Kulturen i Norge

[LatersBaby]

Smalltalk på bussen med fremmede mennesker er ikke helt i min gate, men må man dele sete så hilser man å spør om det er ok å sette seg her. Når noen super sosiale utadvendte mennesker setter seg ned å prater, så prater jeg alltid høflig med, men sitter samtidig å ønsker at personen snart skal gå av bussen slik at jeg kan få litt fred resten av turen hjem.

[Gjest Kvinneline]

Jeg syns ikke du skal unngå fremmede mennesker! Jeg syns ofte det er hyggelig at folk sier hei, bare så du vet det Men en lenger samtale orker jeg ikke, hehe

Jeg vet ikke om vi blir introverte fordi vi har lært det fra barndommen av, som du skriver, eller om det er sånn vi er født. Eller om det i det hele tatt går an å læres opp til å bli introvert, eller om det kanskje bare er en frykt for fremmede menensker. Vanskelig å si. Men jeg tenker at så lenge de som ikke er oversosiale blir støtt av at folk ikke snakker tilbake, og de som vil sitte i fred ikke blir støtt av å få et hei, så bør det gå bra å leve sammen

Veldig enig Handler om å respektere at vi er ulike. Det er jo veldig fint at alle ikke er like, for da hadde det enten vært veeldig stilt ute i gatene, eller veeldig bråkete Endret 13. juni 2014 av Kvinneline

[Guybrush]

I noen land som USA er de motsatt, det er nesten umulig å ikke bli tilsnakket og alle er veldig kontaktsøkende uansett hvor du er. Det er da lett å tro at "oi jeg har fått meg en ny venn" etter å ha hatt timeslange engasjerte samtaler med løfter om å møtes og invitasjoner til det ene og det andre, Mange blir da skuffet når de lærer at dette er veldig overfladisk og handler om underholdning der og da i stor hovedsak. Lett å skrape overflaten, vanskeligere å virkelig komme innpå.

I Norge er det hovedsaklig motsatt. Vi er mer innesluttet, tar ikke kontakt på offentlige steder, synes overnevnte oppførsel er "snodig" og blir skeptiske. Med unntak av på fest Men som flere amerikanere har kommentert - hvis du først kommer innpå noen så er det ikke bare falskt og kortsiktig. Da har du blitt akseptert og inkludert på et helt annet nivå enn de er vant til.

Det er positive og negative sider til det meste.

[nattsvermer]

For min del kommer det litt an på. Dersom jeg er på vei hjem fra jobb og er sliten, vil jeg aller helst sitte i fred. Men om jeg f.eks tar en lengre togreise, synes jeg det som oftest det bare er hyggelig om folk vil prate litt.

Men nå må jeg jo si det at de fleste som prøver å prate til meg på busser som regel er fylliker eller andre jeg absolutt ikke har lyst til å slå av en prat med

[Gjest Kvinneline]

For min del kommer det litt an på. Dersom jeg er på vei hjem fra jobb og er sliten, vil jeg aller helst sitte i fred. Men om jeg f.eks tar en lengre togreise, synes jeg det som oftest det bare er hyggelig om folk vil prate litt.

Men nå må jeg jo si det at de fleste som prøver å prate til meg på busser som regel er fylliker eller andre jeg absolutt ikke har lyst til å slå av en prat med

Huff, det hørtes trist ut Kanskje de oppfatter deg som en lite dømmende og trivelig person, og derfor ønsker å slå av en prat

[Gjest Kvinneline]

I noen land som USA er de motsatt, det er nesten umulig å ikke bli tilsnakket og alle er veldig kontaktsøkende uansett hvor du er. Det er da lett å tro at "oi jeg har fått meg en ny venn" etter å ha hatt timeslange engasjerte samtaler med løfter om å møtes og invitasjoner til det ene og det andre, Mange blir da skuffet når de lærer at dette er veldig overfladisk og handler om underholdning der og da i stor hovedsak. Lett å skrape overflaten, vanskeligere å virkelig komme innpå.

I Norge er det hovedsaklig motsatt. Vi er mer innesluttet, tar ikke kontakt på offentlige steder, synes overnevnte oppførsel er "snodig" og blir skeptiske. Med unntak av på fest Men som flere amerikanere har kommentert - hvis du først kommer innpå noen så er det ikke bare falskt og kortsiktig. Da har du blitt akseptert og inkludert på et helt annet nivå enn de er vant til.

Det er positive og negative sider til det meste.

Måtte le litt når du dro fram det at vi er helt motsatt på fest Det er veldig sant. Da blir vi svært sosiale og pratsomme her i Norge

[AnonymBruker]

Huff, det hørtes trist ut Kanskje de oppfatter deg som en lite dømmende og trivelig person, og derfor ønsker å slå av en prat

Erfaringsmessig har det ingenting med saken å gjøre. Og en person som er full/ruset oppfører seg påtrengende, mangler sosiale sperrer og gjerne snøvler og spytter så det har ingenting med fordommer å gjøre.

Anonymous poster hash: 5599c...05e

[AnonymBruker]

De fleste som begynner å snakke til meg på bussen, toget eller holdeplassen er enten fulle, rusa eller gale. Det kan være spennende å høre om dommedagsprofetier, men å bli forfulgt resten av dagen en av en person som er overbevist om at han skal gjøre deg til Miss Universe er litt slitsomt. Eller når han som skravla høl i hue på deg på bussplassen, noen uker senere er førsteside på alle aviser, mistenkt for mord. Jeg er derfor ganske skeptisk til ukjente som begynner å snakke til meg, men jeg har også hatt gode opplevelser med small talkere på bussen (jeg tror TS hadde vært en slik god opplevelse). Jeg tar aldri initiativ til samtale med ukjente selv, og er glad for at jeg stort sett får gå/sitte i fred. Jeg velger f.eks. alltid stilleavdelingen på toget om det er mulig. Ser at jeg trenger større utfordringer på det sosiale, flott at ikke alle er som meg.

Jeg sliter også med å juge til folk. Det tror jeg er på grunn av min norske kultur. Vi er svært ærlige.

Så når noen spør "How are you?" og jeg egentlig ikke har det så bra, aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det er jo ikke akseptert å svare "not so good" eller "really bad" og jeg får meg ikke til å juge heller.

Anonymous poster hash: 0c66b...6d1

[Gjest .-L-.]

Ble snakket til av en utadvent dame med høy energi her om dagen. Normalt hadde jeg synes det var gøy og vært med på leken, men nå for tiden er jeg ganske sliten etter å ha hatt 4/5 eksamener, jobb og andre ting. Jeg orket ikke å snakke med henne og jeg ble nesten litt irritert over hennes høye energinivå. Folk med gode sosiale antenner klarer å tilpasse energinivået sitt slik at det "er i rytme" med den man snakker med.

Nå er kanskje ikke det så enkelt på bussen, men ellers burde man jo bruke øynene litt for å se om folk er i humør til å preike eller ikke. På dager som nå vil jeg være i fred, men det betyr ikke at jeg er en innadvent og usosial person hele tiden.

[Gjest AnneShirley]

Jeg synes egentlig bussen er verre enn andre steder for "small talk", fordi man sitter så tett. Jeg er ikke så glad i å ha titalls tilhørere til samtalene mine.

[Guybrush]

Ble snakket til av en utadvent dame med høy energi her om dagen. Normalt hadde jeg synes det var gøy og vært med på leken, men nå for tiden er jeg ganske sliten etter å ha hatt 4/5 eksamener, jobb og andre ting. Jeg orket ikke å snakke med henne og jeg ble nesten litt irritert over hennes høye energinivå. Folk med gode sosiale antenner klarer å tilpasse energinivået sitt slik at det "er i rytme" med den man snakker med.

Nå er kanskje ikke det så enkelt på bussen, men ellers burde man jo bruke øynene litt for å se om folk er i humør til å preike eller ikke. På dager som nå vil jeg være i fred, men det betyr ikke at jeg er en innadvent og usosial person hele tiden.

Godt poeng, min erfaring er også at den type mennesker i Norge som gjerne tar kontakt på buss/tog sliter med å lese andre menneskers klare signaler. De eier ofte ikke sosiale sperrer. Dette underbygger nok også en viss negativitet til folk som tar kontakt da man automatisk tenker "guuud, nå får jeg ikke sitte i fred og må jatte med resten av turen selv om kropp og ansikt klart viser at jeg trenger å være i fred".

[AnonymBruker]

Godt poeng, min erfaring er også at den type mennesker i Norge som gjerne tar kontakt på buss/tog sliter med å lese andre menneskers klare signaler. De eier ofte ikke sosiale sperrer. Dette underbygger nok også en viss negativitet til folk som tar kontakt da man automatisk tenker "guuud, nå får jeg ikke sitte i fred og må jatte med resten av turen selv om kropp og ansikt klart viser at jeg trenger å være i fred".

Oh yes. Det hjelper heller ikke at mange av de "utadvente" fremstøtene skjer av folk som ganske tydelig er ruset på alkohol og/eller noe annet.

Anonymous poster hash: 69a15...95f

[Gjest Kvinneline]

De fleste som begynner å snakke til meg på bussen, toget eller holdeplassen er enten fulle, rusa eller gale. Det kan være spennende å høre om dommedagsprofetier, men å bli forfulgt resten av dagen en av en person som er overbevist om at han skal gjøre deg til Miss Universe er litt slitsomt. Eller når han som skravla høl i hue på deg på bussplassen, noen uker senere er førsteside på alle aviser, mistenkt for mord. Jeg er derfor ganske skeptisk til ukjente som begynner å snakke til meg, men jeg har også hatt gode opplevelser med small talkere på bussen (jeg tror TS hadde vært en slik god opplevelse). Jeg tar aldri initiativ til samtale med ukjente selv, og er glad for at jeg stort sett får gå/sitte i fred. Jeg velger f.eks. alltid stilleavdelingen på toget om det er mulig. Ser at jeg trenger større utfordringer på det sosiale, flott at ikke alle er som meg.

Jeg sliter også med å juge til folk. Det tror jeg er på grunn av min norske kultur. Vi er svært ærlige.

Så når noen spør "How are you?" og jeg egentlig ikke har det så bra, aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det er jo ikke akseptert å svare "not so good" eller "really bad" og jeg får meg ikke til å juge heller.

Anonymous poster hash: 0c66b...6d1

Nå har ikke jeg opplevd og treffe på så mange rus/alkoholpåvirkede mennesker på privaten, men er veldig enig i at man skal være litt skeptisk. Vi lærer raskt at mange "hyggelige" mennesker ikke alltid har like hyggelige baktanker, så man skal såklart være litt forsiktig. Er den fremmede uvanlig påtrengende og svært utspørrende hadde jeg blitt tilbaketrukket.

Morro at du nevner dette med å "juge" til folk om hvordan vi har det. I dette landet er det liksom ikke godtatt å svare med noe annet enn "jo takk, bare bra", når en bekjent eller fremmed spørr. Og fortelle at man ikke har det bra er noe vi gjør til familie og nære venner.

I mitt første år på høy skolen gjennomførte vi en morro og interessant "test" på akkurat dette. Det var kun for å reflektere over det selv, altså ikke noe som ble brukt videre. "Vi ble satt til å være svært åpne mennesker", og skulle i løpet av en uke, alltid svare ærlig når spørsmålet 'hvordan er det med deg' dukket opp. Det var en svært ubegagelig uke. Jeg traff blant annet en gammel klassekamerat fra videregående som stoppet og sa hei. Han spurte raskt om hvordan det stod til med meg (det gjør man jo tross alt), og ble mildt sagt måpende av mitt svar. Det lød noe slik: Nei, vet du hva, det går faktisk ikke så bra nå. Mormor ble lagt inn på sykehuset med en blodpropp sist uke, og det har vært skremmende. Vi har også fått sopp i kjelleren, så økonomien er litt dårlig nå. Kjenner meg sliten og nedenfor for tiden, og krangler også en del med mannen for tiden, *sukk*.

Han hadde ingen anelse om hva han skulle svare, så han mumlet ut et 'huuufff', før han plutselig måtte løpe. Ropte også at vi måtte ta igjen litt neste gang vi møttes Ikke sett han siden den gang, og vil tro han går en omvei om han så meg.

De aller fleste i klassen fikk lignende svsr tilbake, og det var ubehagelig.

Vi er ikke oppdratt til å ærlig legge frem om våre problemer sånn uten videre på åpen gate, og blir derfor helt rådvill om noen gjør det. I noen land er det helt vanlig og faktisk svare ærlig, noe som virker rart for oss. Hvorfor er normen slik at vi heller lyver? Det er vell ingen som alltid, med hånda på hjertet kan si at absolutt alt er fint?

Beklager langt svar og litt off-topic, men måtte bare dele denne opplevelsen. Har reflektert og undret mye over dette i ettertid av studiene

[Duckie]

Jeg synes egentlig bussen er verre enn andre steder for "small talk", fordi man sitter så tett. Jeg er ikke så glad i å ha titalls tilhørere til samtalene mine.

Enig. Og om fremmede folk setter seg ned for å prate på bussen, kommer man seg jo ikke vekk om man ikke er interessert i å skravle.

[Gjest Riviera]

Jeg er utadvendt, dog ikke i samme grad som TS. Men jeg er av samme oppfatning, og jeg hadde gjerne slått av en samtale i bussen eller i køa

[AnonymBruker]

Huff, det hørtes trist ut Kanskje de oppfatter deg som en lite dømmende og trivelig person, og derfor ønsker å slå av en prat

Eller kanskje bare fylliker og narkiser snakker med alt og alle...

Anonymous poster hash: b5727...152

[Gjest Blomsterert]

I gårkveld når jeg skulle dra på jobb, bestemte jeg meg for å ta bussen og lot bilen stå igjen hjemme.

Bussen som møtte meg var rimelig full, og jeg fant ett eneste ledig sete.

Som den utadvendte personen jeg er, gikk jeg bort til det ledige setet, og sa hei til en kvinne i 40årene som satt innerst ved det ledige setet. Raskt etter at jeg hadde sagt hei, sa jeg til kvinnen at jeg håper at det går greit om jeg setter meg ned, og mumlet noe om at denne bussen alltid er så full. Hun så veldig rart på meg, og vridde seg i mot vinduet med et ukomfortabelt smil om munnen.

Dette synes jeg er litt morsomt, fordi jeg opplever det så ofte.

Jeg er veldig pratsom og utadvendt, og hilser gjerne på fremmede på bussen eller andre steder.

Av og til havner jeg i selskap med andre utadvendte mennesker, og da kan praten gå som bare det. Jeg synes mennesker generellt er interessante, og lytter gjerne til fremmede om deres liv og hverdag.

Desverre så treffer jeg mindre mennesker av den "prate på bussen typen", og som oftest opplever jeg at mennesker snur seg bort, til tross for at jeg kun sier 'hei'.

Sier ikke at slike mennesker ikke nødvendigvis er utadvendte og sosiale i andre sammenhenger, og jeg forstår også at noen bare ikke er interessert i å 'jabbe' med fremmede på bussen.

Men hvorfor er vi nordmenn slik?

Jeg sier nordmenn fordi jeg føler at kulturen her i landet tilsier at 'fremmede bør forbli fremmede'.

Jeg opplever at utlendninger ofte er mye mer åpen for litt smaltalk, og jeg har truffet så mange trivelige mennesker fra andre land på bussen, toget, i køer osv. Jeg føler nesten at mange utlendinger setter pris på at jeg hilser og åpner for prat om vi havner ved siden av hverandre, mens nordmenn ofte heller er noe reserverte. For meg virker det som om mange av oss fra vestlige land ofte kanskje kun ønsker og få gjort det vi kom for å gjøre (stå i køen for å handle, reise med kollektivtransport), og setter egentlig pris på at andre ikke 'blander seg inn'.

Reiser en del til andre land, og opplever også der som utlending selv, at det er mer normalt og bare 'jabbe' litt med fremmede. Folk tar kontakt.

Kulturforskjellene kommer ofte tydelig fram, og jeg lurer på om det er flere som har tenkt på dette?

Er det rom for endring, eller skal jeg rett og slett slutte og hilse på fremmede her i landet? Setter du pris på det, eller ønsker du helst bare at fremmede skal la deg være?

Det skal sies at jeg også treffer mange trivelige nordmenn på bussen o.l steder også, men det er helt klart mange som opplever meg som "påtrengende" om jeg forsøker å starte en fri samtale.

Har vært veldig utadvendt så lenge jeg kan huske, og blir også stadig påminnet om at jeg som barn i familien var den som uten videre bare kunne tusle bort til ukjente og hilse på. Min mor fortalte at jeg en gang hadde forlatt flysetet mitt ved siden av henne for å sette meg ned ved en enslig eldre mann noen rekker fremover. Husker ikke dette selv, men mannen hadde kommet bort til min mor etter en times flytur, og skrytt av hennes trivelige 6år gamle datter

Vi avslår jo som regel ikke fremmede barn, så hvorfor gjør vi det til ukjente voksne?

Er bare litt nysgjerrig på dette Hadde du snudd deg mot bussvinduet, eller kunne du jabbet litt med en fremmed?

Hadde med glede snakket med deg.

[AnonymBruker]

Du kan gjerne sitte ved siden av meg på bussen TS. Jeg elsker small talk, det er jo en samtale uten forpliktelser Vi er alt for dårlige på det her i norge. Jeg er halvt engelsk, og jeg elsker å være i england med all small talken. Small talk gjør livet litt rikere

Anonymous poster hash: 7459b...1e6

[AnonymBruker]

Morro at du nevner dette med å "juge" til folk om hvordan vi har det. I dette landet er det liksom ikke godtatt å svare med noe annet enn "jo takk, bare bra", når en bekjent eller fremmed spørr. Og fortelle at man ikke har det bra er noe vi gjør til familie og nære venner.

Prøv å svar noe annet I'm fine i utlandet og se hva som skjer. Jeg bodde i Australia og hadde store problemer med internettleverandøren. Da jeg ringte for 100. gang for å klage (og snakke med tilsvarende nr av kundebehandlere) og han som alltid høffelig spurte How are you? Da var jeg så forbanna på at de aldri greide å fikse internettlinja mi at jeg svarte at jeg hadde det ikke så bra, takket være deres selskap. Og at det hadde vært fint om han kunne ordne opp, siden de 99 forrige jeg hadde pratet med ikke gjorde noe... Stakkars mannen ble helt satt ut, og jeg ble til slutt satt over til sjefen hans som fikset problemet

Anonymous poster hash: 21cd9...d4e

[Gjest Kvinneline]

Eller kanskje bare fylliker og narkiser snakker med alt og alle...

Anonymous poster hash: b5727...152

Mennesker som enten er alkohol og eller rusavhengig er fortsatt mennesker. Mange av de sliter mye med tilleggsproblemer som psykiske og/eller somatiske lidelser, noe som kan føre til at de faktisk ikke ønsker kontakt med visse mennesker.

Angst er en følelse mange sliter med, og mange føler ofte at de fleste er dømmende. Nå er det stor forskjell på hvor avhengig de er, men ikke alle snakker med alle.