Gå til innhold

Skravletråd mai-juni 2015


Gjest Dorey

Anbefalte innlegg

Ble nesten litt deppa her om dagen for jeg innså at det ikke var lenge til april og permisjonsslutt :ler: tror ikke jeg klarer å gå tilbake fullt i jobb når han starter i barnehagen :sjenert:

Gleder meg litt til neste nyfødtperiode. Da vet jeg hva som kommer og jeg kan kanskje nyte den litt mer. Nå var alt bare kaotisk og jeg stressa en del. Tror med nr 2 at jeg blir mer avslappet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tror jeg har litt traumer etter nyfødtperioden jeg. Syntes den virkelig var grusom. Alt er så MYE bedre nå. Men jeg tror også, som deg Hvitløk, at en eventuell neste gang vil bli bedre.

Kom frem her om dagen at mannen faktisk kunne tenkt seg 3 barn! :sjokk: Det skjer bare ikke altså. :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vi ville også gjerne ha 3 barn, men nå har mannen fått kalde føtter og syns det er nok med to. Jeg er egentlige enig for det er mye jobb nå som de er då små. Men vi skal ta en vurdering når yngste er 2 år. Det er en vanskelig alder, så tviler på det blir noe mer da :ler: Men det er også litt trist for det gir jo så mye med barn!

En annen ting, dere med flere barn: Hvor mye deler dere på og hva gjør dere? Leverer og henter dere alltid, tar alle netter, handler, lager middag og annet husarbeid?

Bare lurer på hva som er vanlig. Jeg gjør ikke alt jeg, han tar noe hvis det blir mye, men levere og hente må jeg gjøre og stelle barna om morgenen. Han drar tidlig på jobb og kommer sent. Det går bra det, men noen ganger er jeg så mye våken på natta at jeg er så sliten og da hadde det vært deilig med hjelp. Men det er kanskje for mye å forlange?

Vesla har endelig gått opp i vekt! 500 g på 3 uker. Veldig fornøyd! Men måtte ofte ammingen da.. Jeg pumper enda, tror dere jeg kan få opp produksjonen igjen så jeg kan fullamme igjen? Eller er løpet kjørt nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyregod: det kan bli litt jobb, men mest sannsynlig kan du få opp produksjonen. Se på ammehjelpen.no for tips? Jeg pumper rett etter at vesla har spist, for å signalisere at det trengs mer. Typ 5 min på hver side.

Her deler vi på mange av oppgavene. Hvis ikke hadde jeg blitt sprø. Men det blir fort til at jeg tar vesla og mannen storebror pga ammingen. Prøver å fordele oss litt bedre der når vi kan.

Her gikk det jo to år før vi orket tanken på flere, siden det første året med storebror var så tøft. Men det har vært noe helt annet nå, heldigvis. Det hjelper med litt erfaring og vissheten om at utfordringer bare er for en liten stund. Og en enkel baby, såklart, selv om hun kom med sine utfordringer, hun også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meld deg inn i ammegruppen på Facebook. Jeg er helt sikker på at løpet ikke er kjørt for mer amming, men det vil nok kreve en skikkelig innsats og det spørs om man har overskudd til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Her deler vi barna og husarbeid når mannen er hjemme :) men jeg gjør mye på dagen, så vi skal kunne kose oss mest mulig på ettermiddagen. Jeg tar lillebror om natta, mens mannen tar evt storebror.

Ellers både henter og leverer jeg. Har barna alene fire timer om dagen. Men eldste er så selvhjulpen at det går veldig bra.

Endret av Dorey
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips! Skal prøve å øke litt i hvert fall. Litt er bedre enn ingenting :) Har ikke så mye overskudd akkurat, men mange dager er bra. Hadde det mye bedre sist jeg da, så er litt skuffa over det. Har snakket med mannen om det og det virker som jeg hadde en slags depresjon eller barseltårer den første tiden. Ikke noe som har vært noe problem, men har vært endel lei meg og ikke klart å kose meg. Og det skuffer meg siden alle takler å få nr 2 bedre virker det som. Jeg har endel utfordringer med en sjalu og i tillegg meget trassig storesøster så det tar ekstremt mye energi. Det føles som å ikke ha barn når jeg "bare" har lillesøster kontra begge. Men hun er veldig god også da så klart, hun er veldig glad i lillesøster :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen sverger til "power pumping" for å få opp produksjonen, dvs pumpe 20 min, hvile i ti, pumpe i ti, hvile osv i en time tre dager på rad. Jeg har lenge hatt planer om å forsøke det selv, skal gi tilbakemelding hvordan det funker :)

 

Ellers som tidligere nevnt hjelpebryst, nå som hun tar mme kan hun få det via sonden samtidig som brystet også stimuleres. Men jeg syns det var klønete (mulig jeg ikke er tålmodig nok :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpebryst vil nok ikke fungere siden hun ikke vil ta puppen heller. Jeg tror nok pumping er det jeg må gjøre så hun får i seg noe i hvert fall :) Også håper jeg hun vil ha puppen når jeg har litt mer og det blir bedre trykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyregod: tar hun puppen hvis hun er søvnig? Når vesla viser tegn til brystvegring, er det da jeg får henne til å ta. Må legge henne til idet hun våkner.

Syns ikke du skal sammenligne deg med andre. Vi har ulike utfordringer og ulike unger. Når jeg sier at det går bedre nå, er det fordi førstemann hadde kolikk og ikke sov på seks måneder, noe som var såpass anstrengende at mannen og jeg nesten gikk fra hverandre. Det er ikke knirkefritt nå, vi har en veldig selvstendighetskjempende og lite samarbeidsvillig treåring, men det er liksom ikke så ille som det første halvåret uansett.

Har du forhørt deg på helsestasjonen om råd angående storesøster? Det er jo helt sikkert et tema de kjenner godt til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser jo at mange av dere har hatt mye styr med amming, vektoppgang osv - og dette er kanskje et rart spørsmål, meen : hva gjør at det oppleves som tøft/slitsomt /vanskelig å være mamma?

Jeg syns selv det er slitsomt nå, mini legger seg fortsatt like seint og kroppen min fikser ikke det så godt. Også er han så tung at jeg begynner å få vondt i ryggen :P men ellers går det liksom bedre enn frykta, så jeg lurer på hva jeg kan være glad jeg slipper? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med storebror var det kolikk, søvnmangel og en tøff start. Kontrasten mellom forventningene og virkeligheten. At det tok tid før morsfølelsen kom. Å føle at jeg ikke mestret den nye tilværelsen. Alle de tingene førte til en fødselsdepresjon.

Denne gangen er babyen enklere, forventningene mer realistiske og pga erfaring er ikke alt helt ukjent og vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg syns egentlig det vanskeligste er at jenta mi frem til nå har nektet å være hos andre så hun har hengt på meg hele tiden. Fikk ikke gå på do uten at hun hylskrek. Jeg liker å gå på do alene og å få vasket håret ordentlig. Nå er det mye bedre og for første gang kunne mannen ta henne på kvelden i går så jeg fikk laget mat til oss. Jeg kjenner det godt i ryggen at det har vært mye bæring og hun begynner å bli tung :P Snart er hun tyngre enn hunden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det vanskeligste for lite søvn, og dårlig samvittighet i forhold til storebror. Storebror er flink og går til og fra skolen og treninger alene uten å klage, selv om han var vant til at det var vår lille kosestund sammen bare vi to når vi gikk til treninger sammen. Jeg er våken x antall ganger hver natt, men står allikevel opp med storebror om morgenen når lillebror selvsagt sover. Storebror trenger meg han også, og da må søvn nedprioriteres.

Endret av Trampe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine utfordringer: Søvnmangel (2 barn som våkner om hverandre på natta), dårlig samvittighet ovenfor storesøster som er veldig sjalu, ammeproblemer, føle at man aldri strekker til, en tøff start med mye barseltårer. Også tok det lenger tid å knytte meg til henne enn det det gjorde med storesøster. Det var veldig vanskelig, men nå elsker jeg henne like høyt som storesøster selvfølgelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Schadenfreude :Hun tar puppen bare i søvnig tilstand på morgenen når jeg har tid hvis mannen en gang iblant leverer i bhg. Ikke på dagen eller natten..Eller hun tar på natta, men da fungerer ikke utdrivningsrefleksen.

Jeg har pumpa masse idag og håper det hjelper. Tar hun ikke puppen skal jeg pumpe hver dag så hun får litt mm i hvert fall :)

Jeg har pratet med helsestasjonen, men der sa de bare at vi ikke måtte bli sinte på henne... Lite hjelp å få altså. Føler jo jeg gjør det riktig,men at det tar så ekstremt mye energi å holde humøret oppe når det egentlig er på.bånn noen ganger. Nå er det litt pga høyt stoffskifte da, men det var visst på vei ned igjen heldigvis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine utfordringer er søvnmangel og at jeg omtrent hele tiden føler meg dratt i to retninger. Har konstant dårlig samvittighet ovenfor en barna. Vet innerst inne at de begge har det bra, men føler alltid at jeg burde klart mer.. Utrolig slitsomt :(

Ellers er det også et stressmoment at vesla har dårlig vektoppgang, men det går seg nok til når vi begynner med mer mat.

Endret av LindaM
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det har gått veldig fint så langt, hun er en veldig enkel unge, sover, spiser, stort sett blid når hun er våken. Den største utfordringa vi har hatt så lang var amminga, det var et slit. Når jeg slutta med det og fikk forsona meg med tanken på flasker og mme ble det mye bedre.

Ellers synes jeg det er slitsomt at vi har litt oppussing på gang. Vi gjorde en del før vesla ble født, så har vi hatt en pause nå. Mye av det er helt nødvendig for å få et barnevennlig hus. Gammelt hus med kalde gulv, dårlig bad, ikke vaskerom osv, nå har vi restaurert 100% utvendig, lagd nytt bad og vaskerom, etterisolert innvendig, fylt igjen krypkjellere +++ :) mye jobb, men nå er vi snart i mål med alle de store prosjektene. Og det bli kjempefint, forventer nesten besøk av et interiørblad når vi er ferdige :ler: Gleder meg til mer familietid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våre utfordringer har vært at jeg fikk et ordentlig sjokk da lille ble født. Realiteten svarte ikke til forventningene, så fikk meg en nedtur der. Amminga gikk ikke som den skulle før han var rundt en måned, han nektet vogn og skulle kun bli bært frem til tremånedersalder. Hadde også ekstrem angst for krybbedød. Og med mye besøk i starten satte jeg lista for høyt i forhold til husarbeid og vertinneoppgaver. Hadde også et beskytterinstinkt som gjorde at jeg ikke slapp til andre i stell og omsorg av lille (utenom mannen da).

Husker de første ukene som en svart tåke. Nå er jeg mer forberedt og vet hva som skal og bør skje i starten med nestemann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...