St. Mary Mead

[AgathaChristie]

Her er den. En av hennes beste bøker, like fengende og spennende som krimbøkene hennes.

Tusen takk for linken! Jeg har ikke fått lest denne enda, men det frister jo bare mer nå når du sier at den er så bra. Har imidlertid enda en stor haug med bøker jeg burde ha lest for leeenge siden.... Ender vel opp med og skrive en liste og bare krysse av etterhvert...

Som sagt er det ganske kjølig her i dag, har vært en snartur på jobb, men absolutt best og være hjemme idag. Fillevær! Når kommer sommeren tilbake tro....?

[AgathaChristie]

Etter å ha vært en kort tur hjemme for å spise middag, var T nødt til og dra tilbake på jobb igjen. Av og til virker det som om mine "leksjoner" om forutsigbarhet (som han gjerne sier seg enig i) Går inn det eneøret og ut det andre... :-( Selvsagt er jeg inneforstått med at det av og til er behov for at han stiller opp på svært kort varsel, men idag hadde det vel strengt tatt ikke vært nødvendig. :evil:

Jaja, det positive er at vi får hele helgen i fred og ro. Drar bort på fredag og returnerer ikke før på mandag. Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Sitter her og venter på at en venninne skulle ringe. Irriterende når folk lover og ringe tilbake innen en viss tid og ikke gjøre det. Men jeg mistenker at den lille sønnen hennes kanskje er litt urolig i kveld; hun nevnte tidligere at han kanskje var igang med en ny runde med tenner. Stakkars, håper de får sove i natt i alle fall.

[Arkana]

Så kjedelig da, men jeg vet hvordan du har det. Sambo ble kalt tilbake fra ferien på lørdag og har jobbet omtrent døgnet rundt de tre siste dagene med kun noen få timers søvn. Det er kjipt å måtte ha ferie helt alene når vi skulle kose oss sammen. Riktignok får vi en gratis ferietur hvor vi vil som kompensasjon, men det er jo ikke helt det samme.

[AgathaChristie]

Vi er heldigvis ferdige med ferien. Den fikk vi ha i fred. Det er bare det at T har litt lett for å si ja når "kriser" oppstår; han er den mest erfarne på arbeidsplassen, men samtidig er det nok av andre som ville kunne ha løst problemene vel så godt, men kanskje brukt litt lengre tid....

Håper i allefall dere får en fin ekstra-ferie da! Det var jo egentlig en fin kompensasjon; Kanskje jeg skulle nevne det for T og be han foreslå det for sjefen...

[AgathaChristie]

Du snakker;

men ordene dine forstår jeg ikke.

Stemmen din

forsvinner

i lyden av tankene mine.

Jeg kan se sorgen

i blikket ditt,

kan føle smerten din

som en berøring

mot hjertet mitt.

La meg slippe.

Jeg ber taust,

kan ikke si noe,

er stum nå.

Det er ikke noe mer.

Jeg er igjen,

du har dratt...

Smerten din

ble igjen

i hjertet mitt....

[AgathaChristie]

Driver og pakker litt småting til hytteturen i helgen. T er på jobb, og vil neppe være ferdig før sent i kveld. Nåvel...Jeg får pakke litt for ham og, da...

Det er regn og grått her i dag og, vanskelig og tro at dette skal være sommervær...Blir nesten litt misunnelig på alle dere som har det så varmt, så varmt... :-) Skulle gjerne hatt litt mere sol, men det er vel bare og akseptere at sommeren er over for i år... :-(

[Diaz]

Tenkte jeg skulle komme innom med litt sol og varme til deg .

Håper været bedrer seg der du bor, og at dere får en herlig hyttetur sammen

:blomst_opp:

[AgathaChristie]

Tenkte jeg skulle komme innom med litt sol og varme til deg .

Håper været bedrer seg der du bor, og at dere får en herlig hyttetur sammen

:blomst_opp:

Så snill du er! :-) Det lysnet faktisk litt i halv 8 tiden i kveld, og solen kikket frem...Kanskje det er din fortjeneste!?! Tusen takk...(og fortsett gjerne å sende oss sol og varme...har lyst på litt mer sommer vi...)

[Diaz]

Har faktisk sendt så mye sol at den ble borte hos meg :o , er den hos deg?

Håper du får en herlig dag med eller uten sol på himmelen, (men helst med da )

Nyt dagen

[AgathaChristie]

Endelig er det blitt kveld og stille i huset...Etter nesten en uke med gjester, var det nesten godt da de dro...Rart det der egentlig...Hvor mye man enn gleder seg til de kommer, så er det da godt når de drar og...

Jeg trives kanskje best i mitt eget selskap, jeg. Nyter disse lange, mørke kveldene, stillheten og roen, nesten som om veggene sukker i velvære over at dagen er over...Nyter å slukke lysene, sitte i skumring og kikke utover sundet, utover lysene fra tusen andre hjem, og undre på deres liv... Et lite glass vin før leggetid, litt lav musikk, en god bok...gjerne Agatha Christie...

Godnatt til alle der ute....Håper dere har hatt en fantastisk uke med fantastisk sommervær, for det har nemlig vi....endelig kom en liten flik av sommer over oss igjen, og sommerklærne som halvveis var pakket bort, ble funnet frem igjen for en siste oppvisning...

JUNIKVELD

Vi sitter i slørblå junikveld

og svaler oss ute på trammen.

Og alt vi ser har dobbelt liv,

fordi vi sanser det sammen...

Se- skogsjøen ligger og skinner rødt

av sunkne solefalls-riker.

Og blankt som en ting av gammelt sølv

er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt

av nykveikte blomsterkvaster.

Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,

- det er som om noe haster...

Å, flytt deg nærmere inn til meg

her ute på kjøkkentrammen!

Den er så svinnende kort den stund

vi mennesker er sammen.

Hans Børli

[AgathaChristie]

I dag fikk vi mildt sagt en stor overraskelse.... Historien er lang, men det er vel best og ta det helt fra begynnelsen for og få orden i det hele. Kanskje klarer jeg og sortere mine egne følelser samtidig...

T. har en eldre tante. Hun er litt opp i årene, og ble skilt fra mannen sin for vel 6 år siden. Denne tanten har vi alltid hatt et nært og godt forhold til.

For fire år siden traff hun en mann fra Midt - Østen. Han var asylsøker, 10 år yngre enn henne, og hadde ikke oppholdstillatelse på det tidspunkt. Hun brukte mye tid og krefter på å hjelpe ham med søknader, papirer og slike ting, men til slutt bel avgjørelsen allikevel at han måtte ut av landet. Hun begynte da og snakke frempå om å gifte seg med denne mannen, noe vi frarådet henne. Bakgrunnen for det var at vi følte at et evt giftemål ville være basert mer på det ønske om at han skulle slippe og dra tilbake enn noe annet. Etter en stund bestemte hun seg allikevel for og gjennomføre giftemålet, og selv om vi var uenig i dette, støttet vi henne selvfølgelig og har gjort vårt beste for å få hennes mann til å føle seg velkommen. Og Etter som årene har gått, har vi blitt kjent med en fantastisk hyggelig mann, intelligent og trivelig, i det hele tatt en kjempekar.

Denne mannen har 5 barn. Disse har bodd sammen med sin mor, hans ex-kone. I forgårs kom imidlertid beskjeden om at 3 av barna hans var kommet for og bo hos faren. På mandag kommer det et barn til. Så alt i alt blir nå T's tante 4 - barns stemor....

Og nå vet jeg ærlig talt ikke helt hvordan vi skal forholde oss....Dette er selvfølgelig hennes valg, men for en kvinne på over 50, som tidligere har vært innlagt på sykehus grunnet et mindre slag, som er sykemeldt fra jobben pga stress, vil jeg si det er et dårlig valg og ta på seg ansvaret for fire mindreårige barn. Samtidig skjønner vi jo at han ønsker og ha barna sine hos seg. Hvem ville vel ikke det?

Uff, jeg vet ikke helt hva jeg føler om dette...T. har vanskelig for å bestemme seg med hensyn til hvilket standpunkt han skal ta; Skal man støtte henne og forsøke og hjelpe der man kan, eller skal man fortelle henne hvilken dårlig avgjørelse vi føler dette var?

Det blir nok til at vi støtter henne. Mna får vel bare prøve og gjøre det lettest mulig for henne, hun har jo valgt dette selv og må jo da mene at hun skal kunne klare dette....Og barna er jo uansett uskyldige parter i det hele. Forøvrig er det hyggelige barn, stille og rolige foreløpig, men de tør vel opp etterhvert...

[AgathaChristie]

Huff, nå har det vært noen strevsomme dager...Tanten til T har tydeligvis begynt og innsett hvor slitsomt det er med så mange barn på en gang...Vi prøver og støtte henne, og hun vet jo selv at det ikke er mulig å sende dem tilbake igjen. Håper det går seg til når de etterhvert lærer seg norsk - det øker selvfølgelig konfliktene at de ikke forstår hverandre.

I tillegg har et vært mye jobbing den siste tiden; Å prøve og snakke med T om forutsigbarhet er bare å glemme. Han er selvfølgelig enig i at dette ville vært best, men samtidig ser han at det er nesten umulig og oppnå i hans jobb...Så nå er han på jobb igjen...Han regnet med og være hjemme i 4-tiden i natt...

Ettersom jeg regner med at også helgen kommer til og renne vekk, skal jeg iallefall nyte den på egenhånd. En god bok, (Elisabeth George, ikke Agatha Christie, denne gangen ) og noe godt og spise. Kanskje jeg må ta med en tur innom Arkanas kokebok før jeg handler? :-)

[AgathaChristie]

Dagen i dag

av

Sigrid Wågan

Dagen i går er et minne

du ikke kan skape nå.

Morgendagen en sjanse

du bare kan håpe på.

Men dagen i dag er din egen,

du fikk den ved morgen gry,

fikk den i dine hender

flunkende ren og ny.

Dagen i dag kan du forme

skape den slik du vil.

Den er som et dikt du skriver

og setter din tone til.

[AgathaChristie]

Så er det nesten "hverdag" igjen....Det er lenge siden jeg har vært her inne føler jeg, men jobb og nyheter har holdt meg fullt opptatt. De siste dagene har vært tunge; Gisselaksjonen i Beslan har vært forferdelig og følge med på. Jeg har grått mere de siste dagene enn på mange år...Og enda kjenner jeg klumpen i halsen og den kvalme følelsen i magen.

Hvilken ondskap som finnes i menneskene. Med dette er den siste rest av anstendighet borte, ingenting kan forklare eller rettferdigjøre disse handlingen...Alt gjort i religionens og frihetskampens navn...

Hvor langt må det gå? Når skal vi reagere? Om noen dager er det 3 år siden 11. september angrepet på USA...også det i Islams navn....

Og ja, jeg vet at det finnes flere grener av Islam; Jeg har det selv i nærmeste familie. Men bør en religion som kan avle slike avskyelige handlinger være tillatt? Jeg vet ikke.

Jeg skulle ønske noe kunne gi meg ro nå. Jeg unngår nyhetene, føler at jeg ikke klarer og ta det inn over meg mer. Pa den annen side har tiden etter at det var "over" gitt meg en litt annen sorg; Nå vet man tross alt at de som lever lever, og de døde kan man sørge for...

Jeg prøver alltid og repsktere og forstå mennesker og deres tro og kultur. Men denne gangen klarer jeg ikke. Deres "frihetskamp" gjør meg bare kvalm, jeg har ingen sympati overhodet med dem, og enhver som forsøker og "forklare" og "fortelle" om Russlands overgrep i de okkuperte områdene, får en kald skulder av meg...Jeg har lest Amnesty rapportene, jeg har prøvd og holde meg oppdatert, jeg vet at Russland har gjort forferdelige ting...Men disse barna var uskyldige. Deres liv skulle vært spart.

Hvis det var sympati og forståelse for den vanskelig situsasjonen deres land er i under Russlands styre, valgte de helt feil strategi.

Samtidig føler jeg at samfunnet vårt allerede glemmer; Jeg hører allerede folk si "Men nå er det endelig over..." Det er ikke over. Og vi får ikke lov til og glemme. Ikke 11.september, ikke Beslan.... Verden er blitt mindre de siste årene; uskyldig dras inn i andre lands interne konflikter. Hva gjør vi den dagen de kommer hit? Hva gjør vi den dagen det er våre barn?

[AgathaChristie]

Du må ikke sove

av Arnulf Øverland

Jeg våknet en natt av en underlig drøm

det var som en stemme talte til meg

fjern som en underjordisk strøm-

og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?

- Du må ikke sove! Du må ikke sove.

Du må ikke tro at du bare har drømt

I går ble jeg dømt

I natt reiste de skafottet i gården

De henter meg klokken fem i morgen

Hele kjelleren her er full

og alle kaserner har kjeller ved kjeller

Vi ligger og venter i stenkalde celler

Vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv hva vi ligger og venter

og hvem der kan bli den neste de henter

Vi stønner vi skriker - men kan dere høre?

Kan dere absolutt ingen ting gjøre?

Ingen får se oss

Ingen får vite hva der skal skje oss

Ennu mer:

Ingen kan tro hva her daglig skjer

Du mener det kan ikke være sant

så onde kan da ikke mennesker være

Der fins da vel skikkelige folk i blant?

Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv om det kreves

Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves

Verden har glemt oss! Vi er bedratt!

Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap

og tenke på hva der gir vinning og tap!

Du må ikke skylde på åker og fe

og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme

Du har ikke lov å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør!

De puster på hatets og ondskapens glør!

De liker å drepe, de frydes ved jammer,

de ønsker å se vår verden i flammer!

De ønsker å drukne oss alle i blod!

Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo at skolebarn er soldater

som stimer med sang over torg og gater

og oppglødd av mødrenes fromme svik

vil verge sitt land og gå i krig

Du kjenner det nedrige folke bedrag

med heltemot og med tro og ære-

du vet at en helt, det vil barnet være,

du vet han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål

og henge igjen i en piggtrådvase

og råtne for Hitlers ariske rase!

Du vet det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.

Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent

Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred

på arbeid, på samhold, på kjærlighet!

Men den som ikke vil dø i en flokk

får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket- å, kunne du høre

Det er en eneste ting å gjøre:

Verg deg, men du har frie hender!

Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær

Ute var glitrende stjerne vær

Bare en ulmende stripe i øst

varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand

steg med et skjær av blod og brann

steg med en angst så åndeløs

at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noe som hender.-

Vår tid er forbi - Europa brenner!

[AgathaChristie]

Jeg føler at det er på tide og skrive litt igjen...Det er lenge siden sist. Men dagene har gått fort, iv har vært mye borte, og saker og ting har tatt opp unødvendig tid. Nå virker det imidlertid som om det meste har stabilisert seg. Forholdet mellom T og tanten er bedre, det virker som om de har kommet til enighet om og være uenig....Det er nok den beste løsningen for nå.

Eller er det ikke mye nytt. Høsten er kommet for alvor, og vinteren kommer nærmere. Luften har fått den "friskheten" høsten fører med seg...Trærne er gule og røde, jorden rister av seg det som var og forbereder seg på å gå i hi...

Jeg venter på vinteren, lengter etter det første snøfallet. Det hvite dekket som gir et slikt inntrykk av uskyld, urørthet...Av renhet. Det er på tide å få slappe av litt nå...

[AgathaChristie]

Vinteren har gått fort...Man har vel knapt merket den, egentlig, og det stunder atter mot sommer.

Forholdet til T har lenge vært problematisk, og jeg er usikker på fremtiden. Hvor lenge kan man vente på en annen, uten å miste troen? Av hensyn til andre ønsker jeg å bevare det som er, men samtidig ser jeg vanskelig for meg nye år med den samme tausheten...Misforstå meg rett, samtale gjør vi, men om alle de uviktige ting, alt som egentlig ikke har betydning...Det man burde snakke om, ties bort, og glemmes. Så slipper man smerten.

Man har levd noen år i dette nå. Kanskje er det på tide å bryte. Kanskje er det på tide at fasaden forsvinner. Vinteren har gjort oss kalde, og mørket, som før gav ro og hvile, har vært en fiende. Dette er ingen fremtid.

[AgathaChristie]

Man har jo fått med seg endringene her inne.....

Så nå forsøker jeg bare litt for å se om alt er slik det skal være....

[AgathaChristie]

Avataren min er borte! :o

Har prøvd å laste opp på nytt, men det gikk ikke....Prøver igjen senere... :D

[Gjest #Spidergirl#]

heia eg måtte bare kikke inn til deg :D Har du fått bada noe i sommer då?