Er ditt utdanningsvalg et resultat av din sosiale bakgrunn?

[Gjest Bond]

Sannsynligvis. Det å ikke ta høyere utdanning på minimum masternivå var aldri en mulighet jeg vurderte.

Det er heller ikke noe overraskende eller nytt med faktumet at generelt sett har foreldrenes utdanningsvalg og sosial klasse viktig betydning for barnas studie- og karrierevalg.

[Erazor]

Enkelte valg i utdanningen var klart påvirket for min del, men det endelige yrkesvalget var helt forskjellig.

[lillsunshine]

Nei. Ingen av mine foreldre har høyere utdanning. Det henger nok først og fremst sammen med at de giftet seg som 18-åringer og fikk barn som 20-åringer. Pappa var opprinnelig bonde med privat bedrift på siden, men har skiftet yrke etter at bestefaren min døde. Ikke så greitt å drive gard alene. Mamma har vært litt husmor og senere vært innom flere yrker som ufaglært. Både reiselisbransjen, helsesektoren og til og med som lærervikar. Hun begynte på sykepleierutdanningen, men klarte aldri å fullføre med tre små, hyperaktive barn (Forståelig). Siden har hun tatt noen kurs her og der og jobbet seg fram som ufaglært i ulike yrker. Hatt sjefsstilling blant annet. Nå har hun endt opp i helsesektoren med god lønn, og vurderer å utdanne seg for å få en enda bedre lønn.

Pappa jobber i elektronikkkjede med ganske dårlig butikklønn. Men han elsker jobben sin.

Vi er fire søsken. Jeg og storesøster har valgt høyere utdanning. Lang utdannelse, og har siktet/sikter høyt. Søsteren min er ferdigutdannet og har en årslønn på omtrent 550 000. Hun tjener langt bedre enn foreldrene mine.

Broren min fullførte aldri VGS, men er veldig flink i jobben sin og har jobbet seg oppover. Har også hatt sjefsstillinger med bedre lønn enn foreldrene mine, og får stadig skryt. Han har etablert familie.

Lillebroren min begynner først på VGS neste høst. Men han har nesten bare toppkarakterer og er supertsmart. Dette har han tenkt å utnytte og han vil bli lege eller advokat. Han sikter seg iallefall høgt.

Så summert sett så stemmer dette ikke i min familie. Har kanskje heller mer med miljøet rundt å gjøre. Føler uansett at det har blitt en norm å ta høyere utdanning nå. Omtrent alle jentene i vårt årskull (15) har vel satset på høyere utdanning. Det samme gjelder nesten alle guttene (10). Alle er fra distriktet og mange har foreldre som er bønder. Tror også det henger mye sammen med frafall på VGS. Her i distriktet er ikke det normalt. Alle i klassen min fullførte VGS, så jeg tror dette først og fremst handler om miljø.

Endret 9. mai 2014 av lillsunshine

[Gjest Achlys]

Nei, absolutt ikke. Ingen i min familie har høyere utdanning. Jeg er straks ferdig utdannet lege.

[AnonymBruker]

Stemmer ikke for min del. Jeg er den eneste med høyere utdanning i min familie. Begge foreldrene mine har yrkesfagutdanning, men jobber med noe annet. En søster har ikke utdanning og jobber som ufaglært og en søster har yrkesfag.

Høyere utdanning har aldri vært noe tema hos oss, mamma mente at vi kunne bli akkurat det vi ville. Men hun hadde/har nok ikke noe peiling på utdanningene på høyskole/universitet så det har ikke blitt snakket noe om. Så min høyere utdanning har ikke blitt påvirket hjemmefra, langt i fra.

Anonymous poster hash: 6cef5...764

[Jolene]

Stemmer til dels. Min far har bachelor, min mor var sekretær. Nå driver han for seg selv og min mor har i alle år vært hjemmeværende. Min eldre bror er ingeniør (bachelor), jeg har en tverrfaglig bachelor og straks en master. Kommer vel sånn sett fra øvre middelklasse. Mine besteforeldre hadde sykepleie, ingeniør og håntverkere som yrker. Vil tro jeg er delevis preget av min bakgrunn til tross for at min far og jeg ikke er utdannet innenfor samme fagfelt.

[AnonymBruker]

Jeg faller rett inn i statistikken, og tror jeg kan ta med meg mange i den av min generasjon. jeg er i midten av 40 årene. Selvfølgelig er det unntak, som en også ser av denne tråden, men det som da ville vært interessant er alderen på de som har svart i denne tråden.

For nå til dags virker det som alle tar en master. Bachelor er ut, for de finner ut at en får ikke stillingen en ønsker med den, og går dermed videre og tar masteren. Har vært mange artikler om slikt i media de siste årene. Så jeg tror unntakene er flere i antall nå enn ved min generasjon, for alle vet om alle mulighetene nå. Da jeg var ungdom, var valgene yrkesskole eller gymnas. Jeg kjente ingen som gikk på universitet, og det var noe uhångripelig, langt utenforbi min sfære. Min generasjon - jentene, tok v.g.s. 3-årig handel&kontor, og gikk ut i arbeidslivet i rimelig greie stillinger. Nå holder ikke det lengre, og dermed er det en naturlig følge at flere folk utdanner seg flere år, for å få seg jobb, og dermed blir unntakene flere.

Men i det store bildet stemmer artikelen, en sønn/datter av butikkmedarbeideren og rørleggeren blir ikke direktør i Telenor. Ser vi utover Eurpoa blir bildet mer fremtredende, for alle har ikke det utmerkede utdanningsystemet vi har, der alle har mulighet å gå på universitet.

Anonymous poster hash: 5fd8d...9de

[AnonymBruker]

Tja, jeg er jo garantert påvirket av min sosiale bakgrunn, men det vises nok ikke særlig godt. Ingen av mine foreldre har høyere utdanning, og ingen av dem tjener mer enn helt middels idag. Men jeg har fått med meg god arbeidsmoral, en interesse for samfunn og verden, og ros og oppmuntring rundt skolearbeidet slik at jeg alltid har hatt gode karakterer. Siden jeg da endte med gode nok karakterer til å kunne velge fritt både videregående og senere universitetsutdanning, så var det naturlig å nytte sjansen, så jeg går nå et profesjonsstudium. Jeg regner med å tjene mer alene enn mine foreldre gjør til sammen, forhåpentlig gir det meg større mulighet til å ta vare på dem i alderdommen.

Anonymous poster hash: 148fe...915