Menn. Hvor ofte gråter dere?

[AnonymBruker]

gråt ca 150 dager i løpet av ett år. jeg er kvinne og gikk på p-piller. aldri mer!

Anonymous poster hash: 4c8f2...3ad

[whoppii]

Kjæresten min gråter ofte. Kan Vær at det er ting som han syns er ekstremt vanskelig å prate om Feks følelser osv.

[Gjest Idollet]

Jeg gråter når det er gråt der. Kanskje er det bare øynene som blir blanke fordi jeg blir berørt av noe.Eller snørra renner i en begravelse. Eller felle 3 tårer når jeg er ikke fullt så trist - som i en god film.

Gråt er forøvrig styrke. Fortvilende gråt, gjemt gråt, stille gråt, er det eneste som ikke leger. All annen gråt er forløsende, oppbyggelig, legende, restituerende, varmende, beroligende.

Her er forøvrig en kort liten sak om gråt:

http://aeon.co/magazine/oceanic-feeling/thomas-dixon-tears/

Det er derfor man gråter alene, der ingen kan høre det.

Jeg kjenner ikke til disse du har møtt men de er jo ikke så mye å samle på og kanskje på tide å gi andre typer mennesker en sjangs. Kvinner elsker en mann i kontakt med følelsene sine (men en må være i kontakt med de og ikke ramle helt av hengslene. Da har en jobb å gjøre i mellomtiden)

Tror ikke det, det er ganske vanlig å misslike menn som gråter foran andre, og ingen bryr seg i realiteten. Har ikke grått foran andre siden jeg var 14 år, og da var det så flaut at jeg lovde meg selv å prøve å aldri gråte foran andre igjen.

Endret 21. mai 2014 av Idollet

[AnonymBruker]

Jeg blir mer glad i menn når de gråter

Anonymous poster hash: 3ee5a...db1

[AnonymBruker]

Har både en stefar, far og samboer som gråter med jevne mellomrom. Ikke så ofte kanskje, men om det skjer noe der det er naturlig å gråte. Sorg på grunn av dødsfall i familie eller vennekrets, syke kjæledyr, en krangel. Er da glad de ikke føler de må gjøre det under dyna, men i stedet har et normalt forhold til det å vise følelser.

Anonymous poster hash: 7d316...68e

[Apocalypse]

Jeg blir mer glad i menn når de gråter

Anonymous poster hash: 3ee5a...db1

Samme her Første gang kjæresten min gråt foran meg ble jeg helt lamslått og ante ikke hva jeg skulle gjøre, men det gikk seg til og etter det føler jeg at vi har kommet nærmere hverandre, fordi vi nå er helt komfortable med å vise følelser.

Jeg har sett min far gråte en-to ganger i løpet av min oppvekst. Av en eller annen grunn fikk jeg mer respekt for han og ble enda mer glad i han.. Vet ikke hvorfor, men det er bare noe med den gråtinga... Han viste følelser framfor å skjule dem, og det synes jeg er flott.

Jeg fikk også mer respekt for faren min etter å ha sett ham gråte. Har kun sett det to ganger, i bryllupet til mine søsken, (hvert sitt bryllup, vel å merke...) og det er få ting som har rørt meg mer.

Endret 21. mai 2014 av Apocalypse

[Lolzor]

nesten hver dag... enten så får jeg bare negativitet fra dama... hun lager krangler eller hun blir for "tørr" under samleie og ikke vil mer (føler det er en unnskyldning for at jeg er dårlig...) men nå er hun den første og eneste jeg har ligget med og hun er jo også gravid så jeg vet ikke om det kan ha noe med saken å gjøre...

[Gjest Herr Heftig]

Jeg har er hund som jeg bor langt unna og som begyner å bli ganske gammel. Så jeg gråter av og til når jeg tenker på det. Ble litt våt i øynene nå faktisk.

[Spaghetti]

Tja. Har grått noen ganger de siste årene, pga forhold greier. Før det var det nok ikke før ungdomskolen. Ikke noe jeg gjør ofte.

Antar det ikke teller å felle en tåre til f.eks triste filmer, dødsfall osv.

[AnonymBruker]

Jeg gråter bittelitt stort sett hver uke. Dette er når jeg ser noen gjøre noe bra for et annet menneske. Blir så glad av å se unger ha det bra etc Hilsen mann 32

Anonymous poster hash: 87d29...417

[Hoppetaujenta]

Å gråte litt, eller så en rister i hele kroppen og hulker høyt, er egentlig bare den andre ytterkanten ved det å være et levende menneske. Hvis man tillater seg å gråte like naturlig som man ler, tror jeg at en blir et helere menneske i bedre balanse. Det er så absolutt ikke umandig å gråte, heller tvert i mot. Sånn som vårt merkelige samfunn er laget, skal det et visst mot til å vise at man lar seg berøre, være trist og la det stå til. Folk som ikke får til å kjenne på følelser som fremkaller tårer, syns jeg litt synd på...

[Gjest Sabrina]

MENN GRÅTER IKKE

Spre det videre, med jungeltrommene om nødvendig.

Årsaker:

1. Kvinner liker ikke menn som gråter.

2. Ingen bryr seg om en mann som gråter.

3. Du mister respekten fra andre mennesker.

Om de gråter, er det under dyna midt på natten, stille, slik at ingen kan høre det. Eller på en isolert plass.

Helt feil! Menneske, du har følelser på lik linje med alle andre her i verden. Om du tror at det er umandig å gråte, så betyr det at du har blitt indoktrinert til å tro det. Det er fysisk umulig å kutte vekk en del av følelsesspekteret. Jeg kan love deg at kvinner liker menn som tør å kommunisere/uttrykke tanker og følelser med følelser, fremfor å sette et lokk på dem. Hva skjer når du setter lokk på følelsene dine? Trykket blir for stort på et punkt. Så få det ut. Jeg har mer respekt for menn som gråter, enn menn som tror at det er et tegn på svakhet. I mine øyne er det omvendt.

[Gjest Evel]

Gråt er sunt når det er kroppen som varsler at noe må ut.

[Alonzo]

Jeg gråter litt hver dag nå, katten min er borte. Han blei 17år. Han var puslete på slutten, og en dag kom han ikke inn. Savner han masse. Har heldigvis en katt til da. Jeg gråter ellers kanskje 1 gang i uka eller mer.

[Gjest Nightwich]

Tror ikke det, det er ganske vanlig å misslike menn som gråter foran andre, og ingen bryr seg i realiteten. Har ikke grått foran andre siden jeg var 14 år, og da var det så flaut at jeg lovde meg selv å prøve å aldri gråte foran andre igjen.

Hvis noen misliker det så er det deg selv. Vi kvinner setter pris på en mann som gråter fordi de sier noe om at han er i kontakt med seg selv og har selvtillitt.

[Teeden]

Jeg har sett min far gråte en-to ganger i løpet av min oppvekst. Av en eller annen grunn fikk jeg mer respekt for han og ble enda mer glad i han.. Vet ikke hvorfor, men det er bare noe med den gråtinga... Han viste følelser framfor å skjule dem, og det synes jeg er flott.

Det er vel rett og slett fordi du endelig greide å se på han som menneskelig. Maskulinitet og maskulin væremåte er noe kvinner alltid har umenneskeliggjort. En mann som ikke viser følelser er en mann som ikke er verdt sympati, empati eller respekt.

Det er det som er så forjævlig og antageligvis en av de store grunnen til at mange menn faller ut av samfunnet. Det er ikke rom for maskulinitet. Den naturlige måten for menn å håndtere følelser på er å la vær å uttrykke dem. Dette er nok mer terapautisk for menn flest enn det å vise følelser egentlig er, men selvfølgelig skal menneskers integritet overskygges av kvinners behov for å føle seg trygge å vite hva andre mennesker tenker og opplever. Det er ikke noe solidarisk over at du fikk respekt for han. Det var ganske enkelt en lettelse over å se at han var sårbar og at dine kvinnelige mindreverdskomplexer ble litt mindre.

Syns problemstillingen er tåpelig. Menn gråter ikke med mindre det faktisk skjer noe alvorlig. Du kunne like greit spurt hvor ofte menn opplever noe tungt i livet. . At man i hele tatt syns det er normalt at voksne mennesker gråter uten noen alvorlig grunn er betenkelig. Man kan jo lure på om dette også koherer med frafallet av guttebarn i skolen. Jenteinnflytelse som gjør guttene mer emosjonelle enn nødvendig og som gjør at de takler utfordringer og motgang mye dårligere.

[Gjest lurven]

har ikke grått siden jeg ble født

[Gjest doktor]

Jeg tror det er godt belegg for å si at du tar feil - å holde alt inni seg skaper bare en veldig presset situasjon. Men du har et poeng - kvinner kan ha en tendens til å grave for mye, eller ikke respektere grenser når de settes, eller ikke annerkjenne de svarene de får (er du sint? nei. Sikker? ja. 10 min. er du irritert? ) og heller stole på sin kvinnelige intuisjon om hva de tror mannen egentlig kjenner på.

Det er vel rett og slett fordi du endelig greide å se på han som menneskelig. Maskulinitet og maskulin væremåte er noe kvinner alltid har umenneskeliggjort. En mann som ikke viser følelser er en mann som ikke er verdt sympati, empati eller respekt.

Det er det som er så forjævlig og antageligvis en av de store grunnen til at mange menn faller ut av samfunnet. Det er ikke rom for maskulinitet. Den naturlige måten for menn å håndtere følelser på er å la vær å uttrykke dem. Dette er nok mer terapautisk for menn flest enn det å vise følelser egentlig er, men selvfølgelig skal menneskers integritet overskygges av kvinners behov for å føle seg trygge å vite hva andre mennesker tenker og opplever. Det er ikke noe solidarisk over at du fikk respekt for han. Det var ganske enkelt en lettelse over å se at han var sårbar og at dine kvinnelige mindreverdskomplexer ble litt mindre.

Syns problemstillingen er tåpelig. Menn gråter ikke med mindre det faktisk skjer noe alvorlig. Du kunne like greit spurt hvor ofte menn opplever noe tungt i livet. . At man i hele tatt syns det er normalt at voksne mennesker gråter uten noen alvorlig grunn er betenkelig. Man kan jo lure på om dette også koherer med frafallet av guttebarn i skolen. Jenteinnflytelse som gjør guttene mer emosjonelle enn nødvendig og som gjør at de takler utfordringer og motgang mye dårligere.

[Uheldigtype]

Varierer. 2-3 i måneden muligens? Er en følsom person av natur, selv om det har både gode og negative sider. Viktigheten er at jeg mentalt har et skille mellom det som er business og uunngåelig/- og mitt personlige liv. På et personlig nivå, så renner det som regel hvis det er en stor krangel eller lignende. Gråter av psykiske strabaser men fysisk har jeg ikke i meg.

[Chia]

Jeg har kun sett min samboer gjennom 5 år grått en eneste gang... og det var en gang han hadde gjort noe veldig dumt og jeg truet med å gå fra han, da gråt han. Aldri sett det siden.