Barnevernet - noen som har gode historier?

[AnonymBruker]

Enig. Jeg har det knalltøfft! Føler meg skikkelig kritisert for noe som ikke er sant. Eksen min støtter nye damen som har meldt ifra til barnevernet. Og jeg synes det er simpelt gjort, for de vet ikke noe om mitt hjem. Og jeg lever et normalt liv. Men eksen min er slik at han snakker så mye drit om meg, at det ikke er rart damen reagerte og meldte ifra. Han slenger urettmessig dritt om meg. Sånn har han alltid vært. Anonymous poster hash: 57851...c83

Du får ha meg unnskyldt, men jeg synes faktisk ikke det at foreldre kan bli såret er gyldig grunn til å ikke melde fra. Jeg synes det er bedre at barnevernet undersøker en familie for mye, og finner ut at ingenting er galt, enn at de lar være å undersøke en familie de burde ha undersøkt. Tenk på barnas beste, ikke bare dine egne barn men også andres barn. Da forstår du kanskje at systemet må være sånn som det er selv om det oppleves sårende for enkeltpersoner når det kommer noen og stiller spørsmål ved ens evne til å være en god forelder.

Anonymous poster hash: 03157...a57

[Puny]

Greit at man som utenforstående skal reagere og sende bekymringmelding hvis man ser at barnet lider overlast, men jeg har inntrykk av at noen nesten ser det som en sport å melde fra også. Folk bør være litt mer forsiktige å prøve å ta rede på situasjonen før de tar kontakt med barnevernet. En ting er hvis man er vitne til at det foregår vold i familien, rusmisbruk, barn som konstant er skitne eller har fillete klær, men atferdsproblematikk kan jo være så mangt

jeg tenker heller en gang for mye enn en gang for lite. Jeg kan ikke vurdere om det er "SÅ ille" den vurderingsbiten får være opp til barnevernet...

(ikke at jeg har meldt noen altså, men jeg ville ikke nølt om jeg følte det var riktig)

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en dårlig saksbehandler som ødela mye og en flott dame som hjalp. Tusen takk til den siste! Hun er en engel som aldri må slutte.

Anonymous poster hash: 403fa...f6f

[AnonymBruker]

Greit at man som utenforstående skal reagere og sende bekymringmelding hvis man ser at barnet lider overlast, men jeg har inntrykk av at noen nesten ser det som en sport å melde fra også. Folk bør være litt mer forsiktige å prøve å ta rede på situasjonen før de tar kontakt med barnevernet. En ting er hvis man er vitne til at det foregår vold i familien, rusmisbruk, barn som konstant er skitne eller har fillete klær, men atferdsproblematikk kan jo være så mangt

Hvorfor skal privatpersoner begynne å forhøre foreldrene? Neida, lille Ole blir ikke slått hjemme han. Han har bare en lei tendens til å falle ned trappa og gå rett inn i vegger.

Er man bekymret, så melder man fra og lar det offentlige etterforske.

Anonymous poster hash: e9ecf...644

[Meij]

Man har plikt til å melde framover man er bekymret for ett barn. Men man burde ikke ukritisk melde i hist og pine heller. Man må tenke seg om, å ta en skikkelig vurdering når det kommet til små bekymringer. Å bli urettmessig anklaget til barnevernet må være en forferdelig opplevelse. Mistanker om vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt skal selvfølgelig meldes med en gang uten betenkningstid!

[AnonymBruker]

Man har plikt til å melde framover man er bekymret for ett barn. Men man burde ikke ukritisk melde i hist og pine heller. Man må tenke seg om, å ta en skikkelig vurdering når det kommet til små bekymringer. Å bli urettmessig anklaget til barnevernet må være en forferdelig opplevelse. Mistanker om vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt skal selvfølgelig meldes med en gang uten betenkningstid!

Jeg tror faktisk det er veldig få som melder fra i hytt og pine, og uten grunn. Og den typen mennesker som gjør sånt er det vanskelig å nå inn til med sunn fornuft uansett, men heldigvis tror jeg barnevernet er ganske drevne på å luke ut de aller mest absurde bekymringsmeldingene. Jeg tenker at vi skal være glade for at vi bor i et samfunn som passer på det som ikke kan beskytte seg selv, selv om det betyr at vi som mener vi har vårt på det tørre også kan havne i søkelyset av og til. Sånt må vi faktisk tåle.

Anonymous poster hash: 03157...a57

[AnonymBruker]

Dessverre, hører man ikke om de gode historiene. Jeg har ikke noe godt å dele.

Har et barn med diagnose, som har gitt seg utslag i veldig mye. Det har medført stress, lite søvn, gått utover søsken osv.

Så tok ekteskapet slutt, lite samarbeide med bf som uteble osv.

Mange år etterpå fikk jeg ved en feil opplystn at at en del av bekymringene kom fra fars elskerinner. Ja, de var i flertall.

Et av barna i fosterhjem, hvor fosterforeldre svertet foreldre, bv uteble, tok alt fosterhjem sa for sannhet. Fosterforeldre slo barn, noe de ikke trodde på.

Fosterforeldre mente at foreldre var pillemisbrukere og det som verre var. Det kom med når de skjønte at de ville miste fosterbarnet.

Fosterforeldre anmeldt.

Det var løgner fra dag en, men de som har stått bak har oppnådd en ting. Mye smerte og fortvilelse som gikk på helsen løs.

Ting er ikke alltid slik det ser ut som. Hadde folk giddet og snakket med folk kunne mange vært spart.

Anonymous poster hash: caae5...d03

Ja, bekymringsmeldingen som ble sendt mot oss, kom fra faren til mine barns samboer. Faren er ikke sint på henne for å ha sendt bekymringsmeldingen. Han synes at det er helt greit, fordi han mener at barnevernet er der for å hjelpe oss med veiledning om kosthold osv. Hans samboer har hatt kontakt med barnevernet før, anngående sine egne barn, og hun føler at de gjorde så mye bra for barna hennes der. Men jeg er ganske irritert for at hun kunne melde mitt barn inn der. Men jeg får håpe at det roer seg.

Anonymous poster hash: 57851...c83

[AnonymBruker]

Man har plikt til å melde framover man er bekymret for ett barn. Men man burde ikke ukritisk melde i hist og pine heller. Man må tenke seg om, å ta en skikkelig vurdering når det kommet til små bekymringer. Å bli urettmessig anklaget til barnevernet må være en forferdelig opplevelse. Mistanker om vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt skal selvfølgelig meldes med en gang uten betenkningstid!

Er enig i at mistanke om vold , overgrep og alvorlig omsorgssvikt må meldes, men det gjelder å ha såpass anelse at det ikke er basert på "ingenting". Og en kan vel ofte kommunisere litt med dem man mistenker, eller folk rundt for å høre før man tar det store steget inn til BV.

Jeg føler meg veldig rar etter at min eks sin samboer går rundt å forteller at jeg virker ut til å være helt på skråplan, og anmeldte meg inn dit. Jeg har ingenting å skjule. Jeg oppfører meg som alle andre, og er ordentlig. Drikker ikke alkohol, og lever et sundt liv. Har alltid tatt meg godt av barna. Har prioritert de i høyeste grad.

Anonymous poster hash: 57851...c83

[AnonymBruker]

Syns nå eksen din burde meldt fra OMdet var noe! Synd det det er rart nye dama hans gjør det. Det syns sikker barnever også. Ikke bekymre deg. Det er en sjokkartet beskbed å få.

Men stå på og hold hodet klart. Det går nok bra skal du se.

Enig , det var rart at eksen sin dame gjorde det. Hvis eksen følte det var problemer kunne han ha meldt fra selv. Eksen hadde sagt til damen at han følte ikke for å melde meg. Men han snakker kjempemye negativt om meg. Jeg er verdens dårligste mor sier han osv. Og tilslutt ble eksens dame så provosert og trodde på alt han sa at hun meldte meg. Jeg synes det er helt forferdelig, men får håpe det ordner seg. Jeg har vært på møte med de, men de sier at de vil sette igang videre undersøkelser med skole, avhøre barna osv. Er ikke annet å gjøre enn å håpe på at dette går bra. Synes det var råttent gjort av eksen å slenge så mye drit om meg. I tillegg er det råttent gjort av den dama å ta æffære når hun ikke kjenner meg. Hun har aldri snakket med meg, og aldri vært i mitt hjem.

Anonymous poster hash: 57851...c83

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg ble meldt til barneværnet av en eks. Han mente at hun slo barna sine. Han dro det til og med så langt at han innimellom klarte å smekke til barnet sitt med bildøra så barnet gråt og begynte å blø, og da tok han et bilde av hennes bosted i bakgrunnen med barnet foran.

BV skjønte fort at mora hverken var ustabil eller voldlig.

Ei annen venninne fikk også tlf fra bv pga bekymringsmld. De mente at hun festet hver dag med barna hjemme... Så å ta seg en fest innimellom i helga når barna sover hos venner og familie kan visst også generere en bekymringsmld. De henla samtalen over tlf.

Ei venninne av ei venninne ble også meldt inn... men til tross for omsorgssvikt har hun fortsatt barna.

Jeg selv mener at barn bør få skiftet bleie mer enn 2 ganger daglig, at man plukker opp etter hunden som driter inne, og at man ikke bare etterlater barna hjemme hos foreldrene sine alene i 2 timer når yngstemann er 1 år og eldstemann 5 år... Hun har blitt meldt inn en gang i halvåret siste årene.

Anonymous poster hash: c4bad...c4e

[AnonymBruker]

Finnes det klare indisier på vold, overgrep og andre alvorlige ting er det å melde med en gang.

Men å melde inn bekymring etter ett tilfelle med blåmerker på et merkelig sted, en episode med et barn som er utagerende, gråter når de går forbi dører eller andre enkeltstående hendelser og uten at man kjenner familien synes jeg ikke hører hjemme.

Er nå selv i tvil om en nabofamilie. Moren har vist oppførsel som ikke er bra. Dette har igjen gått utover mitt ene barn. Men jeg vet for lite til at jeg melder nå, men jeg følger med. Og jeg har også nevnt for skolens ledelse hvordan dette oppfattes. Har også snakket med en annen familie som har vært involvert, og de er også enige. Om vi ser en episode til så melder vi i fra. Her er det ikke snakk om blåmerker eller overgrep, men mer merkelig oppførsel og mulig psykisk ubalanse hos mor. Men utfra det lille vi har observert så har mistanken kommet, men den er ikke sterk nok til at vi kan melde nå. Vi melder med en gang noe skjer.

Har også meldt en annen nabofamilie. Der meldte jeg etter kun en episode. Det var tydelig at barna ble mishandlet, stengt ute på verandaen, de ble opplært i kriminelle handlinger med mer. I denne saken ble ungene hentet kort tid etter i en skikkelig raid, flere politimenn og folk fra barnevernet. Noen uker senere kommer barna hjem igjen, og de kommer hjem til det samme helvete! Har meldt fra på nytt, men det skjer ingenting. Jeg hører at barna blir slått, jeg hører faktisk slagene når de foregår ute på verandaen og jeg hører gråten. Det er vondt å vite at barn lider og ingen gjør noe. Men noe mer enn jeg har gjort får jeg ikke gjort.

Og det er gode grunner til at vi ikke involverer oss med denne familien og ikke tropper opp på døra der. Sameiet prøver å bli kvitt familien, og nå ser det ut til at de lykkes ila noen måneder. Men hva med barna? Familien kommer fra en kriminell familie, og vi har opplevd altfor mye med de voksne også. Skytevåpen, kniver og trusler er en del av hverdagslivet for alle der.

Anonymous poster hash: 3e62d...963

[AnonymBruker]

Det er skrevet en del om barnevernet her tidligere, er det noen som har blitt anmeldt, men hvor saken endte godt?

Bare nysgjerrig siden jeg står midt i det akkurat nå, men jeg kjenner meg relativt avslappet og ubekymret.

Kort fortalt: En totalt utenforforstående person har sendt inn en bekymringsmelding til barnevernet om oss. Vi foreldre er separert, og vi har 2 gutter. ( 9 og 11 )

Den eldste gutten vår har noen diagnoser som utspiller seg i en rekke adferdsproblemer. Denne personen har observert en av hans vanlige utbrudd, og blitt skremt av det.

I møte med barnevernet tok jeg med listen over alle personer involvert i vår hverdag, vi har allerede tett dialog med skole, BUP, PPT etc.

Barnevernet sa til oss da at de ikke lenger var bekymret etter vårt møte, og etter å ha møtt oss som personer.

Min kontakt i BUP sa til meg at det ikke er uvanlig at foreldre til barn som sliter litt ekstra sosialt, eller som har sammensatte utfordringer pga en diagnose etc, blir anmeldt av komplett uvitende mennesker.

Noen som har liknende historier, eller noe positvt å komme med?

Anonymous poster hash: 80665...dde

Kort fortalt for å unngå å gå mye i detaljer, så sleit vår jente mye på ungdomskolen, deprimert, nedover med skolearbeid osv. Ble meldt opp til ppt. Men skolen ringte inn til BV med bekymring for henne. Og barnevernet ville ikke gi ut samtaletime til oss før skolen har informert oss først. Mente så lenge det ikke er omsorgsvikt skal vi foreldre vite det FØR de ringer inn. Noe skolen ikke gjorde..

Men både vi og jentungen har fått god hjelp av BV. De har har gode samtaler med jentungen, og jeg kan ringe de hvis jeg lurer på noe eller bekymrer meg. Synes de er gode å ha Så det er mye hjelp i de også, det kommer bare ikke fram i media, der kommer kun de vonde sakene, og ikke de gode desverre.

Anonymous poster hash: d8e5a...783

[maid]

Historier med barnevernet- heldigvis ingen

[AnonymBruker]

TS her

Nå ble saken henlagt. Det tok veldig kort tid, og saksbehandler var veldig hyggelig. Fikk alle skriv som omhandler saken med meg hjem, og føler nå at jeg kan puste ut. De som uttalte seg i saken ga oss som familie bare gode skussmål.

Melder blir også informert om utfallet, og han har i senere tid trukket sin melding tilbake. Har også fått høre at melder har sendt inn en anmeldelse til politiet om en annen person, som han også senere trakk tilbake. Mulig dette menneske er en person som på avstand skaper litt drama, for så å trekke det tilbake. Syntes nå i etterkant litt synd på han, da han tydeligvis ikke har det godt med seg selv.

Anonymous poster hash: 80665...dde

[Pixxie]

Hurra for denne tråden😊

[AnonymBruker]

Det er skrevet en del om barnevernet her tidligere, er det noen som har blitt anmeldt, men hvor saken endte godt?

Bare nysgjerrig siden jeg står midt i det akkurat nå, men jeg kjenner meg relativt avslappet og ubekymret.

Kort fortalt: En totalt utenforforstående person har sendt inn en bekymringsmelding til barnevernet om oss. Vi foreldre er separert, og vi har 2 gutter. ( 9 og 11 )

Den eldste gutten vår har noen diagnoser som utspiller seg i en rekke adferdsproblemer. Denne personen har observert en av hans vanlige utbrudd, og blitt skremt av det.

I møte med barnevernet tok jeg med listen over alle personer involvert i vår hverdag, vi har allerede tett dialog med skole, BUP, PPT etc.

Barnevernet sa til oss da at de ikke lenger var bekymret etter vårt møte, og etter å ha møtt oss som personer.

Min kontakt i BUP sa til meg at det ikke er uvanlig at foreldre til barn som sliter litt ekstra sosialt, eller som har sammensatte utfordringer pga en diagnose etc, blir anmeldt av komplett uvitende mennesker.

Noen som har liknende historier, eller noe positvt å komme med?

Anonymous poster hash: 80665...dde

Ei jeg kjenner har fire barn fordelt på to menn, og er ikke sammen med noen av de..Hun jobbet natt og overlot ansvaret til eldste sønnen.. Barnet var 15 da de grep inn i familie situasjonen, men dette hadde jo pågått i flere år ...

Barna får bo hos mor, men de sørget for at far til to av barna får mer og fast samvær og to barn blir sendt til besøkshjem , mor ble innlagt en periode på psykisk sykehus og jobber ikke lengre.

Barnevernet er fremdeles innom

Eldste sønn er ødelagt ;22 år og uføretrygdet grunnet psykisk lidelse), de to mellomste er bedre mens det yngste barnet er harmonisk og lykkelig..

Hadde de grepet inn da eldste var 10 , da moren flyttet fra mann nr to og skulle ha ansvaret for 4 barn alene så tror jeg Norge hadde hatt minst en mindre trygdet person.. At de grep inn da de gjorde gjør at det er 1 barn som får en lykkelig barndom og 2 som får en bedre barndom enn de ellers ville fått

Veldig glad de kom inn i den familien, - og det tror jeg moren i huset også er

Anonymous poster hash: 0045a...b17

[AnonymBruker]

Ei jeg kjenner har fire barn fordelt på to menn, og er ikke sammen med noen av de..Hun jobbet natt og overlot ansvaret til eldste sønnen.. Barnet var 15 da de grep inn i familie situasjonen, men dette hadde jo pågått i flere år ...

Barna får bo hos mor, men de sørget for at far til to av barna får mer og fast samvær og to barn blir sendt til besøkshjem , mor ble innlagt en periode på psykisk sykehus og jobber ikke lengre.

Barnevernet er fremdeles innom

Eldste sønn er ødelagt ;22 år og uføretrygdet grunnet psykisk lidelse), de to mellomste er bedre mens det yngste barnet er harmonisk og lykkelig..

Hadde de grepet inn da eldste var 10 , da moren flyttet fra mann nr to og skulle ha ansvaret for 4 barn alene så tror jeg Norge hadde hatt minst en mindre trygdet person.. At de grep inn da de gjorde gjør at det er 1 barn som får en lykkelig barndom og 2 som får en bedre barndom enn de ellers ville fått

Veldig glad de kom inn i den familien, - og det tror jeg moren i huset også er

Anonymous poster hash: 0045a...b17

trådstarter. ok, så du mener at barnevernet hører til i slike saker som dette? Jeg skjønner ikke grunnen til det. Men da er dere enig med stemoren til mine barn da. Ferdig med det. Men jeg er ikke overbevist om at barnevernet hører til her. Eneste er at de hører mulig til i hjemmet til faren og stemoren, for det ser jo ut til at de sliter med situasjonen. De har 5 barn, og stemoren føler at det er for mye for henne av og til. Har hørt at hun føler at mine to barn er ekstra belastende for henne, for hun har egentlig nok med sine 3 barn.

Anonymous poster hash: 57851...c83

[AnonymBruker]

trådstarter: men faren ønsker omsorg for sine to i tillegg til et felles barn med henne og to stebarn. Mens damen hans føler at mine to er i veien, og har sagt at hun føler at faren har brukt for mye tid sammen med de to barna han har fra før av. Og at hun er stresset med å ha fem barn tilsammen. Dermed så burde jo barna bodd hos meg. Men faren lar de ikke bestemme selv. For han vil ha de halvt, hvis ikke helt sier han.

Anonymous poster hash: 57851...c83

[AnonymBruker]

trådstarter. ok, så du mener at barnevernet hører til i slike saker som dette? Jeg skjønner ikke grunnen til det. Men da er dere enig med stemoren til mine barn da. Ferdig med det. Men jeg er ikke overbevist om at barnevernet hører til her. Eneste er at de hører mulig til i hjemmet til faren og stemoren, for det ser jo ut til at de sliter med situasjonen. De har 5 barn, og stemoren føler at det er for mye for henne av og til. Har hørt at hun føler at mine to barn er ekstra belastende for henne, for hun har egentlig nok med sine 3 barn.

Anonymous poster hash: 57851...c83

Hei dere, det er jeg som er trådstarter, tror dere blander meg med en annen som har skrevet mye i denne tråden. Som jeg skrev i hovedinnlegget; jeg lurte på hvem som hadde positive erfaringer med BV, det har nemlig jeg.

trådstarter: men faren ønsker omsorg for sine to i tillegg til et felles barn med henne og to stebarn. Mens damen hans føler at mine to er i veien, og har sagt at hun føler at faren har brukt for mye tid sammen med de to barna han har fra før av. Og at hun er stresset med å ha fem barn tilsammen. Dermed så burde jo barna bodd hos meg. Men faren lar de ikke bestemme selv. For han vil ha de halvt, hvis ikke helt sier han.

Anonymous poster hash: 57851...c83

??? TRor ikke denne var ment til meg (som er trådstarter)

Anonymous poster hash: 80665...dde

[Adhara]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.

Irrlys, mod.