Sosial angst

[AnonymBruker]

Hei Jeg har det akkurat sånn som hun du beskriver i første innlegg. Har nesten aldri problemer med å gå i butikken og lignende, så lenge ting går "enkelt" for seg og jeg kan være en anonym person i mengden. Problemene mine oppstår i det øyeblikket jeg begynner å skape relasjoner til andre mennesker. Vet ikke om jeg har sosial angst enda, da jeg ikke har fått det bekreftet. Men er egentlig utrolig redd mennesker, og fungerer dessverre dårlig på jobb da jeg må samhandle med andre hele tiden. Er ufokusert og stresset - føler meg redd og utrygg hele tiden. Utrolig kjipt at mange har det slik i dagens samfunn. Har i hvert fall ikke lyst å være uføretrygdet, skulle ønske jeg bare var normal. Håpløst. Vet ikke hva jeg skal gjøre egentlig, selv om jeg går til psykolog så er det ikke lett altså. Det er vel flere typer av sosial angst høres det ut som.

Anonymous poster hash: 68009...ec7

[LilleLerke]

Men herregud da mennesker! Selv om man har samme diagnose trenger den ikke å utarte seg likt for alle!

Slutt å spekulere i andres helse, det er som regel grunner til det meste og ofte mye man ikke vet om menneskers liv.

Endret 2. mai 2014 av LilleLerke

[AnonymBruker]

Noen ganger har jeg tenkt at sosial angst er en like reel frykt å ha som den frykten man instinktivt har for f.eks rovdyr, altså frykten for sitt eget liv.

Jeg må jo nesten le av meg selv noen ganger fordi jeg kan bli så skremt av bare å møte blikket til andre at hjertet mitt omtrent hopper over et slag. Jeg er skikkelig redd liksom. Og jeg tror på en måte alltid at andre mennesker har onde hensikter mot meg. "Ga de meg et kompliment? Ja, det var jo selvfølgelig bare for høflighets skyld, de planla nok egentlig i stillhet hvordan de skal myrde meg."

Jeg sier ikke at det føles sånn hver dag og i alle sammenhenger, men man går liksom alltid rundt med det samme stresset og absolutt alle symptomene vanlige mennesker får når de er i en farlig situasjon. Det er veldig slitsomt. Jeg pleier å si at jeg ihvertfall ikke trenger å begynne med ekstremsport for å få meg mitt daglige adrenalinkick, jeg kan bare ta en tur på butikken og miste en vare i gulvet.

Anonymous poster hash: cc30e...b32

[AnonymBruker]

Sosial angst er ikke det samme som agorafobi. Tror kanskje noen blander de to diagnosene noen ganger. Sosial angst er først og fremst når man er redd for å få oppmerksomhet og fokus på seg, og man er unormalt redd for å dumme seg ut og bli vurdert av andre. Derfor kan det gå bra når man er på offentlige steder med mange mennesker så lenge man bare er en i mengden.

Agorafobi er når man er redd store plasser og folkemengder, selv om man ikke er den som er i fokus.

Anonymous poster hash: 94113...2e7

[AnonymBruker]

Hva feiler det folk som spekulerer i andre sin helse??

Hørte om en bekjent. NN har store lidelser med muskler. En kommentar: Ufør,men går tur, i fjellet, og danser.

Så flott, sier jeg at hun har dager hvor hun kan leve som normalt, og det er veldig bra for kroppen hennes. Er ikke mye syk hu der....var svaret. Bare lat

Det må være vanskelig å være syk, og ha en usynlig diagnose der alle spekulerer hvor mye du snylter.

Noen har tilleggsdiagnoser, som de kanskje ikke har lyst til å fortelle om, man er heller ikke nødt. Folk vet jo dessuten diagnosen, det ser vi her inne. Du er nok bare lat

Anonymous poster hash: 3373e...ae9

[miramis]

Enkelte har mer vondt i viljen enn andre desverre...

[Gjest KrissyHart]

sosial angst er ofte relatert til kjente steder og kjente mennesker.

vedkommende kan slite skikkelig med å gå rundt på kjente steder hvor de kan treffe kjent folk, og

ikke ha noen problemer i new york fordi der kjenner de ingen

de som ikke går ut døren har gjerne noe som heter agorafobi, det er ikke samme diagnosen

Endret 3. mai 2014 av KrissyHart

[AnonymBruker]

sosial angst er ofte relatert til kjente steder og kjente mennesker.

vedkommende kan slite skikkelig med å gå rundt på kjente steder hvor de kan treffe kjent folk, og

ikke ha noen problemer i new york fordi der kjenner de ingen

de som ikke går ut døren har gjerne noe som heter agorafobi, det er ikke samme diagnosen

Dette føler jeg og jeg har sosial angst. Jeg kjører av og til langt av sted bare for å få handlet, liker ikke å bli gjenkjent på butikken f.eks.

Anonymous poster hash: db987...0bb

[Gjest Crazycatlady]

Dette føler jeg og jeg har sosial angst. Jeg kjører av og til langt av sted bare for å få handlet, liker ikke å bli gjenkjent på butikken f.eks.

Anonymous poster hash: db987...0bb

Samme her. Sikkert derfor jeg elsket å bo i storbyen, for der var det lett å forsvinne i mengden.

Nå bor jeg på et mindre sted, så har mye mer angst rundt det, men drar allikevel selv om jeg noen ganger drar på butikker der jeg vet at jeg ikke treffer på så mange.

[AnonymBruker]

Jeg har en mye mer alvorlig diagnose enn som så, men når jeg snakker med folk så bruker jeg bare å si at jeg sliter med sosial angst og depresjoner. Det er ikke løgn; jeg sliter med sosial angst og depresjoner, men dette er tilleggslidelser eller symptomer på diagnosen min.

Sosial angst vil uansett variere veldig fra person til person. Jeg er redd for å gjøre enkle ting som det forventes at skal være lett. Ta bussen, snakke i telefonen, gå på butikken, osv. Jeg ville derimot ikke hatt problemer med å vise meg på byen med blått hår og hanekam, selv om dette ville gitt meg mye mer oppmerksomhet enn hvis jeg satte visakortet mitt inn feil vei på Kiwi.

Anonymous poster hash: e3b47...542

[Alonzo]

Jeg har en mye mer alvorlig diagnose enn som så, men når jeg snakker med folk så bruker jeg bare å si at jeg sliter med sosial angst og depresjoner. Det er ikke løgn; jeg sliter med sosial angst og depresjoner, men dette er tilleggslidelser eller symptomer på diagnosen min.

Sosial angst vil uansett variere veldig fra person til person. Jeg er redd for å gjøre enkle ting som det forventes at skal være lett. Ta bussen, snakke i telefonen, gå på butikken, osv. Jeg ville derimot ikke hatt problemer med å vise meg på byen med blått hår og hanekam, selv om dette ville gitt meg mye mer oppmerksomhet enn hvis jeg satte visakortet mitt inn feil vei på Kiwi.

Anonymous poster hash: e3b47...542 [/

har det helt likt som deg.

[AnonymBruker]

Det er ganske ironisk at en går på AAP eller blir uføretrygdet når en har sosial angst. Vi bør jo mer enn noen andre stå i en jobb og være ute blant folk. Å trosse angsten og presse en selv til å unngå det en er redd for er som oftest den aller viktigste medisinen. Hilsen en som blir stresset i sosiale situasjoner (liker ikke kalle det sosial angst), og som det går bedre med nå etter at jeg begynte å arbeide med å hjelpe andre mennesker.

Anonymous poster hash: a801d...2ef

[Gjest Whitestripes]

Vel, jeg har sosial angst, og jeg er slik som hun du skriver om. Jeg klarer helt fint å være på flyplassen, jeg storkoser meg på butikken, jeg klarer helt fint å være i fornøyelsesparker og jeg klarer helt fint å dra ut på byen. Men skole eller jobb klarer jeg rett og slett ikke.

Anonymous poster hash: ca613...f69

Så beleielig da. Latskap kaller jeg sånn. Ærlig talt. Du klarer alt mulig, bortsett fra skole eller jobb. Sosial angst meg midt i r**a.

[AnonymBruker]

Så beleielig da. Latskap kaller jeg sånn. Ærlig talt. Du klarer alt mulig, bortsett fra skole eller jobb. Sosial angst meg midt i r**a.

Sosial angst kan vedkommende godt ha, det er ikke alle med sosial angst som får nervøst sammenbrudd av å være i store folkemengder. Det er noe med situasjonen på jobb og skole som gjør at man må by på seg selv, snakke med folk, og ikke minst tørrprate med kolleger som kan være skremmende. I en butikk er man anonym.

Når det er sagt, så kan det godt være det er mye latskap ute og går også. Jeg for min del unngikk slike situasjoner ved å jobbe som renholder - da er jeg alene og slipper å møte folk. Å jobbe i barnehage eller sitte i kassa ville for meg vært et rent helvete. Ikke fordi jeg avskyr barn, de er søte de, men fordi jeg er redd. Også for å måtte tørrprate med foreldrene *grøss*

Jeg er av den oppfatning at det finnes en jobb for alle, også for de med sosial angst. Det finnes dessverre mange som bruker sykdommen sin for det den er verdt, planter trygderæva godt ned i godstolen og ikke engang gidder forsøke.

Anonymous poster hash: 069d9...c93

[AnonymBruker]

Så beleielig da. Latskap kaller jeg sånn. Ærlig talt. Du klarer alt mulig, bortsett fra skole eller jobb. Sosial angst meg midt i r**a.

Ehh, javell?

Jeg har fått diagnosen, så hva du mener spiller ingen rolle.

Anonymous poster hash: ca613...f69

[Gjest Whitestripes]

Ehh, javell?

Jeg har fått diagnosen, så hva du mener spiller ingen rolle.

Anonymous poster hash: ca613...f69

Jeg mener kun ut fra det du skriver. Merkelig å bare ha sosial angst når det gjelder den produktive delen av livet. Shopping, turer og festligheter går bra. Sikkert kjekt å gjemme latskapen sin bak en diagnose, så du kan snylte på samfunnet.

[AnonymBruker]

Jeg mener kun ut fra det du skriver. Merkelig å bare ha sosial angst når det gjelder den produktive delen av livet. Shopping, turer og festligheter går bra. Sikkert kjekt å gjemme latskapen sin bak en diagnose, så du kan snylte på samfunnet.

Ok.

Jeg klarer ikke å prate til mine tanter og onkler, og mange andre i familien, altså folk som har vært der hele livet mitt. Og det er så vidt jeg klarer å prate med mine venner.

Er vel latskap det også da sikkert? Siden jeg tydeligvis ikke har sosial angst?

Jeg har prøvd meg på skole, 3 ganger. Det går ikke. Jeg har prøvd meg på jobb flere ganger, men jeg klarer det ikke.

Og ta det med ro, jeg lever ikke på dine skattepenger.

Anonymous poster hash: ca613...f69

[Gjest Whitestripes]

Ok.

Jeg klarer ikke å prate til mine tanter og onkler, og mange andre i familien, altså folk som har vært der hele livet mitt. Og det er så vidt jeg klarer å prate med mine venner.

Er vel latskap det også da sikkert? Siden jeg tydeligvis ikke har sosial angst?

Jeg har prøvd meg på skole, 3 ganger. Det går ikke. Jeg har prøvd meg på jobb flere ganger, men jeg klarer det ikke.

Og ta det med ro, jeg lever ikke på dine skattepenger.

Anonymous poster hash: ca613...f69

Jeg har ikke nevnt mine skattepenger med et ord. Men hvis du ikke går på trygd, hva i all verden lever du av da? På mannen din?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke nevnt mine skattepenger med et ord. Men hvis du ikke går på trygd, hva i all verden lever du av da? På mannen din?

Nei, jeg bor hjemme.

Anonymous poster hash: ca613...f69

[Gjest Whitestripes]

Nei, jeg bor hjemme.

Anonymous poster hash: ca613...f69

Og foreldrene dine forsørger deg? Hvor gammel er du?