•Ara's skriblerier om alt og ingenting•

[ara]

Jeg skal ta en prat med han etterpå.. Han driver å ordner noe ute. Han har ikke sagt hei til meg i dag en gang. Da gidder ikke jeg å si en dritt til han heller. Jeg vet jeg burde være positiv og være som normalt, men jeg har gjort det nok og orker ikke. Det er ikke bare jeg som må dra skuta her. Det må vi gjøre sammen, ellers funker det ikke.

Han er så negativ mot A også. Hun er en helt annen type enn L. Krever en del oppmerksomhet og har i det siste vært litt utilpass. Hver dag så møter han smilet hennes med;"Jasså, er det skrikerungen!"

Way to go altså, gubbe!

Nå er jeg skikkelig negativ men jeg får jo nok jeg også! Jeg har vært alt for snill uten å få en dritt tilbake!!

I går skulle vi på tivoli også. Og gubben sa bare:"Jah, måå jeg være med"?

Jeg svarte at jeg ikke kunne tvinge han men jeg trodde kanskje han ville være med å følge L i karusellen eller se hvordan han reagerte. Han har jo aldri vært på tivoli før. Men Neida, han ville jo bli hjemme selvsagt. Mamma kom da, så vi hadde det jo kjempekoselig og L var strålende fornøyd med at "Mommo" var med 💚

Men nok en gang....han ville være hjemme i stedenfor familien..

[ara]

Ble ingen prat i går. Jeg reiste på jobb og da jeg kom hjem hadde visst A bare survet og klaget.(hun er i dårlig form). F hadde laget middag. Han sa ikke et ord mens vi spiste. Da han var ferdig gikk han bare ut og begynte å jobbe med verandaen. Det er bra det altså, men han kunne jo i det minste hjelpe til med å rydde opp først. Jeg ble jo sittende med begge barna som vanlig.. Ville egentlig bare gå ut og spørre hva som et problemet hans, men jeg gidder ikke å "krangle"/diskutere foran ungene.

F ble ute til 8.30. Da han kom inn var han liksom helt vanlig igjen. Snakket som om alt var i orden. Jeg var så sliten så jeg orket ikke å ta opp noe. Men i dag tidlig så var han så sur igjen. Han var oppe 5 for han begynner så tidlig på jobb. Og han bråket og herja på kjøkkenet og valsa inn på rommet vårt(der L også sover), smelte på lyset og åpna og slang igjen skapdører. Herlighet L og A våkna av alt styret men sovnet heldigvis igjen.. Jeg antar at han ringer meg snart (han pleier å gjøre det) og da skal jeg spørre hva som skjer med han!

[Pasjonsblomst]

all min medfølelse til deg for samlivstrøbbel, Ara! Særlig når kommunikasjonen stopper opp...

kjenner meg igjen selv, da blir man bare helt oppgitt- prøver å være positiv og fokusere på barna- mens det "bygger seg mer og mer opp" innvendig.

For å komme videre så MÅ man jo kommunisere, håper du får han i prat uten at det blir for mye krangling av det.

så STOR klem til deg!!

[ara]

all min medfølelse til deg for samlivstrøbbel, Ara! Særlig når kommunikasjonen stopper opp...

kjenner meg igjen selv, da blir man bare helt oppgitt- prøver å være positiv og fokusere på barna- mens det "bygger seg mer og mer opp" innvendig.

For å komme videre så MÅ man jo kommunisere, håper du får han i prat uten at det blir for mye krangling av det.

så STOR klem til deg!!

Takk Pasjonsblomst. Hvorfor er noen mannfolk så himla teite!? Jeg lurer på hva "unnskyldningen" hans for sånn oppførsel er... Om han er lei, er deppa, ikke vil mer......

[ara]

Ahhhgrrrggghhh!! Seriøst! Nå er jeg på randen altså.....av det meste.....

Permisjonsdag for gubben i dag. Hvem er det som ligger å sover som vanlig?! Jo det er selvsagt han det!

Jeg spør pent og rolig hvorfor han ikke står opp når vi har avtale om det? Da tenner han på alle plugger, setter seg opp i senga og skriker til meg. Han klikka seriøst. Han ropte at at han var så lei det jævla maset mitt og spurte om jeg ikke kunne være så snill å stikke!! Og så sa han" Nei, jeg gjør jo ingenting her i huset jeg"!! Jeg forklarte at jo, du gjør det, men aldri med barna! Da reiste han seg opp kom stormende mot meg og tok tak i meg og ga meg er dytt!! Fy faen!!

Jeg kjenner han ikke igjen!! Jeg måtte beholde fatningen ettersom L var her.

Jeg fikk også høre at jeg bare roter her.

Jeg blir helt matt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og jeg blir nesten redd for å snakke med han når han reagerer sånn som han gjør! Han driver selvsagt ute igjen....

Huff... Fader asså......

[Aramee]

Hva i all verden? Stor klem til deg!

Greit nok, mannen min gjør ikke kjempemye når han er hjemme i perm her heller, men han har i alle fall forstått at det er han som står opp med Lillekatt de dagene! Så får huset heller flyte litt innimellom, han tar seg i alle fall av babyen.

Håper mannen din tar seg sammen snart og klarer å sette ord på hva som plager ham!

[Susa]

Heihei! Sniiiikleser melder seg☺

Måtte bare kommentere nå jeg. Sånn som du har det nå, har vi også hatt det her i huset

Han skal selvfølgelig ikke unnskyldes, men...

Kan han være deprimert?

Har han vondt noe sted?

Kort fortalt så er mannen mi på aap, har søkt ufør pga ødelagte skiver i ryggen. Gått hjemme siden 2008. Er nok noe deprimert pga vondt i ryggen og følelse av å være ubrukelig i arbeidslivet. Jeg begynte å jobbe fult igjen etter perm, prøvde å ko me i form igjen osv, dausliten hver dag.

Krangla MYE i våres, ha brølte og kjefta osv, dytta til meg et par ganger og. (jeg kan erte på meg en stein altså...) han følte han gjorde alt, etter å ha gått alt for mye hjemme, så ser han støv overalt, støvsuger iblant flere ganger om dagen osv.

Jeg gjorde jo aldri noe, fikk jeg høre...

Alle sier jeg bør være så glad for å ha en mann som gjør noe hjemme men han er jo helt nazi! Hadde heller ønska meg en mann i jobb...jeg gruer meg litt til neste permisjon og jobbstart pga det.

Blei jo ikke så kort allikevel da:fnise:

[Susa]

Æsj, blei veldig rotete det innlegget mitt altså! Men det du skrev traff meg liksom rett i hjertet.

[ara]

Heihei! Sniiiikleser melder seg☺

Måtte bare kommentere nå jeg. Sånn som du har det nå, har vi også hatt det her i huset

Han skal selvfølgelig ikke unnskyldes, men...

Kan han være deprimert?

Har han vondt noe sted?

Kort fortalt så er mannen mi på aap, har søkt ufør pga ødelagte skiver i ryggen. Gått hjemme siden 2008. Er nok noe deprimert pga vondt i ryggen og følelse av å være ubrukelig i arbeidslivet. Jeg begynte å jobbe fult igjen etter perm, prøvde å ko me i form igjen osv, dausliten hver dag.

Krangla MYE i våres, ha brølte og kjefta osv, dytta til meg et par ganger og. (jeg kan erte på meg en stein altså...) han følte han gjorde alt, etter å ha gått alt for mye hjemme, så ser han støv overalt, støvsuger iblant flere ganger om dagen osv.

Jeg gjorde jo aldri noe, fikk jeg høre...

Alle sier jeg bør være så glad for å ha en mann som gjør noe hjemme men han er jo helt nazi! Hadde heller ønska meg en mann i jobb...jeg gruer meg litt til neste permisjon og jobbstart pga det.

Blei jo ikke så kort allikevel da:fnise:

Hei

Hyggelig med et nytt fjes her inne!

Godt å høre at det er flere i samme båt. Eller, jeg unner jo ingen å ha det sånn, men ja....du skjønner...

Jeg fatter ikke den derre plutselige reaksjonen på ting. Bare miste alle hemninger og oppføre seg som en apekatt. Og dette her er en voksen mann altså!(Trodde jeg i alle fall)! Han fyller straks 35. Han er 9 år eldre enn meg men det skulle man virkelig ikke tro.

I går, som dagen før, drev han bare ute. Jeg dro på jobb i 3 timer og da hadde han A. Når jeg kom hjem halv fem med L fra barnehagen var det ikke middag her heller. Enda jeg hadde satt fram alt vi skulle ha. Og det også synes jeg er rart. Skjønner han ikke at L trenger middag når han kommer hjem? Jeg gadd ikke å si noe. Da hadde det garantert blitt krig. Så da bare gikk jeg inn og lagde maten selv.

F drev ute hele kvelden. Da han kom inn var han som vanlig, akkurat som om ingenting skulle ha skjedd. Tørr han ikke å snakke om det?!

Han ba meg jo "så pent" om å stikke, så jeg vurderer sterkt å bare ha bagen klar på fredag og stikke når han er ferdig på jobb. Så kan han få være alene med barna hele helga! Så skal vi se hvor lett han synes det er!!

Problemet mitt er bare at jeg er redd for at han ikke tilfredsstiller behovene deres bra nok. Han aner jo ikke når A spiser og hva hun spiser. Hvor mye han skal kle på når hun skal sove, osv. Jeg vet jo at han greier å ha dem, jeg bare synes det er vanskelig å slippe kontrollen ettersom det har blitt til at det er jeg som ordner alt md barna og er mest sammen med dem.

Men jeg burde absolutt bare reise til ei venninne også bare la han styre på. Vise at det han sier får konsekvenser.

Jo, han har ryggproblemer. Men de er helt overkommelige. Noen dager er verre enn andre. Deprimert vet jeg ikke.. Han virker ikke sånn.

Endret 25. september 2014 av ara

[SmartCookie]

Huff, føler virkelig med deg nå ara! Høres ikke noe hyggelig ut å ha det sånn hjemme. Vil virkelig gi deg en klem!

Jeg kjenner meg litt igjen i det du beskriver. For oss var det et stort sjokk å gå fra nygifte til å plutselig å ha en liten bylt med litt ekstra utfordringer i tillegg. Vi gikk fra å aldri ha kranglet i løpet av de årene vi har vært sammen, til å krangle og kjefte på hverandre hver eneste dag. Det går litt bedre nå, men synes det er trist og leit at det er slik.

Kjenner flere som har problemer med det samme som deg, menn som melder seg ut av familielivet.

Jeg skjønner at du har lyst til å stikke fra han så han får kjenne på hvor slitsomt det faktisk er å passe to barn, men at du er engstelig for at det går utover barna. Hadde nok følt på samme måten.

Nei, jeg vet dessverre ikke hva du bør gjøre men det høres jo ut som dere kan trenge litt parterapi og få snakket om det. Vet mange mener det er kroken på døren, men jeg har hørt om flere som har gjort det og som nå er lykkelige sammen flere år etter. Så tror det kan være noe i det

Vet helsestasjonen tilbyr dette til foreldre, og har vurdert det selv.

[ara]

Huff, føler virkelig med deg nå ara! Høres ikke noe hyggelig ut å ha det sånn hjemme. Vil virkelig gi deg en klem!

Jeg kjenner meg litt igjen i det du beskriver. For oss var det et stort sjokk å gå fra nygifte til å plutselig å ha en liten bylt med litt ekstra utfordringer i tillegg. Vi gikk fra å aldri ha kranglet i løpet av de årene vi har vært sammen, til å krangle og kjefte på hverandre hver eneste dag. Det går litt bedre nå, men synes det er trist og leit at det er slik.

Kjenner flere som har problemer med det samme som deg, menn som melder seg ut av familielivet.

Jeg skjønner at du har lyst til å stikke fra han så han får kjenne på hvor slitsomt det faktisk er å passe to barn, men at du er engstelig for at det går utover barna. Hadde nok følt på samme måten.

Nei, jeg vet dessverre ikke hva du bør gjøre men det høres jo ut som dere kan trenge litt parterapi og få snakket om det. Vet mange mener det er kroken på døren, men jeg har hørt om flere som har gjort det og som nå er lykkelige sammen flere år etter. Så tror det kan være noe i det

Vet helsestasjonen tilbyr dette til foreldre, og har vurdert det selv.

Takk

Ja, jeg tenkte også terapi, men jeg tviler på at jeg får med han på noe sånt. Kan prøve å nevne det. Men kan nok være lurt å snakke med en nøytral tredjepart. Vi får prøve å ordne opp selv først

Barn kan skape mye drit mellom oss som voksne om man ikke kommuniserer greit eller har faste rutiner og avtaler på ting.... Eller når én av partene ikke bryr seg stort.......

[Kakaoen]

Kjære deg.. Jeg får så vondt og blir så sint av å lese dette!! Hadde min mann gjort det samme og attpåtil bare bedt meg om å stikke så hadde jeg faktisk gjort det!! Pakk bagen, ta med deg ungene og dra.. Til foreldrene dine f.eks. Uten å fortelle han hvor du drar eller hvor lenge du blir vekk. Ikke svar på sms eller telefonen på et par dager. Han fortjener at du skremmer han litt!!

Jeg skjønner at du blir sint. Greit at han gjør noe ute, men han har pappaperm for å være sammen med A.. Ikke for å ordne på huset

Hadde min mann dytta meg og latt som ingenting noen timer etterpå hadde jeg klikka!! Håper jeg mulig jeg bare er stor i kjeften nå, for jeg har ikke opplevd det du har. Det MÅ jo være noe som plager han..

Har su sagt til han at han skremmer deg? Gjør deg utrygg og redd? Det burde han få vite!!

Ta kontakt med hs ang terapi. Så vet du hva som tilbys.

Si ifra om du trenger noen å snakke med. Jeg er her på pm om du trenger meg

[ara]

Kjære deg.. Jeg får så vondt og blir så sint av å lese dette!! Hadde min mann gjort det samme og attpåtil bare bedt meg om å stikke så hadde jeg faktisk gjort det!! Pakk bagen, ta med deg ungene og dra.. Til foreldrene dine f.eks. Uten å fortelle han hvor du drar eller hvor lenge du blir vekk. Ikke svar på sms eller telefonen på et par dager. Han fortjener at du skremmer han litt!!

Jeg skjønner at du blir sint. Greit at han gjør noe ute, men han har pappaperm for å være sammen med A.. Ikke for å ordne på huset

Hadde min mann dytta meg og latt som ingenting noen timer etterpå hadde jeg klikka!! Håper jeg mulig jeg bare er stor i kjeften nå, for jeg har ikke opplevd det du har. Det MÅ jo være noe som plager han..

Har su sagt til han at han skremmer deg? Gjør deg utrygg og redd? Det burde han få vite!!

Ta kontakt med hs ang terapi. Så vet du hva som tilbys.

Si ifra om du trenger noen å snakke med. Jeg er her på pm om du trenger meg

Jeg er enig! Og jeg klikka jo innvendig. Men jeg tok meg i sammen fordi jeg ikke ville at vi begge skulle stå og hyle og krangle foran barna. Det fortjener de ikke. Var nok at han sto og hylte til meg... Jeg skulle bare reist. Egentlig skulle jeg bare reist på onsdag, når han sa det.

Vi har ikke snakket ordentlig sammen siden da. I dag tidlig bare dro han på jobb uten å si hadet eller noen ting..

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til han jeg.. Og om jeg skal stikke av med barna eller ikke. Jeg blir bare litt sånn...lost....

Takk for støtten, Kakaoen! Godt å vite at jeg har deg å snakke med!

[SmartCookie]

Huff, det er så vondt når det er sånn Det må jo være noe som plager han og ja han kan være deprimert som noen andre her sa. Men det er ikke lett å få menn til å prate når de ikke vil.

Vet ikke hvordan man skal få det til?

[Susa]

Altså, det er jo tydelig at et eller annet plager han...og det er som regel den man er mest glad i det går utover. (Haha, som om jeg klarer å tenke så rasjonelt da gubben min er vrang..)

Å få disse mannfolka i tale er jo fadern meg ikke enkelt heller.

Kanskje du bare skulle dratt vekk litt?

Håper helgen blir bedre

[Yesterday]

å huff..Får vondt i meg jeg og. Må være noe som plager han ja, dere bør snakke sammen men jeg skjønner absolutt at det er vanskelig siden han hverken sier hei eller hadet Den som kunne lest tankene hans. Du kan ikke ta med deg A og la han være alene med L i helga? Eller få barnevakt for begge og da prate med han alene?

[Pasjonsblomst]

Er det sånn og forstå at dette ikke er normal oppførsel fra mannen? i så fall så må en jo kunne komme til bunns i det...

Håper dagen i dag har vært god! *tenker på deg*

[ara]

Så snille dere er, alle sammen Godt man har noen utenforstående som kan komme med råd og meninger.

Uansett; jeg skrev et brev til han med ALT jeg hadde på hjertet. Så reiste jeg og barna til foreldrene mine. Vi er her enda. L skal være her til onsdag mens A og jeg reiser hjem i morgen.

Samboer har lest brevet, fått dårlig samvittighet, osv! Jeg snakket litt med han på telefon i går men vi skal komme til bunns med ting nå framover. Han har skjønt at vi må ta noen grep. Han er veldig glad i oss alle og vil ikke at vi skal skille lag. Det vil jo ikke jeg heller, men jeg skrev blant annet i brevet at hvis ikke vi får orden på noen ting så bor jeg heller alene, så jeg slipper å ha forventninger til andre enn meg selv..

Jeg er litt spent på hva han kommer til å si i morgen. Om det er noe spesielt som har plaget han eller om han bare er tvers igjennom egoist og ikke har skjønt at han har en familie som trenger han..

Jaja, tiden vil vise.

Jeg er i alle fall ved bedre mot nå. Og vi har kost oss masse her hos mor og far

[Kakaoen]

[SmartCookie]

Så bra! Det er jo veldig positivt at han har lest brevet og tatt ting til seg. Er spent på å høre hans forklaring, men den trenger du selvsagt ikke dele om det blir for personlig!

Håper bare masse inderlig at det ordner seg for dere på en grei måte!