Jeg er en jævla taper....:(

[AnonymBruker]

Gjennom en oppvekst med mobbing, fikk jeg innprentet ganske godt at jeg ikke var bra nok.

Tilogmed læreren mobbet meg, fordi jeg var litt annerledes enn de andre. Jeg var litt sent moden og foreldrene mine presset sin egen individualitet over på meg ved å kle meg opp i rare, fargerike klær. Dermed skilte jeg meg ut og ble offeret..

Jeg hadde ingen venner og opplevde at de første 6 årene på skolen bestod av ensomhet og skamfølelse.... jeg ville bare gjemme meg... Jeg fortalte aldri dette til mine foreldre... det var naturlig for meg, det var meg det var noe galt med. Jeg søkte trøst i dyrene, de var alltid snille og trofaste..

Dette med å ikke være god nok er noe som har fulgt meg.... hvis det er noe jeg ikke får til, så går det dypt inn på meg.. jeg er ikke god nok! jeg er mindre verdt enn de andre..

dette har ført til at jeg føler jeg må bevise noe... dette behovet for å bevise ting har gjort at jeg har tatt feil valg i livet...jeg har ikke tatt valg utifra hva jeg ville og hva som var best for meg, men for hva alle andre, hva samfunnet ville syntes var bra.

Isteden for å jobbe med dyrene som jeg burde, valgte jeg en mastergrad innen for business. Jeg hatet det fra dag 1.... jeg følte meg igjen mislykket og alene...

men jeg ville ikke være en som ga meg og presset meg igjennom det...

Men jeg har bare ikke klart å samle motivasjon til å gjennomføre...

Nå står jeg her, 1 år på overtid og innser at jeg ikke kommer til å klare graden min.... jeg er 6 studiepoeng fra den jævla mastergraden...graden jeg hater over alt på jord...

tiden er ute, jeg får ikke flere forsøk....det var det...

jeg klarte det ikke jeg klarte ikke ta meg sammen.... jeg er ikke god nok

Verden min har rast nå, selv om dette er totalt selvforskylt...

Hva skal jeg si når jeg kommer på jobb intervju med 6 studiepoeng fra en mastergrad.... vil noen ha meg? vil dette følge meg resten av min arbeids karrière?

Jeg vil bare grave meg ned og gjemme meg....

mobberne fikk rett.... jeg var aldri god nok

Dette er ikke bare en mastergrad som ikke ble fullført....det er selvfølelsen min som faller i grus...

Beklager syting, jeg vet det finnes millioner som har det verre.... men akkurat nå synes jeg ting er tøft..

Anonymous poster hash: e3a54...ad3

[AnonymBruker]

Nei, fy flate! Nå må du gi deg. Syntes du har kommet utrolig langt nå! Imponert. Ikke gi deg, men noen ganger må man forandre litt retningen for å komme til målet. Stor klem

Anonymous poster hash: 672e0...523

[Mrs Smith]

Selvfølgelig vil arbeidslivet ha deg! Du kan jo kanskje tenke litt over mulighetene dine, for de er mange med utdannelse innenfor business. Kanskje du kan kombinere noe med dyr OG business?

[AnonymBruker]

Tusen takk, dere aner ikke hvor mye jeg setter pris på det..

Det å ikke komme igjennom den mastergraden som jeg har hatet så intenst er vondt, fordi jeg føler jeg aldri får lagt det kapittelet bak meg.. 1 TEIT liten eksamen fra å klare det.... og det er min egen skyld fordi jeg bare ikke har klart å ta meg sammen....fader ta meg!

jeg har lest så mye på forum hvor det står at hvis man ikke fullfører så er alt bortkastet.... og jeg har felt så mange tårer og brukt så mange penger på den teite graden...

Også er det det sosiale...jeg kjenner på at jeg er redd for å møte folk, for hva svarer jeg når de spør? det er så enormt flaut å stå der å føle seg som en taper som ikke klarte å fullføre..

Anonymous poster hash: e3a54...ad3

[Gjest Crazycatlady]

Dette var omtrent som å lese om meg selv, så du er ikke alene.

Jeg har ikke fullført bachelorgraden min engang på grunn av at jeg ikke trodde at jeg ville klare det. Følte meg veldig mislykket på grunn av det.

Hvis du hater den mastergraden så mye, er det da noe du i det hele tatt kunne tenke deg å jobbe med? Det er jo viktig at man har en jobb man liker, og ikke bare jobber for å tjene penger.

Går du til psykolog? Jeg har funnet ganske mye hjelp i det, og jeg sliter mye med det å føle meg mindre verdt. Det kan kanskje hjelpe deg med å komme deg videre, for det å ha sånne tanker ødelegger mye for en.

Jeg har ingen tro på at du er en taper eller mislykket, men jeg forstår godt at man tror på det når man har fått høre det mange ganger og når man hele tiden leter etter bevis for at det er sånn.

Men dette er tanker som kommer til å forfølge deg hvis du ikke gjør noe med dem

[AnonymBruker]

Hehe. For en krisemaksimering.

Jeg fullførte ikke engang bachelor etter 5 års studier. hehe. Men dreit i hva andre måtte mene om det. Jobber som søppeltømmer i dag, og trives veldig bra. Føler meg priviligert at jeg kan tjene så bra som søppeltømmer.

Var i Manila for noen mnd siden. Skulle jeg vært søppeltømmer der..hadde jeg ikke engang tjent nok til 3 måltider om dagen.

Anonymous poster hash: f167d...2a8

[Gjest Tris]

Når du står midt oppi det er du selv din egen største kritiker. Senere vil du se at du har vært imponerende flink og presset deg langt. Og det er ingen skam i å velge en ny retning. Jeg er sikker på at du får brukt det du har lært, og det på måter du ikke klarer å forestille deg akkurat nå.

Jeg fikk så lyst til å gi deg en klem, derfor: og lykke til videre i livet ditt!

[AnonymBruker]

Hehe. For en krisemaksimering.

Jeg fullførte ikke engang bachelor etter 5 års studier. hehe. Men dreit i hva andre måtte mene om det. Jobber som søppeltømmer i dag, og trives veldig bra. Føler meg priviligert at jeg kan tjene så bra som søppeltømmer.

Var i Manila for noen mnd siden. Skulle jeg vært søppeltømmer der..hadde jeg ikke engang tjent nok til 3 måltider om dagen.

Anonymous poster hash: f167d...2a8

Du har rett i det du skriver...

jeg leser i avisen av flere tusen omkommet i jord ras og her sitter jeg og sutrer pga en mastergrad...det er jo helt håpløst igrunn

men likevel oppfatter jeg det som et skikkelig nederlag som overskygger alt annet i min verden! selv om jeg har mye å være glad for...jeg er frisk! jeg har en snill familie osv...

Jeg skulle ønske jeg var så sterk som deg og kunne gi F i hva alle andre mener! det hadde vært fantastisk! du er heldig

Anonymous poster hash: e3a54...ad3

[AnonymBruker]

Når du står midt oppi det er du selv din egen største kritiker. Senere vil du se at du har vært imponerende flink og presset deg langt. Og det er ingen skam i å velge en ny retning. Jeg er sikker på at du får brukt det du har lært, og det på måter du ikke klarer å forestille deg akkurat nå.

Jeg fikk så lyst til å gi deg en klem, derfor: og lykke til videre i livet ditt!

Tusen takk..

måtte gråte en skvett av innlegget ditt. <3

Anonymous poster hash: e3a54...ad3

[AnonymBruker]

Du klarer vel den siste eksamenen, eller får du ikke flere forsøk?

Anonymous poster hash: 4b443...4f9

[AnonymBruker]

Du klarer vel den siste eksamenen, eller får du ikke flere forsøk?

Anonymous poster hash: 4b443...4f9

Nei dessverre.

siden jeg er et år på overtid så får jeg ikke flere forsøk.

Anonymous poster hash: e3a54...ad3

[Uheldigtype]

Nei dessverre.

siden jeg er et år på overtid så får jeg ikke flere forsøk.

Anonymous poster hash: e3a54...ad3

Hei. Jeg vet ikke hvor du har tatt utdannelsen din, men på andre universiteter kan du ta opp den samme eksamenen opp til 3 ganger. Etter det tredje forsøket må du søke om å få prøve flere ganger. Kan du ikke gå ut i jobb og ta den siste eksamenen ved siden av jobben? 6 poeng er ingenting, du har klart fem år, kompis. Selv om du ikke har troen på deg, så har jeg det! Dette klarer du

[AnonymBruker]

Hei. Jeg vet ikke hvor du har tatt utdannelsen din, men på andre universiteter kan du ta opp den samme eksamenen opp til 3 ganger. Etter det tredje forsøket må du søke om å få prøve flere ganger. Kan du ikke gå ut i jobb og ta den siste eksamenen ved siden av jobben? 6 poeng er ingenting, du har klart fem år, kompis. Selv om du ikke har troen på deg, så har jeg det! Dette klarer du

Takk for fint innlegg

jeg har bare prøvd 2 ganger, men man har bare 1 år ekstra på å fullføre graden. Og det året har jeg brukt opp.

Ellers kunne jeg jo tatt den siste eksamen vedsiden av jobb. Det er ikke engang 6 studiepoeng....det er halvparten av 1 fag som er 6 studiepoeng....derfor er det ekstra surt å ikke komme seg over målstreken :/

Anonymous poster hash: e3a54...ad3

[AnonymBruker]

Ville bare vise deg denne videoen som kanskje kan gi deg litt trøst. Den er utrolig bra laget: http://www.upworthy.com/bullies-called-him-pork-chop-he-took-that-pain-with-him-and-then-cooked-it-into?g=5

Anonymous poster hash: 891b5...703

[Pysa]

Du er et sammensatt menneske. En ikke avlagt eksamen er en bittebitteliten del av deg. Du er mer enn det.

Barndommen din var vond på mange vis. Men nå er den over. Og noe av smerten henger igjen, du blir kanskje aldri kvitt den helt, men du klarer å leve med den.

Vi har alle våre problemer, noen har større og flere enn andre. Du kan ønske at du slet med noe annet, men det gjør du ikke. Det var dette som skulle bli din kamp nå.

Om du vil bli ferdig med graden din, undersøk om det er mulig å ta den ved andre universiteter eller skoler, eller sjekk om det er mulig å prøve igjen etter noen år (var det ikke en sånn treårsregel en gang?) Eller dropp det, om du ikke vil. Søk på jobber innen det du ønsker, dette landet er fullt av folk som ikke bruker utdannelsen sin. Og de utfører sitt arbeid helt utmerket, mange av dem. :-)

Det er ingenting galt i å være frustrert og fortvilet. Vær det, kjenn på skuffelsen din. Og reis deg igjen. Det er du som styrer livet ditt.

[Chia]

Du er et sammensatt menneske. En ikke avlagt eksamen er en bittebitteliten del av deg. Du er mer enn det.

Barndommen din var vond på mange vis. Men nå er den over. Og noe av smerten henger igjen, du blir kanskje aldri kvitt den helt, men du klarer å leve med den.

Vi har alle våre problemer, noen har større og flere enn andre. Du kan ønske at du slet med noe annet, men det gjør du ikke. Det var dette som skulle bli din kamp nå.

Om du vil bli ferdig med graden din, undersøk om det er mulig å ta den ved andre universiteter eller skoler, eller sjekk om det er mulig å prøve igjen etter noen år (var det ikke en sånn treårsregel en gang?) Eller dropp det, om du ikke vil. Søk på jobber innen det du ønsker, dette landet er fullt av folk som ikke bruker utdannelsen sin. Og de utfører sitt arbeid helt utmerket, mange av dem. :-)

Det er ingenting galt i å være frustrert og fortvilet. Vær det, kjenn på skuffelsen din. Og reis deg igjen. Det er du som styrer livet ditt.

Wow for et fantastisk reflektert innlegg...

Til TS: skolen er ikke alt. LYkke til! håper du får det bedre

Endret 3. mai 2014 av Chia

[AnonymBruker]

Takk alle sammen for varmende ord og råd.

Noen som vet hvilke konsekvenser en slik ufullført grad vil ha for meg?

Og hva bør man si til arbeidsgiver på et evt intervju?

Anonymous poster hash: e3a54...ad3

[AnonymBruker]

Hvis du er en taper, Ts... Ja, da vet jeg jammen ikke hva jeg er..

Anonymous poster hash: aa8a2...4e0

[Gjest Leo Nardo]

Du er bra nok!

Jeg har aldri vært direkte mobbet, men av en eller annen grunn hadde jeg veldig liten tro på meg selv når jeg var yngre og trodde jeg ikke kunne få til ting på samme måte som andre. Om ikke direkte mobbing, så kommer jo alltid folk med sleivspark og kommentarer. I dag preller sånt av og jeg tar det for det det er, men det kunne stikke ganske dypt når jeg var ung og usikker.

Så en dag bestemte jeg meg bare for at hvis andre kunne få til ting, så kunne jeg også. Hvorfor ikke? Om jeg så må jobbe hardere enn andre, så er jeg villig til å gjøre det som må til. Og bare det å kultivere denne troen har for min del utgjort en enorm forskjell, enten det gjelder matematikk (som jeg en gang trodde jeg ikke kunne) eller å tiltrekke vakre kvinner inn i livet mitt (jeg var jomfruen som håpløst så på at kameratene mine hadde draget og nå er rollene snudd).

Alle har mørke øyeblikk og det er greit, men så kan du enten velge å fortsette å synes synd på deg selv eller plukke deg selv opp igjen og fortsette.

Ikke la fortiden din og oppveksten definere deg som person og legge føringer for hvem du skal være som person. Gi slipp på alt det og se fremover.

Vedrørende graden din, vil du i det hele tatt jobbe med noe som du så sterkt misliker? Eller vil det kanskje være bedre å jobbe med det enn å studere det?

Jeg har faktisk en kamerat som ikke har fullført mastergrad og som er i full jobb. Mobber han med at han ikke har fullført, men han har like fullt fått seg jobb og er i god driv med det.

Du kan vel bare si til arbeidsgiver at du holder på å ta en utdanning, men ønsker å begynne å jobbe alt nå?

Endret 3. mai 2014 av Leo Nardo

[Gjest Achlys]

Du er ingen taper TS!