Noen ord til de usynlige menn

[AnonymBruker]

Dette er ikke rettet mot noen på dette forumet, ganske urelevant. Men jeg vil likevel likt å høre deres reaksjon på det.

Originalt skrevet på et annet forum:

Som mange av dere sikkert har forstått, var det noe som virkelig ble trigret i meg av å høre at flere og flere menn forble barnløse for et godt halvår siden. Siden jeg har bablet om det så mye fra tid til annen. Der 25% av menn på 40 år er barnløse og kun 12% kvinner, der det kanskje er økende, det har i vertfall vert det. Noen menn blir kanskje brukt på nytt, slik at andre ikke får noen familie. Noe som virkelig fikk meg til å bry meg om menns rettigheter, fordi at dette er ikke bare et tilfelle, det er så mye forskjellig, så mye å se på som ingen bryr seg om. For de usynlige, svakere menn, som ingen bryr seg om. For de som av en eller annen grunn ikke skriker ut, som ikke ser ut til å bry seg om seg selv en gang. Som bare tragiske universitetsstudenter som meg selv, ser ut til å tenke i disse deilige vårnettene.

Noen ord, for de usynlige menn

Du som sitter hjemme, en ensom mann. Du som bor for deg selv, og ikke har noe annet enn en jobb, kanskje noen venner og dine minner. Du som er blitt lært opp fra din barndom, at du ikke skal be om hjelp, at du ikke skal prate om deg selv. At du ikke er noe verdt, alt vondt er et tegn på svakhet og du har skyld. Du og dine likemenn har alltid vert en sten i muren, som er vårt samfunn. I gamle dager, der alt ble bygd på deres rygg og ikke ble husket, mens de store fikk æren. De fikk deres lønn, noen usle skrotter, for alt de så gjorde. Slik var det, og slik er det også til dels nå. Mens du er ryggraden bak statens finanser, du som er den største inntektskilden deres. Den minste utgiften, fordi du ikke en gang går til doktor når det kan være noe i veien med deg, du fikk ingen barn, du tok ingen utdanning, du er og var ingen utgift. Så får du ingen tanker, ingen hjelp, ingen fokus av samfunnet du er ryggraden til. Som alltid før, og som kanskje det alltid vil være.

I mens kvinner og til dels minoriteter har krevd sitt, for at de skal ha det like godt som det norske gjennomsnitt av menn. Står du igjen, uten å si et ord, uten å tenke at "jo jeg er like uheldig, om ikke mer, hva med meg?". Nei, det sier ikke du. Og om du så sa det, ville de høre? Forskjellene mellom norske menn er store, noen er rike andre er mindre heldige. Et gjennomsnitt vil ikke gi riktig indikasjon.

Så mens de har krevd sin rett, mens ble du sittende. Igjen fikk du flere likemenn. Flere brødre. Flere stille og usynlige borgere. Dere som de glemte. De som liksom skulle arbeide for dere.

Nei, til deg sier jeg, "segl til nye bedre hav". Reis til bedre plasser. I dag lever vi i en globalisert verden, der en kan finne bedre steder å være. Bruk din ansnitet, lær deg engelsk om du ikke kan det. Bruk ditt liv, på den beste måten. Ikke bli sittende, ikke være like glad. Reis til nye steder, lev livet. Slik som bare du kan. Hvorfor? Jo fordi du er verdt det. Uansett hva du er lært, uansett hva du er blitt fortalt, uansett hva du føler. Ja, det er du. Du er verdt det. Så bruk ditt liv, finn et bedre sted, i denne nye verden. I et land som passer for deg. Først da vil de legge merke til ditt fravær, om dere er mange nok, først da ser de hvem du egentlig var. Samfunnets ryggrad.

Anonymous poster hash: b5b6a...d1e

[AnonymBruker]

You go, girl!

Anonymous poster hash: acd74...bb1

[AnonymBruker]

Shiiiiiiiit, right in the feels.....

Gode poeng.

Anonymous poster hash: b63dd...893

[AnonymBruker]

You go, girl!

Anonymous poster hash: acd74...bb1

Jeg er ikke ei jente Er mann selvsagt, hva tror du.

Anonymous poster hash: b5b6a...d1e

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ei jente Er mann selvsagt, hva tror du.

Anonymous poster hash: b5b6a...d1e

Jeg vet du er mann, det var poenget.

Anonymous poster hash: acd74...bb1

[AnonymBruker]

Til dels enig i innlegget, men det hjelper ikke å "rømme landet", dette med å "kreve sin rett" ligger først og fremst i psyken. (Jeg har selv prøvd).

Man må jobbe med seg selv kontinuerlig, lære seg å ta plass og ankerkjenne at det i mange situasjoner er den sterkestes rett som gjelder, både fysisk og mentalt. Lær deg kampsport. bli godt trent og ta en bra utdannelse er vel blant de beste tipsene jeg kan gi usikre menn. Bli den som blir respektert og likt av venner, men ikke være redd for å bli fryktet blant fiender.

Anonymous poster hash: 80d57...849

[AnonymBruker]

Jeg vet du er mann, det var poenget.

Anonymous poster hash: acd74...bb1

Jau, jau.

Til dels enig i innlegget, men det hjelper ikke å "rømme landet", dette med å "kreve sin rett" ligger først og fremst i psyken. (Jeg har selv prøvd).

Man må jobbe med seg selv kontinuerlig, lære seg å ta plass og ankerkjenne at det i mange situasjoner er den sterkestes rett som gjelder, både fysisk og mentalt. Lær deg kampsport. bli godt trent og ta en bra utdannelse er vel blant de beste tipsene jeg kan gi usikre menn. Bli den som blir respektert og likt av venner, men ikke være redd for å bli fryktet blant fiender.

Anonymous poster hash: 80d57...849

Det går nå greit å reise fra Norge, vi lever jo i en globalisert verden. Bare til USA kunne jo vert interessant. Så lenge han kan jobbe, så går jo det og Kanskje en bedre stilling også.

Anonymous poster hash: b5b6a...d1e

[AnonymBruker]

En ting er å kreve sin statlige og rettslige rettighet... Men hvordan kreve sin respekt, og sin famlierett?

Man kan ikke begynne å kvotere inn damer til de ensomme menn, så de også får seg familie. Heller ikke kan man forby menn å få kull nummer 2 med ny kone. Det vil ødelegge direkte menneskerettigheter. Så dette er neppe et direkte samfunnsproblem, i noen annen variant enn i holdninger.

Disse usynlige menn må regelrett få gått gjennom et kulturskifte så de synes. Så de har en sjanse til å få større nettverk, få kone og barn og dermed få delta i "samfunnet" som hovedinnlegget frykter de går glipp av.

Eller hvordan mener du at dette problemer med barnløse og familieløse menn skal løses?

Anonymous poster hash: ce6a0...6fc

[AnonymBruker]

Eller hvordan mener du at dette problemer med barnløse og familieløse menn skal løses?

Anonymous poster hash: ce6a0...6fc

Jeg tror TS sikter til Thailandsreiser...

Anonymous poster hash: 4c98a...c87

[AnonymBruker]

En ting er å kreve sin statlige og rettslige rettighet... Men hvordan kreve sin respekt, og sin famlierett?

Man kan ikke begynne å kvotere inn damer til de ensomme menn, så de også får seg familie. Heller ikke kan man forby menn å få kull nummer 2 med ny kone. Det vil ødelegge direkte menneskerettigheter. Så dette er neppe et direkte samfunnsproblem, i noen annen variant enn i holdninger.

Disse usynlige menn må regelrett få gått gjennom et kulturskifte så de synes. Så de har en sjanse til å få større nettverk, få kone og barn og dermed få delta i "samfunnet" som hovedinnlegget frykter de går glipp av.

Eller hvordan mener du at dette problemer med barnløse og familieløse menn skal løses?

Anonymous poster hash: ce6a0...6fc

Jeg sier bare at de skal flytte bort fra dette landet. Dette handler forøvrig om hvordan samfunnet har utviklet seg i forhold til lovverk og støtteordninger. Da ser man hvor viktige de egentlig var. Når nasjonens ryggrad forsvinner.

Anonymous poster hash: b5b6a...d1e

[AnonymBruker]

Jau, jau.

Det går nå greit å reise fra Norge, vi lever jo i en globalisert verden. Bare til USA kunne jo vert interessant. Så lenge han kan jobbe, så går jo det og Kanskje en bedre stilling også.

Anonymous poster hash: b5b6a...d1e

Ja, det går greit å reise fra Norge, men det jeg mener er at det å reise uten å gjøre noe med egen psyke og rett og slett lære seg å være synlig ikke vil hjelpe i det lange løp. Reiser du uten å gjøre noe med det, vil du fortsatt ha den samme mentale tilstanden dit du kommer med stor sannsynlighet for å repetere tidligere feil. Skal man ha resultater kan man ikke rømme, men man må møte sine utfordringer der man er først.

Det er heller ikke slik at livet plutselig blir så fett alle steder i verden, i mange land er livet - og da spesielt arbeidslivet - ennå tøffere enn her, og da er det ikke noe sjakktrekk å dra dit hvis man allerede her sliter med å ta nok plass og ikke får nok respekt.

Anonymous poster hash: 80d57...849

[Marie90]

Det første du vil merke når du "rømmer landet" er at forskjellene mellom norske menn ikke er store. Flytter du til USA, England eller Frankrike, så vil du virkelig se forskjeller. Rik og fattig, velutdannet og uutdannet, drag på damene og evig alene. Sannheten er at det er langt lettere å slå seg opp i Norge - med velferdssystemet og gratis utdannelse. Sannheten er at klarer du deg ikke i Skandinavia er det liten sjanse for at du klarer deg andre steder.

Jeg sier dette som noen som har bodd i flere land, utenfor Norges grenser ganske lenge. Samfunnet er i enda storre grad delt i vinnere og tapere. Offermentaliteten er en tankegang og den blir din fiende uansett hvor du bor.

For all del, reis og opplev verden, men jeg er enig med AB #6 over at ingenting endrer seg bare man stikker av.

[Silfen]

Jeg tror TS sikter til Thailandsreiser...

Anonymous poster hash: 4c98a...c87

Til slutt blir det 40 % barnløse menn i Thailand.

[AnonymBruker]

Ja, det går greit å reise fra Norge, men det jeg mener er at det å reise uten å gjøre noe med egen psyke og rett og slett lære seg å være synlig ikke vil hjelpe i det lange løp. Reiser du uten å gjøre noe med det, vil du fortsatt ha den samme mentale tilstanden dit du kommer med stor sannsynlighet for å repetere tidligere feil. Skal man ha resultater kan man ikke rømme, men man må møte sine utfordringer der man er først.

Det er heller ikke slik at livet plutselig blir så fett alle steder i verden, i mange land er livet - og da spesielt arbeidslivet - ennå tøffere enn her, og da er det ikke noe sjakktrekk å dra dit hvis man allerede her sliter med å ta nok plass og ikke får nok respekt.

Anonymous poster hash: 80d57...849

Det har ikke noe med psyken å gjøre, det har vel så mye med andre folk å gjøre. Om man kommer til andre land, så har de ofte en mer åpen kultur, de kan lettere bli kjent med folk og mye mer. Kanskje om man starter fra begynnelsen blir det også bedre. I andre land har det også en annerledes kultur med tanke på familie osv. Jeg synes absolutt det er en god ide og reise fra Norge.

Anonymous poster hash: b5b6a...d1e

[AnonymBruker]

Som Marie90 påpeker, så er forskjellene mellom klasser og utdanningsnivå mye større i mange andre land. Blant annet USA og Frankrike, for å bruke to eksempler jeg kjenner godt. Det er MYE større forskjell på en mellomleder/advokat/lege cs rørlegger/bonde/ufaglært i disse landene enn det er i Norge, mtp økonomi og sosial status. Så enkelte usynlige menn vil nok oppleve å bli mer usynlige i andre land og kulturer, men mindre de da beholder norsk navlestreng og bosetter seg i Thailand og lever som konger på norsk trygd. Men det gir neppe noen mestringsfølelse. Kanskje jeg bare er naiv.

Anonymous poster hash: ce6a0...6fc

[AnonymBruker]

Det første du vil merke når du "rømmer landet" er at forskjellene mellom norske menn ikke er store. Flytter du til USA, England eller Frankrike, så vil du virkelig se forskjeller. Rik og fattig, velutdannet og uutdannet, drag på damene og evig alene. Sannheten er at det er langt lettere å slå seg opp i Norge - med velferdssystemet og gratis utdannelse. Sannheten er at klarer du deg ikke i Skandinavia er det liten sjanse for at du klarer deg andre steder.

Jeg sier dette som noen som har bodd i flere land, utenfor Norges grenser ganske lenge. Samfunnet er i enda storre grad delt i vinnere og tapere. Offermentaliteten er en tankegang og den blir din fiende uansett hvor du bor.

For all del, reis og opplev verden, men jeg er enig med AB #6 over at ingenting endrer seg bare man stikker av.

Delvis enig, jeg er den ab'en du siterte

Men ikke enig i at det ikke er store forskjeller mellom menn i Norge, poenget er jo at man ikke ser de mennene i Norge som sliter i like stor grad, men forskjellene er der i høyste grad også på nasjonalt nivå. Ta det fra en som selv har bodd lengre perioder i utlandet og ikke opplever forskjellene mellom menn her og "der ute" så stor.

Faktisk er Norge et av de landene man litt enklere enn andre steder i større grad kan fastslå strukturelle forskjeller på menn og kvinners livsvilkår, fordi andre variabler som klasseskille og fattigdom ikke har like stort utslag. I USA er det større fare for at det man egentlig diskuterer er klasseskiller (altså ingen kjønnsforskjell) og ikke forskjeller mellom menn, med mindre man ser på grupper innen et og samme sosialt lag.

Men jeg er helt enig i at man først og fremst må gjøre noe med situasjonen der man er, det blir ikke bedre av å stikke av.

Anonymous poster hash: 80d57...849

[AnonymBruker]

Det første du vil merke når du "rømmer landet" er at forskjellene mellom norske menn ikke er store. Flytter du til USA, England eller Frankrike, så vil du virkelig se forskjeller. Rik og fattig, velutdannet og uutdannet, drag på damene og evig alene. Sannheten er at det er langt lettere å slå seg opp i Norge - med velferdssystemet og gratis utdannelse. Sannheten er at klarer du deg ikke i Skandinavia er det liten sjanse for at du klarer deg andre steder.

Jeg sier dette som noen som har bodd i flere land, utenfor Norges grenser ganske lenge. Samfunnet er i enda storre grad delt i vinnere og tapere. Offermentaliteten er en tankegang og den blir din fiende uansett hvor du bor.

For all del, reis og opplev verden, men jeg er enig med AB #6 over at ingenting endrer seg bare man stikker av.

Det er større forskjeller økonomisk, men det blir en annerledes form for forskjell. Og ofte bedre kulturer. Det er så absolutt å anbefale og reise til andre land tror jeg.

Anonymous poster hash: b5b6a...d1e

[AnonymBruker]

Det har ikke noe med psyken å gjøre, det har vel så mye med andre folk å gjøre. Om man kommer til andre land, så har de ofte en mer åpen kultur, de kan lettere bli kjent med folk og mye mer. Kanskje om man starter fra begynnelsen blir det også bedre. I andre land har det også en annerledes kultur med tanke på familie osv. Jeg synes absolutt det er en god ide og reise fra Norge.

Anonymous poster hash: b5b6a...d1e

Jo, det har først og fremst med psyke og gjøre. Har man ikke lært seg å ta en naturlig mengde av plassen greier man det hvertfall ikke andre steder under andre kulturelle forutsetninger. Enig i at folk kan ha en annen mentalitet og virke mer åpne, men dette er bare den ene siden av medaljen. På baksiden skjuler det seg gjerne større konkurransementalitet og høyere krav for å oppnå respekt.

Anonymous poster hash: 80d57...849

[AnonymBruker]

Jo, det har først og fremst med psyke og gjøre. Har man ikke lært seg å ta en naturlig mengde av plassen greier man det hvertfall ikke andre steder under andre kulturelle forutsetninger. Enig i at folk kan ha en annen mentalitet og virke mer åpne, men dette er bare den ene siden av medaljen. På baksiden skjuler det seg gjerne større konkurransementalitet og høyere krav for å oppnå respekt.

Anonymous poster hash: 80d57...849

Jeg tror dette også handler om opplevelser av mennesker i så fall. Mange vil oppleve folk her og der annerledes. Kanskje det å flytte kan kurere dem? Uansett, hva har det å si med litt konkurranse? Kanskje det er det de virkelig mangler? En følelse av å kunne arbeide seg til suksess, som er veldig vanskelig i Norge. USA er "the land of opertunety", fordi der kan man arbeide hardt og bli suksessfull på eget initiativ, mens her utdanner folk seg i et fryktelig skolesystem og er så statiske.

Anonymous poster hash: b5b6a...d1e

[Marie90]

Jau, jau.

Det går nå greit å reise fra Norge, vi lever jo i en globalisert verden. Bare til USA kunne jo vert interessant. Så lenge han kan jobbe, så går jo det og Kanskje en bedre stilling også.

Anonymous poster hash: b5b6a...d1e

Er du klar over hvor ufattelig vanskelig det er å få arbeidstillatelse i USA?