Ang. det å få et barn...

[Hoppetaujenta]

Jeg lurer litt på dette i natten...

Hvis to mennesker har lyst på barn sammen, men det ikke passer akkurat nå av en eller annen grunn;

vil det bli det samme barnet de får om de venter i tre år, eller blir barnet et helt annet?

Er det en tilfeldighet hva slags barn man får,

eller har mennesker en forutbestemt rekke av barn som de får, sammen med den samme partneren?

Hadde jeg vært min bror, hvis jeg hadde blitt født noen år før?

[Gjest Newbitch]

Selvfølgelig ikke...

[Hoppetaujenta]

Utdyp gjerne.

[AnonymBruker]

For hver eggløsning (mensturasjon) kvinnen har vil det bli et "nytt" barn. Det i kombinasjon med mannens +/- 40 millioner sædceller gjør at det finnes utallige kombinasjoner. Det finnes jo for eksempel tvillinger som kommer fra hvert sitt egg og hver sin sædcelle.

Anonymous poster hash: 48f74...735

[Gjest Newbitch]

Tror du må lese litt mer seksualundervisning og litt mindre bibel

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle det bli det samme barnet?

- det er ikke den samme eggcellen

- det er ikke den samme sædcellen

- epigenetikken er ikke den samme (epigenetikk = bl.a. hvordan mors livsstil m.m. under svangerskapet påvirker genmaterialet hos fosteret)

- omstendighetene under oppveksten blir ikke de samme

Anonymous poster hash: 4a8e6...f96

[Hoppetaujenta]

Ok, la gå at utseendet hadde blitt forskjellig...men hadde det blitt den samme sjelen som tok bolig i kroppen?

Noen mennesker mener at man har flere liv og at man blir født inn i nye konstellasjoner med sin tidligere familie.

Det finnes små barn som tidlig i livet, begynner å fortelle inngående om sin mann eller kone,

og detaljerte beskrivelser om plassen de bodde på og livet de levde...på andre siden av jordkloden.

De har aldri vært der og er for små til å vite noe om voksenlivets realiteter. Går sjelen videre og videre?

[AnonymBruker]

Ok, la gå at utseendet hadde blitt forskjellig...men hadde det blitt den samme sjelen som tok bolig i kroppen?

Noen mennesker mener at man har flere liv og at man blir født inn i nye konstellasjoner med sin tidligere familie.

Det finnes små barn som tidlig i livet, begynner å fortelle inngående om sin mann eller kone,

og detaljerte beskrivelser om plassen de bodde på og livet de levde...på andre siden av jordkloden.

De har aldri vært der og er for små til å vite noe om voksenlivets realiteter. Går sjelen videre og videre?

Du kan ikke få et svar basert på det du skriver her siden det er avhengig av hva folk tror på.

Jeg tror ikke det er den samme "sjelen" som hadde kommet.

Anonymous poster hash: c2d9e...8c3

[Hoppetaujenta]

Nettopp! Det er jo heller ikke for å få et svar at denne tråden finnes, men for at folk som har tanker om dette skal få lufte dem. Her er ingen tanker for små, store eller dumme. Hmm...merker jeg en småirritert tone enkelte steder? Mener noen at "dette må du da forstå, slutt å spørre om så dumme ting". Jeg syns det er en fin ting å kunne undre seg. Akkurat som med døden; vi vet fysisk hva som skjer, men ingenting om hvordan det er for et menneskes bevissthet...å dø.

Kan den lille nye babyen som vi holder i armene våre, se opp på oss med klokhet fra et gammelt menneskes levd liv og visdom?

Det har ikke noe språk og kan ikke få formidlet. Hva hvis det er sånn? Tenk litt på det.

[Silfen]

Denne tråden hører inn under livssyn og kvakksalveri, ikke her.

[Hoppetaujenta]

Jammen da ber jeg om at en snill mod flytter tråden når det blir tid til det.

[AnonymBruker]

Denne tråden hører inn under livssyn og kvakksalveri, ikke her.

Går det bra med deg eller? Du høres ikke helt god ut.

Anonymous poster hash: 63c38...642

[Ulla Ullsokk]

Jeg har de samme funderingene som deg, ts!

At folk kan huske ting fra tider og steder de aldri har opplevd er veldig snodig. Så jeg lurer på om disse er spesielle eller om det gjelder oss alle, men at "harddisken" ikke ble slettet skikkelig på disse

Hvorfor ble jeg gravid når jeg ble det, var han ikke klar første gangen (mistet den første, tidlig, ikke traumatisk) eller var det en annen jeg mistet. Eller var det sånn at det biologiske ble feil og at han da måtte vente til kroppen min klarte å lage en levedyktig kropp til han?

Jeg vet dette høres rart ut, men det er fordi vi er oppdratt med helt andre "sannheter".

Og vi får ikke vite hva som er riktig før vi dør, så den ene tanken er ikke dummere enn den andre.

[magicpie]

Jeg synes det er et veldig interessant spørsmål! For eksempel, om jeg hadde blitt unnfanget én eggløsning tidligere, altså fra et annet egg. Eller om det hadde vært en annen sædcelle som hadde truffet. Hadde utseendet blitt veldig forskjellig? Ville jeg vært meg da, eller ville det blitt en annen person? "I hodet" altså.. (haha det hørtes litt rart ut, men håper noen skjønner hva jeg mener)

[Silfen]

Jeg synes det er et veldig interessant spørsmål! For eksempel, om jeg hadde blitt unnfanget én eggløsning tidligere, altså fra et annet egg. Eller om det hadde vært en annen sædcelle som hadde truffet. Hadde utseendet blitt veldig forskjellig? Ville jeg vært meg da, eller ville det blitt en annen person? "I hodet" altså.. (haha det hørtes litt rart ut, men håper noen skjønner hva jeg mener)

Selvfølgelig ville det vært en annen. Utseendet ville for eksempel ikke vært ditt. Og dermed ikke innsiden heller. Akkurat på samme måte som at søsken ikke er identiske mentalt og fysisk.

[magicpie]

Selvfølgelig ville det vært en annen. Utseendet ville for eksempel ikke vært ditt. Og dermed ikke innsiden heller. Akkurat på samme måte som at søsken ikke er identiske mentalt og fysisk.

Ja det er jo det som er mest logisk, men det er også skremmende. Det var jo flaks at det ble akkurat meg - sjansen var mye større for at jeg ikke fikk leve. Tenk å ikke være til da Jeg vet jo at hvis jeg ikke hadde eksistert så hadde det jo ikke vært noe tap for min del uansett da, fordi - jeg hadde ikke eksistert. (Med mindre "sjelen" eksisterer utenfor kroppen, da). Men det er jo en litt skremmende tanke, å ikke være til.

Haha, det her ble dypt altså

[Hoppetaujenta]

Dypt er bra det. Det er mange som mener at sjelen er evig, men kroppen som en får tildelt som midlertidig bolig,

er veldig skrøpelig i forhold, så en bytter "hylster" jevnlig. Det finnes mange store spørsmål som vi ikke vet svaret på

og jeg vil ikke avvise noen av teoriene. Jeg vet ikke svarene, derfor er alt mulig, men jeg kjenner en dragning til

at jeg har levd mange liv før dette og jeg skal tilbake igjen for å gjøre nye forsøk på å bli et bedre menneske - en bedre sjel.

Jeg kaster litt tankeballer til dem som har lyst til å leke litt:

Hvor oppholder sjelene seg mellom sine liv på jorden? Finnes det en sjef som holder styr på alle sammen?

Er det som en heistur hvor etasjene er menneskelivene og så er vi på en hvilende mellometasje når kroppen dør?

Finnes det parallelle verdener ved siden av hverandre? Er det en meningsfull rød tråd i livene vi lever?

Kan sjelene selv bestemme hvilket liv de vil gå ned i og leve neste gang?

[Libertas]

Akkurat dette sitter jeg også ofte og funderer på. Synes det er en underlig, men interresant tanke, og jeg kan sitte i timesvis og fundere på dette.

[Hoppetaujenta]

Hva er da bedre enn å fundere litt sammen?

[AnonymBruker]

Du er alltid deg. Du er ingen andre. Din bror er alltid seg selv.

Hvem som blir født når bestemmer Gud.

Anonymous poster hash: 66600...482