Bekymret for psykisk syke som venter barn.

[AnonymBruker]

Personlig er jeg imot at psykisk syke mennesker skal få barn. Mener at her må man se på barnets beste. Er det helt greit at et barn får foreldre som er psykisk syke? Med to stykker av samme type er det vel og stor sjanse for at ungen vil og få noe, og hva da?

Det har vært tråder her inne om lignende før og da har folk her inne sagt at man ikke burde få barn. Hvorfor er dette tilfellet annerledes?

Anonymous poster hash: 4cbcf...608

[AnonymBruker]

Man vet at disse diagnosene medfører en forhøyet riskofaktor for barnet. Nå er det nyanser her, men det blir naivt å hevde at en psykiatrisk diagnose ikke får konsekvenser for samspillet med barnet. Mange diagnoser utelukker responsivitet, forutsigbarhet, sensitivitet og andre viktige markører i samspillet med barnet. Spørsmålet er om det er graverende nok, og om man har nok andre beskyttelsesfaktorer.

Den ene skrev ovenfor at hvis hun var deprimert ville hun si ifra til barnet, men at barnet gjorde hun glad. Dette kalles parentifisering, og er slettes ikke bra. Barnet er verken ansvarlig for de voksnes lykke eller ulykke. Spørsmålet TS skal stille seg selv er om du er bekymret for ungen eller ikke? Verre er det ikke.

Ja, jeg reagerte også på denne delen av innlegget.

I tillegg er det ikke så enkelt som å si at man jo har en kjæreste/ektemann som kan hjelpe eller ta over.

Tvert imot, ungen kan ende opp med ikke bare å synes synd på den psykisk syke, men også den friske av foreldrene.

19 prosent svarte at den friske forelderen var belastet, den det var synd på.

Det er kun fem prosent som opplevde at den friske av foreldrene var i stand til å være nær og beskyttende – altså det vi oppfatter som den nødvendige støtte for barna.

Anonymous poster hash: 8037f...f4c

[AnonymBruker]

Det er mange nok som er såkalt normale her inne, uten en eneste diagnose, som jeg ville vært skeptisk til som foreldre. Blant annet er det en helt ekstrem intoleranse overfor problemer og folk som generelt er annerledes. Det virker som en del, herunder TS, bruker andres diagnoser for å sette seg selv på en pidestall. Kvalmt er det.

Folk med psykiske problemer kan fint være gode foreldre. Og mange som ikke har psykiske problemer er dårlige foreldre, altfor kravstore og lite tilstedeværende osv osv.

Anonymous poster hash: bb003...120

[AnonymBruker]

Personlig er jeg imot at psykisk syke mennesker skal få barn. Mener at her må man se på barnets beste. Er det helt greit at et barn får foreldre som er psykisk syke? Med to stykker av samme type er det vel og stor sjanse for at ungen vil og få noe, og hva da?

Det har vært tråder her inne om lignende før og da har folk her inne sagt at man ikke burde få barn. Hvorfor er dette tilfellet annerledes?

Anonymous poster hash: 4cbcf...608

Er du klar over hvor mange som har psykiske problemer?

Anonymous poster hash: bb003...120

[Gjest Vevila]

Personlig er jeg imot at psykisk syke mennesker skal få barn. Mener at her må man se på barnets beste. Er det helt greit at et barn får foreldre som er psykisk syke? Med to stykker av samme type er det vel og stor sjanse for at ungen vil og få noe, og hva da?

Det har vært tråder her inne om lignende før og da har folk her inne sagt at man ikke burde få barn. Hvorfor er dette tilfellet annerledes?

Anonymous poster hash: 4cbcf...608

Er du seriøs? De aller fleste vil slite psykisk i løpet av livet en eller annen gang.

[skreppamedleppa]

Personlig er jeg imot at psykisk syke mennesker skal få barn. Mener at her må man se på barnets beste. Er det helt greit at et barn får foreldre som er psykisk syke? Med to stykker av samme type er det vel og stor sjanse for at ungen vil og få noe, og hva da?

Det har vært tråder her inne om lignende før og da har folk her inne sagt at man ikke burde få barn. Hvorfor er dette tilfellet annerledes?

Anonymous poster hash: 4cbcf...608

Moren min er psykisk syk, har vært det hele livet mitt i og med at hun fikk fødselsdeprisjon da jeg ble født og siden har hun aldri blitt frisk dessverre. Når det er sagt, hadde jeg fått mulighet til å bli født på ny med en frisk mor og en far som levde lengre enn mine 13 leveår hadde jeg sagt nei takk.

Jeg har muligens hatt en striere barndom en andre, men med en mor jeg aldri ville vært foruten. Jeg elsker hun som et hvilket som helst annet barn elsker sin mor.

Jeg er glad for livet mitt, glad for at hun gav meg livet. For min del ville jeg aldri vært min mor foruten selvsagt var det greit at jeg ble født, at hun valgte å få meg, nå var hun riktig nok frisk når hun fikk meg men syk resten av livet mitt nå med 2-3 diagnoser hun aldri kommer til å bli frisk fra. Jeg vet at barn med psykisk syke foreldre opplever dette ulikt, ikke alle føler det som jeg men den innstillingen du her viser så er vi tilbake til 1800 tallets innstilling til psykisk syke. Trist.

Psykisk syke er like forskjellige som folk som er psykisk friske, fysisk syke eller fysisk friske mennesker.

Du vet at nesten alle mennesker vil i løpet av livet sitt oppleve psykisk sykdom sant? Det er ikke noe vi er skånet fra på lik linje som med fysisk sykdom. En kan like gjerne si noe så dumt at folk bør rett og slett ikke få barn da i tilfelle de får kreft?

Personlig vil jeg heller ha en mor som min enn ha en mor som du med de absurde holdningene du har- og som du mest sannsynlig dessverre vil gi videre til ditt eget avkom.

Endret 10. juni 2014 av skreppamedleppa

[FrøkenMånestråle]

Dette kan jo og gå veldig bra, hun kan jo og bli bedre når hun får barnet. Noe annet å fokusere på enn bare seg selv. Uansett fortjener hun en sjanse, jeg går ut ifra at legen og jordmoren som følger henne opp er klarrover hva hun sliter med så da tar de seg av den biten.

Det du kan gjøre er å støtte henne så godt du kan å heller se fremover enn bakover.

Når det er sagt så fortjener jo og barn den beste og tryggeste oppveksten de kan få, og hvis det skulle skje ting som gjør at du tror at barnet blir forsømt og utsatt for omsorgssvikt så må du jo da sende inn en bekymringsmelding til bv. Men nå må jo barnet få bli født først og la mor få en sjanse

[melly666]

Skjønner ikke helt argumentasjonen til flere her. "Mange uten diagnose er dårlige foreldre også, så hva er problemet med at barnet vokser opp med en vanskelig barndom?". At barn kan få det vanskelig med psykisk "friske" foreldre også rettferdiggjør ikke skaden.

Og ja, folk med samme diagnose er ulike. Noen takler den bedre enn andre. Men her sier jo TS at mannen har store raseriutbrudd - så det å si "ikke alle med bipolar har raseriutbrudd" hjelper ikke.

Jeg ville tatt meg en prat med venninna di jeg TS. Snakket med henne om dine bekymringer, og at de burde oppsøke hjelp nå før barnet kommer. På en ordentlig måte så klart. Et barn har ikke godt av å se moren sin oppløst i panikk anfall eller å bli skjelt ut av sin bipolare far daglig - ofte uten forvarsel. Og hvis hun skulle bli rasende på deg og skjelle deg ut så får du bare bekeftet at hun ikke er reflektert nok rundt sin egen situasjon til å bli en god mor og barnevernet må kobles inn.

Lykke til

[AnonymBruker]

Kort og enkelt sagt:

DU HAR IKKE NOE MED DET.

For alt du vet kan barnet være det som gir henne et dytt og at hun blir frisk.

Anonymous poster hash: 3b6cc...852

[AnonymBruker]

Er mor og psykisk syk selv, lider av helseangst/bekymringsangst, og har et godt råd:

Via BUP kan man allerede under graviditeten få støtte og veiledning fra dyktige fagfolk.

Dette fikk jeg rett etter fødsel, helt uvurderlig!

Spesielt siden begge i dette parforholdet lider av psykiske lidelser vil jeg anbefale dette på det absolutt sterkeste.

Det kan hende de blåser av det og mener selv at de ikke behøver slik hjelp, men det gjør de-og er de ansvarsfulle foreldre med selvinnsikt tar de imot det de får av støtte og veiledning for barnets skyld.

Hvis ikke ønsker noen slik hjelp ville jeg kontaktet barnevernet. Har selv vokst opp med psykisk syk mor og endte opp med å varsle meg selv inn til barnevernet. Jo tidligere de får hjelp, jo bedre!

Anonymous poster hash: c18de...d35

[AnonymBruker]

Kort og enkelt sagt:

DU HAR IKKE NOE MED DET.

For alt du vet kan barnet være det som gir henne et dytt og at hun blir frisk.Anonymous poster hash: 3b6cc...852

sånnt burde man ikke ta sjansen på!

Anonymous poster hash: c18de...d35

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt argumentasjonen til flere her. "Mange uten diagnose er dårlige foreldre også, så hva er problemet med at barnet vokser opp med en vanskelig barndom?". At barn kan få det vanskelig med psykisk "friske" foreldre også rettferdiggjør ikke skaden.

Og ja, folk med samme diagnose er ulike. Noen takler den bedre enn andre. Men her sier jo TS at mannen har store raseriutbrudd - så det å si "ikke alle med bipolar har raseriutbrudd" hjelper ikke.

Jeg ville tatt meg en prat med venninna di jeg TS. Snakket med henne om dine bekymringer, og at de burde oppsøke hjelp nå før barnet kommer. På en ordentlig måte så klart. Et barn har ikke godt av å se moren sin oppløst i panikk anfall eller å bli skjelt ut av sin bipolare far daglig - ofte uten forvarsel. Og hvis hun skulle bli rasende på deg og skjelle deg ut så får du bare bekeftet at hun ikke er reflektert nok rundt sin egen situasjon til å bli en god mor og barnevernet må kobles inn.

Lykke til

Det å ha et raseriutbrudd er ikke vanlig for bipolare. Det kan være i en manisk fase, men det er ikke alle med bipolar som har minske faser, de har hypomane og noen har kun depresjoner.

Jeg svare tidligere i tråden og jeg synes man skal være forsiktig med å stemple folk etter diagnosen. Men hvis et menneske uavhengig av diagnose eller ikke er svært ustabil og sliter med sinne, så burde selvfølgelig vedkommende skaffe seg hjelp. Og det at denne jenta som nå skal bli mor kutter ut medisiner fordi hun tror hun nå er bra, viser også til en manglende selvinnsikt, noe som er et dårlig tegn når man er psykisk syk.

Men så det er sagt, jeg er bipolar, men vokste opp med friske foreldre og jeg har ikke hatt en bra oppvekst. Så jeg synes at det er så enkelt og mene at de som.er friske er gode og de som er psykisk syke er dårlige foreldre.

Anonymous poster hash: 74f85...1a8

[AnonymBruker]

Pass dine egne saker ts , jeg sliter psykisk men får høre at jeg er en god mot

Anonymous poster hash: 14665...00e

[melly666]

Anonymous poster hash: b0bbb...b65

Endret 10. juni 2014 av melly666

[AnonymBruker]

Personlig er jeg imot at psykisk syke mennesker skal få barn. Mener at her må man se på barnets beste. Er det helt greit at et barn får foreldre som er psykisk syke? Med to stykker av samme type er det vel og stor sjanse for at ungen vil og få noe, og hva da?

Det har vært tråder her inne om lignende før og da har folk her inne sagt at man ikke burde få barn. Hvorfor er dette tilfellet annerledes?

Anonymous poster hash: 4cbcf...608

Jeg har vokst opp med to foreldere som begge er psykiske syke. Det endre selvfølgelig med at jeg selv endte opp i psykiatrien i ungdomsstiden. Og det er bare takket være beinhard jobbing, jeg i dag jobber 100% stilling og ikke er ufør sånn som mine foreldre.

Anonymous poster hash: 7446e...820

[Gjest Blomst83]

Personlig er jeg imot at psykisk syke mennesker skal få barn. Mener at her må man se på barnets beste. Er det helt greit at et barn får foreldre som er psykisk syke? Med to stykker av samme type er det vel og stor sjanse for at ungen vil og få noe, og hva da?

Det har vært tråder her inne om lignende før og da har folk her inne sagt at man ikke burde få barn. Hvorfor er dette tilfellet annerledes?

Anonymous poster hash: 4cbcf...608

Hvis man skal følge din tankegang så burde egentlig det å få barn kun være forbeholdt mennesker som ikke har egen sykdom eller arvlige sykdommer i familien.En med eplepsi kan jo få et anfall.Hva da?Og dette er jo arvelig.Samme med diabestes.Eller hva hvis man har forhistorie med alzeimer i famile.Dette kan jo i noen tilfeller inntreffe ved tidlig alder.Hva da?Eller MS,ADHD, osv osv. Lista kan bli lang.

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med to foreldere som begge er psykiske syke. Det endre selvfølgelig med at jeg selv endte opp i psykiatrien i ungdomsstiden. Og det er bare takket være beinhard jobbing, jeg i dag jobber 100% stilling og ikke er ufør sånn som mine foreldre.

Anonymous poster hash: 7446e...820

Godt jobba, du har grunn til å være stolt Det krever stor innsats å gjøre det du har gjort.

Anonymous poster hash: 8037f...f4c

[AnonymBruker]

Godt jobba, du har grunn til å være stolt Det krever stor innsats å gjøre det du har gjort.

Anonymous poster hash: 8037f...f4c

Tusen takk! Det var koselig sagt

Anonymous poster hash: 7446e...820

[absinthia]

Personlig er jeg imot at psykisk syke mennesker skal få barn. Mener at her må man se på barnets beste. Er det helt greit at et barn får foreldre som er psykisk syke? Med to stykker av samme type er det vel og stor sjanse for at ungen vil og få noe, og hva da?

Det har vært tråder her inne om lignende før og da har folk her inne sagt at man ikke burde få barn. Hvorfor er dette tilfellet annerledes? Anonymous poster hash: 4cbcf...608

Det er så mange som 40% som kommer til å ha en psykisk sykdom i løpet av livet og fra 10-33 prosent av oss, som har hatt slike problemer i løpet av de siste 12 månedene.

Jeg kan skjønne Ts sin bekymring, men det går stort sett bra.

Det er haugevis med bipolare og folk med forskjellige former for angst som er knallgode foreldre. Vi burde ha kommet såpass langt at vi tar innover oss at slike vansker er vanlige og normalisere det, slik at folk tør å snakke åpent om det og om hvordan de har det.

[Harlekin]

Kort og enkelt sagt:

DU HAR IKKE NOE MED DET.

For alt du vet kan barnet være det som gir henne et dytt og at hun blir frisk.

Anonymous poster hash: 3b6cc...852

Alle har noe med det når det gjelder et barn som ikke har det bra, så det der blir for enkelt å si.

Dog, TS, så kan dette gå bra. Men de bør følges opp tett, både av hensyn til barnet og hensyn til seg selv.