Psykiatrisk legevakt

[Novemberellie]

Det er veldig vanskelig å ha det sånn...

Hvor lang tid tok det før du ble bedre? Ja tror jeg får panikkangst også

Anonymous poster hash: 2ee2c...83d

Jeg måtte gå på antidepressiva for å bli frisk nok til å være mottagelig for terapi. Det tok litt tid men jeg merket raskt at det gikk oppover etter at jeg fikk en fast psykiater. For meg tok det nok relativt lang tid fordi mye av det som var årsaken til sammenbruddet skjedde da jeg var ganske liten og jeg hadde fortrengt det. Da må man liksom grave litt for å finne ut av ting.

Om du klarer å åpne deg for psykolog/psykiater vil jeg tro du vil merke at ting blir litt lysere ganske raskt og når man lærer seg noen knep for å få bukt med angsten så blir alt liksom mer ufarlig.

Går det bedre med deg nå? Har du fått hjelp?

[AnonymBruker]

Jeg måtte gå på antidepressiva for å bli frisk nok til å være mottagelig for terapi. Det tok litt tid men jeg merket raskt at det gikk oppover etter at jeg fikk en fast psykiater. For meg tok det nok relativt lang tid fordi mye av det som var årsaken til sammenbruddet skjedde da jeg var ganske liten og jeg hadde fortrengt det. Da må man liksom grave litt for å finne ut av ting.

Om du klarer å åpne deg for psykolog/psykiater vil jeg tro du vil merke at ting blir litt lysere ganske raskt og når man lærer seg noen knep for å få bukt med angsten så blir alt liksom mer ufarlig.

Går det bedre med deg nå? Har du fått hjelp?

jeg skjønner.. håper du har det bra nå. Jeg prøver å være så åpen som mulig med behandlern, fortalte han noen private ting som jeg hadde holdt for meg selv.. Jeg har time denne uken og fikk høre at det skulle bli vurdert om innleggelse. Jeg har det vanskelig hjemme. Jeg er redd jeg får det vanskeligere av å være der. så er veldig usikker Jeg har ikke vært ute nå på 2 dager, glemmer å dusje, og er deprimert..

Anonymous poster hash: 2ee2c...83d

[Novemberellie]

jeg skjønner.. håper du har det bra nå. Jeg prøver å være så åpen som mulig med behandlern, fortalte han noen private ting som jeg hadde holdt for meg selv.. Jeg har time denne uken og fikk høre at det skulle bli vurdert om innleggelse. Jeg har det vanskelig hjemme. Jeg er redd jeg får det vanskeligere av å være der. så er veldig usikker Jeg har ikke vært ute nå på 2 dager, glemmer å dusje, og er deprimert..

Anonymous poster hash: 2ee2c...83d

Hvor gammel er du?

Er du redd for å bli innlagt eller kunne du tenke deg det? Om du har det vanskelig hjemme så kanskje det vil være en god ide å bli innlagt en kort periode. Det skal VELDIG mye til at man blir tvangsinnlagt så om du, etter ett døgn eller noe ikke har lyst til å være der lenger så kan du antageligvis reise hjem.

Jeg har aldri vært innlagt, men om det å være hjemme gjør at du blir værre så kanskje du vil syntes det er godt å få litt fred og ro.

Ikke bruk så mye energi på å tenke på ting du burde gjort, prøv heller å sette deg små mål som du kan prøve å nå. F.eks kan du ha som mål i morgen å ta deg en dusj. Høres sikkert teit ut, men når man er veldig deprimert kan slike enkle ting være store og tunge og vanskelige å få gjort, men har du det som mål, og klarer det så har du mestret noe. Og det er veldig bra!

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Er du redd for å bli innlagt eller kunne du tenke deg det? Om du har det vanskelig hjemme så kanskje det vil være en god ide å bli innlagt en kort periode. Det skal VELDIG mye til at man blir tvangsinnlagt så om du, etter ett døgn eller noe ikke har lyst til å være der lenger så kan du antageligvis reise hjem.

Jeg har aldri vært innlagt, men om det å være hjemme gjør at du blir værre så kanskje du vil syntes det er godt å få litt fred og ro.

Ikke bruk så mye energi på å tenke på ting du burde gjort, prøv heller å sette deg små mål som du kan prøve å nå. F.eks kan du ha som mål i morgen å ta deg en dusj. Høres sikkert teit ut, men når man er veldig deprimert kan slike enkle ting være store og tunge og vanskelige å få gjort, men har du det som mål, og klarer det så har du mestret noe. Og det er veldig bra!

Du er kjempe snill! Veldig stort av deg at du snakker med meg, jeg blir glad. Jeg er 18 år. Håper du ikke tenker dårlig om meg men jeg er veldig følsom og blir for krenket og føler meg fort ydmykket av motsatt kjønn, så det kan bli et problem, men hvis de snakker til meg som du gjør så er det ingen problem da føler jeg meg trygg. Jeg liker å få omsorg.. men sant det du sier jeg må sette små mål. Men jeg tenker ofte på døden og tenker hva skal jeg gjøre når noen i min familie dør..

Anonymous poster hash: 2ee2c...83d

[AnonymBruker]

Har ikke psyk.legevakten i de største byene en egen avdeling? I Bergen heter det livskrisehjelpen hvertfall. De er der hovedsaklig for å prate med deg ved personlig oppmøte men de har ikke myndighet til å foreta en innleggelse

Anonymous poster hash: e36d8...d7e

[Novemberellie]

Du er kjempe snill! Veldig stort av deg at du snakker med meg, jeg blir glad. Jeg er 18 år. Håper du ikke tenker dårlig om meg men jeg er veldig følsom og blir for krenket og føler meg fort ydmykket av motsatt kjønn, så det kan bli et problem, men hvis de snakker til meg som du gjør så er det ingen problem da føler jeg meg trygg. Jeg liker å få omsorg.. men sant det du sier jeg må sette små mål. Men jeg tenker ofte på døden og tenker hva skal jeg gjøre når noen i min familie dør..

Anonymous poster hash: 2ee2c...83d

Man vet nok aldri helt hvordan man vil reagere dersom noen nære dør, men man klarer det utroligste når man ikke har noe annet valg.

Når man er veldig deprimert kan mange tenke mye på døden, og det er greit. Selv om man tenker en tanke så må man ikke gjøre noe med den. En tanke er bare en tanke. Tanker bestemmer ikke over deg, og tanker er ikke farlige, uansett hvor skumle de kan kjennes. Prøv å la tankene bare komme, "se" på de og la de flyte bort, slik de ofte gjør. DU er ikke tankene dine.

[AnonymBruker]

Man vet nok aldri helt hvordan man vil reagere dersom noen nære dør, men man klarer det utroligste når man ikke har noe annet valg.

Når man er veldig deprimert kan mange tenke mye på døden, og det er greit. Selv om man tenker en tanke så må man ikke gjøre noe med den. En tanke er bare en tanke. Tanker bestemmer ikke over deg, og tanker er ikke farlige, uansett hvor skumle de kan kjennes. Prøv å la tankene bare komme, "se" på de og la de flyte bort, slik de ofte gjør. DU er ikke tankene dine.

Sant, jeg lider av tvangslidelse også. Tankene er veldig slitsomme, jeg kan ikke få det bedre pga tvangstankene sier nei. Jeg var aktiv før.. når jeg tenker på gamle tider selvom ikke alle tidene var gode så blir jeg trist av å tenke på skoletidene osv, er det depresjon? føler jeg blir synket ned i vann på en måte eller kanskje det var feil sakt men det er litt sånn jeg føler det av så mye følelser:(

Når du var deprimert tenkte du på gamle ting og så synd på deg selv? jeg gjør det... jeg vil få det bedre..

Anonymous poster hash: 2ee2c...83d

[Novemberellie]

Du sier at du ikke kan få det bedre pga. tankene dine, men da er det tankene dine som sier det til deg. DU trenger ikke høre på de tankene. Skyv de vekk. Sikkert veldig vanskelig, men prøv å tenk at det "bare" er tanker, du trenger ikke høre på de eller gjøre som de sier.

Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte på da jeg var deprimert, for jeg var bare utslitt og lei. Trodde ikke jeg ville klare å overleve. Jeg tenkte heller ikke så mye på gamle ting fordi jeg hadde fortrengt dem. Jeg husket ikke vonde ting, og det var det som gjorde meg syk.

Depresjoner kan gjøre absolutt alt svart, trist og vondt. Til og med ting som du ellers ville blitt glad for kan gjøre at du blir lei deg. Depresjon gjør at man oppfatter ting annerledes enn man ville gjort når man var frisk, og om man vet det så blir det ikke så skummelt og farlig. Når slike rare, vanskelige tanker kommer kan du prøve å tenke at det er depresjonen som gjør at du føler det slik. Når man er deprimert tenker man også ofte bare på de vonde/dårlige tingene som har skjedd tidligere. Man glemmer de gode tingene, og det er vanskelig å klare å se at ting som har vært fine før kan bli fine igjen. Men det kan de, det VET jeg!

[AnonymBruker]

Du sier at du ikke kan få det bedre pga. tankene dine, men da er det tankene dine som sier det til deg. DU trenger ikke høre på de tankene. Skyv de vekk. Sikkert veldig vanskelig, men prøv å tenk at det "bare" er tanker, du trenger ikke høre på de eller gjøre som de sier.

Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte på da jeg var deprimert, for jeg var bare utslitt og lei. Trodde ikke jeg ville klare å overleve. Jeg tenkte heller ikke så mye på gamle ting fordi jeg hadde fortrengt dem. Jeg husket ikke vonde ting, og det var det som gjorde meg syk.

Depresjoner kan gjøre absolutt alt svart, trist og vondt. Til og med ting som du ellers ville blitt glad for kan gjøre at du blir lei deg. Depresjon gjør at man oppfatter ting annerledes enn man ville gjort når man var frisk, og om man vet det så blir det ikke så skummelt og farlig. Når slike rare, vanskelige tanker kommer kan du prøve å tenke at det er depresjonen som gjør at du føler det slik. Når man er deprimert tenker man også ofte bare på de vonde/dårlige tingene som har skjedd tidligere. Man glemmer de gode tingene, og det er vanskelig å klare å se at ting som har vært fine før kan bli fine igjen. Men det kan de, det VET jeg!

Du bør bli psykolog:) Du er kjempe flink jeg blir litt rolig å lese det du skriver, jeg forteller i morgen hva det ble til! Nå har jeg brukt mye av din tid, unnskyld jeg har det bare dårlig..

Anonymous poster hash: 2ee2c...83d

[AnonymBruker]

Har ikke psyk.legevakten i de største byene en egen avdeling? I Bergen heter det livskrisehjelpen hvertfall. De er der hovedsaklig for å prate med deg ved personlig oppmøte men de har ikke myndighet til å foreta en innleggelse

Anonymous poster hash: e36d8...d7e

i Oslo fins psykiatrisk legevakt og de kan legge inn folk tror jeg, det var noe nytt at det het noe annet i Bergen

Anonymous poster hash: 2ee2c...83d

[Novemberellie]

Du bør bli psykolog:) Du er kjempe flink jeg blir litt rolig å lese det du skriver, jeg forteller i morgen hva det ble til! Nå har jeg brukt mye av din tid, unnskyld jeg har det bare dårlig..

Anonymous poster hash: 2ee2c...83d

Det går så fint, atte, om jeg kan hjelpe bittelitt så er det bare bra.

Lykke til i morgen da, da har du tatt enda et skritt på veien oppover!

[AnonymBruker]

Det går så fint, atte, om jeg kan hjelpe bittelitt så er det bare bra.

Lykke til i morgen da, da har du tatt enda et skritt på veien oppover!

Tusen takk! Har time i morgen. Får se hva det blir til. Håper du får en fin dag i morgen da

Anonymous poster hash: 2ee2c...83d

[Novemberellie]

Tusen takk! Har time i morgen. Får se hva det blir til. Håper du får en fin dag i morgen da

Anonymous poster hash: 2ee2c...83d

Hvordan gikk det i dag da, TS? Håper du har det bra

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det i dag da, TS? Håper du har det bra

Skulle nesten akkurat fortelle det, så spurte du:)

nei.. jeg ble ikke lagt inn.. han sa det er best at du kommer til meg, for der sa han at du kan bli krenka men jeg ble lei meg og litt fornøyd samtidig. Jeg føler liksom jeg trenger støtte, men dessverre så tror jeg ikke det er slik i psykiatri at de støtter, de følger sine ideer, mange tror sikkert at det er et sted man får omsorg og støtte men blir møtt med strenge regler..

han skrev ut ny medisin til meg seroquel... Ny medisin jeg er 18 år, jeg trenger kanskje medisiner for å fungere.. men det er jo trist hvordan jeg har det...

håper du har det bra! og at du har hatt en bra dag

Anonymous poster hash: 2ee2c...83d

[Novemberellie]

Skulle nesten akkurat fortelle det, så spurte du:)

nei.. jeg ble ikke lagt inn.. han sa det er best at du kommer til meg, for der sa han at du kan bli krenka men jeg ble lei meg og litt fornøyd samtidig. Jeg føler liksom jeg trenger støtte, men dessverre så tror jeg ikke det er slik i psykiatri at de støtter, de følger sine ideer, mange tror sikkert at det er et sted man får omsorg og støtte men blir møtt med strenge regler..

han skrev ut ny medisin til meg seroquel... Ny medisin jeg er 18 år, jeg trenger kanskje medisiner for å fungere.. men det er jo trist hvordan jeg har det...

håper du har det bra! og at du har hatt en bra dag

Anonymous poster hash: 2ee2c...83d

Er det lenge til du skal dit igjen, da?

Du virker veldig negativ til psykiatrien, men jeg syntes du burde gi behandleren din en sjanse. Jeg var også kjempeskeptisk, men om jeg skulle overleve så måtte jeg ta en sjanse og åpne meg helt. I begynnelsen var det mye jeg ikke ville snakke om, og jeg latet som om jeg hadde det bra men etter de timene merket jeg ikke at jeg ble noe bedre. Etter at jeg ble bedre kjent med hun jeg gikk hos så åpnet jeg meg mer og mer og da merket jeg stor bedring. Husk på at de ikke vil dømme deg, og at de er der for deg. Jeg opplevde aldri at hun jeg gikk hos hadde noen regler slik du skriver.

Bare gi det en sjanse, og prøv å være åpen, og prøv medisinene. Tenk på at dette er en fase i livet ditt. En fase som går over til en ny fase, og tro det eller ei men når man er langt nede så lærer man mye om seg selv som man senere ikke vil være foruten.

Se på det jeg har nederst i innleggene mine: "This is the beginning of anything you want."

[altflyter]

Ring og spør. Ingen her inne har kompetanse til å svare deg på det.

[altflyter]

Har ikke psyk.legevakten i de største byene en egen avdeling? I Bergen heter det livskrisehjelpen hvertfall. De er der hovedsaklig for å prate med deg ved personlig oppmøte men de har ikke myndighet til å foreta en innleggelse

Anonymous poster hash: e36d8...d7e

Om de er i stuss, henviser de til en som kan vurdere det der og da

[AnonymBruker]

Du bør kontakte lege så fort som mulig og ta det derfra. Det finnes tilbud i kommunene foreksempel i oppfølgingstjenesten hvor du kan søke om bla psykiatrisk sykepleie. De kommer hjem til deg og fungerer som støtte og hjelper også med koordinering av offentlige tjenester, NAV osv..

Dette kan du ha samtidig som du går til psykolog. De kan ledsage deg til behandling å sånn..

Men første steg er uansett legen, så vil du få hjelp til dette derfra...

Anonymous poster hash: 37243...d1d

[AnonymBruker]

Er det lenge til du skal dit igjen, da?

Du virker veldig negativ til psykiatrien, men jeg syntes du burde gi behandleren din en sjanse. Jeg var også kjempeskeptisk, men om jeg skulle overleve så måtte jeg ta en sjanse og åpne meg helt. I begynnelsen var det mye jeg ikke ville snakke om, og jeg latet som om jeg hadde det bra men etter de timene merket jeg ikke at jeg ble noe bedre. Etter at jeg ble bedre kjent med hun jeg gikk hos så åpnet jeg meg mer og mer og da merket jeg stor bedring. Husk på at de ikke vil dømme deg, og at de er der for deg. Jeg opplevde aldri at hun jeg gikk hos hadde noen regler slik du skriver.

Bare gi det en sjanse, og prøv å være åpen, og prøv medisinene. Tenk på at dette er en fase i livet ditt. En fase som går over til en ny fase, og tro det eller ei men når man er langt nede så lærer man mye om seg selv som man senere ikke vil være foruten.

Se på det jeg har nederst i innleggene mine: "This is the beginning of anything you want."

Jeg mener regler i sykehus, ikke hos behandler..

jeg liker å gå til behandlerne mine, jeg har gått opp fra 100 mg til 150 mg i zoloft føler jeg er mer sliten

håper alt er bra med deg!

Anonymous poster hash: 2ee2c...83d

[AnonymBruker]

Du bør kontakte lege så fort som mulig og ta det derfra. Det finnes tilbud i kommunene foreksempel i oppfølgingstjenesten hvor du kan søke om bla psykiatrisk sykepleie. De kommer hjem til deg og fungerer som støtte og hjelper også med koordinering av offentlige tjenester, NAV osv..

Dette kan du ha samtidig som du går til psykolog. De kan ledsage deg til behandling å sånn..

Men første steg er uansett legen, så vil du få hjelp til dette derfra...

Anonymous poster hash: 37243...d1d

Skal fylle ut et skjema der jeg kan få tilbuder tror jeg..

Anonymous poster hash: 2ee2c...83d