Hjemmeværende mor

[Gru]

Hei. Min kone og jeg bestemte oss tidlig for at hun skulle være hjemme med barnet så lenge dette var forsvarlig (økonomisk) og det har gått veldig bra. Men en ting som plager meg veldig er når vi er på helsestasjonen og blir spurt om hun går i barnehage. Når svaret er nei så blir vi møtt av skeptiske blikk og spørsmål om hun får nok lek og om hun er nok ute. Venner og bekjente er også veldig skeptiske (misunnelige?) på om dette er bra eller om dette går.

Er det noen kvinner eller menn her som vær så snill kan fortelle meg at det var et riktig valg før jeg blir gal? Er det tabu å ha barn hjemme? Er det virkelig sånn at man er dårlige foreldre hvis mor er hjemme?

[AnonymBruker]

Dere må da være sikker nok i deres valg at dere VET at dere ikke er dårlige foreldre. Lurer du faktisk på dette, og trenger bekreftelse fra fremmede på nett, så er det kanskje ikke bare misunnelse fra andre, men reell bekymring eller kun nysgjerrighet? Hvis barnet er 2-3 år, er det vel ingen som lurer, begynner barnet på skolen til høsten, er det jo et relevant spørsmål om h*n får sosial trening nok blant andre barn? (Ikke at dere er dårlige foreldre som sådan). Venner og bekjente hadde kommentert om det fungerte hvis dere hadde jobbet mye begge to også, om dere hadde au pair, om dere var hjemme begge, om dere har ett eller fem barn, man spør om andres valg, særlig når det er annerledes enn man har valgt selv.

Anonymous poster hash: 84168...6a0

[Gjesten]

Mange mener i dag at barn bør gå i barnehagen en stund før de begynner på skolen. Før i tiden var det vanlig at mødre var hjemme med barna, og derfor var det alltid mange barn ute og lekte i gaten, og barna var sammen på lekeplassen om dagen. I dag er det få hemmeværende foreldre, og de aller fleste barn går i barnehage, så det er ikke lenger mange barn ute og leker om dagene slik det var før, og barna får derfor ikke den samme sosiale treningen og stimuleringen som de gjorde tidligere.

For å svare på spørsmålet ditt: Ja, det er nok blitt litt tabu å holde barn hjemme. Jeg mener selv at barn bør gå i barnehagen, og at de går glipp av noe om de holdes hjemme (jeg vet derimot ikke mer om din situasjon enn du har fortalt, og andre forhold rundt barnets liv må selvfølgelig også tas med i vurderingen).

Endret 2. juni 2014 av Gjesten

[Alina X]

Det er sånn det har blitt i 2014.... Ungen fødes og etter 1år så skal den i bhg mens mamma og pappa skal i fulltidsjobb,på den måten er dere "fullverdige medlemmer"av den norske stat....

Jeg synes du burde gi blaffen. Om jeg får barn vil jeg være med ungen MINST 2år før den er i bhg,og jobbe deltid imens ungene er små. Jeg synes ikke noe om det opplegget der man såvidt orker å se ungen et par timer på ettermiddagen der man kommer sliten hjem fra jobb.

Altfor mange barn pr idag vokser opp med slitne foreldre som ikke orker å leke med barna,lage mat fra bunnen av osv...her er det bare Toro lasagne,plassere foran tv-en og være fornøyde skattebetalere...

[Gru]

Dere må da være sikker nok i deres valg at dere VET at dere ikke er dårlige foreldre. Lurer du faktisk på dette, og trenger bekreftelse fra fremmede på nett, så er det kanskje ikke bare misunnelse fra andre, men reell bekymring eller kun nysgjerrighet? Hvis barnet er 2-3 år, er det vel ingen som lurer, begynner barnet på skolen til høsten, er det jo et relevant spørsmål om h*n får sosial trening nok blant andre barn? (Ikke at dere er dårlige foreldre som sådan). Venner og bekjente hadde kommentert om det fungerte hvis dere hadde jobbet mye begge to også, om dere hadde au pair, om dere var hjemme begge, om dere har ett eller fem barn, man spør om andres valg, særlig når det er annerledes enn man har valgt selv.

Anonymous poster hash: 84168...6a0

Jeg har ingen tvil i verden om at vi er gode foreldre. Jeg spør bare om andre opplevde det samme og at det faktisk er normal reaksjon fra folk Vi har mer enn nok mat på bordet og det er ikke mangel på leker eller klær heller. Ellers så har vi jo faktisk kjøpt egen bolig og bil så det er ikke snakk om at jeg tror at vi er dårlige foreldre. Hun er forresten 2år.

[AnonymBruker]

Det er jo i stor grad avhengig av den hjemmeværende forelderen. Det er ingen automatikk i at man er god eller dårlig mor kun basert på om man er hjemme eller ei.

Jeg for min del er skeptisk, ettersom jeg har negativ erfaring. Andre kan derimot ha hatt en drømmeoppvekst med en hjemmeværende mor.

Anonymous poster hash: a1501...796

[Gru]

Det er sånn det har blitt i 2014.... Ungen fødes og etter 1år så skal den i bhg mens mamma og pappa skal i fulltidsjobb,på den måten er dere "fullverdige medlemmer"av den norske stat....

Jeg synes du burde gi blaffen. Om jeg får barn vil jeg være med ungen MINST 2år før den er i bhg,og jobbe deltid imens ungene er små. Jeg synes ikke noe om det opplegget der man såvidt orker å se ungen et par timer på ettermiddagen der man kommer sliten hjem fra jobb.

Altfor mange barn pr idag vokser opp med slitne foreldre som ikke orker å leke med barna,lage mat fra bunnen av osv...her er det bare Toro lasagne,plassere foran tv-en og være fornøyde skattebetalere...

Akkurat det du snakker om opplevde jeg når jeg vokste opp og ut over i ungdomstiden. Foreldre som alltid jobbet. Noen kompiser bodde nesten alene fordi foreldrene jobbet og hadde "sine liv" etter jobb. Vi vil jo selvfølgelig det beste for vår datter og tiden går så ekstremt fort når hun er liten. Jeg er ikke mot barnehage og jeg forstår at folk har barn i barnehage men det vi opplever er det voldsomme presset på at det er unormalt å ikke ha barn i bhg.

[AnonymBruker]

Mister ikke barn viktig sosialisering av ikke å være i barnehage? Jeg forstår at man ønsker å være hjemme med barna når de er veldig små, men ser også viktigheten av barnehage før skolealder.

Anonymous poster hash: a5347...d10

[MockingJay]

Har fått samme kommentarer selv. Jeg er nesten 99% sikker på at største delen av kommentarene er sjalusi. Folk vil jo ikke sende de minste barna i barnehagen, men må det pga økonomi. Jeg tror faktisk noen føler seg angrepet i foreldrerollen også, fordi de ikke har prioritert det. Et sårt punkt rett og slett. Men ting er jo forskjellige fra foreldre til foreldre, synes ikke man skal dømme så mye verken til eller fra.

Jeg er lykkelig for at jeg kan ta to år hjemme med jentungen. Siden det er godt mulig at hun blir vårt eneste barn så vil jeg tilbringe mest mulig av hennes småbarns tid med henne. Jeg føler meg privilegert:)

[Hadena]

Jeg er ikke i tvil om at dere er gode foreldre! Er barnet ute og holder seg i aktivitet, får frisk luft, er venner med andre barn, er det bra. Noen mener at barn ikke får dette om barna holdes hjemme. Jeg mener barnehage passer for noen, mens andre igjen velger å ha barna hjemme, noe som er bra det også! Om det var et riktig valg for dere, vet kun dere. Ikke la noen andre fortelle dere annerledes. Dere vil jo det beste for deres egne barn.

På en annen side kjenner jeg noen som kanskje ikke har gjort det riktige valget. Barnet virker ok sosialt, men utvikler seg kanskje litt seint, men ikke nevneverdig. Det er utrolig vanskelig å legge barnet, da det ofte er oppe til 10-11 på kvelden og bare gråter når det ikke blir tatt opp igjen. Barnet har ingen rutiner og er mest blandt voksne mennesker eller blandt nyfødte barn. Deres valg, men jeg mener det er feil ovenfor barnet.

[Gru]

Jeg merker jo at jeg kanskje ikke var utfyllende nok Barnet er altså helt normalt og vi har faktisk fått beskjed om at hun ligger litt foran i språk og motorikk når hun var litt over ett år. Hun har mange venner på lekeplassen så hun sitter ikke planta foran TVen mens mor ligger i sofaen. Det er alltid baking, tegning, maling og andre ting som hun veldig gjerne er med på. Turer ut uansett vær er det også så det er ikke snakk om at hun er skjermet på noen måte. Det er som noen nevnte her et sårt emne fordi det er så tydelige meninger. Økonomisk har det gått veldig bra og vi skal fortsette sånn en stund til men vi tenkte hvertfall ett år i barnehage før skole.

[AnonymBruker]

Her valgte vi og at jeg skulle være hjemme med barna. Nå fikk vi to tette, og de fikk gå et år i kortidsbarnehage før de begynte på skolen. Minsten som er nesten tre år yngre en nr to, krevde å få begynne i barnehagen da han var nesten tre. Måtte vente til august. Da var barnehagen sine åpningstider utvidet, men vi hadde han korte dager.

Jeg jobbet hver tredje helg, og kom meg dermed ut. Vi gikk og i åpen barnehage en dag i uken. (Den dagen kortidsbarnehagen var stengt) Var ikke så mange barn som bodde rett ved oss her, men ungene lekte fint sammen. Ellers var de med farmor og farfar, som bor 15 minutters spasertur unna. I dag er eldste 17 og minsten 13, og jeg er delvis hjemme enda. Jobber fast to dager i uken, og er vikar dersom det er veldig krise. Vi har en grei økonomi, men barna lærer å spare til ting de ønsker å kjøpe. Greit med en farfar som ønsker hjelp i hagen. Vi har tre barn som har gode venner og trives på skolen.

Tror at det er sjalusi som ligger bak. Jeg har aldri brydd meg med hva andre mener om vårt valg. .

Anonymous poster hash: 55f38...139

[Gjest Ravna]

.

Endret 18. januar 2018 av Ravna

[AnonymBruker]

Tror at det er sjalusi som ligger bak. Jeg har aldri brydd meg med hva andre mener om vårt valg. .

Anonymous poster hash: 55f38...139

Sjalusi er ikke alltid forklaringen.

Anonymous poster hash: a1501...796

[AnonymBruker]

Klarer ikke helt å forstå hvordan så mange her mener det er en uting at unger ikke sendes i barnehage. Jeg gikk aldri i barnehage. I hverdagene når andre unger i nabolaget var i barnehagen hadde jeg en lekekamerat - min bror. Så raskt ungene kom hjem, hadde spist middag osv var der derimot plenty av lek med andre unger. Ikke minst i helgene når det tross alt ikke er noen unger i barnehagen! Er du sikker på ditt valg og på at ungen din faktisk får utviklet seg, er det ingenting galt i å ikke dra ungen ut av sengen klokken 06:30 hver dag for å spise en påtvunget frokost og ta bilturen til barnehagen.

Nei takk

Anonymous poster hash: a181a...bc2

[Gjesten]

Jeg merker jo at jeg kanskje ikke var utfyllende nok Barnet er altså helt normalt og vi har faktisk fått beskjed om at hun ligger litt foran i språk og motorikk når hun var litt over ett år. Hun har mange venner på lekeplassen så hun sitter ikke planta foran TVen mens mor ligger i sofaen. Det er alltid baking, tegning, maling og andre ting som hun veldig gjerne er med på. Turer ut uansett vær er det også så det er ikke snakk om at hun er skjermet på noen måte. Det er som noen nevnte her et sårt emne fordi det er så tydelige meninger. Økonomisk har det gått veldig bra og vi skal fortsette sånn en stund til men vi tenkte hvertfall ett år i barnehage før skole.

Da synes jeg det høres ut som alt er i sin skjønneste orden

Men jeg anbefaler likevel at dere sender barnet i barnehagen en stund før skolen, slik at hun er litt forberedt, ellers kan det bli en veldig hard og brå overgang til skolen.

[Gru]

Klarer ikke helt å forstå hvordan så mange her mener det er en uting at unger ikke sendes i barnehage. Jeg gikk aldri i barnehage. I hverdagene når andre unger i nabolaget var i barnehagen hadde jeg en lekekamerat - min bror. Så raskt ungene kom hjem, hadde spist middag osv var der derimot plenty av lek med andre unger. Ikke minst i helgene når det tross alt ikke er noen unger i barnehagen! Er du sikker på ditt valg og på at ungen din faktisk får utviklet seg, er det ingenting galt i å ikke dra ungen ut av sengen klokken 06:30 hver dag for å spise en påtvunget frokost og ta bilturen til barnehagen.

Nei takk

Anonymous poster hash: a181a...bc2

Nei, selv gikk jeg heller aldri i barnehage og kan vel ikke akkurat si at jeg har tatt skade av det. Ser jo her at det er like mange mot som det er delvis for så det finnes kanskje ikke fasit. Selvfølgelig hvis hjemmeværende mor betyr at mor ikke gjør noe og barnet bare er plantet foran TVen så er jeg også mot det.

[AnonymBruker]

Klarer ikke helt å forstå hvordan så mange her mener det er en uting at unger ikke sendes i barnehage. Jeg gikk aldri i barnehage. I hverdagene når andre unger i nabolaget var i barnehagen hadde jeg en lekekamerat - min bror. Så raskt ungene kom hjem, hadde spist middag osv var der derimot plenty av lek med andre unger. Ikke minst i helgene når det tross alt ikke er noen unger i barnehagen! Er du sikker på ditt valg og på at ungen din faktisk får utviklet seg, er det ingenting galt i å ikke dra ungen ut av sengen klokken 06:30 hver dag for å spise en påtvunget frokost og ta bilturen til barnehagen.

Nei takk

Anonymous poster hash: a181a...bc2

Bra for deg! JEg vokste opp i en skog langt fra folk og gikk ikke i barnehage. Har alltid slitt litt sosialt, og det kan jo være grunnen. Skal definitivt sende egne barn i barnehagen.

Anonymous poster hash: a5347...d10

[AnonymBruker]

Jeg merker jo at jeg kanskje ikke var utfyllende nok Barnet er altså helt normalt og vi har faktisk fått beskjed om at hun ligger litt foran i språk og motorikk når hun var litt over ett år. Hun har mange venner på lekeplassen så hun sitter ikke planta foran TVen mens mor ligger i sofaen. Det er alltid baking, tegning, maling og andre ting som hun veldig gjerne er med på. Turer ut uansett vær er det også så det er ikke snakk om at hun er skjermet på noen måte. Det er som noen nevnte her et sårt emne fordi det er så tydelige meninger. Økonomisk har det gått veldig bra og vi skal fortsette sånn en stund til men vi tenkte hvertfall ett år i barnehage før skole.

Min erfaring er at hjemmeværende mødre er overfølsomme og tar det aller meste som kritikk. Har to venninner som er hjemmeværende med små barn og jeg må liste meg rundt på tærne med stort sett alt jeg sier. Jeg tror verdenen deres har blitt en liten boble, og små bagateller blir enorme problemer. Hadde en av dem på besøk og våre to jenter var ute og lekte, venninnen min syntes det var altfor kaldt å være ute da det bare var 9 plussgrader. Jeg sa at hennes jente måtte gjerne få låne noe utetøy av oss om de ikke hadde med og da ble hun skikkelig sur, snøftet og sa "hun har da selvfølgelig klær!!" som om jeg påsto at hun lot ungen fryse. Jenta hennes falt også av en sykkel ved en anledning, jeg sa at "mine jenter falt også mye i den alderen" og hun bet meg av med at "så du ikke at det var SYKKELEN som tippet!!" som om det var sykkelens feil...

Min andre hjemmeværende venninne sender meg sms og mms omtrent daglig med bilder av hennes gutt som husker, leker, baker, maler osv og med tekst a la "er så glad for at vi har gullungen vår hjemme!!" Jeg tenker at det er kjempefint det, de må gjøre det som passer for seg, men hvem er det hun egentlig prøver å overbevise? Jeg sender ikke henne sms og mms daglig med bilder for å fronte min manns og mine valg for barna her i livet, for meg holder det at vi er fornøyde som familie. Om man har så store behov for bekreftelse som mine hjemmeværende venninner har, så er man rett og slett usikker på om man har valgt rett.

Anonymous poster hash: 1e2e7...f34

[Gru]

Min erfaring er at hjemmeværende mødre er overfølsomme og tar det aller meste som kritikk. Har to venninner som er hjemmeværende med små barn og jeg må liste meg rundt på tærne med stort sett alt jeg sier. Jeg tror verdenen deres har blitt en liten boble, og små bagateller blir enorme problemer. Hadde en av dem på besøk og våre to jenter var ute og lekte, venninnen min syntes det var altfor kaldt å være ute da det bare var 9 plussgrader. Jeg sa at hennes jente måtte gjerne få låne noe utetøy av oss om de ikke hadde med og da ble hun skikkelig sur, snøftet og sa "hun har da selvfølgelig klær!!" som om jeg påsto at hun lot ungen fryse. Jenta hennes falt også av en sykkel ved en anledning, jeg sa at "mine jenter falt også mye i den alderen" og hun bet meg av med at "så du ikke at det var SYKKELEN som tippet!!" som om det var sykkelens feil...

Min andre hjemmeværende venninne sender meg sms og mms omtrent daglig med bilder av hennes gutt som husker, leker, baker, maler osv og med tekst a la "er så glad for at vi har gullungen vår hjemme!!" Jeg tenker at det er kjempefint det, de må gjøre det som passer for seg, men hvem er det hun egentlig prøver å overbevise? Jeg sender ikke henne sms og mms daglig med bilder for å fronte min manns og mine valg for barna her i livet, for meg holder det at vi er fornøyde som familie. Om man har så store behov for bekreftelse som mine hjemmeværende venninner har, så er man rett og slett usikker på om man har valgt rett.

Anonymous poster hash: 1e2e7...f34

Hehehe. God lesning Min kone er da ikke sånn. Hun er ikke bekymret for vårt valg og hun tenker ikke noe på det. Er heller sånn at jeg bryr meg for mye om hva folk tenker her i livet. Det er vel min svakhet. Jeg har vel egentlig ikke behov for bekreftelse på om jeg er god forelder for såpass selvtillit har jeg at det vet jeg at jeg er. Leter vel heller etter et svar om det er normalt at folk reagerer nærmest med sjokk når de hører at mødre er hjemme med barn. Sånn som mine kollegaer synes at det er "pinglete" hvis jeg dropper en øl for å være hjemme med barnet etter en lang arbeidsuke. Føler at den reaksjonen er mer normal enn den burde være.