Er det vanlig å ikke kunne håndtere sine egne barn på ferie? Må ha med besteforeldrene

[AnonymBruker]

Jeg har selv ikke barn og kan derfor ikke si at jeg vet så veldig mye om barneoppdragelse. Jeg har likevel reagert litt på svogerfamilien min. De har 2 barn på 3 og 1 å, og det nok ikke den enkleste alderen. På sydenferien i år tar de med seg svigers, noe som sikkert er hyggelig og praktisk. Svigerinnen min uttalte at "Vi tør ikke å dra på ferie med barna hvis det bare skal være meg og barnefar" .. Det er dette jeg reagerer på.. Det er sikkert godt å ha 4 voksne, men er det virkelig normalt å ikke kunne håndtere sine egne barn et par uker alene?

Barna sover/bor hos besteforeldrene også flere ganger i uken, ofte hele helgen og også hun på 1 år. Barnefar har heller aldri hatt ansvaret for barna alene en hel dag. Skal hun vekk, tar han med en gang barna med seg til foreldrene og de sover der..

Jeg sier ikke noe og blander meg heller ikke. Men det angår på en måte også meg siden mine barn får samme besteforeldre. Jeg bare stusser på at dette er normalt eller sunt. Jeg har vokst opp uten besteforeldre i det hele tatt og foreldrene mine var alltid på ferie alene med 3 unger og jeg kan aldri huske at det var noe problem

Anonymous poster hash: 2293b...079

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min dro på syden-ferie med 1 og 3 åringen uten at andre voksne var med. Var aldri tema. Ingen problemer, selv om vi naturligvis ble ganske låst med siesta på rommet midt på dagen og tidlig kveld. Vi to voksne hadde jo heller aldri alenetid sammen, men det var vi jo vant med.

Helt normale unger, hverken engler eller villbasser.

Anonymous poster hash: 39d52...11f

[Mafalda]

Spesielt.

Jeg har flere ganger reist alene med barn på ferie, og under og vidunder: det går greit det også.

Men- det kan jo være at de sliter med ting du ikke vet om? Hvis alt er normalt høres det fryktelig tafatt ut å ikke kunne reise på ferie med sine unger uten assistanse.

[AnonymBruker]

Tror ikke de mener de ikke klarer seg alene, mener de de burde de kanskje ikke hatt barn.

Jeg tror mer de synes det er hyggelig å dra alle sammen, at de kan få litt avlastning noen kvelder, gå ut å spise, dra på byen en kveld. Bare det å få ligge noen timer på stranden uten å ha noen å passe på er fantastisk

Vi har alltid dratt alene med våre barn, men ser absolutt at det hadde vært deilig å ha med besteforeldre av og til

Anonymous poster hash: 36457...4b0

[AnonymBruker]

Vet om ei alenemor med 6 barn som reiste på ferie alene med barna, forsåvidt i Norge men langt og på ferie var det.

Kanskje en av foreldrene er veldig bortskjemt eller håpløs og må ha mye hjelp og den andre da ikke vil reise uten ekstra hjelp.

Anonymous poster hash: 42f33...dfd

[kokkos]

Hvis pappaen er så hjelpesløs at han ikke kan håndtere barna sine aleine kan jeg skjønne at mammaen ikke anser det som ferie dersom de ikke tar med besteforeldrene for hjelp og avlastning. Da er det neppe mye hjelp i gubben sånn til vanlig heller. Stakkars dame.

[makkapakka]

barn på 1 og 3 år på sydenferie da hadde jeg også tatt med både svigers og andre besteforeldre og den som vil

[Druid]

Jeg har selv ikke barn og kan derfor ikke si at jeg vet så veldig mye om barneoppdragelse. Jeg har likevel reagert litt på svogerfamilien min. De har 2 barn på 3 og 1 å, og det nok ikke den enkleste alderen. På sydenferien i år tar de med seg svigers, noe som sikkert er hyggelig og praktisk. Svigerinnen min uttalte at "Vi tør ikke å dra på ferie med barna hvis det bare skal være meg og barnefar" .. Det er dette jeg reagerer på.. Det er sikkert godt å ha 4 voksne, men er det virkelig normalt å ikke kunne håndtere sine egne barn et par uker alene?

Barna sover/bor hos besteforeldrene også flere ganger i uken, ofte hele helgen og også hun på 1 år. Barnefar har heller aldri hatt ansvaret for barna alene en hel dag. Skal hun vekk, tar han med en gang barna med seg til foreldrene og de sover der..

Jeg sier ikke noe og blander meg heller ikke. Men det angår på en måte også meg siden mine barn får samme besteforeldre. Jeg bare stusser på at dette er normalt eller sunt. Jeg har vokst opp uten besteforeldre i det hele tatt og foreldrene mine var alltid på ferie alene med 3 unger og jeg kan aldri huske at det var noe problem

Anonymous poster hash: 2293b...079

Det at du ikke husker noen problemer, betyr ikke at det ikke var noen.

Og jeg skal helt ærlig innrømme at ferie med to unger ofte går litt på halv åtte. Men man klarer jo det, og vi har aldri hatt med besteforeldre (mye fordi de har vært lite direkte til hjelp, bare irritasjon i slike settinger)

Det er ikke normalt vil jeg hevde, men ettersom kravene til foreldre blir større og større, kan det komme til å bli mer vanlig.

[Ciara]

Høres ut som far i huset er roten til problemene. Hvis mor i praksis er alenemor skjønner jeg godt at hun gjerne vil ha hjelp i blant. Løsningen er i utgangspunktet så enkel som at far bør ta seg sammen, med mindre det er noen faktorer her vi ikke kjenner til som gjør det vanskelig for ham.

[AnonymBruker]

Nei, ikke normalt.

Anonymous poster hash: 7dbb8...098

[AnonymBruker]

Jeg har selv ikke barn og kan derfor ikke si at jeg vet så veldig mye om barneoppdragelse. Jeg har likevel reagert litt på svogerfamilien min. De har 2 barn på 3 og 1 å, og det nok ikke den enkleste alderen. På sydenferien i år tar de med seg svigers, noe som sikkert er hyggelig og praktisk. Svigerinnen min uttalte at "Vi tør ikke å dra på ferie med barna hvis det bare skal være meg og barnefar" .. Det er dette jeg reagerer på.. Det er sikkert godt å ha 4 voksne, men er det virkelig normalt å ikke kunne håndtere sine egne barn et par uker alene?

Barna sover/bor hos besteforeldrene også flere ganger i uken, ofte hele helgen og også hun på 1 år. Barnefar har heller aldri hatt ansvaret for barna alene en hel dag. Skal hun vekk, tar han med en gang barna med seg til foreldrene og de sover der..

Jeg sier ikke noe og blander meg heller ikke. Men det angår på en måte også meg siden mine barn får samme besteforeldre. Jeg bare stusser på at dette er normalt eller sunt. Jeg har vokst opp uten besteforeldre i det hele tatt og foreldrene mine var alltid på ferie alene med 3 unger og jeg kan aldri huske at det var noe problem

Anonymous poster hash: 2293b...079

Det høres jo her ut som det er noe inne i bildet som du ikke vet om. At barnefar ikke har eneansvar kan komme av mange vektige psykiske og fysiske grunner i tillegg til den mer åpenbare: komplett inkompetanse som forelder. Dersom far er ute av stand til å ta seg av barn alene så er det jo i praksis 3 voksne og 3 barn som drar på ferie - og det henger mer ihop.

At det er uforsvarlig å få flere barn enn en kan ta seg av, selv om det skyldes sykdom, det blir noe helt annet.

Anonymous poster hash: 3b142...4e8

[BlendaSensitive]

All vår familie bor i andre land, så vi er alltid alene med våre barn. Og mannen jobber turnus, så titt er jeg alene. Og jeg drar gjerne på besøk, trener, etc og mannen får være hjemme med barna. Vi er da voksne folk med ansvar for egne barn!

Tror TS sin familie er blitt så vant til avlastning, at det blir mer jobb for de å reise med bare de to foreldrene + barna. Er man vant til avlastning så er det sikkert slitsomt å være alene!

Dessuten virker pappan som en slabbedask....

Gitt at det ikke er andre fysiske/psykiske problemer i familien.

[AnonymBruker]

Barnefar er enten total tiltaksløs eller så er det psykiske/fysiske problemer de ikke ønsker å dele med omverden.

Når man ser hvor hardt folk med psykiske problemer til tider blir dømt, så forstår jeg godt at de kanskje vegrer seg for å fortelle sannheten.

Anonymous poster hash: f72de...3ee

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen som har problemer med et vanlig a4 liv: Et barn 3 år som går i barnehage, to voksne litt over 40 som jobber i bank og barnehage, 1 hund. Både hund og barn er rolig og snill.

Disse må stadig ha folk til å være barnevakt, hundepasser og krangler så vidt om hvem som skal være hjemme når barnet er sykt. Barnet er adoptert men har ingen problemer med seg. Alle familiemiddager tilrettelegges og svigerfamiliene begge trår til.

Ikke helt det samme som du påpeker ts men de takler ikke livet sitt. Det er kanskje en annen versjon.

Anonymous poster hash: 5c392...0c9

[Gjest Coolaid]

Jeg og kona har aldri hatt problemer med ungene på ferie eller andre steder. Vi har alltid hatt lite barnevakt. Var også i syden med svigers og hadde da kun en ettermiddag / kveld med barnevakt på 14 dager.

Kjenner til det som du beskriver, ts. Enkelte foreldre er helt håpløse og fikser ikke egne unger over tid, verken hjemme eller på ferie. Det som redder dem hjemme er barnehage, skole, skole, sfo og fritidsaktiviteter.

Dessverre så er det noen som bare ikke har peiling på barneoppdragelse. Jeg kjenner til og med foreldre som ikke tør være alene sammen med ungene sine på for eksempel et spisested eller bare det å rusle i byen.

Dessverre for ungene er det sånn at noen foreldre ikke gjør en så bra jobb. Det resulteres i unger som er uhåndterlig for foreldrene.

[veslemøy]

Det er jo ikke normalt om besteforeldrene må være med hver gang familien skal ut på tur. Høres ut som far aldri har blitt kjent med ungene eller skapt den respekten mellom barn og foreldre som er nødvendig for å fungere som en familie. Synes også noe synd på besteforeldrene, da de kanskje føler på presset om å være med eller stille seg til dispensasjon så mye som det høres ut som de gjør. Kan jo kanskje også bli litt skjevfordeling av kvalitetstid på barnebarna i fremtiden om flere kommer til.

[Timseh]

Sønnen min er 2,5 år og jeg har dratt alene på ferie med han uten bf (til og med) 4 ganger. Besteforeldre har aldri blitt med på noe tur, men så har de heller aldri vært barnevakt.

Har også vært alene på ferie med kun meg, mitt barn og broren til mitt barn (altså, ikke mitt biologiske) hvor samboer var hjemme og jobbet. Skjønner ikke helt problemet. Hadde reist på ferie alene hadde vi hatt flere barn også. Koselig uten mannen også

[Jade]

Det vanligste er at man fint klarer å reise på tur alene med barna sine, men at man gjerne tar med foreldre på tur en gang i blant, og at det da blir ekstra bedagelig

Overnatting flere ganger i uken er ganske uvanlig. Her tenker jeg at det enten må være noe du ikke vet om, eller at de bare syr puter under armene på dem.

[AnonymBruker]

Nå virker det som at jeg har stilt svogeren min i et dårlig lys. Han er ikke dum, og egentlig ikke så inkompetent heller. Av det jeg har sett får han respekt av barna sine, men jeg tror stikkorder her er selvtillit. Han var syk av en umattelsessykdom i mange år og trengte mye hjelp av foreldrene sine. Så ble han frisk og traff svigerinnen min som ble hans nye "mamma". De fikk barn ganske raskt. Han har aldri rukket å bli selvstendig, men han har heller ikke tatt noe særlig initiativ til det. Svigerforeldrene mine har i aller høyste grad sydd putene under armene på de. For meg virker det som at hun omtrent anser barnebarna sine som sine egne barn. Svigerinnen min også er meget spesiell og tar imot all hjelp hun kan få. Hun er en slabbedask, og det gjør ikke situasjonen mye bedre.

Det er godt å høre at det ikke bare er i mitt hode dette her skurrer.. Grunnen til at jeg reagerer som jeg gjør, er at min mann er bror til denne faren. Nå må det sies at min mann er av en helt annen karakter. Han er oppegående og ansvarsfull. Han er også veldig flink med onkelbarna sine. Jeg har snakket mye om dette med min mann da vi planlegger barn, og han er heldigvis helt enig med meg og jeg er derfor ikke redd for å få barn med ham.

Jeg er mer bekymret for besteforeldrene.

Anonymous poster hash: 2293b...079

[Jade]

Er det sånn at besteforeldrene ikke tør å si nei? Kjenner til et par tilfeller, hvor besteforeldrene har lite fritid pga at det forventes at de skal passe barn hele tiden, og de har vanskelig for å sette foten ned.