4 års prøver har blitt 3-barnsmamma med grått hår!

[Fibonacci]

Gratulerer så mye med ei lita jente på vei!

[Solsikke84]

Livet er preget nå av å vente på spark og romstering, og dårlig samvittighet for alt... Dårlig samvittighet for manko på trening, dårlig samvittighet etter tunge løft og paracet, og den ene koppen kaffe... Herregud.

[Solsikke84]

Jeg synes hun er veldig lite aktiv i dag. Men det er noen luskende bevegelser der, har kjent det to ganger i dag. Jeg er jo bare 21 uker på vei og jeg har mye ekstra "padding" på magen.. Så jeg trøster meg med det. Jeg skal til jordmor onsdag om to uker... Det er lenge til, det! Gleder meg til hun sier at symfysemålet er fint, og at alt kjennes bra ut, og lytter med doppler og sier at hjertelyden er fin. For jeg stoler ikke på disse bevegelsene 100%. Jeg gjør det mens det skjer.. da smiler jeg og stryker på magen og kjenner gleden boble. En times tid med stillhet etterpå kommer tvilen.. "Var det luft jeg kjente? Eller var det baby?" også kjenner jeg etter og kjenner og kjenner... og da er hun såklart musestille.

Sukk.

Jeg føler meg totalt manisk. Men jeg er så redd, så redd for at dette ikke skal gå helt bra. Og synes jeg leser overalt at mødre kjenner spark og "nå snur han seg" fra skikkelig tidlig på'n. En venninne som er en måned lengre enn meg på vei, sa for tre uker siden at hun SÅ bevegelsene.. altså, fra utsiden. Hun er slank da.. Men likevel. Når andre kjenner fra utsiden og jeg knapt kjenner fra innsiden, da blir jeg redd.

Selv om jeg VET at man ikke skal sammenligne seg med andre.

Morkaken ligger mot ryggraden min, forresten. Så den er ikke noe hinder for å kjenne bevegelse..

To uker igjen til bekreftelse. Og to uker igjen til den magiske datoen.. skillet mellom abort og dødfødsel. Også kjent som "Nå vil legene kjempe for barnet ditt". Jeg føler meg makaber i kveld.

Jeg tror jeg skal nettshoppe litt babytøy nå, og forsøke å komme på bedre tanker!

[Solsikke84]

PS, tips til andre gravide som måtte slite med å engasjere den vordrende far i planlegging, listemaking osv...

Klær og småting har mannen her i huset null intresse for. Og hormonell som jeg er så tar jeg det neste personlig at han IKKE vil sitte i stua når jeg går gjennom posen med babytøy som en venninne droppet av... Og si AAAWH til hvert plagg jeg holder opp.

Men han har større interesse av ting som vippestol, vogn, seng, stellebord... I butikken vel og merke.. Ikke når jeg blar på nett eller i kataloger. I butkken deltar han aktivt i alt fra fargevalg til modellvalg.

Jeg har latt ham velge bilstol og babycall med beskjed om at han må finne de tryggeste og beste. Det er jo "bilting" og elektroniske duppeditter, så nå leser han brukertester og sånt til den store gullmedalje. Og han tar oppgaven kjempealvorlig. Han kommer med argument om isofix og testvinnere og pris og brukervennlighet og... Det er kjempeartig å se ham engasjere seg sånn! Tror han våkner litt av det. Også tror jeg det er greit for ham at jeg ønsker hans input og hjelp til et par av utstyrjunglene... Jeg har jo mye sterke meninger og mye annet utstyr...

Så... Om de ikke er superengasjerte i planleggingen, så be om hjelp til å planlegge en eller flere ting, uten å gi føringer. Det har funket gull her!

[Blåbært]

Jeg synes hun er veldig lite aktiv i dag. Men det er noen luskende bevegelser der, har kjent det to ganger i dag. Jeg er jo bare 21 uker på vei og jeg har mye ekstra "padding" på magen.. Så jeg trøster meg med det. Jeg skal til jordmor onsdag om to uker... Det er lenge til, det! Gleder meg til hun sier at symfysemålet er fint, og at alt kjennes bra ut, og lytter med doppler og sier at hjertelyden er fin. For jeg stoler ikke på disse bevegelsene 100%. Jeg gjør det mens det skjer.. da smiler jeg og stryker på magen og kjenner gleden boble. En times tid med stillhet etterpå kommer tvilen.. "Var det luft jeg kjente? Eller var det baby?" også kjenner jeg etter og kjenner og kjenner... og da er hun såklart musestille.

Sukk.

Jeg føler meg totalt manisk. Men jeg er så redd, så redd for at dette ikke skal gå helt bra. Og synes jeg leser overalt at mødre kjenner spark og "nå snur han seg" fra skikkelig tidlig på'n. En venninne som er en måned lengre enn meg på vei, sa for tre uker siden at hun SÅ bevegelsene.. altså, fra utsiden. Hun er slank da.. Men likevel. Når andre kjenner fra utsiden og jeg knapt kjenner fra innsiden, da blir jeg redd.

Selv om jeg VET at man ikke skal sammenligne seg med andre.

Morkaken ligger mot ryggraden min, forresten. Så den er ikke noe hinder for å kjenne bevegelse..

To uker igjen til bekreftelse. Og to uker igjen til den magiske datoen.. skillet mellom abort og dødfødsel. Også kjent som "Nå vil legene kjempe for barnet ditt". Jeg føler meg makaber i kveld.

Jeg tror jeg skal nettshoppe litt babytøy nå, og forsøke å komme på bedre tanker!

Du daa Ikke tenk sånn! Alle babyer og svangerskap er jo ulike, så det dummeste man gjør er å sammenligne seg selv med andre. Jeg måtte faktisk holde meg unna både forum og termingrupper en god stund og heller fokusere på meg selv og mitt eget svangerskap. Det ble for mye sammenligning når jeg leste om alle symptomene alle andre hadde, og at de kjente liv både utenpå og inni i uke 16.

Når kveldene kommer og tankespinnet setter i gang, så er det lett å tenke på alt som kan gå galt og alle skrekkhistorier man har hørt. Jeg vet med meg selv at jeg fortsatt ikke helt klarer å tro på at jeg skal være gravid, for det er jo noe som skjer med "alle andre", ikke med meg. Selv om jeg kjenner at lillemann sparker rundt inni der og har vært på UL og fått bekreftet at det faktisk er en frisk liten gutt der. Samtidig så tør man kanskje ikke helt å slippe gleden og følelsene løs, i tilfelle det ikke går bra. Men det går jo helst bra. Det er større sannsynlighet for at det går bra enn for at det ikke går bra. Så man må bare lene seg tilbake, slappe av, og stole på at kroppen vet hva den skal gjøre. For det er jo dette den er lagd for!

Det er ikke før etter uke 26 at man skal kjenne liv hver dag, og hvis babyen legger seg sånn at h*n sparker mot ryggen din, så vil du ikke kjenne det. Hvis bekymringene går over alle støvelskaft får du ringe føden, du får sikkert lov å komme inn for en sjekk hvis du sier at det er lite liv.

Håper du fant søtt babytøy og fikk tankene over på noe annet Baby har det mest sannsynlig veldig fint inni magehuset sitt!

[Solsikke84]

Takk for vennlige ord. Hun har gitt meg en omgang bevegelser i dag, så jeg er i helt annet humør i dag!

Og jeg har brukt fridagen min på å kjøpe hjem en Ergobaby-sele med nyfødtinnlegg! Den er fin og grå, og jeg forstår meg ikke på den

[Favole]

Er helt forferdelig når sånne tanker kommer, selv om man VET at man ikke skal sammenligne, overanalysere osv, så gjør man det jo likevel Hadde mine turer til føden gjennom svangerskapet pga bekymringer og følelse av lite liv for å si det sånn.. Så fint at hun har vært aktiv idag da slik at du føler deg bedre Hun har jo fortsatt ganske god plass inni der, så hun skal jo treffe riktig når hun ligger og spreller for at du skal kunne kjenne noe.

Jeg hadde (har...) også en mann som ikke var så alt for interessert i ting og tang til babyen, bortsett fra valg av vogn, bilstol og babycall Klær, badebalje osv fantes da ikke interessant, og som deg tok jeg det også nærmest personlig at han ikke var like gira som meg alt vedrørende babyen. Men måtte bare slå meg til ro med at han ville jo aldri i verden føle på graviditeten på samme måte som meg, gå med de samme forventningene, ønskene osv. Etter babyen kom ble det noe helt annet Tror igrunn det er sånn for mange menn, de vet ikke helt hva de har å forholde seg til før de faktisk holder babyen i armene sine Og det var beyond frustrerende til tider!

Ergobaby er gull! Bæretur er så herlig Supert til innendørs bruk også for den del om babyen krever det.

[Blåbært]

Takk for vennlige ord. Hun har gitt meg en omgang bevegelser i dag, så jeg er i helt annet humør i dag!

Og jeg har brukt fridagen min på å kjøpe hjem en Ergobaby-sele med nyfødtinnlegg! Den er fin og grå, og jeg forstår meg ikke på den

Så bra at du føler deg bedre i dag

[Solsikke84]

Nok en fridag og merkedag i går kveld.. Mannen lå med hånden på magen min og han kjente spark utenfra for første gang. Det var litt spesielt! Jeg kjente henne romstere veldig rundt og plutselig så sa han at han kjente det "boble", også kom hun med et spark så hardt at jeg også skjønte at han kjente dét! Åh, det var nesten like stort som første tidlige ultralyden. Det er ikke bare meg som kjenner rampejenta lengre. Nå har hun virkelig gitt meg daglige bevegelser lenge. Stort sett kun om hun er utilpass (feks om jeg sitter mye rett i ryggen eller har på trang bukse. Da blir hun misfornøyd) eller når jeg legger meg strekt ut på side eller rygg etter å ha beveget meg endel. Å gå rundt på badet og huset og ordne meg til leggetid er tydeligvis helt nok til at hun våkner til liv med en gang jeg legger meg for kvelden. Da bobler hun rundt i 5-10 minutt før hun finner roen, omtrent hver kveld.

HUN ER NESTEN 27 CM!

...ifølge boka. Gulp og hjelp og gjelp. Det er litt av en dukke som er inne i der.. Lurer litt på hvordan hun får plass uten at jeg kjenner mye mer bevegelse enn det lille jeg gjør....

[Solsikke84]

Eh, mente 25 cm. Trykkfeil. Jeg er nå over 21 uker på vei, og trygt i min 22. uke..

...likevel passe stort.

[Nepenthe]

Det er passe stort, ja Det må være en snodig følelse å ha noe så lite og likevel så stort inni seg

Ønsker deg en fin helg

[Solsikke84]

Det føles veldig rart ja. Jeg har jo vært gravid mange ganger før, og i dette svangerskapet var det tredje svangerskap hvor jeg knelte ved doskåla med kvalmen. Brystene har blitt såre og rare i alle fem svangerskapene osv, så jeg har visst hvordan det kjennes å være gravid og oppblåst... Men at det går så langt til at noen spreller der, det fryktet jeg aldri skulle skje..

Til de som måtte lure på hvordan de første bevegelsene kjentes ut.. Mange beskriver bobler som sprekker, og det er ganske riktig. Men før jeg kjente det selv så forstod jeg ikke beskrivelsen.. For jeg har ikke hatt bobler som sprekker før. Men den følelsen når man har luft i magen og litt mageknip, når luft og tarminnhold rører på seg? Litt den følelsen er de aller første babybevegelsene, bare at det ikke er noe smerte eller ubehag knyttet til det... Det bare kiler!

(Anonym dagbokinnrømmelse #1: Flere ganger forsøkte jeg å fise når babyen gav liv fra seg, sikker på at "nu kjæm en brakar", pga denne likheten med luft i magen. Tok noen dager før hjerna mi registrerte hva det var... Er noen uker siden nå )

[Blåbært]

(Anonym dagbokinnrømmelse #1: Flere ganger forsøkte jeg å fise når babyen gav liv fra seg, sikker på at "nu kjæm en brakar", pga denne likheten med luft i magen. Tok noen dager før hjerna mi registrerte hva det var... Er noen uker siden nå )

Du er ikke den eneste!!

Det er sånn jeg også kan beskrive de første bevegelsene. Ettehvert begynte jeg å kjenne at det ikke var noe luft som rørte seg nedover, og kunne fastslå at det var bebis

[missdior]

god helg!

[Solsikke84]

Godt å se at jeg ikke er alene om å tolke lille nurkets første livstegn som mulig promp. Det føles faktisk skikkelig pinlig og er definitivt en ting hun ikke skal få vite om.

...før hun evt er gravid selv. Da skal jeg skrive det i et bursdagskort. Med en skikkelig dårlig pappavits på slutten!

[Solsikke84]

Iiih, så sliter jeg med å konstentrere meg om jobb eller noe, heldigvis avspasering i dag. Hun sparker som en liten heltinne. Jeg tror hun driver med oppmøblering og løper på tredemølle samtidig nå. Det kiler, iler og stikker til litt. Jeg sitter og småhopper og gliser som en tulling. Sterke tulla mi. Må du bare fortsette å være sterk og tøff!

Ungene i barnehagen har lagt merke til økende mage nå, og de største jentene vil ta på magen. Flere av dem er storesøstre og vet "alt" om min situasjon. Det er mange kloke teorier om hvordan babyen kom seg inn der, og hvordan babyer kom seg ut. En jente erklærte høytidelig at hun ble "snittet opp fordi hun lå i sidelengst motvind". En liten gutt påstod at han ble født av pappa. De er artige i 4-5 årsalderen. Herlige og fulle i livsvisdom som man bare må bøye seg for!

[Favole]

Sidelengst motvind ja Søte unger!

[Solsikke84]

Fy faen for en emosjonell berg-og-dalbane det er med disse sparkene... Blir det stille litt for lenge, så får jeg angst og hetta og blir sorgfull og pessimistisk... De siste ukene har hun alltid livnet til en liten stund noen minutter etter jeg legger meg ned. I går kveld lå jeg på sofaen og så MGP uten et knyst fra magen. Drakk iskald saft og alt mulig. Ingenting. La meg noen timer etter det var ferdig.. Helt stille. Trodde tilslutt jeg kjente... noe... men det kunne vært luft. Jeg klarte å innbille meg at hun lå med ryggen ut, og sovnet til slutt. Men jeg sov dårlig. Våknet hele tiden og hver gang lenge nok til å registrere at det fortsatt var stille i magen... I 10-tiden i dag lå jeg i senga og strøk og strøk på magen og tenkte at nå er det slutt....

Hun livnet til igjen ved 16-tiden i dag. Ikke like sterkt som tirsdag-fredag, men hun sparker 15-20 ganger hver gang hun tar en "tørn" og mønsteret er litt mer som tidligere. Så PUUUH.

Jeg tror forresten jeg passerer den magiske grensen mellom "vi vil behandle rier som abort/fødsel"-grensen, hvor de vil kjempe for en evt prematur.. Det er en trøst. Jordmor mandag 19 mai... Det skal bli godt! Lufte litt bekymringer, tanker og få litt perspektiv på ting igjen.

[Solsikke84]

22 + 4 i dag, eller 22 + 5 siden det har passert midnatt.. Om jeg tenker riktig.

Og den magiske grensen er ved 23 uker tror jeg? Merkedag på onsdag da!

[Saltsild]

22 + 4 i dag, eller 22 + 5 siden det har passert midnatt.. Om jeg tenker riktig.

Og den magiske grensen er ved 23 uker tror jeg? Merkedag på onsdag da!

Jeg mener den er på 23-25 uker. Litt forskjellig fra sykehus til sykehus, tror jeg? :-)

Jeg melder meg inn her. Jeg har kjempe lyst til å følge deg videre. Og jeg trenger masse babystøv