Vært misbrukt.

[AnonymBruker]

Tusen takk for at dere er så greie mot meg alle som svarer.

Jeg ser for meg at det sikkert er mange som ikek ville tålt en som meg.

Jeg tro sikkert dere ville sagt andre ting hvis jeg bare sa jeg hadde latt en voksen mann ha sex med meg mot at jeg bad om bensin, telefonkort, merkesko og alkohol...

Jeg føler meg veldig billig og dum.

Men jeg kunne ikke sagt noe, kunne jeg vel? Til noen annen?

De ville straffet meg hardt. Dessuten var jeg redd for hva de ville trodd han kunne gjøre, hvis det kom ut.

Det ville ikke gått.

Jeg tenkte på det mange ganger, den gangen å kanskje si noe til en slektning. Men jeg turte det ikke.

Dessuten var det for skamfullt.

Men jeg kunne snakket med fatlegen, for de har vel taushetsplikt. Det har de jo. Så kunne han kanskje gitt meg noen beroligende medisiner eller noe. For jeg er veldig stresset nå

Kanskje jeg aldri trenger å si det til henne, men bare til en psykolog?

Jeg vet liksom ingenting lenger.

Anonymous poster hash: cbc69...8e6

Om du så hadde valgt å ha sex med en voksen mann, så ville jeg ikke ha sett ned på deg. Og når fakta er at du ble voldtatt og utnyttet, i såpass ung alder, og født inn i en kultur der sex mellom menn er tabu, så ville ikke jeg ha sett ned på deg. Ikke i det hele tatt.

Fastlegen kan henvise deg til psykolog. Kanskje du kan prøve det først? Få henvisning og finne en psykolog du klaffer med (husk at det alltid tar en stund før man klarer å åpne seg helt), og jobbe dere gjennom det sammen?

Anonymous poster hash: e7df4...b56

[Gjest Lille-pus]

Jeg er ikke så veldig redd for å si det fordi jeg ikke vet hva hun vil tro om meg.

Jeg ville ikke blitt såret hvis hun ikke ville hatt meg etterpå. Det er helt forståelig.

Det som er vanskelig er at noen vet det.

ts

Anonymous poster hash: cbc69...8e6

Får jeg lov til å mene at her er det overlevelsesinstinktet ditt som snakker?

Den samme mekanismen som den gang klarte å holde psyken din så frisk som den klarte.

Et selvforsvar mot sorg ved å bygge en mur av 'det sårer meg ikke' rundt psyken din?

[miramis]

Du burde si det hvis du vil! Gjerne ikke så mye detaljer, la heller hun stille spørsmål. Tror hun vil bli glad du betror deg til henne. Du høres forresten ut som en flott kjæreste. :-)

[AnonymBruker]

Som en kvinne utsatt for overgrep og misbruk kjenner jeg godt igjen skammen du beskriver her. Dette er utrolig vanlig, og ofte skammer man seg mer over hva en selv gjorde under misbrukene, enn hva overgriperen utsatte deg for. Det fins ikke tvil hos meg om at det du har opplevd klassifiserer som misbruk, du gjorde likevel det "beste" du følte du kunne gjøre ut av situasjonen ved å kreve ting i retur. Om min mann, som har vært en fabelaktig støtte, og min klippe gjennom dette, hadde delt noe slikt ville jeg ikke sett annerledes på han. Men jeg skjønner at du føler det slik. Jeg sliter enda med ptsd og derfor må jeg fortelle det til arbeidsgivere osv, og da føles det som om de ser annerledes på meg. Selv om de kanskje ikke gjør det. Men ikke hold det skjult for de nærmeste, du trenger å jobbe deg gjennom dette, og da trenger en støtte. Psykolog har hjulpet meg, men det tok fire forskjellige før jeg fant den riktige. Helst en som kan mye om traumelidelser og traumebehandling. Du kan også prøve med psykolog og høre om han/hun har råd om hvordan å fortelle det til damen din. Eller fortelle det før du begynner. Det virker ihvertfall som om det ikke er lenge før boblen sprekker. Det var slik for meg også. Jeg holdt det skjult lenge. Men til slutt hadde jeg null kontroll på flashbacks og panikkanfall og jeg klarte ikke å gå med maske lengre. Den ble for tung å bære alene.

Anonymous poster hash: eb2ba...f7b

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så veldig redd for å si det fordi jeg ikke vet hva hun vil tro om meg.

Jeg ville ikke blitt såret hvis hun ikke ville hatt meg etterpå. Det er helt forståelig.

Det som er vanskelig er at noen vet det.

ts

Anonymous poster hash: cbc69...8e6

Du trenger ikke si det med penger osv i starten eller overhodet til henne. Bearbeid det hos psykolog først.

Jeg ville ikke elsket deg noe mindre, og jeg ville ikke dømt det slik du dømmer deg selv.

Jeg ville tenkt at du var i en fase med enorm selvforakt, og jeg ville tenkt at det var virkelig trist at noen andre hadde gjort dette mot deg.

Den atferden du hadde "lyser" manglende selvrespekt, og jeg hadde aldri dømt deg for det.

Jeg hadde ønsket at du kunne se deg selv slik jeg gjorde.

Og hun ser nok en fantastisk kjæreste som virkelig har stilt opp for henne. Det gjorde du ikke fordi du selv har opplevd det samme, det gjorde du fordi du er et fantastisk medmenneske med masse tålmodighet og stayerevne.

Du er ikke hva du gjorde. Du er ikke en "misbrukt". Du er deg, noe vondt har skjedd deg- ja, det har definert deg og gitt dype arr- men du kan komme videre og frem. Første skritt er psykolog. Andre skritt er å jobbe ned selvforakten som åpenbart er et stort hinder for deg enda.

Jeg synes du virker som en utrolig flott og varm person

Anonymous poster hash: d2e16...8b1

[AnonymBruker]

Dette er trådstarter igjen.

Jeg var hos psykolog i dag.

Jeg sa det ikke til dama at jeg skulle dit, for hvordan skulle jeg forklart det?

Så hun vet ikke at jeg var der.

Uansett. Det var ikke noen fin opplevelse.

Jeg betalte ganske mye for det. Men personen var ganske nedlatende mot meg, uansett.

Jeg ble spurt om hvorfor jeg var der og forsøkte å forklare.

Jeg hadde opplevd sånn og sånn med en mann, som jeg skrev i tråden her.

Personen svarte med at han forstod at jeg hadde rotet meg bort i en uheldig situasjon og det var tydelig at han mente det ikke var overgrep men samtykke til sex.

Samtykke til sex, et forhold over tid og at jeg hadde rotet meg inn i en situasjon, var ordene han sa til meg.

Han var ganske klar på at det jeg tenker er nok en reaksjon for å overbevise meg selv at jeg ikke er homo.

Så ville han bruke tiden til å akseptere at jeg er homo.

Jeg forsøkte å forklare.

Men psykologen gjentok at det ikke var noe feil med å være homo.

At det var nok vanskelig å akseptere at sex med en mann var ok, med en "bakgrunn som min, fra en sånn kultur." Sånn at jeg forklarte det med at jeg ikke egentlig hadde samtykket.

Men han ville at jeg skulle "forstå det var ok" å innrømme at jeg frivillig hadde hatt sex med en mann.

Han forklarte det med at jeg hadde rotet meg inn i et forhold jeg ikke klarte å avslutte, når jeg ikke hadde følelser for mannen, allikevel.

Så anbefalte han HIV-test.

Jeg har ikke tenkt på HIV. Men nå er jeg engstelig.

Dessuten er det registrering av dem som tar HIV-test.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg kan ikke ha sex med damen, uten å ha tatt en test.

Jeg vet ikke hva jeg skal si til henne..

Jeg må til psykologen neste fredag, men jeg gruer meg. Jeg vil det faktisk ikke.

Jeg vet ikke hva jeg skal si for å slutte å gå dit mere, men jeg har en uke å forberede meg.

Så jeg må tenke ut en måte å snakke med psykologen at jeg ikke vil ha en slik behandling.

Jeg tenker at folk i tråden sier nok at psykologen har rett og jeg bør gå dit.

Men det skal jeg ikke. Jeg rotet meg ikke bort i noe.

Jeg prøvde å si nei til sex flere ganger men han ville ikke respektere hva jeg ville, siden han var opptatt av seg og det han ønsket. Det føltes som et fengsel.

Psykologen sier jeg gikk inn i det frivillig. Dette med fengsel er mine ord, ikke psykologens.

Men jeg ville ikke at det var sånn det skulle bli og at jeg skulle forfølges av en som forlangte sex, uten å høre på et nei og holde seg vekk fra meg. Som kom hjem der jeg bodde og som snakket med broren min i telefonen..

Broren min vet ikke noe.

Jeg vil ikke at han skal finne det ut heller. Han hadde tatt avstand fra meg og slått meg, det er jeg sikker på.

Jeg vil heller ikke tilbake til psykologen. Jeg føler jeg er tvinget inn i en ny situasjon jeg ikke vil være i

og at jeg må avslutte den før jeg blir dårlig av den. For å gå dit er ikke til noen hjelp.

Det skal jeg også si til psykologen.

Damen vet ikke noe enda.

Jeg har ikke skrevet noe brev.

Jeg ville si det til henne forrige helg, men greide det ikke.

Hun har forresten gitt meg en gullfisk.

Jeg ble det som kalles rørt, av å få den.

Så hun smilte og når tror hun at jeg faktisk var lei meg fordi jeg faktisk ønsket meg en fisk den kvelden jeg hentet henne på jobben. Hun sier jeg er veldig rar og litt morsom.

Jeg fikk den i en glassbolle, men har skaffet et lite akvarium til den med sand og luftfilter og det hele.

Litt dyrt, men det er fredelig å se på den, der den svømmer.

Jeg kaller den Gulliver.

T.S

Anonymous poster hash: cbc69...8e6

[AnonymBruker]

Fullstendig hårreisende å høre hvordan du ble møtt av psykologen. Kjære TS, den unnskyld uttrykket, dritten av en psykolog går du ikke tilbake til! Du trenger en som kan hjelpe deg til å bearbeide det du ble utsatt for, ikke en som mener du aldri ble utsatt for noe overgrep til å begynne med. Jeg blir så sint på dine vegne at du aner ikke.

Jeg håper du etterhvert klarer å fortelle kjæresten din hva som har hendt med deg, jeg tror de fleste ville ha ønsket å vite om den de var glad i slet med noe.

Gratulerer med lille Gulliver, forresten.

Anonymous poster hash: e7df4...b56

[Duckie]

Ikke gå tilbake til den psykologen! Du burde sende inn en klage, for sånn går det IKKE an å oppføre seg, ihvertfall ikke i en slik sammenheng. Hvordan i alle dager den pdykologen kom frem til slike konklusjoner basert på det du har fortalt, er utenfor min fatteevne.

Det er utrolig viktig å ha en psykolog man er på bølgelengde med, som kan hjelpe deg, og det kan ikke denne du har vært hos nå. Så bare avbestill neste time mandag morgen. Men du trenger fortsatt hjelp, så enten må du finne en ny psykolog eller så må du ta en prat med fastlegen din. Det aller beste hadde vært om du på en eller annen måte kunne ha fått involvert kjæresten din, det er mye lettere å gå igjennom en slik prosess om man har noen som støtter en i hverdagen.

Ellers vil jeg bare gi deg litt skryt for at du turte å åpne deg for et fremmed menneske, og det er utrolig leit at du fikk en slik reaksjon. Vær så snill og ikke la det ødelegge, får du ikke gjort noe med tankene og følelsene dine kommer de til å spise deg opp innenfra.

Ønsker deg all lykke til videre.

[AnonymBruker]

Du har definitivt kommet til feil psykolog, det var veldig uheldig!

Siden han ikke vil høre på deg når du sier at du har blitt utsatt for overgrep og ikke er homofil, så er det ikke noe vits å gå tilbake. Du trenger ikke si noe mer til psykologen i det hele tatt, ring kontoret hans og si at du vil avlyse neste time og at du ikke ønsker å være pasient der lenger. End of story. Så leter du etter en ny psykolog.

Dumt at det ble sånn TS, men ikke gi opp!

Anonymous poster hash: 410c8...391

[AnonymBruker]

Fullstendig hårreisende å høre hvordan du ble møtt av psykologen. Kjære TS, den unnskyld uttrykket, dritten av en psykolog går du ikke tilbake til! Du trenger en som kan hjelpe deg til å bearbeide det du ble utsatt for, ikke en som mener du aldri ble utsatt for noe overgrep til å begynne med. Jeg blir så sint på dine vegne at du aner ikke.

Jeg håper du etterhvert klarer å fortelle kjæresten din hva som har hendt med deg, jeg tror de fleste ville ha ønsket å vite om den de var glad i slet med noe.

Gratulerer med lille Gulliver, forresten.

Anonymous poster hash: e7df4...b56

Takk.

Jeg vurderer å kjøpe en fisk til, så han ikke skal være alene.

Du har definitivt kommet til feil psykolog, det var veldig uheldig!

Siden han ikke vil høre på deg når du sier at du har blitt utsatt for overgrep og ikke er homofil, så er det ikke noe vits å gå tilbake. Du trenger ikke si noe mer til psykologen i det hele tatt, ring kontoret hans og si at du vil avlyse neste time og at du ikke ønsker å være pasient der lenger. End of story. Så leter du etter en ny psykolog.

Dumt at det ble sånn TS, men ikke gi opp!

Anonymous poster hash: 410c8...391

Jeg ringte kontoret i dag og sa jeg ville avbestille.

De sa det var vanlig med en time for å avslutte kontakten.

Jeg sa jeg ikke hadde noen kontakt å avslutte. Jeg ville helst ikke begynne der.

Psykologen vil ringe tilbake i morgen og snakke med meg om hva som ble feil.

Jeg er litt usikker på hva jeg skal svare.

Nå opplever jeg det som at jeg helst ikke vil til noen flere psykologer eller snakke med noen.

Jeg vil helst begrave det inne i meg selv og aldri nevne det mer.

Jeg kommer nok til å velge å gjøre det sånn.

Ingen trenger å vite noe. Det var bedre sånn.

Men takk for at dere hørte på meg, da jeg fortalte og at ingen sa noe negativt.

Jeg kommer til å tenke på det. At ingen sa noe negativt. Da ble det litt enklere, når jeg vet at ingen dømte meg (av de som leste tråden.)

Jeg opplever at jeg har sagt det til noen og at de ikke lo av meg eller nektet å tro det, eller dømte meg.

Så lar jeg det bli med det.

Takk for hjelpen.

T.S

Anonymous poster hash: cbc69...8e6

[Gjest supernova_87]

Takk.

Jeg vurderer å kjøpe en fisk til, så han ikke skal være alene.

Jeg ringte kontoret i dag og sa jeg ville avbestille.

De sa det var vanlig med en time for å avslutte kontakten.

Jeg sa jeg ikke hadde noen kontakt å avslutte. Jeg ville helst ikke begynne der.

Psykologen vil ringe tilbake i morgen og snakke med meg om hva som ble feil.

Jeg er litt usikker på hva jeg skal svare.

Nå opplever jeg det som at jeg helst ikke vil til noen flere psykologer eller snakke med noen.

Jeg vil helst begrave det inne i meg selv og aldri nevne det mer.

Jeg kommer nok til å velge å gjøre det sånn.

Ingen trenger å vite noe. Det var bedre sånn.

Men takk for at dere hørte på meg, da jeg fortalte og at ingen sa noe negativt.

Jeg kommer til å tenke på det. At ingen sa noe negativt. Da ble det litt enklere, når jeg vet at ingen dømte meg (av de som leste tråden.)

Jeg opplever at jeg har sagt det til noen og at de ikke lo av meg eller nektet å tro det, eller dømte meg.

Så lar jeg det bli med det.

Takk for hjelpen.

T.S

Anonymous poster hash: cbc69...8e6

Jeg vet at denne tråden er gammel, men sender deg et lite svar likevel.

Du er ikke trash, og det er ikke din feil at dette skjedde med deg. Den psykologen som du gikk til var en tulling. Jeg håper du har det bedre nå, og at du enten ved å snakke med damen din eller en psykolog/lege har fått bearbeidet litt av traumet. Du er så utrolig verdifull.

Jeg vet ikke om du har sett filmen "The perks of being a wallflower"? Der er det i alle fall en av karakterene som sier ettellerannet sånn her "You accept the love you think you deserve". Det høres ut som du tror du fortjente det, eller at det var din feil, eller at du skal klandres for det som skjedde, men du fortjente det ikke, det var ikke din feil, og du har null ansvar for hva denne mannen gjorde mot deg. Du fortjener å bli elsket.

Hvis du trenger en fremmed å snakke/skrive med, så vet du hvor du kan finne meg.