j86 med to små

[miore]

Jeg knota og lagde en ny post der jeg siterte meg selv... *slettet*

Endret 9. september 2015 av miore

[Poppsilopp]

Tittei! Da har jeg lest meg gjennom boka di Her vil jeg følge med videre

Høres ut som du hadde en tøff fødsel, men bra at dere har det fin nå Blir spennende å høre mer om fødselen, men skjønner at det må få synke inn litt

[j86]

Tittei! Da har jeg lest meg gjennom boka di Her vil jeg følge med videre

Høres ut som du hadde en tøff fødsel, men bra at dere har det fin nå Blir spennende å høre mer om fødselen, men skjønner at det må få synke inn litt

Hei! :-) Har du virkelig lest deg gjennom hele?!   Det tar jeg som et stort komplement, for ser jo nå at den er blitt lengre enn lang med alt skravlinga mi!! Veldig koselig at du vil følge med videre! :-)

 

Nå har jeg endelig fått skrevet ned ferdig fødselshistorien min også, så den kommer veldig snart!

[j86]

Fødselshistorien min

Edit: Fjerner den detaljerte fødselshistorien da jeg synes det er litt privat å ha liggende ute på internett og samtidig har de som følger med i dagboka mi allerede lest denne.

Baby sine vitale mål: 4,2 kg og 53 cm

Varighet: Første rie startet omtrent kl 2200 på kvelden. Baby var ute 1930 dagen etter. Jeg var ferdig operert og våknet opp fra narkose ca 0030 dagen etter (altså bare rett over midnatt). 39 timer våken totalt.

Smertestillende: I kronologisk rekkefølge: Varmeflaske, Paracet, Paralgin Forte, dusj, lystgass, epidural, narkose

Komplikasjoner: Skittent fostervann, feber og forhøyet CRT under fødselen, stresset barn med tilhørende pulsvariasjoner, for trangt bekken, problemer med å gå fra 9 til 10 cm åpning, manglende pressrier, allergisk reaksjon mot tablett for å stoppe blødning, stort blodtap (1.6 liter), sugepropp, klippet, dyp vaginalrift, narkose for å få sydd skikkelig (puh!!)

Endret 29. februar 2016 av j86

[ShiningStar]

Wow, for en opplevelse du har hatt... Nå skal jeg jo snart føde men måtte lese uansett. 

Nå er jeg enda mere spent på hvordan min fødsel blir, og det er betryggende å høre at din opplevelse ikke har skremt deg fra å få flere barn.. 

[juliane]

Jeg måtte også lese selv om jeg straks skal føde. Du er jammenmeg en tøffing altså!

[Beccy87]

Åh nå sitter jeg her med tårer i øynene! 

For en opplevelse, du er kjempe tøff! 

 

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, det er helt rart å tenke tilbake på det nå, hvordan kroppen bare styrer i vei. Selv om du er helt utslitt og har sykt vondt så klarer du allikevel liiiiitt til.

 

Godt å høre at du har fått/får oppfølgings samtaler i ettertid. 

Hvordan har mannen din det da? En slik opplevelse er fort ganske traumatisk for de som følger med også, jeg vet at min mann hadde behov for å prate om det etterpå fordi han hadde vært så redd for oss begge underveis. 

 

Og den der samtalen på telefonen du overhørte er jo bare hårreisende! Jeg hadde ikke greit å holde kjeft om det hadde skjedd med meg, snakk om å være uproff!! Ikke greit! 

[blomst12]

For en tøff fødsel!! Må innrømme det var spennende lesing altså.

[Skyblue]

Utrolig tøft! Sitter her med tårer i øynene, får lyst til å grine litt xD haha.. ikke fordi det skremte meg, for det gjorde det ikke, men bare det å lese hvor tøft det var for deg, men at det gikk så bra likevel og at du nå sitter der med verdens beste gave i armene dine! Såå verdt det

 

Kjenner jeg er skikkelig klar selv for å få baby i armene nå snart. Spesielt når jeg leser og ser andre føder i hutt og pine om dagen 

[Porcelain]

Skjønner godt at du opplevde den fødselen som tøff! Går det fint med deg fysisk nå i ettertid?

[j86]

Wow, for en opplevelse du har hatt... Nå skal jeg jo snart føde men måtte lese uansett. 

Nå er jeg enda mere spent på hvordan min fødsel blir, og det er betryggende å høre at din opplevelse ikke har skremt deg fra å få flere barn.. 

Ja, det er ganske absurd hele greia! Mener absolutt ikke å lage noe skremselspropaganda, så håper det ikke gjør deg bekymret på noen måte å lese en slik fødselshistorie rett før du skal føde selv. Det er jo vanligvis ikke slik som dette her! :-)

 

Jeg måtte også lese selv om jeg straks skal føde. Du er jammenmeg en tøffing altså!

Takk for det juliane

 

Der og da var det bare å komme seg gjennom det som gjaldt, og jammen meg gikk det HELT fint, til og med med alle komplikasjonene underveis! Kroppen er fantastisk og ordner opp :-)

 

Åh nå sitter jeg her med tårer i øynene! 

For en opplevelse, du er kjempe tøff! 

 

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, det er helt rart å tenke tilbake på det nå, hvordan kroppen bare styrer i vei. Selv om du er helt utslitt og har sykt vondt så klarer du allikevel liiiiitt til.

 

Godt å høre at du har fått/får oppfølgings samtaler i ettertid. 

Hvordan har mannen din det da? En slik opplevelse er fort ganske traumatisk for de som følger med også, jeg vet at min mann hadde behov for å prate om det etterpå fordi han hadde vært så redd for oss begge underveis. 

 

Og den der samtalen på telefonen du overhørte er jo bare hårreisende! Jeg hadde ikke greit å holde kjeft om det hadde skjedd med meg, snakk om å være uproff!! Ikke greit! 

Tusen takk for det Beccy! Ja, synes i grunnen vi hadde ganske lik fødselsopplevelse frem til keisersnittet ditt, så kjente meg jo veldig godt igjen i din historie også.

 

Det går fint med mannen min, men tror han dessverre så litt mer enn det han burde ha sett. Blandt annet var han bak meg når epiduralen ble satt, så den fikk han sett i detalj. Han sprang også ut med barnepleieren som tok baby, og synet når han kom inn igjen og 2-3 leger drev å sydde meg samtidig som jeg blødde masse var nok litt i overkant! Men vi to har snakket masse om det og han tenker også å bli med på ettersamtalen på sykehuset, så tror det går fint! Hvem er det din mann har pratet med i etterkant av fødselen? Og har han det greit nå?

 

Vet du, den der samtalen der jeg overhørte fliringa.. Jeg klarte ikke å si noen ting, kjente meg bare helt makteløs og fanget av et dårlig helsevesen som ikke klarte å se enkeltpersonene. Når vi la på satt jeg i hjørnet av sofaen og gråt i sikkert en time før jeg klarte å ta meg sammen igjen. Det var så sinnsyt unødvendig når jeg var så sliten, trøtt og hadde så store smerter. Tror ikke hormonene hjalp på heller! Kjenner likevel at jeg ikke makter å gjøre noe med det nå i ettertid, får bare la det gå..

 

For en tøff fødsel!! Må innrømme det var spennende lesing altså.

Ja, det var heftig når det sto på! Håper nr 2 er en bitteliten sak som går lett som en plett! Vi vil jo gjerne ha 2 tette. Kanskje ikke like tette som du skal ha (selv om det hadde vært veldig gøy), men hadde tenkt 2 år mellom :-)

 

Utrolig tøft! Sitter her med tårer i øynene, får lyst til å grine litt xD haha.. ikke fordi det skremte meg, for det gjorde det ikke, men bare det å lese hvor tøft det var for deg, men at det gikk så bra likevel og at du nå sitter der med verdens beste gave i armene dine! Såå verdt det

 

Kjenner jeg er skikkelig klar selv for å få baby i armene nå snart. Spesielt når jeg leser og ser andre føder i hutt og pine om dagen 

Det er godt du ikke ble skremt, for det kommer nok helt sikkert ikke til å bli så trøblete for deg, det er jo bare et fåtall som får alt på en gang! Og OM det skulle skje, så går det helt fint det også! Følte meg ekstremt godt ivaretatt under hele fødselen og stolte helt og holdent på de proffe folka som jobbet der!

 

Det er IKKE lenge igjen til det er din tur nå, utrolig spennende Det er virkelig den beste følelsen i verden å ha sin lille baby i armene og se inn i de vakre øynene!

 

Skjønner godt at du opplevde den fødselen som tøff! Går det fint med deg fysisk nå i ettertid?

Takk som spør Porcelain! Formen har vært på stigende kurve helt siden vi fikk komme oss hjem fra sykehuset. De første 3 dagene der gikk jeg rundt som en bleik, svimmel zombie. Vel hjemme har vi fra dag 1 jobbet oss opp fra korte trilleturer til mye lengre turer og fokusert masse på kostholdet (må jo få opp blodprosenten og jernet). Tok faktisk en test på blodprosent hos JM i går, og den viste at jeg nå er oppe på normalnivå igjen, 3 uker etter fødsel

 

Ellers begynner stingene å ikke gjøre vondt lengre og jeg vil ikke få varige men av de riftene som oppstod innvendig. Hadde litt flaks der, for riften gikk bakover mot endetarmen, men traff akkuratt ikke   Godt med litt flaks oppi det hele og!!

[Beccy87]

Mannen min har sagt at han følte han ble veldig godt tatt vare på av jordmor som var med på keisersnittet og fulgte ham og baby ut. Dette fikk jo ikke jeg med meg noe av der jeg lå, men det er godt å vite at han fikk god støtte der siden det var den skumleste delen for oss alle, og jeg vet at han var veldig redd da det stod på. 

'

I tillegg vet jeg at han har pratet en del med en kompis av seg som fikk barn i fjor som også hadde en del komplikasjoner underveis. 

 

Vi har også snakket veldig mye om det oss i mellom i etterkant. Fylt hverandre inn der den andre ikke husker helt hva som skjedde osv. Det har hjulpet mye for oss begge.

[miore]

Det hørtes ut som en skikkelig tøff fødsel, J86! Og din også, Beccy87. Godt å høre at det går så bra med dere begge to i etterkant, både fysisk og ikke mins psykisk - jeg har skjønt at det er mange som får seg en mental trøkk hvis fødselen er hard og man føler man mister kontrollen underveis.

 

Dere som ikke har født enda, husk at de fleste fødsler går relativt (jeg holdt på å skrive smertefritt, haha ) greit og udramatisk for seg! 

[j86]

Mannen min har sagt at han følte han ble veldig godt tatt vare på av jordmor som var med på keisersnittet og fulgte ham og baby ut. Dette fikk jo ikke jeg med meg noe av der jeg lå, men det er godt å vite at han fikk god støtte der siden det var den skumleste delen for oss alle, og jeg vet at han var veldig redd da det stod på. 

'

I tillegg vet jeg at han har pratet en del med en kompis av seg som fikk barn i fjor som også hadde en del komplikasjoner underveis. 

 

Vi har også snakket veldig mye om det oss i mellom i etterkant. Fylt hverandre inn der den andre ikke husker helt hva som skjedde osv. Det har hjulpet mye for oss begge.

Så bra at han både har fått snakket med JM og med en kompis! Og deg da selvfølgelig :-)

 

Mannen og jeg har snakket gjennom det mange ganger på trilleturene allerede, og jeg føler etter hvert at jeg har fått ganske god klarhet i alt og synes ikke det er så skummelt lengre. Ettersamtalen hos jordmor som fulgte meg opp i svangerskapet føltes også veldig nyttig. Hun sa at til neste baby (for vi vil jo ha to tette) så skal vi sette opp en fødeplan sammen der spesielt størrelsen på baby blir sjekket nøye mot slutten av svangerskapet. Hun mente også at igangsetting rundt uke 39 burde planlegges, og det høres ikke feil ut i mine ører! Faktisk ble det også nevnt at i slike tilfeller kan man be om et planlagt keisersnitt, men jeg tenker at det ikke er sikkert at neste baby kommer med en så stor omkrets på hodet, og da er det jo godt mulig at det går mye finere enn denne fødselen.. :-)

 

Det hørtes ut som en skikkelig tøff fødsel, J86! Og din også, Beccy87. Godt å høre at det går så bra med dere begge to i etterkant, både fysisk og ikke mins psykisk - jeg har skjønt at det er mange som får seg en mental trøkk hvis fødselen er hard og man føler man mister kontrollen underveis.

 

Dere som ikke har født enda, husk at de fleste fødsler går relativt (jeg holdt på å skrive smertefritt, haha ) greit og udramatisk for seg! 

Ja, jeg har også hørt det samme som deg mtp mental trøkk, men føler meg utrolig heldig som ikke har fått noen som helst ettervirkninger (med unntak av marerittene som sluttet etter en ukes tid). Er glad for at jeg var mentalt innstilt på at det kom til å bli en hard fødsel, ettersom min mor har hatt harde fødsler og de utrolige smertene jeg hadde ved MAen og den medisinske aborten som ble forsøkt da. Og så har jeg jo vært heldig med formen i svangerskapet og kunne derfor stille med en sterk kropp som kunne stå i en veldig aktiv fødsel

 

Får nesten litt dårlig samvittighet for å drive skremselspropagranda her i dagboka mi ettersom jeg vet at det er så mange som snart skal føde som leser her, men det er jo sant som Miore sier: De aller fleste fødsler går jo kjempefint, og om de ikke gjør det så får man enormt god oppfølging og det går bra det også!

[j86]

Her tror jeg at lillegutt har en økedag, han har vært et lite puppemonster stort sett hele dagen. Leste også på "Wonder weeks" appen at han er i gang med første utviklingsspranget sitt og det kunne medføre økt kosebehov og ammebehov.

 

Han sovnet dypt rundt halv 7, så er spent på når han våkner for å få spist igjen. Han er ganske konsistent på hver 3 time, men han har også klart seg 3.5 - 4 timer på kveld / natt. Er så glad for at jeg sovner med en gang hodet treffer puta nå for tiden, for det trengs virkelig med denne periodiske sovingen!

 

Kom meg også ut i går for å fikse bryna (hadde ikke gjort det siden rundt 2 uker før fødsel) og det var helt herlig!! Har også bestilt brasiliansk voksing til neste uke. Er litt tidlig kanskje, men nå har jeg faktisk ikke blødd de to siste dagene, så har et håp om at det skal gå greit. Har også sjekket stingene der nede, og alt ser grodd og fint ut, og ikke gjør det noe vondt heller. Vi får se da, kan evt bare ombestille til senere dersom det blir for tidlig. Er bare en smule lei av å være buskedame nå!

[j86]

Har vært på første treff i barselsgruppa. Vi er veldig få da, bare 4 stykker. Trodde vi kom til å bli en større gjeng. Kanskje like greit, da kan vi jo bli godt kjent?! Det er bare satt opp 2 organiserte treff, så ønskes det at vi tar intiativ selv og møtes. Jeg har iallefall laget en facebookgruppe og invitert med de andre, håper det er stemning for å møtes for å gå turer og litt dag-aktiviteter. Kan tenke meg at det muligens kan bli litt ensomt på dagtid etter hvert, selv om det foreløpig er helt herlig å være hjemme for å kose mini

 

Skal også en tur innom jobb for å vise frem mini, gleder meg til det Tenk at det snart er 2 mnd siden jeg hadde siste dag på jobb før permisjonen.. Det er jo helt sprøtt, tiden har jo flydd også! (unntatt de 9 dagene over termin da, vel og merke. De tok omtrent 1 uke for hver eneste dag )

[j86]

Mamma har vært på ferie og kom hjem for ikke lenge siden. Hun er ganske forkjølet etter ferien og i dag er det nesten 2 uker siden hun har sett mini. Hun skrev derfor en melding og sa at hun savner han sånn og at det er hennes baby også (og at hun ikke vil at han skal glemme henne) og at hun derfor vil komme på besøk likevel. Jeg sa nei og at hun får vente til hun er frisk. Fikk ikke noe svar etter dette.. Er redd jeg er for streng, men samtidig synes jeg jo at baby sine behov kommer aller først! Vil ikke ha en syk baby! Hva tenker dere om dette, er det litt for hysterisk eller ville dere gjort det samme?

[miore]

Mamma har vært på ferie og kom hjem for ikke lenge siden. Hun er ganske forkjølet etter ferien og i dag er det nesten 2 uker siden hun har sett mini. Hun skrev derfor en melding og sa at hun savner han sånn og at det er hennes baby også (og at hun ikke vil at han skal glemme henne) og at hun derfor vil komme på besøk likevel. Jeg sa nei og at hun får vente til hun er frisk. Fikk ikke noe svar etter dette.. Er redd jeg er for streng, men samtidig synes jeg jo at baby sine behov kommer aller først! Vil ikke ha en syk baby! Hva tenker dere om dette, er det litt for hysterisk eller ville dere gjort det samme?

 

Ville definitivt gjort det samme! Gjorde det faktisk, dog mot svigermor og ikke mamma. Hun forsto og var helt enig, men jeg merka hun nærmest sitra etter å få holde og kose med snuppa

 

De nyfødte er så sårbare og små, og har nok utfordringer bare med å tilpasse seg livet ute i den store verden. De trenger ikke sykdom oppå det hele!

[Trampe]

Jeg ville også gjort det samme. Hensynet til babyen kommer først! Og babyen husker ikke noen når den er så liten, så det argumentet holder ikke!

[j86]

Takk for støtten Miore og Trampe Følte meg litt vel streng, men jeg synes egentlig at dette er noe som ikke engang burde vært nødvendig å stå på kravene for, moren min burde jo forstått det selv!

 

Nå blir det litt mer klaging her, men jeg hadde jo sagt nei til besøk fra min mor ettersom hun var så forkjølt. På søndag fikk jeg en melding der det stod at hun kom om så og så lenge. Ikke engang et spørsmål om vi var hjemme, om det passet med besøk eller noe som helst. Ikke stod det noe om hun var blitt frisk heller. Kjenner jeg blir litt oppgitt. Når hun kom her vekket hun baby som sov godt, han begynte å skrike såklart, så bad hun om mat før hun dro igjen..

 

Svigerfamilien er bare så totalt annerledes. Der spør de alltid før de kommer, gjerne både to og tre ganger. Sier alltid at vi bare må avlyse dersom det plutselig blir noe stress her hjemme. De har ofte med seg mat eller noe godt og tar gjerne med lillegutt ut på trilletur slik at jeg kan få tatt en lur.. Jaja, kanskje det er dem som gjør meg så bortskjemt og at min mor sin oppførsel er helt vanlig?!   Vet ivertfall godt hvem som vil bli spurt når det kommer til barnevakt eller å dra på besøk / få besøk av fremover!