mat i barnehage

[Gjest Lea]

Jeg tenker det samme som Tex.

Unger i barnehagen spiser som regel lite. Veldig lite.

Og ofte får man kommentarer fra foreldrene: "Får h*n ikke spise ferdig maten sin eller?", når boksen kommer hjem med 1 1/2 skive + en skorpe.

Når et barnehagebarn spiser "mye", så kan det være et stort stykke som nesten er spist opp eller to små stykker som havnet halvveis på gulvet (eller ble stjålet av barnet ved siden av og deretter kastet).

Selvsagt er det mulig at ungen spiste mye også.. og ble kvalm. Men så lenge dette skjedde EN gang og barnehagen blir informert om hendelsen, så synes jeg at det er greit.

[Gjest Embla s]

Jeg tror det å nekte barna sjokoladepålegg totalt bare gjør det enda mer attraktivt. Da jeg var liten hadde vi sjokoladepålegg stående, det var fritt fram å spise så mye vi ville, og vet du? Vi spiste omtrent ingenting (og jeg liker ikke søte pålegg nå). Det var et pålegg på linje med postei, ost og salami. Derimot hadde jeg venner som ikke fikk sjokoladepålegg annet enn i helger o.l., og når de var hos oss kan du tro de hogget innpå sjokaden, vel vitende om at foreldrene ikke var i nærheten.

Enig med Indigo. Mine foreldre var ekstremt nøye med at det kun skulle være godteri og brus på lørdag. Sjokolademelk var så og si et ikke-fenomen og saft kun annet hvert jubel-år (eller noe slikt..).

Men jeg hadde god oversikt over hvilke av naboungene som hadde fri tilgang til godteriskuff og hvor det var saft å få når man ble tørst...

(og de ungene som hadde fri flyt av godter, virket relativt uinteressert i dette..)

[:-) anna]

Hos oss står ikke nugatti på bordet. En ting er at jeg ikke vil probbe treåringen full av sukker, ettersom han blir som en duracell-kanin. En annen ting er at jeg ikke gidder å kjøpe slikt, fordi det blir tomt med en gang. Og vi prøver dessuten å skille mellom hverdagsmat og helgemat. Men helgematen her hos oss er ikke nødvendigvis sjokolade og potetgull. Vanligvis er det pappas deilige omelett til frokost og hjemmelaget pizza til kvelds. Godteri til barne-tv på lørdagskvelden.

Sunne vaner er bra, men de bør man lære bort ikke preke om. (Og da må man selv lage annen middagsmat enn grandis, pølser og pastasauser fra Dolmio.)

Etter min mening er sunne vaner hverdagsmat til hverdags og å unne seg litt mer i helga og til fest.

[Gjest Anonymous]

oj oj oj...Spennende diskusjon dette :-)

Akkurat med dette som går på kosthold (for både voksne, barn og eldre) har jeg en del kjepphester, og jeg tipper mange av dere synes jeg er tåpelig, men la gå ;-)

Alle mennesker er forskjellige, også barn, så at man i enkelte tilfeller kan si at "det fungerer ikke hos oss" e.l. (og at det faktisk stemmer) vil jo forekomme, men generelt sett er jeg overbevist om at en del mekansimer fungerer for de aller flese mennesker (i dette tilfellet barn):

Jeg er overbevist om (i likhet med noen av dere andre her) at foreldrenens EGNE matvaner er helt avgjørende for barnas matvaner. Hva slags forhold har mor og far til mat?

Spiser de fisk? eller gjør de det bare fordi de må, og rynker på nesa?

Lager de sunn mat fra grunnen av (stort sett ihvertfall)?

Viser dere matglede, og gjør måltidet til en positiv opplevelse ut over det som handler om selve maten?

Spiser de godter i løpet av uken?

Drikker dere brus? o.s.v.

Alt dette er med på å forme matvanene til barna.

Alle barn har perioder der de er kresne og sære. Det er helt normalt, men man må se på dette med matvaner over litt lengre sikt. Får småen det for seg at han ikke liker noen som han helt fint spiste for en stund tilbake, ja da er det en fiks i de, og foreldrene bør ikke gi etter og gi dem noe annet å spise istedet.

Har han blitt vent til søtt pålegg og søt drikke i hverdagen fra svært lav alder, ja da foretrekker de ofte det. Får de ofte saft så vil de heller ha det enn vann feks.

I mitt barndomshjem fikk vi aldri Nugatti. Vi savnet det heller ikke, og rå-spiste heller ikke når vi endelig fikk det i ferien.

Hele poenget er å IKKE gjøre et poeng av at det er "forbudt". Man lager noen regler for kosthold i familien. Når dette blir gjennomført konsekvent fra tidlig alder, uten at man nødvendigvis kommuniserer det så sterkt men det bare er sånn naturlig, så vil i de aller fleste tilfeller barna adoptere foreldrenes gode matvaner til tross for at de innimellom likevel vil få noen fikse ideer i matveien. Men er grunnlaget godt så vil det gå over!

Svært ofte kan man faktisk finne årsaken til sære matvaner hos barn når man tar en nærmere titt på hva foreldrene faktisk spiser og hvordan de forholder seg til ulike typer matvarer, godter og drikke.

Sikkert tøft for noen å innse det, men DU er faktisk den sterkeste påvirkningen på dine barns matvaner, og kanskje man kunen ha godt av å se nærmere på både eget, og hele familiens kosthold av og til?

(...og jeg har konsekvent skrevet vanligvis, generelt sett, svært ofte etc. fordi det selvsagt finnes unntak. Men for majoriteten er virkeligheten faktisk sånn at foreldrene selv velger hvilket kosthold de ønsker å videreføre til sine barn, gjennom egne handlinger og holdninger)

[Lula]

Og gjest over var meg da...

[Elbereth]

Lula:

[Elle Melle]

Personlig tror jeg smaksløkene er i utvikling mens man vokser, og at man faktisk KAN slutte å like noe/begynne å like noe.

Jeg husker veldig godt følelsen av å sitte med et middagsbord og over hodet ikke ha lyst på det som lå på tallerkenen.

Da jeg var baby, nektet jeg konsekvent å spise noe som helst annet enn kalkun (barnemat på glass). Uansett hva mine kjære foreldre prøvde, så var det ikke mulig å få i meg noe annet enn denne maten for 6mnd. gamle barn, lenge etter jeg var blitt eldre enn det...

Årsaken var selvfølgelig at det var den eneste maten som smakte søtlig.

Da jeg ble eldre, likte jeg fremdeles "søt" mat som stekt løk, kokte gulrøtter, blodpudding osv.

Men plutselig så ble dette helt omvendt. Ingen søt middag på meg... Den dag i dag TAKLER jeg ikke søt middag, og hvis noen hadde tvunget meg til å spise blodpudding "fordi jeg likte det før", da tror jeg at jeg hadde dødd.

Man må da kunne ta hensyn til barnets preferanser, og ikke være så dogmatisk? Liker ungen rå grønnsaker, så kan de heller få det enn kokte som de ikke liker. Liker de mat med tomatsmak, kan man lage tomatsaus på fisk eller annen mat de ikke er så begeistret for osv.

Jeg håper jeg jeg klarer å ta hensyn til at barna mine (når jeg eventuelt får noen...)har mindre munn og andre smakssanser enn meg, og at jeg prioriterer å legge krefter i å få ungene til å bli opptatt av mat og smaksopplevelse når den tid kommer.

Jeg skal i alle fall huske på hvordan det var å være et barn med liten apetitt som alltid måtte spise den maten de voksne foretrakk...

[Arkana]

Helt enig med deg Elle Melle. Broren min likte ikke, og liker fremdeles ikke, spesielt mange grønnsaker. Mais og gulrøtter var alt han spise, og istedet for å presse i ham noe så gav istedet foreldrene mine ham nettopp mais og gulrøtter. Barn er ikke nødvendigvis vrange når de ikke vil ha mat. Husk, at som voksen får man spise noe man liker hver eneste dag. Barn derimot, får ikke noe valg.

[Gjest Eir]

Jeg er egentlig enig med Elle Melle, og at smaksløkene forandrer seg i hele oppveksten er ett faktum. Foreldrene mine gjorde det på en grei måte, man måtte alltid smake på maten før man kunne si liker ikke. Når vi feks hadde fisk, som jeg aldri har likt noe særlig, rensket alltid mor ett lite stykke til meg, som jeg måtte smake på, og kunne spise så mye eller lite av som jeg ville, og dersom jeg ikke likte det, spiste jeg meg mett på tilbehøret. Tror jeg kommer til å kjøre samme linja selv, og sørge for at det alltid blir servert noe ungen liker og kan spise seg mett på.

Ellers så må jeg si at jeg skjønner mange unger også, et er så typisk norsk å koke istykker maten, så den ikke smaker noe som helst. De fleste unger foretrekker rå fremfor istykker kokte grønnsaker, hva med å prøve å dampkoke dem, slik at de fortsatt er sprø? Jeg liker også det mye bedre. Og istykkerkokt torsk eller pasta kommer iallfall aldri mine unger til å få servert. (Med mindre det er ett uhell da...)

[Gjest *Fiona*]

Det var godt du valgte å understreke at du generaliserer. Eller skunne jeg blitt riktig så oppgitt.

Jeg elsker fisk, grønnsaker og er ikke glad i fettrik mat, lager aldri sauser og dill. Godteri finnes det ikke i hus annet enn lørdager. Liker ikke loff eller andre matvarer bestående av luft uten smak, og har aldri hatt annet enn vann eller melk eller uttynnet fruktjuice (ikke sukret, ren fruktjuice) i flaska til guttungen. Jeg liker ikke brus, altså kjøper jeg det ikke heller...

Du kan mene hva du vil, du. Kresen er han like fullt. Men han foretrekker ikke sjokopålegg e.l. han er bare ekstremt lite opptatt av mat, spiser grovbrødskivene sine, tar tranen sin, drikker vann, juice, melk og får litt sjokolade på lørdager.

Hadde teorien din stemt, vill emin unge vært et prakteksmplar. Dessverre er ikke teori og praksis det samme... Så da får jeg heller gå rundt og føle meg som verdens mest mislykkete ryggesløse forelder

[Gjest *Fiona*]

Svaret mitt var til Lula, jeg undervurderte engasjementet her :-)

[Lula]

Hadde teorien din stemt, vill emin unge vært et prakteksmplar. Dessverre er ikke teori og praksis det samme... Så da får jeg heller gå rundt og føle meg som verdens mest mislykkete ryggesløse forelder

Som jeg skrev: Det finnes da unntak fra alle regler, så jeg skjønner ikke hvorfor du har behov for å forsvare deg her? Det er ikke unntakene jeg er ute etter her, men det er klart at de fleste som har "sære" barn vi påberope seg at de gjør alt riktig, og barna likvel ikke spiser grønnsaker etc (sier ikke at dette gjelder deg da).

Det må da gå an å diskutere detet på generelt grunnlag uten at mødre skal ile til og forsvare segselv og sine unger.

Og hva mener du med at teorien min ikke stemmer?

Det er vel ingen tvil om at foreldrenes holdninger og handlinger ifht kosthold og mat påvirker barna??

[Gjest *Fiona*]

Selvsagt gjør det det, det er jo åpenbart - jeg sa hvis teori og praksis hadde stemt overens, burde min unge være et prakteksemplar, jf alle tidligere innlegg om hvordan man "bør" leve, for jeg lever nøkternt selv.

Men da er han åpenbart et unntak, og da hjelper det lite med fordømmende innlegg. Nå er ikke ditt innlegg det aller mest fordømmende jeg har sett, men med enkeltes ensidige fremstilling av dette er det lett å bli defensiv - for øvrig bortkastet på ensidige sjeler uansett, det vet jeg jo, men jeg blir bare litt irritert på bedrevitere som ikke vet bedre. Men som du sier, det finnes unntak og da hjelper slike tråder utrolig lite som rådgivende.

[Gjest Coolaid]

Jepp, slenger meg på her........ ta det opp med barnehagen, og spør om de kan holde et ekstra øye på småen neste gang.

Og til dere andre som diskuterer hva man skal/skal ikke spise, så syns jeg at barn bør spise litt av alt. Og sjokoladepålegg er jo ekstra godt en sjelden gang, feks. til helger o.l.

Men når vi snakker om sukker, så bør kanskje flere tenke over alle yogurtene ungene trøkke i seg. De fleste barneyogurtene, som feks litago, inneholder jo masse sukker. Man skal ikke bare legge vekt på kosthold, men også tenke på at barn bør være i fysisk aktivitet også.

[lena24]

kan det ikke hende at gutten kan ha spydd av andre grunner.

[lena24]

Igår når jeg hentet lillegutt i barnehagen fortalte de at de hadde hatt kake og at han hadde spist såååå masse' date='.på veien hjem kastet lillegutt opp, enorme menger med spy!! Jeg har sagt i barnehagen at jeg er opptatt av at han spiser sunt, greit med kake iblant. men når de ser at en ettåring legger innpå må de jo stoppe han!! Nok m ett stykke. Eller overreagere jeg? Skal ta det opp m barnehagen neste gang han skal, liker ikke dette her.[/quote']kan din 1 åring snakke?

[Gjest Anonymous]

KITTYKAT skrev

Muslingen skrev:

Og jeg blir sånn av unger som bare skal ha nugatti på brødskiva. Min datter får det noen ganger. Men jeg har ikke vanskeligheter med å si nei! Jeg har hørt eksempler på foreldre som har nektet ungen sin å spise nugatti, og resultatet er at ungen ikke spiser i det hele tatt. Og så gir foreldrene seg...

Så det er bedre at barna går sultne da altså?

Min datter var sånn før og jeg gir heller nugatti enn at hun skal gå rundt sulten. Hun spiser overhodet ikke pålegg hun vil ha, så det med at barn spiser det de får når de er sulten, er bare tull. Det stemmer ihvertfall ikke her. Og ja, meg og pappaen har vært hard på det området der, men ikke snakk om at de skal spise.

Her i huset er Nugatti forbeholdt lørdag. Og det er BARE lørdag når hun husker å spør etter den at den kommer på bordet, og hun får det kun på den ene skiven. Hun må først spise en skive med et sunnere pålegg.

Eldste er nå 5 årr og jeg har begynnt å snakke om hva som er sunn mat og ikke minst hva karius og baktus liker.

Jeg forstår ikke at så mange gir barna nugatti og litago melk og yogurt til hverdags, hva får de når det skal være litt ekstra da????

Å bruke nugatti som første utveg når barna ikke vil ha pålegg syns jeg er sløvt!!

Hva med havregryn med melk og mango, Biola naturellyougurt med moset banan, kavring/knekkebrød med smør og en gulrot ved siden,

eller havregrøt????

Er det rart barna blir lei av pålegg viss de må spise brødskivemåltid flere ganger til dagen hver dag???

[Gjest Anonymous]

Hva slags barnehager serverer nugatti da??????????? Det hadde vertfall klagd på!!!!

[Gjest Anonymous]

Hva slags barnehager serverer nugatti da??????????? Det hadde vertfall klagd på!!!!

[Gjest Anonymous]