Menn. Hvor ofte gråter dere?

[lisske]

Min samboer har gjennom 8 år grått kun i begravelser og en gang fordi jeg var i en vanskelig situasjon. Det siste året har han blitt mer åpen om at han faktisk er ganske lettrørt. Feller noen små tårer i triste og lykkelige filmer, og nå tør han å vise meg det/ikke skjule det. Ellers så har han betrodd meg at de største gråtetoktene har kommet av å ha rundet et spill han synes var dritbra og at Steve Jobs døde, det skal sies at ingen av hans nærmeste er gått bort. Synes det er flott at han har vist meg denne siden av seg selv, spesielt for at jeg er et pms-troll som tuter mye.

Har også møtt menn som gråter for mye, for små ting, det ser jeg ikke på som en god ting. Får litt lyst til å si: "Mann deg opp!". Følelser er bra, men ikke mist alle hemninger

[AnonymBruker]

Menn som gråter mye er ikke sexy....

jeg får lyst å si "grow some balls"

en gang i blant på svært spesielle anledninger går greit, men overfølsomme menn er turnoff...

Anonymous poster hash: e2cc9...fa7

[AnonymBruker]

Ikke hold det inne, gutter og jenter

Anonymous poster hash: 98adb...dd9

[AnonymBruker]

Menn som gråter mye er ikke sexy....

jeg får lyst å si "grow some balls"Anonymous poster hash: e2cc9...fa7

Å vurdere "menns sexy væremåte" når vi her snakker om følelser og gråting er bare helt fjernt. Stikk fingeren ned i jorda og bli voksen. Anonymous poster hash: f5350...944

[Teethgrinding]

Ikke hold det inne, gutter og jenter

Anonymous poster hash: 98adb...dd9

Spøk til alvor, jeg tror eksisterer grunnleggende forskjeller mellom mann og kvinne på dette området. De færreste menn gråter når sjefen har vært kjip. Men når moren din dør eller drømmedama ditcher deg, da gråter du. Det er normalt for en mann. Det er likevel en slags terskel. Det er noe utover normalen. Hverdagslige kjipe hendelser utløser ikke tårer. Jeg har sett kvinner som bryter sammen og hylgriner over at kofferten veier for mye på flyplassen. En mann ville kanskje ikke hatt samme følelsesmessige respons på et problem med en teknisk løsning? Det er uansett unektelig en forskjell.

[AnonymBruker]

Jeg har sett kvinner som bryter sammen og hylgriner over at kofferten veier for mye på flyplassen. En mann ville kanskje ikke hatt samme følelsesmessige respons på et problem med en teknisk løsning? Det er uansett unektelig en forskjell.

Nok en gang: NOEN kvinner hylgriner og lager stor ståhei for sånne ting. Vi andre gjør det ikke. Det er ikke en kvinne/mann-greie, men en mennesker er forskjellig-greie. Anonymous poster hash: f5350...944

[Teethgrinding]

Nok en gang: NOEN kvinner hylgriner og lager stor ståhei for sånne ting. Vi andre gjør det ikke. Det er ikke en kvinne/mann-greie, men en mennesker er forskjellig-greie.

Anonymous poster hash: f5350...944

Jeg er uenig i det. Jeg tror det dreier seg om en forskjell mellom kjønnene. Kvinner har gjennomsnittelig kanskje mer følelsesmessige responser. At kvinner reagerer med følelser, mens menn tenker for teknisk og saksorientert behøver ikke være en negativ ting. Snarere tvert imot. Jeg tror heller ikke det er særlig ekstreme synspunkter. En del psykologer ville antakeligvis vært enige, iallefall utifra det lille jeg har lest i media. Psykologer som uttaler seg om parforhold og forskjell mellom kjønnene sier ofte slike ting. Det er kanskje ikke politisk korrekt nok i feminismens gullalder å hevde at mann og kvinne ikke er kliss like, men..

[Gjest lillelarve]

Det er vel rett og slett fordi du endelig greide å se på han som menneskelig. Maskulinitet og maskulin væremåte er noe kvinner alltid har umenneskeliggjort. En mann som ikke viser følelser er en mann som ikke er verdt sympati, empati eller respekt.

Det er det som er så forjævlig og antageligvis en av de store grunnen til at mange menn faller ut av samfunnet. Det er ikke rom for maskulinitet. Den naturlige måten for menn å håndtere følelser på er å la vær å uttrykke dem. Dette er nok mer terapautisk for menn flest enn det å vise følelser egentlig er, men selvfølgelig skal menneskers integritet overskygges av kvinners behov for å føle seg trygge å vite hva andre mennesker tenker og opplever. Det er ikke noe solidarisk over at du fikk respekt for han. Det var ganske enkelt en lettelse over å se at han var sårbar og at dine kvinnelige mindreverdskomplexer ble litt mindre.

Syns problemstillingen er tåpelig. Menn gråter ikke med mindre det faktisk skjer noe alvorlig. Du kunne like greit spurt hvor ofte menn opplever noe tungt i livet. . At man i hele tatt syns det er normalt at voksne mennesker gråter uten noen alvorlig grunn er betenkelig. Man kan jo lure på om dette også koherer med frafallet av guttebarn i skolen. Jenteinnflytelse som gjør guttene mer emosjonelle enn nødvendig og som gjør at de takler utfordringer og motgang mye dårligere.

Jeg vet ikke om jeg har tolket innlegget ditt riktig, men gråting er normalt uansett kjønn. Det er menneskelig, og har ingenting med kjønn å gjøre mener nå jeg. Det er jo bare en vanlig følelsesladd reaksjon som kroppen får i ulike situasjoner. Noen gråter aldri, noen gråter av og til, mens andre gråter ofte. Jeg f.eks. drives av følelser - jeg er sensitiv (men jeg holder nesten alt for meg selv, fordi jeg ikke vil vise det til andre. Så jeg skjønner hvordan det er). Min samboer er motsatt; han gråter aldri/styres ikke av følelser (i alle fall ikke ofte). Det er altså helt individuelt, og jeg synes ikke at menn eller kvinner som aldri gråter er umenneskelig eller kalde. Vi reagerer ulikt, og sånn er det bare.

Min kjære samboer gråter aldri, men det er ikke noe jeg har reagert på før. Det bryr meg svært lite om han ikke gråter. Han reagerer annerledes og det er helt helt greit. Skjønner ikke hvor du har alt det der i fra, men jeg antar at mange andre kvinner er sånn.

Det at min far gråt rørte meg. Men det gjorde han ikke mer menneskelig enn før eller mindre maskulin. Han vil alltid være en stor og sterk mannsfigur i mitt liv. Jeg hadde vært like glad i han om han reagerte annerledes i den situasjonen han gråt. Noen holder følelser inni seg, og det er helt greit. Det er nok pga. mine følelser at jeg ble så rørt av at han gråt (min far er som meg, han er følelsesladd. Og det er nok derfor jeg "fikk mer respekt", på en måte, for han, fordi han endelig klarte å slippe det ut).

Endret 22. mai 2014 av lillelarve

[Brusebukken87]

Tror ikke jeg har grått siden jeg var 15, og min far og morfar gikk løs på hverandre i en krangel. Trodde de skulle drepe hverandre. Det er nå 12 år siden.

[Collan]

Jeg blir litt sjokkert over at det fremdeles er mange menn som har en oppfatning av at det er lite mandig å gråte. Sorg er en del av menneskets følelsesregister, akkurat som glede, sinne, undring osv. Å fornekte en del av følelsesregisteret er ikke bra.

De fleste opplever forhåpentligvis sjeldent situasjoner som samlivsbrudd, alvorlig sykdom i familien osv., i slike situasjoner gråter vel de fleste. Jeg kan imidlertid også leve meg nok inn i både faktiske historier og fiksjon til å gråte av det.

Her er et par Youtube-videoer som ofte får meg til å gråte:

[Gjest doktor]

tror du overdriver forskjellene her. Selv om det kan være forskjeller, så har jo ikke menn mindre følelser. Det er heller ikke sunt for menn å undertrykke følelsesresponsene. Jeg er også usikker på om forskjellen i uttrykksform er biologisk betinget eller har med en ganske menneskefiendtlig kultur å gjøre.

Jeg er uenig i det. Jeg tror det dreier seg om en forskjell mellom kjønnene. Kvinner har gjennomsnittelig kanskje mer følelsesmessige responser. At kvinner reagerer med følelser, mens menn tenker for teknisk og saksorientert behøver ikke være en negativ ting. Snarere tvert imot. Jeg tror heller ikke det er særlig ekstreme synspunkter. En del psykologer ville antakeligvis vært enige, iallefall utifra det lille jeg har lest i media. Psykologer som uttaler seg om parforhold og forskjell mellom kjønnene sier ofte slike ting. Det er kanskje ikke politisk korrekt nok i feminismens gullalder å hevde at mann og kvinne ikke er kliss like, men..

[AnonymBruker]

Gråter vel skikkelig i snitt 2-3 ganger i året, av stort sett de samme grunnene andre har nevnt lenger oppe. Søvnmangel virker å være en katalysator i mange tilfeller.

Det merkeligste gråtetilfellet jeg kan huske, var da jeg satt på YouTube en sen kveld og plutselig kom tilfeldig over en sang som min mor pleide å synge til meg da jeg var liten. Hadde ikke hørt den sangen på sikkert over tjue år. Knakk sammen i tårer nærmest umiddelbart jeg hørte den melodien igjen, sykt spesielt egentlig

Når det er sagt, er det i enkelte tilfeller ingenting som føles bedre enn å gråte skikkelig. Det er et følesesmessig utløp av en helt egen klasse.

Anonymous poster hash: df6bc...315

[Nysgjerrigmann]

Husker ikke.. Må være minst ti år siden.Gråt er svakhet, bedre å "harden up"

[Maximillian Cohen]

Har ikke grått siden tidlig på barneskolen. Det er ikke snakk om å holde noe som helst inne, det er bare ikke en reaksjon jeg har i repertoaret.

Det skal imidlertid sies at jeg hadde en tåre klar da søsteren min vant en stor internasjonal konkurranse innen kampsport.

[Eneri]

For en utrolig interessant tråd, og mange gode svar! Slike tråder/svar får meg til å fortsette å dingle innom KG en gang iblant, uten å FULLSTENDIG miste motet av hele forumet.

Her ble det mye å gruble på. Verken far, bror eller kjærester har vært av den lett-gråtte typen. Men har aldri tenkt negativt om menn som gråter, syns ikke det er et tegn på svakhet eller at man takler ting dårlig.

Er selv litt merkelig skrudd sammen når det gjelder gråt; er fryktelig lettrørt ved barns /ungdoms opptredener, forestillinger, filmer, bøker.. Men når det gjelder personlige hendelser jeg blir trist eller lei meg av, sitter tårene IKKE løst. Så jeg vil si jeg gråter sjelden.

[Gorgonzola]

Menn som gråter mye er ikke sexy....

jeg får lyst å si "grow some balls"

en gang i blant på svært spesielle anledninger går greit, men overfølsomme menn er turnoff...

Takke Skaperen for at menn ikke har samme holdning overfor kvinner. Da hadde blitt lite kuk på dere.

[NoFuss]

Jeg har aldri sett på menn som gråter som mindre mandige, det er vel en styrke å kunne vise følelser også ved å felle tårer. Skulle ønske jeg selv hadde lettere for å gråte, hos meg blir det i stedet kroppen som tar det med smerter og ved å bli sliten, skulle gjerne grått skikkelig i stedet. Men jeg sliter med å slippe tårene løs, jeg vet hvorfor. Så jeg er vel egentlig misunnelig på alle som klarer å gråte skikkelig.

[Mann 42]

Jeg kan bli rørt og emosjonell og muligens LITT gråtkvalt, men jeg gråter aldri. Jeg tror ikke jeg noen gang har gjort det, heller. Det nærmeste jeg kommer, er antakelig da Flipper ble såret og muligens kom til å dø. Da var jeg vel 6-7 år gammel eller noe slikt. Flipper var en delfin i en amerikansk filmserie med handling fra Bahamas. En slags maritim versjon av Hardyguttene.

[Mann 42]

Takke Skaperen for at menn ikke har samme holdning overfor kvinner. Da hadde blitt lite kuk på dere.

Uh, har vi ikke det, da? Samme holdning, mener jeg.

[Mann 42]

tror du overdriver forskjellene her. Selv om det kan være forskjeller, så har jo ikke menn mindre følelser. Det er heller ikke sunt for menn å undertrykke følelsesresponsene. Jeg er også usikker på om forskjellen i uttrykksform er biologisk betinget eller har med en ganske menneskefiendtlig kultur å gjøre.

Jeg tror nok at det for en stor del er kulturelt betinget. Jeg er ikke uten videre enig i at det er et symptom på at kulturen er menneskefiendtlig. Bare at den er forskjellig.