A4-livet er komplett! -Livet som tobarnsmor

[Jolene]

Døgnrytmen til J er upåklagelig. I skrivende stund ligger han nede på soverommet. Han har sannsynligvis tatt kvelden. De siste kveldene har han nemlig gjort det i åttetiden. Han har en lengre våkenperiode på ettermiddagen, og når han da sovner rundt denne tiden, så sovner han for kvelden. Dette er første kvelden jeg har lagt han da. De andre kveldene har han sovet oppe hos oss, men jeg tenkte at siden han uansett viser tendens til å ville ha det sånn, så prøver jeg å legge han nede. Kanskje vi da klarer å holde på "rutinen"? Hvis ikke er det jo ingen krise. Enn så lenge så styrer jo han det der.

Vi hadde i alle fall en veldig fin tid sammen på stellebordet i dag. Tror han lå og sprellet naken nesten en time. Så tok han tak i håret sitt og lugget seg hardt. Da kløp han hånden sammen, og dro til, og begynte å hyyylskrike. Jeg prøvde febrilsk å få opp klypen hans, men de er så sterke disse fingrene. Så stakkaren lugget seg jo mer og mer. Fikk brutt den opp etter hvert, og trøstet han. Stakkar liten. Men må innrømme at det var litt komisk også..

Nå skal jeg spise kveldsmat, også er det vel natt for meg om en halvtime. Åh, så kjedelig! Men jeg må bare prioritere søvn, i og med at det er amming annen hver time hele natten.

Det der kan jeg se for meg, og innrømmer at jeg lo

[studenten]

Herreguuuuuud for en fødsel!!!! 😳 du er jo beintøff, kvinne!!!! Så stor og fin gutt du fikk 💙 stor stor klem til deg som har klart å skape to fantastiske gutter og klarte deg gjennom en slik fødsel! Amen 🙏 (er litt tom for ord og gaper egentlig bare over hele historien!!!)

[Mafalda]

Jeg må innrømme at mens jeg leste fødselshistorien din tenkte jeg flere ganger "Nettopp, dette er en av grunnene til at det er godt å være ferdig med barn!" Litt av et maraton, og jeg skjønner godt at du var helt kake i tiden etterpå, med blodtap og det hele. Godt at du har kommet litt til hektene igjen, selv om det jo begrenser seg litt hvor fort det går når man må mate støtt og stadig...

Men så flott med en gutt med fin døgnrytme, det er ikke dårlig, da! Og han har tydeligvis mye hår (sa hun med den skalla ungen ) siden han klarer å lugge seg selv. Stakkars liten, men det er jo litt søtt også...

Johan er et nydelig navn! Mener å huske at Johann Olav Koss bruker to n'er, og jeg har sett det flere ganger ellers også. Det ville forundret meg dersom det ble problemer med det nå når navnelovene er myket såpass opp (så kommer det jo an (eller Johan, haha!) på om dere vil at han skal måtte gå gjennom livet og presisere "med to n'er!", men hvis det er den varianten dere liker best tror jeg han skal overleve det helt fint )

[Millimani]

Johann med to n'er er vanlig det også ja, men mest vanlig med bare en n.

[Emiliania]

Herre! Tøff du er! Og den episoden hvor J lugget seg selv, må også innrømme at jeg lo litt.

Og Johan med en n er også kjempeflott. Har sett den formen mer enn den med to n-er.

[Teriyaki]

Det der kan jeg se for meg, og innrømmer at jeg lo

Hehe, mhm!

Herreguuuuuud for en fødsel!!!! du er jo beintøff, kvinne!!!! Så stor og fin gutt du fikk stor stor klem til deg som har klart å skape to fantastiske gutter og klarte deg gjennom en slik fødsel! Amen (er litt tom for ord og gaper egentlig bare over hele historien!!!)

Hehe, takk for det! Man klarer jo det man må! Hvis jeg hadde hatt valget så hadde jeg nok valgt en litt enklere fødsel, men i ettertid er det jo litt artig å tenke tilbake på det som faktisk var ganske heftig og ikke helt typisk A4! Jeg er veldig heldig som har fått føde to friske flotte gutter.

Jeg må innrømme at mens jeg leste fødselshistorien din tenkte jeg flere ganger "Nettopp, dette er en av grunnene til at det er godt å være ferdig med barn!" Litt av et maraton, og jeg skjønner godt at du var helt kake i tiden etterpå, med blodtap og det hele. Godt at du har kommet litt til hektene igjen, selv om det jo begrenser seg litt hvor fort det går når man må mate støtt og stadig...

Men så flott med en gutt med fin døgnrytme, det er ikke dårlig, da! Og han har tydeligvis mye hår (sa hun med den skalla ungen ) siden han klarer å lugge seg selv. Stakkars liten, men det er jo litt søtt også...

Johan er et nydelig navn! Mener å huske at Johann Olav Koss bruker to n'er, og jeg har sett det flere ganger ellers også. Det ville forundret meg dersom det ble problemer med det nå når navnelovene er myket såpass opp (så kommer det jo an (eller Johan, haha!) på om dere vil at han skal måtte gå gjennom livet og presisere "med to n'er!", men hvis det er den varianten dere liker best tror jeg han skal overleve det helt fint )

Haha, må fnise litt av at du skriver at dette er grunnen til at man ikke vil ha flere barn. Jeg mener, du har jo seks barn! Fire barn mer enn meg...Bøyer meg i støvet for den altså. Er du ikke drittlei av å være gravid?

Ja det blir nok med to nn-er. Jeg synes det er finest, og da er det ikke tvil om at han heter JoHANN, og ikke JOhan.

Jeg har vokst opp med å måtte pressisere at det skrives med C og ikke K, og det har i grunn gått ganske greit. Det blir en vane til slutt.

Johann med to n'er er vanlig det også ja, men mest vanlig med bare en n.

Ja jeg så det var 390 i Norge som skrives med to nner, og 970 eller noe sånt som skriver med en.

Herre! Tøff du er! Og den episoden hvor J lugget seg selv, må også innrømme at jeg lo litt.

Og Johan med en n er også kjempeflott. Har sett den formen mer enn den med to n-er.

Man klarer det man må!

__

Jah..Sånn går nå dagene...Helgen har vært tykje tung. I dag har jeg grått x antall ganger. J har vært våken til sammen tre timer i natt i tillegg til den ordinære hyppigheten på nattamminger, så jeg har vært våken halve natten minst. Han har slitt sånn med magen. I tillegg har O spydd (det tok R seg av) og jeg har brystbetennelse. Tror heldigvis den begynner å gi sånn smått slipp, men jeg har altså hatt feber og influensafølelse i kroppen i hele dag, og med en dundrende hodepine! Så her har tårene sittet løst i dag. Svigermor var innom en tur, og spurte om det gikk bra. Jeg sa nei, og da jeg skulle forklare hvorfor så begynte hulkingen igjen. Huff..

Jeg gruer meg til natten nå. J har sovet en del i dag, sikkert tatt igjen etter den dårlige natten. Håper bare han enda er trøtt nok til å sove i natt, og at det IKKE blir magevondt. Gleder meg til i morgen hvor jeg og J får huset for oss selv. Da skal R tilbake til jobb, og det blir godt. Finner ikke roen godt nok til å sove på dagtid når R er hjemme.

Så alt i alt hadde vi noen dager forrige uker hvor ting føltes ganske greit selv om jeg var trøtt, men så vippet det totalt over nå i helgen. Gleder meg til J er noen uker eldre. Forhåpentligvis har ting bedret seg da.

Sånn ellers er han to uker i dag. Det er SÅ vemodig å tenke på at jeg for to uker siden lå tilkoblet masse drypp på sykehuset, ferdig med fødsel for to timer siden, og med en nyfødt baby i armene.

[Spiremor]

Gratulerer med to uker!

[Fibonacci]

God bedring, det var mye på en gang for deg nå!

Gratulerer med 2 uker alt

Endret 22. mars 2015 av La Traviata

[Teriyaki]

Takk til dere begge.

Huff, jeg liker ikke å amme denne gangen. Skjønner ikke hvorfor, men føler meg "brukt" og det kjennes bare ikke naturlig. Får en ubehagelig følelse i hele meg. Ikke hver amming, men flere ganger for dag. Fysisk går det fint. Er ikke sår lenger og melken har stabilisert seg.

Skal bli artig å amme i ett år til dersom denne ubehagelige følelsen fortsetter..

Blæ..

Hadde det ikke sånn med O.

Endret 24. mars 2015 av Teriyaki

[missdior]

Du vet at du ikke må amme ett år? Du kan fint gi deg ved 6 mnd! Eventuelt bare fortsette med kvelds- og morgenamming. Det er planen min iallefall

[Sushi]

Så dumt at du føler det sånn. Du MÅ jo ikke amme. Gi deg selv en frist, og hvis du fortsatt føler det sånn om en stund, så slutter du bare.

[Teriyaki]

Du vet at du ikke må amme ett år? Du kan fint gi deg ved 6 mnd! Eventuelt bare fortsette med kvelds- og morgenamming. Det er planen min iallefall

Nei, jeg må jo ikke, men jeg gjorde det med O og har jo hatt planer om det med J. Føles bare helt feil å ikke amme "hele veien" bare fordi jeg ikke trives så godt med det. Men ja, de første seks mnd er viktigst

[Teriyaki]

Så dumt at du føler det sånn. Du MÅ jo ikke amme. Gi deg selv en frist, og hvis du fortsatt føler det sånn om en stund, så slutter du bare.

Neida, er jo heldigvis ikke noen tvang, og jeg har gitt det et forsøk i alle fall. Men amming har alltid vært viktig for meg og jeg ønsker at Jeg skal få morsmelk akkurat som O. Men delamming fra 3 mnd kunne i verste fall vært et alternativ. Er uansett uaktuelt å gjøre noe "drastisk" før de første tre mnd.

Kanskje jeg begynner å få fødselsdepresjon? Eller bare litt sterk babyblues. Er jo rart jeg føler det sånn som dette.

[Mafalda]

Ting er rått og nytt og småtøft ennå, vil jeg tro. En fødsel og påfølgende omveltning av familielivet kan sette selv den tøffeste ut av balanse, det tror jeg ikke du er alene om. Men det er sikkert lurt å være obs på om du føler at det begynner å vokse deg over hodet, og eventuelt ha lav terskel for å nevne det på helsestasjonen eller hos fastlege!

Bare to av mine fikk melk til de var ett år, og da var det flere måneder med "kose-melk" på slutten. Alle ungene har vært glade i mat, og mange synes nok de har vært vel raske til å gå over til nesten bare grøt, middag og brød. Men de har trivdes ypperlig med det, så da tenker jeg at det sikkert er greit. Hvis ammingen bare blir styr og pes synes jeg ikke du skal presse deg til å fortsette i lange tider.

[Teriyaki]

Ting er rått og nytt og småtøft ennå, vil jeg tro. En fødsel og påfølgende omveltning av familielivet kan sette selv den tøffeste ut av balanse, det tror jeg ikke du er alene om. Men det er sikkert lurt å være obs på om du føler at det begynner å vokse deg over hodet, og eventuelt ha lav terskel for å nevne det på helsestasjonen eller hos fastlege!

Bare to av mine fikk melk til de var ett år, og da var det flere måneder med "kose-melk" på slutten. Alle ungene har vært glade i mat, og mange synes nok de har vært vel raske til å gå over til nesten bare grøt, middag og brød. Men de har trivdes ypperlig med det, så da tenker jeg at det sikkert er greit. Hvis ammingen bare blir styr og pes synes jeg ikke du skal presse deg til å fortsette i lange tider.

Ja, det er jo egentlig det. Han er jo bare litt over to uker, og jeg synes egentlig det meste er et pes enda. Selv det å ta i mot besøk. Men barseltiden er jo på seks uker. Det er det nok en grunn til. Ikke bare fordi at livmoren skal trekke seg tilbake. Handler nok vel så mye om det psykiske. Har heldigvis ei super helsesøster og en super (og kjekk) fastlege, så kan jo bare velge og vrake hvis behovet skulle oppstå.

Jeg har nok kjørt meg litt fast i det sporet at jeg "må" amme i ett år, men jeg ville sagt det samme som dere sier til meg, hvis en venninne hadde plagdes. Jeg har jo uttalt meg mye om amming her på forumet, at jeg synes man skal gi det en sjanse i alle fall og aldri bestemme seg på forhånd med mindre det ligger sterke grunner bak. Og det står jeg for. Men som jeg også har pleid å si, så er det viktigste at man klarer å trives, og at dersom man har prøvd, men det ikke gikk, så e det helt ok.

Det gjelder visst bare ikke meg selv. Flink pike-syndrom kanskje.

Endret 24. mars 2015 av Teriyaki

[Sushi]

Sikkert ikke så dumt å nevne det for helsesøster. Du kan jo stikke innom helsestasjonen eller ringe og høre om du kan få en ekstratime? Selv om det ikke skulle være fødselsdepresjon så er det jo godt å snakke med fagfolk. Og skulle du vær ei ferd med å bli deprimert så er det vel best å få oppfølging tidlig.

Håper uansett det bare er "barseltårer" og at du snart føler det annerledes! Jeg syntes det meste var tøft i begynnelsen, begge gangene.

[Teriyaki]

Sikkert ikke så dumt å nevne det for helsesøster. Du kan jo stikke innom helsestasjonen eller ringe og høre om du kan få en ekstratime? Selv om det ikke skulle være fødselsdepresjon så er det jo godt å snakke med fagfolk. Og skulle du vær ei ferd med å bli deprimert så er det vel best å få oppfølging tidlig.

Håper uansett det bare er "barseltårer" og at du snart føler det annerledes! Jeg syntes det meste var tøft i begynnelsen, begge gangene.

Håper jeg også. Jeg er veldig dårlig til å snakke om ting (å skrive er jo noe helt annet), så terskelen for å ta kontakt før 6ukers er egentlig ganske høy.

Nå har jeg grått og grått i dag. Er så langt nede nå. R er ikke særlig støttende. Han overser meg hvis jeg gråter og har vært tydelig irritert i flere dager. Vi endte opp med krangel, jeg prøvde å forklare han at ting er vanskelig for meg nå, men det var null forståelse. Endte opp med å hulkegråte på soverommet. Har bare lyst til å løpe fra alt akkurat nå. tårene de bare renner. Jeg forstår ikke hvordan man kan være så vaksinert mot å bry seg om at kjæresten gråter. Kunne aldri falle meg inn å overse R hvis han hadde det vanskelig.

Hvordan skal vi liksom komme oss gjennom dette.

Om ikke annet tror jeg at jeg er kurert mot lysten på nr tre..

[Sushi]

Uffameg, Teriyaki. Ting er ikke så lett rett etter en fødsel, og disse teite mennene forstår det ikke alltid. Utrolig dårlig gjort av samboeren din å behandle deg sånn når du trenger støtte. Min kan også være litt sånn til tider - han liker ikke at jeg gråter, og reagerer med å bli sint eller latterliggjøre. Det er veldig sårende.

Jeg vet det er en klisjé, men ting kommer til å bli bedre. Du kommer deg gjennom den tøffe perioden. Prøv å ikke krisemaksimere og tenke for langt fram nå, ta én dag av gangen og vent til ting blir litt lysere.

Prøv å snakke med noen, om ikke legen eller helsesøster så kanskje en venninne?

[Favole]

Uff, det er virkelig vondt å lese om hvordan du har det nå. Jeg kan heller ikke forstå hvordan enkelte ikke klarer å bry seg om at partneren har det vondt. Støtter Sushi i å prøve å snakke med noen, kanskje spesielt siden mannen din ikke virker til å være den du kan støtte deg mest til akkurat nå. Forstår at terskelen er høy, jeg brukte selv mange måneder på å komme meg dit, og kan ikke anbefale det akkurat. Seks ukersen er fire (?) uker til, tenk hvor mye bedre det kan bli for deg om du får snakket ut før det har gått så lang tid.

[Susa]

Så vondt å høre at du er så langt nede! Og veldig dumt at R ikke kan vise litt støtte!

Mannen min blir også sur om jeg gråter, hva skjedde egentlig med disse krokodilletårene som gir jenter hva de ønsker seg? Hadde ikke funka her!