra jobb til togstasjonen - vi gikk tilfeldigvis samtidig og hun skulle uansett den veien. Det var fint vær, det er ikke lang å gå, jeg hadde god tid - kort sagt, jeg hadde egentlig foretrukket å gå, men som sagt - sær og utakknemlig.

Andre ganger er det helt klart mest praktisk, for ikke å si ganske nødvendig, å takke ja. Broren min og familien hans har valgt å bosette seg langt unna kollektivmuligheter - skal jeg besøke dem er jeg avhengig av å sitte på med noen andre som skal samme vei, eller at han henter meg på togstasjonen. For dem var det noe de tok med i beregningen da de flyttet - vil de ha folk uten bil på besøk, må de hente og kjøre dem til toget. jeg klarer ikke helt å se noen god grunn til å ikke besøke dem på grunn av dette? Eller insistere på å ta drosje fra toget for å ikke være til bry? Jeg har sittet på en del med en kollega i jobbsammenheng - vi bodde rett ved hverandre og skulle på de samme møtene og kursene. Skulle jeg insistert på å reise kollektivt i stedet, selv om hun uansett skulle kjøre samme vei (og fikk utgiftene dekket av jobben)?

I forhold til handling - jeg handler ikke mer enn jeg kan bære og handler 1-3 ganger i uka etter behov. Jeg har kort vei til butikken og ingen problemer hverken med å gå eller bære. Skulle noen en sjelden gang tilby å kjøre meg så jeg kunne handle litt mer og litt tyngre og slippe å bære det hjem ville jeg selvfølgelig synes det var deilig - jeg skjønner ikke at det skal være noen motsetninger her?

Igjen - jeg trenger ikke bil i det daglige. Jeg kommer meg de aller fleste steder ved hjelp av kollektivtrafikk eller beina (og få litt mosjon på kjøpet), jeg er vant til å beregne den tiden det tar og er det dårlig vær kler jeg meg deretter. Jeg trenger bil kanskje en håndfull ganger i løpet av et år, og det pleier heldigvis å løse seg greit uten at jeg tror mine omgivelser ser på det som noe stort problem - og hadde de gjort det, ville jeg fint kunne ordnet meg med drosje/bestille hjemkjøring osv. Jeg ber om hjelp til kjøring en gang iblant, mens andre ber meg om hjelp til andre ting. Den dagen jeg anser det som et problem at folk trenger hverandre er det på tide å legge inn årene.

Du siterer meg. For kun å svare på det så skriver jeg om å ha sertifikatet. Det er langt ifra det samme som å eie bil.

[Gjest Violetta]

Det er jo egentlig bare å ta av seg hatten for dere som klarer dette. En ikke uvanlig dag for oss som familie (da vi fortsatt bare hadde to unger)kunne feks være slik:<br /><br />Mamma og pappa i full jobb, 1 barnehagebarn, 1 skolebarn med morgen- og ettermiddags-sfo (1.klasse).<br /><br />Mamma bringer unge 1 til barnehage og barn 2 til sfo. Mamma drar på jobb.<br /><br />Barn 2 har tannlegelegetime midt i skoletid/ arb.tid (eller barn 1 hadde time på helsestasjon)., og mamma må hente barn 2 og bringe barnet til tannlegen. Etter tannlegebesøk må barnet bringes tilbake til skole og mamma drar tilbake til jobb.<br /><br />Planen er at pappa skal hente ungene, men får beskjed om uventet overtid (ikke uvanlig). Mamma henter barn 1 i barnehage og barn 2 på sfo.<br /><br />Totalt er det 10 "stasjoner" mamma skal innom den dagen. Hadde jeg skulle brukt kollektivtrafikk eller syklet (for eksempel en dag med snø/ slapsevær) ville jeg brukt så lang tid at jeg like gjerne kunne tatt en hel fridag for meg og skolebarnet.

Anonymous poster hash: 4d7e9...383

Hvor ofte er barna dine hos tannlegen egentlig?

[AnonymBruker]

Hvor ofte er barna dine hos tannlegen egentlig?

Jeg mener å huske vanlig tannkontroll på barn i grunnskolen er 1 gang i året. Har de hull må de tilbake til ny time. Hos oss har det vært det vært langt oftere siden to av ungene i tillegg til vanlig kontroll har timer til kjeveortoped (tannoperasjon og deretter tannregulering) mens de gikk på barneskolen.

Barn i barnehagealder (og de første årstrinnene på barneskolen) er også ofte innom helsestasjon til kontroll og vaksiner.

I tillegg har vi vært inn og ut av sykhuset til undersøkelser og kontroll med en av ungene en del ganger, også da mens ungen gikk på barneskolen.

Timer hos tannlege, helsestasjon og sykehus er på dagtid, så ofte må/måtte vi dra å hente ungene mens vi er på jobb og de er på skole. Er man heldig er timene lagt tidlig på morgenen eller sent på dagen slik at det kan gjøres litt mer rasjonelt.

Og jeg vil tro vår familie ikke er i noen spesiell særstilling (bortsett fra at vi har fått 1 unge mer enn gjennomsnittet).

Anonymous poster hash: 4d7e9...383

[Celtic Heart]

Jeg mener å huske vanlig tannkontroll på barn i grunnskolen er 1 gang i året. Har de hull må de tilbake til ny time. Hos oss har det vært det vært langt oftere siden to av ungene i tillegg til vanlig kontroll har timer til kjeveortoped (tannoperasjon og deretter tannregulering) mens de gikk på barneskolen.

Barn i barnehagealder (og de første årstrinnene på barneskolen) er også ofte innom helsestasjon til kontroll og vaksiner.

I tillegg har vi vært inn og ut av sykhuset til undersøkelser og kontroll med en av ungene en del ganger, også da mens ungen gikk på barneskolen.

Timer hos tannlege, helsestasjon og sykehus er på dagtid, så ofte må/måtte vi dra å hente ungene mens vi er på jobb og de er på skole. Er man heldig er timene lagt tidlig på morgenen eller sent på dagen slik at det kan gjøres litt mer rasjonelt.

Og jeg vil tro vår familie ikke er i noen spesiell særstilling (bortsett fra at vi har fått 1 unge mer enn gjennomsnittet).

Anonymous poster hash: 4d7e9...383

Veldig ot, men jeg har 2 barn med spesielle behov. Hvilket betyr legekontroller og møter litt oftere enn andre. Det ene barnet har astma og allergier i tillegg. Begge går nå hos reguleringstannlege i tillegg til at ene barnet går til allergivaksinasjon.

Det er null stress å ordne slik at jeg får samlet mye på en dag. Det er heller ikke problem å si fra at de legger inn når vi kan få timer på grunn av buss.

dere med bil er så vant til å fikse ting kun på en måte at dere blir helt analfabeter på løsningsorientering.

siden jeg jobber turnus er det jeg som følger ungene til alt dette, og finner det ikke problematisk i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Jeg bor på bygda og er avhengig av bil (vi har to). Men selv her går det an å leve uten bil. Min sønn har en kamerat i barnehagen som bor sammen med kun moren sin. De bor i "sentrum" og har gangavstand til både skole, barnehage, nærbutikk og hennes arbeidsplass. Kollektivtilbud utenom skulebussene eksisterer ikke, så de må nok ta taxi når de skal til lege, tannlege, nav eller frisør. Men om det blir en 20 taxiturer i året, blir det jo likevel rimelig i forhold til bilhold.

Anonymous poster hash: cb268...d91

[Gjest Ciegus]

Jo, man drar innom på andre siden av sentrum og henter ungene, da blir det mer kjøring. Den ene av de flyttet nå nettopp enda lenger unna sentrum, og spør fortsatt om skyss.

Men kjære vene da menneske, dette har vi sagt mange ganger før - lær deg å si NEI! Det er overhodet IKKE normalt å kjøre på andre siden av byen for å hente noen som skal sitte på til en aktivitet. Så hvis det er belastende for deg sier du bare "beklager, men det blir for tungt å ta en omvei, så dere får komme dere til aktiviteten på en annen måte." Om det fører til at ingen barn blir med (tvilsom, det er ikke SÅ mange uten bil) er jo det et sikkert tegn på at aktiviteten ikke har livets rett. Aktivitetene bør heller legges opp i nærområdet, det er en uting at unger skal kjøres byen rundt for å drive på med det ene og det andre. Den type aktiviteter kan de vente med til de er store nok til å ta bussen/sykle. Du kan hvertfall ikke bli sur på de billøse foreldrene for at aktivitene ikke er tilrettelagt.

Livet ditt ville blitt så utrolig mye enklere om du bare kunne sagt nei/slutte å være uærlig (tilby noe du ikke vil tilby).

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor du mener at det er så viktig? For det første blir -de fleste- godt over 30 år før de er etablerte, og dermed nesten for gamle til å få barn første gang, for det andre så er det aller viktigste, vel egentlig det eneste viktige, at foreldrene er villige til å ofre seg selv, sine hobbyer, sitt liv, sitt parforhold, sin nattesøvn, sine penger for barnet og gi ubetinget med kjærlighet.

Jeg vet om ganske mange med bil, hus osv som er dårlige foreldre. Fordi de ikke har egenskapene, eller velger å ikke ha egenskapene.

Anonymous poster hash: ab34c...aa2

Godt sagt! Og VELDIG enig!

Anonymous poster hash: 40d52...e4e