Bitre mennesker.

[Silfen]

Jeg har aldri vært bitter så mye som på KG, men det er stort sett andre som påstår jeg er det.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært bitter så mye som på KG, men det er stort sett andre som påstår jeg er det.

Bittur fittur?

Anonymous poster hash: f691a...ac2

[Silfen]

Bittur fittur?

Anonymous poster hash: f691a...ac2

Jeg er da ikke islandsk.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært bitter så mye som på KG, men det er stort sett andre som påstår jeg er det.

Ja, det er en fin hersketeknikk å kalle noen bitter når man er uenig med dem.

Anonymous poster hash: 1a9e3...356

[filipfs]

En ting som jeg alltid har undret meg over er mennesker som stadig vekk er bitre for et eller annet. Som oftest er de bitre for at foreldrene ikke gav de en god nok barndom ( og det trenger heller ikke å være ekstreme ting de har opplevd), det er ikke snakk om å glemme eller legge det bak seg. Hvis jeg hadde vært av den " bitre typen" så hadde jeg hatt god grunn til å surne, mugne og være bitter, for jeg har opplevd mer vondt enn de fleste men jeg klarer rett og slett ikke å kjenne på følelsen bitterhet, den er ikke tilstede i mitt liv og jeg klarer heller ikke å lokke den frem. Til dere som har vært mye bitter og/ eller kjenner mye på bitterhet i dag ( årsaken er ikke så viktig), hvordan oppleves det egentlig? Er det en smygende følelse som dere rett og slett ikke blir kvitt? Er dere ellers litt negative av natur, av typen som legger vekt på den ene regndagen i uken og helt ser bort fra de 6 soldagene? Det er sikkert litt merkelige spørsmål jeg stiller men jeg er rett og slett positivt nysgjerrig, for aner ikke hvordan den følelsen oppleves :-) .

Anonymous poster hash: 0dcc2...24c

Det har litt med hvilke forveninger man har også.

Hvis du virkelig vil vite hvordan det føles spør en narkoman eller fyllik han kan sikkert gi deg en mer utfyllende beskrivelse enn hva noen i dette forumet kan;)

[AnonymBruker]

Jeg har heller ikke følt bitterhet, annet enn stunder kanskje da.

Likevel skjønner jeg at andre kan føle seg bitre. Som mine to ekser som gikk sammen og meldte meg til barnevernet fordi jeg drakk for mye. Saken ble undersøkt og lagt bort. Det tok litt tid før jeg kom meg psykisk etter den påkjenningen det var. Så fullførte jeg studiene mens barna mine fullførte barne,-og ungdomsskolen.

Nå er jeg i fast jobb med god inntekt, mens barna er på videregående.

Ene eksen min er blitt narkoman, og det er også to av hans tre barn.

Andre eksen er blitt anmeldt til barnevernet ifh sitt barn fra nåværende ekteskap. Det er big time problemer der.

Så eksene mine er bitre. Det skjønner jeg godt.

Anonymous poster hash: c8804...c7a

[AnonymBruker]

På ‎17‎.‎04‎.‎2014 den 16.46, Gjest Tris skrev:

Herregud altså! Dere har jo ingen innsikt i hva det vil si å være menneske! Bitterhet kommer av erfaringer og frykt. Det er ikke alle som klarer å legge ting bak seg med et knips! Ting tar tid. I mellomtiden får dere som ikke liker bitterhet finne noen andre å omgås inntil dere forstår hvordan å takle mennesker som har sine bitre stunder.

 

Og bare så det er klart, vi alle har våre bitre stunder innimellom!

Men det finnes jo haugevis av mennesker som har opplevd vonde ting, men som allikevel ikke er bitre, så det blir for lett å skylde på erfaringer og frykt. Lurer rett og slett på om noen er født med et pessimistisk temperament, og derfor fortere blir bitre av vonde opplevelser?

Anonymkode: e2013...a58

[Gent82]

A nice cold brewskie. #1 bitterness antidote! Mh-mh-mmm! 

[Chicchi]

På 17.4.2014 den 16.02, AnonymBruker skrev:

En ting som jeg alltid har undret meg over er mennesker som stadig vekk er bitre for et eller annet. Som oftest er de bitre for at foreldrene ikke gav de en god nok barndom ( og det trenger heller ikke å være ekstreme ting de har opplevd), det er ikke snakk om å glemme eller legge det bak seg. Hvis jeg hadde vært av den " bitre typen" så hadde jeg hatt god grunn til å surne, mugne og være bitter, for jeg har opplevd mer vondt enn de fleste men jeg klarer rett og slett ikke å kjenne på følelsen bitterhet, den er ikke tilstede i mitt liv og jeg klarer heller ikke å lokke den frem. Til dere som har vært mye bitter og/ eller kjenner mye på bitterhet i dag ( årsaken er ikke så viktig), hvordan oppleves det egentlig? Er det en smygende følelse som dere rett og slett ikke blir kvitt? Er dere ellers litt negative av natur, av typen som legger vekt på den ene regndagen i uken og helt ser bort fra de 6 soldagene? Det er sikkert litt merkelige spørsmål jeg stiller men jeg er rett og slett positivt nysgjerrig, for aner ikke hvordan den følelsen oppleves 🙂 .

 

Anonymous poster hash: 0dcc2...24c

 

Jeg er ikke et konstant bittert menneske (tver imot, de som mløter meg for første gang tror at jeg er helt sorgløs), men for meg er det triggere som lokker det fram. 

For eksempel kan kjæresten tulle om at han er betatt av en venninne, og så blir jeg kjempemuggen fordi eksen min var utro.

Eller så kan moren min gi meg passivt aggressive kommentarer som hun gjorde gjennom oppveksten min da jeg var for ung til å forstå hvor urettferdig det er.

Dette er sånne ting som utløser vonde følelser og jeg har ennå til gode å finne en god måte å håndtere det på.

Men bitter? Nei, ikke hele tiden  

[AnonymBruker]

Var ikke bitter før jeg ble deprimert, så jeg tror den har en sammenheng med depresjonen. Spyr av å være bitter, det er så stakkarslig og ikke noe jeg ønsker å være så hvis noen vet hvordan man kan vri hjernen på rett spor ang dette MOTTAS DET MED STORT TAKK

Anonymkode: b298d...1ec

[AnonymBruker]

Jeg har møtt mennesker som har terpet på det samme i flere år, uten å komme over det. Samtidig har jeg møtt mennesker som har hatt veldig god grunn til å være bitre ( for eksempel seksuelt misbruk ) , men som overhodet ikke er bitre.. Jeg klarer rett og slett ikke å forstå hvordan mennesker kan være bitre i flere år på tross av mange gode opplevelser, de grubler på det samme igjen og igjen. Forstår ikke mekanismen bak,men regner med at mye kommer an på temperamentet man er født med.

Anonymkode: e2013...a58

[AnonymBruker]

Hvorfor er det en bruker som drar opp gamle tråder hele tiden?

Anonymkode: 8205a...375

[Bonusmammaen]

Årsakene til bitterhet kan være sammensatt. 

Sjalusi, ønske om å ha det bedre, men ikke klare å se mulighetene, å se tungt på livet, å ta lett til seg kritikk og la seg raskt bli krenket, å grave seg ned å tenke negativt,  sterk sorg, å ikke være kverulendrene for en hver pris uten å velge sine kamper. Sinne gir også bitterhet. 

Bestemor sa dette: "bitterhet er smittsomt og er som ugress. Er det først kommet, må du luke ut hele rota. Ikke bare gå over med gressplenen."

[Gjest Jegskulleønskeat]

Ikke så rart du ikke klarer å forstå hvorfor folk er bitre når du aldri har følt på den følelsen selv.

[Bonusmammaen]

1 minutt siden, Jegskulleønskeat skrev:

Ikke så rart du ikke klarer å forstå hvorfor folk er bitre når du aldri har følt på den følelsen selv.

Det starter vel som en ufrivillig erfaring for de som opplever det og kan balle på seg. Det er så trist å se noen venninner har havnet i dette. De skulle ønske de var en helt annen plass i livet og synes det meste er urettferdig. De hører ikke en gang seg selv når de gjentatt klager for 1050 gang om den samme tingen. I mine ører høres det ut som behov for oppmerksomhet samt at de rett og slett ikke evner å se en løsning og vil heller ikke høre fornuft. Slike orker jeg mindre av i livet. Dessverre. Hvordan hjelpe disse som ikke evner se seg selv er et annet kapittel. 

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 3.6.2018 den 16.18, Bonusmammaen skrev:

Det starter vel som en ufrivillig erfaring for de som opplever det og kan balle på seg. Det er så trist å se noen venninner har havnet i dette. De skulle ønske de var en helt annen plass i livet og synes det meste er urettferdig. De hører ikke en gang seg selv når de gjentatt klager for 1050 gang om den samme tingen. I mine ører høres det ut som behov for oppmerksomhet samt at de rett og slett ikke evner å se en løsning og vil heller ikke høre fornuft. Slike orker jeg mindre av i livet. Dessverre. Hvordan hjelpe disse som ikke evner se seg selv er et annet kapittel. 

Jeg ser hva du mener.

Endret 1. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[Bonusmammaen]

18 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg ser hva du mener. Jeg er selv innvendig bitter og sint på mine biologiske foreldre som påførte meg store traumer som jeg sliter med over 15 år etter. Men jeg snakker lite om det. Synes det er vondt, så unngår som regel temaet om jeg ikke er i terapi. Så- jeg fremstår ikke bitter, derimot svært rolig og lykkelig. Sannheten er at på innsiden bærer jeg mye smerte og sterke følelser. 

Man kan være bitter uten å vise det. Man er heller ikke bitter fordi man vil. Jeg har ikke valgt det selv. Det er en tilstand jeg ikke kommer meg ut av fordi jeg ikke har fått bearbeidet følelsen av sinne og bitterhet. Jeg har undertrykt følelsene. Hos meg er de nesten forbudte.

Skjønner. Det blir tungt å bære på en sånn maske over lang tid. Det jeg vet med disse venninnene er at de aldri har tilgitt. Om det er en eks eller hendelse. De bærer det med seg og det tærer på dem mer og mer. Det er så misforstått det med å tilgi. Det betyr jo ikke at man skal godkjenne hva som har skjedd, men å komme i fred med seg selv. 

[Gjest Jegskulleønskeat]

5 minutter siden, Bonusmammaen skrev:

Skjønner. Det blir tungt å bære på en sånn maske over lang tid. Det jeg vet med disse venninnene er at de aldri har tilgitt. Om det er en eks eller hendelse. De bærer det med seg og det tærer på dem mer og mer. Det er så misforstått det med å tilgi. Det betyr jo ikke at man skal godkjenne hva som har skjedd, men å komme i fred med seg selv. 

Å tilgi er heller ikke lett. Jeg kan love deg at jeg har prøvd, og en dag kommer jeg nok til å klare det. Akkurat nå er det viktigste at jeg faktisk lar meg være sint, bitter osv uten å ignorere disse følelsene. 

[AnonymBruker]

Jeg var slik som deg før, til tross for å ha opplevd mye elendighet så beholdt jeg min naive positivitet. Senere har jeg lært at alle mennesker har en grense for hvor mye de tåler før det er nok. Det du leser som bitterhet er kun mennesker som sier nok er nok, og minner seg på det hele tiden. Når ting blir ille nok, når du blir brent nok, så blir du slik også. Vi snakker ikke her om regnværsdager i ny og ne, men alvorlig skade på livet ditt, som kanskje også er livsvarig. 

Anonymkode: 05ece...9bd

[Bonusmammaen]

3 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Å tilgi er heller ikke lett. Jeg kan love deg at jeg har prøvd, og en dag kommer jeg nok til å klare det. Akkurat nå er det viktigste at jeg faktisk lar meg være sint, bitter osv uten å ignorere disse følelsene. 

Etter 15 år hvis du fremdeles er bitter og sint har det grodd fast. Ta det med rota som bestemor sa. Ikke vikle deg inn lenger ned å lag større ugress  Hva rota er for deg vet bare du.