Gå til innhold

Dagens eksamensordning ved Universiteter burde avskaffes


Carazko

Anbefalte innlegg

Gjest Leo Nardo

Vedrørende punkt to og ressursbesparelse: Mener du at man skal avvikle avsluttende eksamener?

Når det gjelder skippertak, så skal du vel være et stort talent for å kunne ha utelukkende A og B på et tungt studium som industriell økonomi? Og om du greier det har du uansett vist at du har evner utover det vanlige (etter min mening i hvert fall). Nå sikter jeg ikke til deg personlig, men du antyder at man ved skippertak kan gjøre minimalt resten av året og allikevel gjøre det meget bra på eksamen.

Realfag er i hvert fall etter min egen erfaring og inntrykket jeg har fra andre mennesker ikke egnet for skippertak og man skal gjøre det bra.

:)

Takk for gode innspill!

1. Nei, mine karakterer er tilfredsstillende. Med noen ytterst få unntak har jeg utelukkende A'er og B'er. Det er ikke karakterene mine som får meg til å reise spørsmålet. Hadde det vært det ville det bevist at mitt hovedmål var å utnytte systemet.

2. Pr. i dag utføres avsluttende eksamener ved mitt studium (mastergrad i Industriell Økonomi) som de alltid har blitt utført; samtlige studenter sitter i samme - eller noen ganger flere - rom, og svært mange vakter må leies inn og lønnes for å få dette til å gå rundt. Det er en enormt ressurskrevende prosess. Selvfølgelig må en del av disse ressursene reallokeres til innleiing av sensorer ved flere anledninger. Jeg beit meg merke etter HI at ressursene kanskje ikke kan spares, men de kan relokaliseres slik at de benyttes effektivt. Det gjør de ikke pr. i dag (etter min mening).

Enig med de av dere som ikke synes gruppearbeid er veien å gå. Det har jeg selv bare dårlige erfaringer med også, det er alltid noen som sluntrer unna.

Jeg har i snitt 7-10 obligatoriske innleveringer (pr. emne) som må består for å gå opp til eksamen. Det som er synd, er at ingen av disse innleveringene har noen effekt på min endelige vurdering i faget. En person kan ha passert alle innleveringer med glans, men møter på et problem på eksamen og får en C eller B (i motsetning til en A som han hadde vært i stand til å få, dersom kunnskapen hans hadde blitt målt "in progress" gjennom semesteret).

Endret av Leo Nardo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Forstår at dette er et innlegg flere vil være uenig med. Det forstår, respekterer og oppmuntrer jeg til. Dette er et tema jeg personlig føler er dagsaktuelt, og som burde belyses. Jeg er klar over at ulike fakulteter og institutter praktiserer visse ting annerledes. Jeg legger frem dette debattinnlegget basert på snart 4 år fullførte studier av en mastergrad i teknologiske fag.

Dagens eksamens/vurderingsordning på landets Universiteter er i (mange tilfeller) mer ødeleggende enn kunnskapsrepresenterende. Standarden som har vært gjeldende i for mange år, er at en enkelvurdering (med varighet på 3-6 timer) skal være representativ for din totale kunnskapsoppnåelse i emnet. Dette er et feilgrep jeg håper fremtidige studenter ved landets Universiteter slipper å være en del av.

Hovedproblemet ligger nettopp i temaet enkelvurdering. Flere større fag (på 10-15 studiepoeng) består av et pensum som naturligvis ikke kan dekkes på en 5 timers eksamensbesvarelse. Det er forståelig. Det jeg har et problem med, er hvorfor denne ordningen fortsatt praktiseres? Målet med en universitetsutdannelse er å sitte igjen med kunnskap som danner et grunnlag for hva man kan møte i fremtiden (og ikke gjøre deg "klar for en jobb i Oljebransjen", som flere av mine medstudenter hardnakket påstår). En slik enkeltvurdering resulterer i at de som gjør det best, er de som i eksamensøyeblikket sitter med den kunnskapen som trengs for å besvare oppgavene tilstrekkelig. Basert på egne erfaringer kan man få en A og en B uten større problemer, dersom man er heldig og har prioritert de elementene som (tilfeldigvis!) kommer på eksamen.

Nøkkelen ligger i å spre vurderingssituasjonene ut over semesteret, slik at man unngår disse enkeltvurderingene. Dette reduserer variasjonen i resultatene, og sørger for en mer normal distribusjon av vurderingene.

Jeg er klar over at flere av dere trolig allerede har det slik på deres studier. Det virker som at de teknologiske studiene er de som tviholder sterkest ved denne urgamle modellen. En student kan ikke vurderes rettferdig basert på en enkeltbesvarelse! En overgang til en mer moderne modell vil også være ressursbesparende for Universitetene, ettersom de fortsatt praktiserer den sløsende versjonen hvor 500-750 studenter har eksamen hver dag i perioden 18. mai tom. 10. juni.

Som nevntm jeg har kanskje feil. Men nøkkelen ligger i å være mer rettet mot allsidig kompetanse. Bruk av digitale verktøy begynner å gjøre sitt inntog på eksamener ved mitt Universitet, men utstrekningen er liten.

Dette er kun mine tanker og inspill. Hva mener dere?

Som økonom er min hovedinnsikt at kontinuerlig vurdering er langt mer ressurskrevende, og det samme gjelder digitale verktøy i eksamenssituasjon. Det ligger nok mye der. Forøvrig er jeg enig i at tradisjonelle eksamener har en viss feilmargin når det gjelder å predikere hvem som blir gode arbeidstagere. Men husk på at det i bunn og grunn handler om det samme som du møter i en jobbsituasjon. Du får en oppgave som skal løses på best mulig måte, nemlig å få en god karakter. Hvordan du velger å gjøre det er i stor grad opp til deg selv, noe som går igjen i kompetansebaserte yrker i form av flate strukturer og selvledelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med synspunktene dine, du kommer med flere gode poeng.

Allikevel føler jeg det evt. vil være enkelt å omgå formkravet på innleveringsoppgaver, nettopp ved å stille spesifikke spørsmål og unnlate drøfting i større grad. Dette svaret er jo selvfølgelig preget av min bakgrunn fra teknologiske emner. Her er det kun et fåtall fag som har en nevneverdig del som i det hele tatt "kan" drøftes.

Det å fjerne drøfting har jo selvfølgelig sine ulemper også. Målet mitt var nødvendigvis ikke rettet mot å avskaffe skoleeksamen som en vurderingsform, da det er den mest effektive vurderingsmetoden. Tanken er at dagens ordning kan forbedres ved å implementere bruk av deleksamener (f.eks. 3 mindre eksamener som med hhv. vurdering 25 %, 35 % og 40 % i takt med emneprogresjonen). Den totale ressursbruken ville dermed kanskje ikke reduseres, men det er jo ikke et mål i seg selv.

EDIT: En slik løsning innebærer selvfølgelig individuell vurdering. Har utelukkende dårlig erfaring fra samarbeidsvurderinger...

Ressursbruken vil bli større. Man kan med rimelig sikkerhet anta at det ligger store skalafordeler i retting av eksamener og byråkratiet som følger med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På masteren jeg går på har vi skriftlig individuell hjemmeeksamen som vi jobber med hele semesteret. Jeg synes det er kjempebra og veldig lærerikt. I tillegg til at vi får jobbet ordentlig med faget, får vi tid til å reflektere, få forståelse og forbedre oppgaven under arbeidet i stedet for å bare rable ned så mye som mulig på 5 timer (med penn!).

Det har også vært veldig god trening i skrive akademisk ved at man kan finpusse, flytte om på tekst, slette og legge til. Vi lærer også å bruke forskningen til å begrunne valg vi har gjort, og få skikkelig referanseteknikk på en mye bedre måte enn man rekker på en skoleeksamen.

Underveis måtte vi presentere plan for oppgaven for en gruppe medstudenter og foreleser, og få tilbakemeldinger. Det var nyttig både å få og gi tilbakemeldinger.

Kravene til oppgaven er selvfølgelig mye høyere når vi har hatt så mye tid til å jobbe med den.



Anonymous poster hash: 44411...305
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...