Hva er gode karakterer?

[AnonymBruker]

Videregående forkortes VGS.

Anonymous poster hash: 9e14e...1d7

[AnonymBruker]

.

Matten er veldig lett, har sett bøkene, kanskje er difflikning vanskeligst av det du nevner, men alle vil mestre det etter en stund. Hvis matten er vanskeligst bekreftede hvor latterlig enkelt studiet er. Tragisk at de tjener så mye med tanke på at realfag på VGS er tøffere.

Du studerer ikke økonomi skjønner jeg. Økonomi på universitetet har mye til felles med ingeniørfag. Du sitter ikke og leser om koselig økonomi. Det er abstrakt og det krever at du kan matten fra VDG. Det er mye matte og mange abstrakte modeller. Det er, matriser, logaritmer, differensiering, derivering som man MÅ kunne godt. Dette bakes inn i alt annet hvor du bruker det i økonomiske modeller. Du lærer å bruke statistikk, økonomi og data flettet sammen i økonometrien. Pensumet er stort og de aller fleste jeg kjenner tar eksamener opp igjen, dette gjelder de aller beste studentene også. For å være blant de beste må man belage seg på å lese 8 timer hver dag og 10 timer hver dag, eller mer-ukene før eksamen. Så en C i et emne med høy strykprosent er ikke d så ille. C er da veldig bra, og de som tar eksamen for 2. gang får kanskje a.

Anonymous poster hash: b7f8f...6c3

Anonymous poster hash: fec9b...5d8

[hjelpme4]

Hhh, matten er hard? Mang matte p elever får toppkarakter i økonomi matte og det forklarer hvor latterlig lett matten er.

[Ferdigstudent]

Vil også tilføye at jeg møtte bekjente som gikk på BI, de hadde virkelig ikke klart VDG. De var drop outs og drev mest med tull mens andre leste til prøver på VDG. Ble paff da en av disse sa at han gikk på BI og at det var så enkelt. Jeg satt med statistikkboka og måtte lese meg opp før eksamen. Det er jo kun en evaluering pr. semester i et emne. Han sa at det var gruppearbeid på BI og at de ikke holdt på med papir og blyant slik vi gjorde. Da skjønte jeg hvorfor han oppfattet det som langt mindre stress. Han var ikke skoleflink i det hele tatt på videregående. Han hadde kanskje snitt på mellom 3 og 4.

Anonymous poster hash: b7f8f...6c3

Det du skriver stemmer ikke. Eksamen i matte, statistikk og økonomitri er med penn og papir på BI. Så gjør litt mer research neste gang du prøver å rakke ned på BI.

Matten på økonomi og administrasjon er generelt sett ikke ekstremt vanskelig. Det at man må lese 8 timer dagen og ta opp igjen fag for å kunne få A på økonomistudier er også sterkt overdrevet.

Endret 27. juni 2014 av Ferdigstudent

[Genesis]

Økonometri er også en del av bachelorgraden i økonomi og administrasjon på BI, så det er ikke kun sivøk studenene som har det faget.

Jo! Bachleorstudenter i økad har et fag som heter "metode og økonometri", som er noe litt annet enn "økonometri". Les: Lettere.

[Genesis]

Første år på bachelor i økonomi og administrasjon. Det blir nok vanskeligere ja, men jeg var litt overrasket over hvor enkelt første året gikk, selv om jeg selvsagt har lagt ned en innsats.

Nå i sommer studerer jeg R2 matematikk fra VGS når jeg har et ledig øyeblikk og jeg føler at pensum der er mer utfordrende enn noe jeg hittil har vært borte i på økonomi og administrasjon, men det blir kanskje en urettferdig sammenlikning.

Men det er mulig jeg fortsetter på mine økonomistudier. Det frister å bli ferdig og jeg vet at UiO sannsynligvis blir et langt hardere løp og kanskje potensielt mindre lønnsomt også. Usikker på hva som er lurt.

L.png

Det kommer jo an på hvilke interesser du har, og hva du vil jobbe med. For eksempel i konsulentbransjen finner man både sivilingeniører og økonomer, og de jobber faktisk ikke med så fryktelige forskjellige ting (snakker nå om generell konsulentvirksomhet, ikke spesiell). I finansbransjen trenger man noen individer med ekstreme mattekunnskaper, samme med mulitnasjonale selskaper, som har behov for folk med høy kompetanse på databehandling. Som regel blir ikke disse ledere, men rene tallknusere som sitter og programmer og lager algoritmer med beslutningsinformasjon som output, som da ledere og andre med beslutningsmakt benytter.

Hva som lønner seg blir da et veldig relativt spørsmål. Er du ute etter å med tiden sitte i en ledergruppe? Da må du også spørre hvilke talenter du har innen andre områder, sett bort i fra det rent akademiske. Å lykkes i næringslivet fordrer ikke bare gode eksamensferdigheter, men å mestre det sosiale spillet, office politics, kommunikasjonsferdigheter, og ikke minste gode presentasjonsferdigheter. Du bør også ha en liten selger i deg. Dette gjelder i alle bransjer, fra helt enkle butikker, hvor det er nok å skjønne hva bruttofortjeneste er, til teknologigiganter som analyserer, kjøper, og selger enorme datasett man ikke en gang vet hva man skal bruke til enda, basert på realopsjoner. I bunn og grunn handler det om å få folk til å stole på deg, like deg, og ha lyst til å gjøre business med deg, hvis ikke spiller det ikke noen rolle hvor god man er på papiret.

Mener du at du har kvalitetene som skal til for å lykkes, også på den måten, synes jeg du skal fortsette med økonomi. Kombinasjonen gode sosiale ferdigheter og stor akademisk kapasitet kommer til å bringe deg veldig langt. Trives du med, og mener deg bedre på det rent akademiske kan det godt hender du vil få større karrieremessige muligheter hvis du velger en enda mer kvantiativ utdanning. Men da vil jeg anbefale deg å gjøre det veldig, veldig bra. Med en ren matematikkutdanning med C i snitt, kommer nok en del bedrifter til å klø seg i hodet og lure på hva de skal bruke deg til. Du virker litt for svak til de mest ufordrende kvantitative stillingene, men bortsett fra matematisk analyse (som også økonomer og ingeniører kan), så er det ikke så veldig mye annet du har trent på gjennom studietiden. Derfor mistenker jeg at du fort kan ende opp mellom to stoler med et slikt utgangspunkt.

Endret 27. juni 2014 av Genesis

[Genesis]

Det du skriver stemmer ikke. Eksamen i matte, statistikk og økonomitri er med penn og papir på BI. Så gjør litt mer research neste gang du prøver å rakke ned på BI.

Matten på økonomi og administrasjon er generelt sett ikke ekstremt vanskelig. Det at man må lese 8 timer dagen og ta opp igjen fag for å kunne få A på økonomistudier er også sterkt overdrevet.

Jeg signerer denne, og kan påberope meg et par Aer fra bachelortiden hvor jeg første gang åpnet boken 10-14 dager før eksamen. Og jeg vil ikke karakterisere meg selv som en begavelse av den grunn. Trenger man å lese 8-10 timer om dagen + forelesninger for å få en C på bachelor i økonomi, så vil jeg nesten gå så langt som å si at man er evneveik. I alle fall akademisk utfordret.

[Ferdigstudent]

Jo! Bachleorstudenter i økad har et fag som heter "metode og økonometri", som er noe litt annet enn "økonometri". Les: Lettere.

Okay, har ikke hatt økonomitri på BI selv. Trodde begge linjene hadde det samme faget.

[Gjest Ciegus]

Du studerer ikke økonomi skjønner jeg. Økonomi på universitetet har mye til felles med ingeniørfag. Du sitter ikke og leser om koselig økonomi. Det er abstrakt og det krever at du kan matten fra VDG. Det er mye matte og mange abstrakte modeller. Det er, matriser, logaritmer, differensiering, derivering som man MÅ kunne godt. Dette bakes inn i alt annet hvor du bruker det i økonomiske modeller. Du lærer å bruke statistikk, økonomi og data flettet sammen i økonometrien. Pensumet er stort og de aller fleste jeg kjenner tar eksamener opp igjen, dette gjelder de aller beste studentene også. For å være blant de beste må man belage seg på å lese 8 timer hver dag og 10 timer hver dag, eller mer-ukene før eksamen. Så en C i et emne med høy strykprosent er ikke d så ille. C er da veldig bra, og de som tar eksamen for 2. gang får kanskje a.

Anonymous poster hash: b7f8f...6c3

Nå syns jeg du overdriver vanskelighetsgraden til økonomi her...

[Gjest Leo Nardo]

Nå syns jeg du overdriver vanskelighetsgraden til økonomi her...

Det virker som det råder litt forvirring i tråden her og enkelte blander litt begreper.

Når man snakker om økonomi på universitetsnivå, er det vel mer eller mindre utelukkende snakk om samfunnsøkonomi eller økonomi i kombinasjon med tung matematikk. For eksempel matematisk finans eller lignende. Samfunnsøkonomi heter "economics" på engelsk.

Det man som regel studerer på høyskole er bedriftsøkonomi, på engelsk kjent som "business".

Hvor stor forskjell det er på nivået på de to vet jeg ikke, men jeg mistenker at universitetene krever mer av deg. Samfunnsøkonomi inneholder i hvert fall langt mer matematikk. Andre semester på Blindern har man eksempelvis et 20 studiepoengs fag i matematikk og 10 studiepoeng i statistikk. Mener på det er mer senere i studiet også og jeg har inntrykk av at matematikken gjennomsyrer fagene i større grad enn hva som er tilfellet på bedriftsøkonomistudier.

[AnonymBruker]

Er det bare jeg som har gått ulike studieretninger med vidt ulike opptakskrav, og erfart at det er stor forskjell på karaktergivningen? Hvis man nøyer seg med å studere sosiologi er det forståelig at man krever A eller B av seg selv, men hvis man for eksempel velger å bli lege er det bra bare å bestå eksamen. Beklager eksempelet.

Noen velger å gå bort fra de fagene de er gode på til fordel for sikker jobb, bedre lønn osv. Det kan også påvirke gjennomsnittskarakteren. Av to like vanskelige studieretninger kan person X ha forutsetning for D-snitt det ene stedet og B-snitt det andre, men kanskje X velger bort muligheten til å få B-snitt for å få seg en sikrere jobb i fremtiden.

Alle vet at det er vanskelig å komme inn på medisinstudiet og at noen av fagene har høy strykprosent. Men man kan ikke si at en person som får D på et fag på medisinstudiet er noe dårligere enn en som fikk A på sosiologi bare fordi den siste karakteren selvfølgelig er bedre.

Anonymous poster hash: 44618...45a

[Gjest Ciegus]

Det virker som det råder litt forvirring i tråden her og enkelte blander litt begreper.

Når man snakker om økonomi på universitetsnivå, er det vel mer eller mindre utelukkende snakk om samfunnsøkonomi eller økonomi i kombinasjon med tung matematikk. For eksempel matematisk finans eller lignende. Samfunnsøkonomi heter "economics" på engelsk.

Det man som regel studerer på høyskole er bedriftsøkonomi, på engelsk kjent som "business".

Hvor stor forskjell det er på nivået på de to vet jeg ikke, men jeg mistenker at universitetene krever mer av deg. Samfunnsøkonomi inneholder i hvert fall langt mer matematikk. Andre semester på Blindern har man eksempelvis et 20 studiepoengs fag i matematikk og 10 studiepoeng i statistikk. Mener på det er mer senere i studiet også og jeg har inntrykk av at matematikken gjennomsyrer fagene i større grad enn hva som er tilfellet på bedriftsøkonomistudier.

Hvis det er samf.øk og mat.fin man snakker om må man nesten si det, i stedetfor å påstå at økonomistudier, som for de fleste er ensbetydende med økonomi og administrasjon, er så vanskelig. Øk.ad finnes på både høyskole og universitet.

[Gjest Leo Nardo]

Hvis det er samf.øk og mat.fin man snakker om må man nesten si det, i stedetfor å påstå at økonomistudier, som for de fleste er ensbetydende med økonomi og administrasjon, er så vanskelig. Øk.ad finnes på både høyskole og universitet.

Ja, jeg leste det mellom linjene når hun sa "økonomi på universitetet" og i tillegg beskrev matematikken. Hvor kan man studere ØKADM på universitet i Norge?

Samfunnsøkonomi er vel det mest vanlige.

[Gjest Leo Nardo]

Takk for et grundig svar.

Litt av problemet mitt er vel at jeg ikke helt vet hva jeg vil. I utgangspunktet kunne jeg vel helst tenke meg å jobbe for meg selv. Før dette jobbet jeg som 'trader' for privat konto i to år med varierende resultat, så at jeg tar utdanning nå er egentlig plan B. Har imidlertid ikke helt gitt opp drømmen om å leve av verdipapirhandel og jeg vet at matematikkunnskaper og programmering vil være nyttig der, så jeg har en viss interesse i å studere matematikk av den grunn alene. I verste fall må jeg vel jobbe for noen andre.

Det eneste jeg vet er hva jeg ikke vil jobbe med og det er typiske controller-stillinger, avviksanalyser eller regnskap.

Jeg tror mine sosiale ferdigheter er rimelig gode, men jeg tviler på jeg har interesse av å spille det sosiale spillet eller å klatre 'karrierestigen'. Tror ikke 'the corporate life' og 'office politics' interesserer meg særlig. Kanskje det passer meg bedre å sitte for meg selv og regne på risiko eller modellering av monsterbølger.

Det eneste andre jeg vet sikkert er at jeg har lyst til å få bra betalt. Ekstremt bra betalt. Og gjerne litt reising også.

Det kommer jo an på hvilke interesser du har, og hva du vil jobbe med. For eksempel i konsulentbransjen finner man både sivilingeniører og økonomer, og de jobber faktisk ikke med så fryktelige forskjellige ting (snakker nå om generell konsulentvirksomhet, ikke spesiell). I finansbransjen trenger man noen individer med ekstreme mattekunnskaper, samme med mulitnasjonale selskaper, som har behov for folk med høy kompetanse på databehandling. Som regel blir ikke disse ledere, men rene tallknusere som sitter og programmer og lager algoritmer med beslutningsinformasjon som output, som da ledere og andre med beslutningsmakt benytter.

Hva som lønner seg blir da et veldig relativt spørsmål. Er du ute etter å med tiden sitte i en ledergruppe? Da må du også spørre hvilke talenter du har innen andre områder, sett bort i fra det rent akademiske. Å lykkes i næringslivet fordrer ikke bare gode eksamensferdigheter, men å mestre det sosiale spillet, office politics, kommunikasjonsferdigheter, og ikke minste gode presentasjonsferdigheter. Du bør også ha en liten selger i deg. Dette gjelder i alle bransjer, fra helt enkle butikker, hvor det er nok å skjønne hva bruttofortjeneste er, til teknologigiganter som analyserer, kjøper, og selger enorme datasett man ikke en gang vet hva man skal bruke til enda, basert på realopsjoner. I bunn og grunn handler det om å få folk til å stole på deg, like deg, og ha lyst til å gjøre business med deg, hvis ikke spiller det ikke noen rolle hvor god man er på papiret.

Mener du at du har kvalitetene som skal til for å lykkes, også på den måten, synes jeg du skal fortsette med økonomi. Kombinasjonen gode sosiale ferdigheter og stor akademisk kapasitet kommer til å bringe deg veldig langt. Trives du med, og mener deg bedre på det rent akademiske kan det godt hender du vil få større karrieremessige muligheter hvis du velger en enda mer kvantiativ utdanning. Men da vil jeg anbefale deg å gjøre det veldig, veldig bra. Med en ren matematikkutdanning med C i snitt, kommer nok en del bedrifter til å klø seg i hodet og lure på hva de skal bruke deg til. Du virker litt for svak til de mest ufordrende kvantitative stillingene, men bortsett fra matematisk analyse (som også økonomer og ingeniører kan), så er det ikke så veldig mye annet du har trent på gjennom studietiden. Derfor mistenker jeg at du fort kan ende opp mellom to stoler med et slikt utgangspunkt.

[Gjest Ciegus]

Ja, jeg leste det mellom linjene når hun sa "økonomi på universitetet" og i tillegg beskrev matematikken. Hvor kan man studere ØKADM på universitet i Norge?

Samfunnsøkonomi er vel det mest vanlige.

UiT, UiA, UiS, Universitetet i Nordland, NMBU. Matematikken som ble beskrevet i posten jeg svarte på er vanlig ved alle øk.ad studier, og kan ikke sies å være så utrolig vanskelig som vedkommende påstår...

[Genesis]

Er det bare jeg som har gått ulike studieretninger med vidt ulike opptakskrav, og erfart at det er stor forskjell på karaktergivningen? Hvis man nøyer seg med å studere sosiologi er det forståelig at man krever A eller B av seg selv, men hvis man for eksempel velger å bli lege er det bra bare å bestå eksamen. Beklager eksempelet.

Noen velger å gå bort fra de fagene de er gode på til fordel for sikker jobb, bedre lønn osv. Det kan også påvirke gjennomsnittskarakteren. Av to like vanskelige studieretninger kan person X ha forutsetning for D-snitt det ene stedet og B-snitt det andre, men kanskje X velger bort muligheten til å få B-snitt for å få seg en sikrere jobb i fremtiden.

Alle vet at det er vanskelig å komme inn på medisinstudiet og at noen av fagene har høy strykprosent. Men man kan ikke si at en person som får D på et fag på medisinstudiet er noe dårligere enn en som fikk A på sosiologi bare fordi den siste karakteren selvfølgelig er bedre.

Anonymous poster hash: 44618...45a

Det er noe sant i det du sier, men eksempelet er tullete. Medisinstudiet er ikke spesielt vanskelig kvantitativt, ikke har de matte, og de har bare helt basic statistikk. Joda, du skal skjønne litt om prosesser i kroppen, og litt kjemi, men dette er faktisk i stor grad puggstoff, så medisinstudiet er ikke objektivt "vanskelig" i den grad at man må ha stor prosesseringskapasitet og arbeidsminne for å lykkes. Men pensum er stort, og man må nok lese og memorere en del stoff. Men det må man faktisk på sosiologi også. Pensum på universitet er nemlig generelt ganske omfattende. I lesefagene på Blindern henger faktisk Aen ganske høyt, og bør ikke fnyses av. Det praktiseres normalfordeling i stor utstrekning, og jeg er villig til å påstå at en A på sosiologi er mye mer imponerende enn D i et vilkårlig fag på medisin. Jeg hadde i alle fall vært villig til å vedde alt jeg eier og har på at jeg etter en måned sperret inne på rommet foran bøkene skulle klart å prestere minimum C på en vilkårlig eksamen på 1.året på medisinstudiet. Jeg hadde ikke turt det samme hvis kravet var A i sosiologi.

[Genesis]

Takk for et grundig svar.

Litt av problemet mitt er vel at jeg ikke helt vet hva jeg vil. I utgangspunktet kunne jeg vel helst tenke meg å jobbe for meg selv. Før dette jobbet jeg som 'trader' for privat konto i to år med varierende resultat, så at jeg tar utdanning nå er egentlig plan B. Har imidlertid ikke helt gitt opp drømmen om å leve av verdipapirhandel og jeg vet at matematikkunnskaper og programmering vil være nyttig der, så jeg har en viss interesse i å studere matematikk av den grunn alene. I verste fall må jeg vel jobbe for noen andre.

Det eneste jeg vet er hva jeg ikke vil jobbe med og det er typiske controller-stillinger, avviksanalyser eller regnskap.

Jeg tror mine sosiale ferdigheter er rimelig gode, men jeg tviler på jeg har interesse av å spille det sosiale spillet eller å klatre 'karrierestigen'. Tror ikke 'the corporate life' og 'office politics' interesserer meg særlig. Kanskje det passer meg bedre å sitte for meg selv og regne på risiko eller modellering av monsterbølger.

Det eneste andre jeg vet sikkert er at jeg har lyst til å få bra betalt. Ekstremt bra betalt. Og gjerne litt reising også.

Det høres ut som du er noe for en investeringsbank. Spesielt med tanke på at du har erfaring med trading. Det er sånt de liker. Finansbransjen åpner dørene for deg hvis du fortsetter å hamstre Aer, og er du lur tar du på deg et par verv i tillegg. Siden du ikke sliter deg ut allerede, som jeg mener du har nevnt. Ta deretter en master i finansiell økonomi, international finance eller lignende på en av de tunge europeiske institusjonene, vi snakker LSE, OXFORD, HEC, ST.gallen, eller lignende. Da får du den fremtiden du skisserer.

Å leve av egen trading ville jeg aldri turt, med tanke på de iboende begrensningene som ligger i selv den mest utsøkte matematiske modellering. Bare se på hva som skjedde med Long-term-capital-management og merton-scholes forsøk på dynamic hedging. Folk tror til stadighet de har "løst" finans med modelleringer, men sannheten er nok at dette ikke er mulig. I alla fall ikke uten å prise inn irrasjonelle momenter, som man per i dag ikke klarer å gjøre på noen god måte. De empiriske dataene er sprikende, og det er ikke gitt at fortiden predikerer fremtiden heller. Ha det i mente neste gang du får en urge til å sette i gang ditt eget prosjekt. Det er i alle fall min inngangsvinkel. Jobb i finansbransjen vil jeg deg det du etterspør.

[Gjest Leo Nardo]

Det høres ut som du er noe for en investeringsbank. Spesielt med tanke på at du har erfaring med trading. Det er sånt de liker. Finansbransjen åpner dørene for deg hvis du fortsetter å hamstre Aer, og er du lur tar du på deg et par verv i tillegg. Siden du ikke sliter deg ut allerede, som jeg mener du har nevnt. Ta deretter en master i finansiell økonomi, international finance eller lignende på en av de tunge europeiske institusjonene, vi snakker LSE, OXFORD, HEC, ST.gallen, eller lignende. Da får du den fremtiden du skisserer.

Å leve av egen trading ville jeg aldri turt, med tanke på de iboende begrensningene som ligger i selv den mest utsøkte matematiske modellering. Bare se på hva som skjedde med Long-term-capital-management og merton-scholes forsøk på dynamic hedging. Folk tror til stadighet de har "løst" finans med modelleringer, men sannheten er nok at dette ikke er mulig. I alla fall ikke uten å prise inn irrasjonelle momenter, som man per i dag ikke klarer å gjøre på noen god måte. De empiriske dataene er sprikende, og det er ikke gitt at fortiden predikerer fremtiden heller. Ha det i mente neste gang du får en urge til å sette i gang ditt eget prosjekt. Det er i alle fall min inngangsvinkel. Jobb i finansbransjen vil jeg deg det du etterspør.

Gode innspill. Får se hva jeg gjør.

Vedrørende å tjene penger av kortsiktig spekulasjon er jeg overbevist om at dette er fullt mulig, men det er selvsagt ekstremt vanskelig i det lange løp og de aller færreste greier det.

[Nilus]

Liker å tenke at en skal gjøre sitt beste og være fornøyd med det. Det betyr jo ikke at en ikke kan reflektere over det en har gjort. Noen ganger "vokser" en og får en mer utvidelse av et emne, og vil da kunne prestere enda bedre.

Det å sammenligne studier synes jeg er feil, og vinkler mot noe som ikke jeg vil si er verdig en universitetsutdannelse. En hver studieretning har sine positive og negative sider.

Mennesker har forskjellige interesser, og det at en har interesser for et emne blir som oftest til fordel for et menneske. Tar man en utdannelse en har lyst til, blir jo forutsetningen for mestre større, så på en måte kan jeg forstå at enkelte syns at bare A og B er tilfredsstillende.

Mange setter seg alt for høye mål,som om det skulle vært verdens undergang om en ikke fikk b eller bedre. La heller karakteren speile innsatsen en har brukt, og prøv heller og lær noe av det. (på godt og vondt)

Karakterene seg synes er bra, er for meg karakterer som ikke blir gitt i bokstaver, men i prosent. En c kan godt være over 70% av det en skal kan kunne. Klarer derfor ikke å se c som "gjennomsnittlig" fordi mange har jobbet hardt, har interesser for faget, eller rett og slett bare har anlegg for å være god.

Som svar til hovedinnlegget vil jeg si arbeidet, vanskelighetsgrad, samt ens innstilling til hva en god karakter er, og ikke andre personers meninger.

[AnonymBruker]

Det er noe sant i det du sier, men eksempelet er tullete. Medisinstudiet er ikke spesielt vanskelig kvantitativt, ikke har de matte, og de har bare helt basic statistikk. Joda, du skal skjønne litt om prosesser i kroppen, og litt kjemi, men dette er faktisk i stor grad puggstoff, så medisinstudiet er ikke objektivt "vanskelig" i den grad at man må ha stor prosesseringskapasitet og arbeidsminne for å lykkes. Men pensum er stort, og man må nok lese og memorere en del stoff. Men det må man faktisk på sosiologi også. Pensum på universitet er nemlig generelt ganske omfattende. I lesefagene på Blindern henger faktisk Aen ganske høyt, og bør ikke fnyses av. Det praktiseres normalfordeling i stor utstrekning, og jeg er villig til å påstå at en A på sosiologi er mye mer imponerende enn D i et vilkårlig fag på medisin. Jeg hadde i alle fall vært villig til å vedde alt jeg eier og har på at jeg etter en måned sperret inne på rommet foran bøkene skulle klart å prestere minimum C på en vilkårlig eksamen på 1.året på medisinstudiet. Jeg hadde ikke turt det samme hvis kravet var A i sosiologi.

Først skriver du at medisinstudiet er enkelt fordi det ikke er vanskelig kvantitativt, og noen linjer lenger ned skriver du at A-en på lesefagene henger og ikke bør fnyses av. Selvmotsigende? Pensums omfang har veldig mye å si, og hvis du har gått ulike studieretninger ser du at det er store forskjeller. Engelsk pensum krever også litt mer enn norsk pensum.

Det er latterlig stor forskjell på opptakskravene her i landet:

http://www.samordnaopptak.no/arkiv/statistikk/13/poenggrenser_vara_hoved.html

Men jeg skjønner at det for noen kan være vanskelig å innse det

Anonymous poster hash: 44618...45a