Lullu Skrevet 18. juni 2004 #21 Skrevet 18. juni 2004 Vi valgte å døpe datteren vår. Er vel ikke spesiellt kristne noen av oss, men vi syntes de kristelige verdiene er flotte og har også som tradisjon aftensbønn. Vår datter får selv velge hva hun velger å gjøre senere. Å døpe barnet var et helt naturlig valg for oss. Hennes faddere er også flinke til å følge opp, men kjøp av barnebibel og markering av dåpsdatoen. Når vi var 14 og skulle konfirmeres, var min bestevenninne ikke døpt. Hun hadde lyst å konfirmere seg kristelig, men lot være da hun måtte gjennom en dåp først. Hun syntes dette var flaut, og "tungvint". Syntes personlig at vår datter heller kan velge selv. Syntes det er lettere for henne og evnt. skrive seg ut.
koldbruna Skrevet 18. juni 2004 #22 Skrevet 18. juni 2004 Jeg valgte og døpe datteren min i 1997.Ikke for at vi er kristne eller har den kristne tro,men fordi hun skal selv få velge om hvor hun vil bli konfirmert, hvis hun vil det når den tid kommer.Eller melde seg ut av statskirken. Jeg kommer også til og døpe "nurket" når den tiden kommer av samme grunn. Koldbruna :-)
Bø Skrevet 18. juni 2004 #23 Skrevet 18. juni 2004 Jeg har tidligere vært ateist, men vet ikke hva jeg vil kalle meg i dag. Jeg tror at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi mennesker vet om. Jeg er altså ikke kristen, men har allikevel valgt å døpe barna. Litt fordi det er lettere å velge seg ut av kirka enn inn, når tiden kommer for konfirmasjon. Men jeg har en annen grunn også, (litt teit kanskje.) De fleste religioner har dåp som seremoni, og i bibelen står det f.eks. at man må være døpt for å komme til himmelen. Hva om jeg da ikke har døpt barna mine, og de dør før de har blitt gamle nok til å velge selv? Hva om jeg tok feil: det finnes en Gud, og barna mine blir sendt rett til helvete? Barn som er alvorlig syke rett etter fødselen får tilbud om dåp umiddelbart på sykehuset. Stilt overfor det valget vil jeg helgardere meg. Jeg føler at jeg ikke er så skråsikker i mitt valg, at jeg vil "utsette" barna mine for noe. Er dette forståelig i det hele tatt? Jeg syns selv det er en tåpelig tankerekke, men det er nå engang sånn jeg tenker. I tillegg ble den eldste delen veldig glad for at vi valgte dåp, da det meste av familien er hedninger. Navnefesten til HEF har jeg lite til overs for. De har jo rett og slett stjålet den fra kristendommen. De har kopiert en Gudstjeneste, og det syns jeg er smakløst. Jeg ble overrasket over at de hadde en egen trosbekjennelse, og at de til og med hadde salme. Det er flott at de lager en egen seremoni, men da må de også lage den selv. Det er ufint å gjøre narr av kristendommen. I mine øyne er HEF-ere like fanatiske som medlemmer av trossamfunn, og jeg liker ikke fanatisme.
Tosca Skrevet 18. juni 2004 #24 Skrevet 18. juni 2004 Vi valgte å døpe sønnen vår, men vi angrer på det i dag. Følte ikke at det var riktig å love å oppdra han i kristen tro. Vi var veldig unge den gangen, og gjorde det nok mest av pga tradisjonen. For to år siden konfirmerte han seg derimot borgerlig. Selv om han faktisk er med i Ten Sing og er med som leder for fritidsklubben i kirken der vi bor. For han er det sosiale samværet viktigere enn det kristne budskapet, og er blitt fullt respektert for det av de som jobber i kirken. Selv om de sier (med glimt i øyet) at de ikke helt har gitt opp håpet om at han skal bli frelst....
Gjest tusjen Skrevet 18. juni 2004 #25 Skrevet 18. juni 2004 Mitt barn er døpt. Jeg gikk med på det fordi faren ønsket det så sterkt. Jeg er ikke medlem av statskirken og heller ikke personlig kristen.. tusjen
Arkana Skrevet 18. juni 2004 #26 Skrevet 18. juni 2004 I mine øyne er HEF-ere like fanatiske som medlemmer av trossamfunn' date=' og jeg liker ikke fanatisme.[/quote'] Enig, det er noe med å organisere seg på den måten som jeg ikke liker.
Sandra Skrevet 18. juni 2004 #27 Skrevet 18. juni 2004 Vi lurer veldig på om vi vil døpe, jeg er døpt og konfirmert kristelig, han er ikke døpt og konfirmert borgelig. Synes det er vanskelig å bestemme seg, men har tenkt mye og kommet frem til at vi nok vil ha navnfest som en liten markering på at barnet har fått et navn, og en feiring for familie. Neste barn vil også komme til å ha navnfest. Bare lurer 3llie for du har termin så nær meg. Jeg har termin i oktober, og ser du skal ha navnfest for barnet. Når skal dere ha festen, etter jul, til våren? Det er jo satt opp faste dager, men ikke etter nyttår ennå.
thara31 Skrevet 18. juni 2004 #28 Skrevet 18. juni 2004 Vi har døpt barna. Men om de ønsker å konfirmere seg vil bli opp til dem, når den tid kommer. Er selv døpt og konfirmert, så er også min kjære. Enig med kvinnen i hans liv .Har mange av de samme tankene som du. Jeg tror at det er mye mer mellom himmel og jorden enn vi kan tenke oss... Både over, under og vedsiden...... Har tro på at det meste henger i sammen. Barnetroen min henger i, men etterhvert som jeg er blitt mer voksen har jeg satt mangt et spørsmålstegn ved kristendommen. Men velger å bli stående i statskirken, fordi alternativene gir meg ikke noe bedre svar heller... Har et spm til de som sier de ikke er kristne, kun fordi jeg er nysgjerrig på deres tanker - og det er omkring begravelse...........?
Gjest Starya Skrevet 19. juni 2004 #29 Skrevet 19. juni 2004 Har et spm til de som sier de ikke er kristne, kun fordi jeg er nysgjerrig på deres tanker - og det er omkring begravelse...........? Tja, hva med det? Pakk meg i en kiste og stapp meg i jorda på et sted der det er lov å stappe kister i jorda. Vil noen si noen ord er det selvsagt hyggelig (vel, avhenger av hva de har å si..). Synes mine pårørende at det er kjekkest å la prest og kirke ta seg av begravelsen, så er det greit for min del, jeg er ikke akkurat i en posisjon til å protestere.
Labella Skrevet 19. juni 2004 #30 Skrevet 19. juni 2004 Navnefesten til HEF har jeg ingenting til overs for. De har jo rett og slett stjålet den fra kristendommen. De har kopiert en Gudstjeneste' date=' og det syns jeg er smakløst. Jeg ble overrasket over at de hadde en egen trosbekjennelse, og at de til og med hadde preken. Det er flott at de lager en egen seremoni, men da må de også lage den selv. Det er ufint å gjøre narr av kristendommen. I mine øyne er HEF-ere like fanatiske som medlemmer av trossamfunn, og jeg liker ikke fanatisme.[/quote'] Preken? Trosbekjennelse? Hva slags navnefest er det du har vært på da? Seremonier for å markere overganger i livet er ikke noe kristendommen har oppfunnet eller har enerett på. Slike markeringer er, og har alltid vært, viktige i alle kulturer og religioner. HEF prøver ikke å kopiere den kristne dåpen, men lager en seremoni for dem som ønsker å feire at et nytt barn er kommet til verden. Ganske menneskelig å ville markere det, selv om man ikke er kristen...
mari Skrevet 19. juni 2004 #31 Skrevet 19. juni 2004 Jeg har tidligere vært ateist, men vet ikke hva jeg vil kalle meg i dag. Jeg tror at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi mennesker vet om. Jeg er altså ikke kristen, men har allikevel valgt å døpe barna. Litt fordi det er lettere å velge seg ut av kirka enn inn, når tiden kommer for konfirmasjon. Men jeg har en annen grunn også, (litt teit kanskje.) De fleste religioner har dåp som seremoni, og i bibelen står det f.eks. at man må være døpt for å komme til himmelen. Hva om jeg da ikke har døpt barna mine, og de dør før de har blitt gamle nok til å velge selv? Hva om jeg tok feil: det finnes en Gud, og barna mine blir sendt rett til helvete? Barn som er alvorlig syke rett etter fødselen får tilbud om dåp umiddelbart på sykehuset. Stilt overfor det valget vil jeg helgardere meg. Jeg føler at jeg ikke er så skråsikker i mitt valg, at jeg vil "utsette" barna mine for noe. Er dette forståelig i det hele tatt? Jeg syns selv det er en tåpelig tankerekke, men det er nå engang sånn jeg tenker. I tillegg ble den eldste delen veldig glad for at vi valgte dåp, da det meste av familien er hedninger. Navnefesten til HEF har jeg ingenting til overs for. De har jo rett og slett stjålet den fra kristendommen. De har kopiert en Gudstjeneste, og det syns jeg er smakløst. Jeg ble overrasket over at de hadde en egen trosbekjennelse, og at de til og med hadde preken. Det er flott at de lager en egen seremoni, men da må de også lage den selv. Det er ufint å gjøre narr av kristendommen. I mine øyne er HEF-ere like fanatiske som medlemmer av trossamfunn, og jeg liker ikke fanatisme. Det du sier nå er rent falskt! Det er på ingen måte verken preken eller trosbekjenlse på navnefesten!!!!!!!!!! Det nærmeste du kommer er dagens tale, som er en tale til barna og foreldrene om det å leve sammen og være en familie! Jeg synes det er utrolig at mennesker kan utale seg om ting de ikke vet noe om! I de fleste dåp jeg har vært i har bare en liten del vært om barnet, noe jeg syns er synd, fordi det er en dag jeg synes skal handle om barnet og dets familie. For ikke å snakke om de kirkene som finner ut at de skal ha nattverd i en barnedåp, DET er lurt.... Mange små barn som skriker fordi de må sitte stille er jo gøy! Jeg mener at hvis det finnes en Gud (noe jeg ikke tror) er han ikke så fordømmende at han ikke slipper inn et uskyldig barn fordi det ikke er døpt. Du må huske at Bibelen er jo skrevet av mennesker, og det er store deler av den som vi velger å ikke følge (kvinner skal tie i forsamling f.eks.). Det å døpe barna fordi det skal være enklt for dem og en dag konfirmere seg er vel en av de dårligste unskyldningene jeg vet. Er det ikke bedre om deres barn tar et bevist valg i fremtiden om de har lyst til å døpes og konfirmeres. Hvis de velger å døpe seg så er sjansen for at de har satt seg inn i hva de gjør sansynligvis større, og de konfirmerer seg sansynligvis ikke bare for gavenes sin skyld (noe VELDIG mange i dag gjør)
Gjest Tex Skrevet 19. juni 2004 #32 Skrevet 19. juni 2004 Mine barn er døpt, noe annet har for meg alrdi vært aktuellt. Har tenkt å snik-velsigne mine tantebarn også når de kommer, da min søster er ikke-troende....
Gjest Phair Skrevet 19. juni 2004 #33 Skrevet 19. juni 2004 Mine barn er døpt' date=' noe annet har for meg alrdi vært aktuellt. Har tenkt å snik-velsigne mine tantebarn også når de kommer, da min søster er ikke-troende.... [/quote'] Ja, det vil nok din søster sette pris på når hun finner det ut
Gjest Phair Skrevet 19. juni 2004 #35 Skrevet 19. juni 2004 Hvorfor kan du ikke respektere de valg søsteren din har gjort for sine barn?
Gjest 3llie Skrevet 19. juni 2004 #36 Skrevet 19. juni 2004 Vi lurer veldig på om vi vil døpe, jeg er døpt og konfirmert kristelig, han er ikke døpt og konfirmert borgelig. Synes det er vanskelig å bestemme seg, men har tenkt mye og kommet frem til at vi nok vil ha navnfest som en liten markering på at barnet har fått et navn, og en feiring for familie. Bare lurer 3llie for du har termin så nær meg. Jeg har termin i oktober, og ser du skal ha navnfest for barnet. Når skal dere ha festen, etter jul, til våren? Det er jo satt opp faste dager, men ikke etter nyttår ennå. Vi har ikke helt bestemt oss for når vi skal ha navnfesten. Sist hadde vi privat navnfest isteden fordi det ikke passet med datoene de hadde satt opp. Da måtte vi ha ventet til guttungen ble åtte mnd, og det er litt sent syntes jeg. Ser for meg at det blir i mars (ca 4 mnd) denne gangen.
Arkana Skrevet 19. juni 2004 #37 Skrevet 19. juni 2004 Har et spm til de som sier de ikke er kristne, kun fordi jeg er nysgjerrig på deres tanker - og det er omkring begravelse...........? En begravelse trenger ikke være kristen i det hele tatt, selv om man dessverre ikke har noe særlig valg med tanke på hvor personen skal begraves. Pappa døde plutselig tidligere i år og vi visste at han overhodet ikke ønsket prest eller kristen begravelse. Begravelsen ble holdt i et kapell som brukes til borgerlige begravelser og en hvilken som helst person kan "lede" begravelsen. Vi hadde ingen salmer, men plukket klassisk musikk som ble spilt på orgel.
Bø Skrevet 19. juni 2004 #38 Skrevet 19. juni 2004 Kjære mari. Jeg var på navnefest i regi av HEF i Trondheim i vinter. Der hadde de både trosbekjennelse og salme, og jeg har programmet som beviser det. Trosbekjennelsen begynte omtrent sånn: "Jeg tror på et liv FØR døden", osv. Resten er også bygd opp over lesten til den kristne trosbekjennelse. Det ble holdt tale for barna og foreldrene, og dette var oppført som "salme" i programmet. Si hva du vil, men DET kaller jeg blasfemi. De gjør det sikkert ikke sånn andre steder, men her hadde de altså gjort det...
la Flaca Skrevet 19. juni 2004 #39 Skrevet 19. juni 2004 En begravelse trenger ikke være kristen i det hele tatt, selv om man dessverre ikke har noe særlig valg med tanke på hvor personen skal begraves. Pappa døde plutselig tidligere i år og vi visste at han overhodet ikke ønsket prest eller kristen begravelse. Begravelsen ble holdt i et kapell som brukes til borgerlige begravelser og en hvilken som helst person kan "lede" begravelsen. Vi hadde ingen salmer, men plukket klassisk musikk som ble spilt på orgel. Trist å høre om faren din, Arkana... :-( Nei, heldigvis trenger ikke en begravelse være kristlig. Morfar ble etter eget ønske begravet i regi av HEF for en del år siden, og det var en nydelig markering. (han meldte seg ut av statskirken i en alder av 92, og døde året etter ) Forskjellen var at det utelukkende ble snakket om mennesket som nå var død, de gjenlevende som han var glad i osv. I påsken ble mormoren til mannen min gravlagt. Presten nevnte henne og familien i åpningstalen, deretter handlet det hele om Gud, Jesus og alt som foregikk i påsken! :o Jeg syns det var kjempetrist! Mannen min var litt søt etterpå, da han tankefullt kom med spørsmålet; "men, hvor skal DU begraves da? - ja, for du vil vel ikke på kirkegården?" Jeg måtte forklare at det dessverre ikke er tillatt å begrave kona i hagen, selv om hun måtte ønske det. Men han kan gjerne kremere meg og hive asken i elva ved huset vårt...
Gjest Rio Skrevet 19. juni 2004 #40 Skrevet 19. juni 2004 du som sier at det står i bibelen at man må være døpt for å komme til himmelen.. jeg er fostret opp på det styret der.. (pinsevenn-familie) jeg er ikke døpt fordi foreldrene mine sier det er bare tøv hele greia.. man må tro på jesus lissom for å komme til himmelen.. små barn er uskyldige og havner dit uansett.. det har jeg lært.. jeg kan jo fortelle fra "barnets" side hvordan det er å ikke vær døpt i kirka.. det er jo senere i livet avgjørelsen om dåp/ikke dåp kommer til å bety noe for oss.. jeg fikk jo ikke lov å konfirmere meg i kirka, jeg, 14 år, måtte døpes med 3 dråper vann for å få lov til det.. kan tro jeg hadde lyst til det! følte meg ganske ille til mote den tida.. og det er dette jeg har friskt i minne når det gjelder mine fremtidige barn.. jeg vil ikke at de skal føle det sånn jeg gjorde det.. ingen liker å holdes utenfor, spesielt ikke når man er 14, usikker og alle andre de skulle gå i kirka.. jeg hadde ikke noe standpunkt å stå for heller.. jeg kom meg fint gjennom det, men jeg ble tvunget til å være annerledes.. det hadde vel vært lettere i et større miljø hvor det ikke er sagt at alle gjør det samme.. jeg har tenkt litt på dette, og siden han jeg håper blir far til mine barn ikke er glad i kirka, og jeg er ikke medl av kirka og har blandet følelser.. så lurer jeg på hvordan det skal gå.. jeg syns kirkebryllup og begravelse er nydelig.. jeg heier for avskaffing av barnedåp og konfirmasjon.. jeg er vel mest for å følge tradisjoner for å gjør ting enklest mulig, men jeg syns hykleri er idiotisk.. jeg vet jeg sier meg selv i mot.. men alt er så vanskelig.....
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå