Til dere ME motstandere

[AnonymBruker]

Men den vesentlige forskjellen er at andre sykdommer ikke kan gi tilbakefall om du presser deg for mye som gjør at du kan ende opp på et enda lavere funksjonsnivå.

Anonymous poster hash: 92a29...20b

Med denne setningen skjønner jeg at du virkelig ikke vet hva du prater om.

Anonymous poster hash: 13b95...a6c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en del som mener de har ME, eller er under utredning for ME, og felles for dem, er at det startet som en depresjon som ikke ble behandlet før det hadde gått lang tid. Etter å ha vært sykmeldt lenge, bare ballet det på seg, og de murte seg inne, ble sløve og apatiske og fikk angst for å gå ut. Når dette så bedret seg, har de plutselig ME, eller er under utredning. Jeg personlig tror ikke noen av dem har ME, men at de har vært utenfor arbeidsliv og sosial interaksjon for lenge, og at det har blitt alt for behagelig i den lille bobla deres.

Det er en kjensgjerning at når man har vært sykmeldt i 6 uker eller mer, er sjansen for å komme tilbake til jobb, bare 50%. De første 6 ukene av en sykmelding er altså kritiske for om man rent psykologisk klarer å komme seg ovenpå igjen til å komme seg ut i virkeligheten.

Jeg merker selv at etter en uke med influensa, f.eks, er tanken på jobb igjen, litt skummel og overveldende. Etter 6 uker kan det virke helt uoverkommelig, og gjøre at man er inne i en runddans med langvarig sykmelding, AAP og til syvende og sist ufør. Jeg tror det kunne vært unngått i mange tilfeller, hvis man presset seg selv littegrann. Dra på besøk på jobb de første ukene av sykmelding, prøv å jobbe gradert - om så bare èn dag i uka - for å holde kontakten med jobb og kolleger.

Hvis man luller seg inn i tryggheten hjemme i en periode hvor man har det litt tungt og er sliten, er veien ut av arbeidslivet farlig kort. Jeg mener at mange som "skylder på" ME, faller inn under dette.

Anonymous poster hash: 4e211...6b5

[Gjest Riskjeks]

Jeg tror mye av det som ødelegger for ME syke et at så mange "vil" ha sykdommen. Bare se her inne, det er hundrevis av tråder om folk som er litt sliten og som spør i håpende ordelag om dette er ME, og som blir småsure når de får andre forslag. ME er mote. Og sykdommer som er på mote er vanskelig å ta seriøst.

Jeg er enig.

Jeg er på ingen måte "motstander" av ME, men kriteriene for å få diagnosen er veldig diffuse, funksjonsnivået til pasientene varierer mellom tilsyndelatende normaltfungerende personer (selv om de selvsagt kan være mer slitne osv når de ikke er på jobb eller er sosiale) til personer som har ligget i en seng i et mørkt rom i flere år og ikke tåler det minste stimuli.

Det er også varierende hva fagpersoner tror (på grunnlag av forskning) om sykdommen. Noen hevder det er en fysisk, nevrologisk sykdom, andre hevder det er hovedsakelig psykisk. Men så vidt jeg har fått med meg kan intet ses på f.eks MR, CT osv av hjernen (noe det burde gjort hvis det var nevrologisk?), og behandlingsformer som "Lightening process" o.l er jo ganske omstridte. Det er rett og slett litt vanskelig å vite hva man skal tro og mene. Det blir litt som dem som hevder flåttbitt/borreliose skaper alvorlig/langvarig sykdom også - men forskningen er ikke entydig der heller.

Ikke rart mange er usikre på dette tema. Det betyr da ikke at de er "motstandere" av ME.