A4-livet er komplett! -Livet som tobarnsmor

[Teriyaki]

Ja skal vi se. Sitter på mobil nå, så dere får ignorere eventuelle skrivefeil.

Siden forrige oppdatering, som jeg tror var fredag forrige uke så har ting blitt litt bedre. Det vil si jeg er ikke like gjennomsyret utmattet lenger. Jeg er fortsatt konstant trøtt og sliten fordi J spiser annen hver time døgnet rundt,så det blir ikke spesielt sammenhengende søvn akkurat.

På dagtid har han blitt mer våken.kan lett være våken i time halvannen. Han sliter litt mer med å finne søvnen helt selv på dagen nå, men unngår byssing så langt det lar seg gjøre. Han liker vogna godt, så det er jo bra.

Jeg prøver å få sovet når han sover på dagtid, men det er jo alltid ett eller annet som kommer i veien. I går var det først firma etter firma som kom på befaring, deretter helsesøster. I dag hadde jeg avtalt å ta i mot besøk, og så klart tok han ei økt på halvannen time akkurat da.

I morgen har jeg null planer, og sånn får det bli. De får bare vente de som enda ikke har møtt han.

Besøk av helsesøster gikk supert i går. Han har gått fra 4290 g til 4780 g på bare en uke. Så han har nådd fødselsvekt sin og mer til.

Ellers var hun imponert over hvor godt han følger med allerede. Følger ting med blikket osv.

O er veldig stolt av lillebror, og vil stadig kose, mrn han vil ikke holde.

Jeg har enda bekkenplager, men det er absolutt på bedringens vei. I dag trillet jeg til bhg, og det ble på til sammen 2,5 km.

Vekten går nedover også. Har gått ned litt over 12 kg. Har litt under 7 igjen.

Tror jeg har fått med det meste nå.

Neste innlegg blir fødsel, men det får jeg ikke tatt nå.

[Teriyaki]

Fødselshistorie

Det hele startet natt til lørdag kl 03, 11 dager over termin. Kvelden før hadde jeg hatt halvannen time med rier, men disse hadde dabbet av. Nå var det derimot i gang. De var med en gang vonde nok til at jeg ikke fikk til å sove meg gjennom dem, og siden de kom med syv min mellomrom, så ble det heller ikke tid til å sovne mellom hver rie.

Kl. 04:30 var de såpass plagsomme at jeg stod opp og tok meg en dusj. Det var mye mer behagelig å være oppe og gå, og dusjen lindret veldig. Kl 05:30 la jeg meg igjen, og da var jeg så trøtt at jeg rakk så vidt å duppe av mellom hver rie, men de var nå såpass vonde at det var ubehagelig å ligge i ro når de kom.

Kl. 08 stod vi opp alle sammen. Jeg hoppet i dusjen og den siste pakkingen ble gjort, for kl 10 skulle vi møte opp på sykehuset til igangsetting. O ble derfor levert til mamma også dro vi videre til sykehuset.

På sykehuset viste ctg rier, men undersøkelsen var skuffende. Så vidt en cm, og da tøyde hun den litt. I tillegg var livmorhalsen (?) enda hard og litt langt bak. Likevel, kroppen var jo i gang, så jordmor sa at videre tiltak trengtes ikke, og at her var det bare å vente.

Vi dro derfor til byen og trasket, men for hver rie så måtte jeg stoppe opp og vugge litt diskret fra side til side. Vi dro på kafe/resturant og spiste kjempegod italiensk pizza, og vi var et par timer hos mamma. Kl var nå 14:30, og vi bestemte oss for å dra tilbake til sykehuset for å få sjekket status. Dessverre var det absolutt null framgang. Vi bestemte oss dermed for å dra hjem og slappe av, for dette kunne visst ta tid!

Da vi kom hjem gikk jeg rett og la meg, for det kjentes godt at jeg var i såpass søvnunderskudd. Jeg fikk ikke til å sovne pga. riene som kom ca hvert femte minutt, men jeg fikk i det minste slappet av mellom hver rie.

18:30 ringte føden og sa at siden jeg var overtidig så ville de ha meg inn til sjekk og videre tiltak siden kroppen ikke klarte å komme seg skikkelig i gang selv. Dvs. jeg hadde jo rier, men de var jo totalt ineffektive.

Vi dro til sykehuset kl 20, og da var det tid for dagens tredje ctg og vaginale undersøkelse. Nå var det en lege som undersøkte, og fy søren så vondt det gjorde! Hun tøyde livmorhalsen så det ble ekstra vodt, men nå var det nå i det minste 2 cm åpning. Hun ville likevel sette inn ballongkateter, så da fikk jeg satt inn det, også dro vi hjem igjen. Kl. var nå 21:30, og jeg hoppet rett i seng med varmeflaske. Riene var såpass vonde at jeg måtte sette meg opp for hver rie, men etter hvert som timene gikk, så var jeg så sliten at jeg sovnet nesten for hver rie. Husker jeg våknet opp med et rykk og et stønn hver gang, også måtte jeg kave meg opp på kne slik at jeg fikk vugget meg gjennom rien.

Kl 03 trodde jeg vannet gikk, for det ble plutselig veldig vått mellom beina mine, men etter litt undersøking skjønte jeg at det var ballongen som hadde sprukket. Riene dabbet ikke av på noen måte likevel, så fortsatte å måtte sette meg opp for hver gang. Da klokken var 04:30 klarte jeg ikke mer. Ropte til R at nå måtte vi dra til sykehuset. Dit kom vi da kl var ca 05:15. Trøtt og jævlig.

Nå måtte jeg konsentrere meg skikkelig for hver eneste rie. De var sterke og jeg ble kvalm av dem. Jordmoren hadde med seg student, så det var hun som fikk sjekke åpning nå. Hun gav meg herlige 4-5 cm! Ble ved godt mot, og tenkte at om 4-6 timer var vel det hele over. Men så feil kunne man ta. Det ble vaktskifte kl 08 og dermed ny sjekk. Da ble jeg "nedgradert" til 3 cm åpning! Altså var jeg ikke en gang i aktiv fødsel. Hurra! Kl 10 valgte jeg å gå i badekaret, og det var veldig deilig, men jeg slet med å finne en god måte å sitte på som gav meg mulighet til å vugge under riene.

Ny sjekk kl 12 viste nesten 4 cm åpning. Jeg hadde på dette tidspunktet brukt lystgass i en halvtimes tid. Det var godt med denne lindringen. Synes ikke det gjorde noe mindre vondt akkurat, men det var godt å bli litt dopet ned. Ny sjekk kl 14:30 viste null framgang. Nå var det 1,5 døgn siden riene startet, og jeg var helt utslitt, i tillegg til at riene gjorde veldig vondt. Brukte all min kraft og energi på å puste meg gjennom dem i stedet for å gråte. Jordmor oppfordret meg derfor til å ta i mot epidural, og selv om jeg helst ville klare meg uten, så innså jeg at det gikk bare ikke så sakte som dette gikk.

Fikk epidural ca. 15:15. Kl 15:30 hadde jeg 4 cm åpning, også var vannblæren visstnok spent. Da jordmor var inne til rapport, kjente jeg et smertefullt trykk bygge seg opp, og popp sa det, vannet gikk! Nå ble det med ett sinnsykt vondt også. Epiduralen som hadde funket i 15 minutter, hjalp ikke i det hele tatt nå. Det var helt fryktelig vondt, og et voldsomt press i hele korsrygg og mage. Nå gråt jeg for hvert utpust, for det gjorde uutholdelig vondt. Riene kom som perler på en snor. Fikk vel kanskje sånn 15 sekunder mellom hver rie. Nå hadde jeg mistet alt av tidsperspektiv, men jeg stod nå der med lystgassen og gråt/stønnet og pustet om en annen. Plutselig fikk jeg presstrang, og jeg hørte mine egne stønnelyder få en sånn spesiell i det jeg prøvde å ikke gi etter for trangen. Husker enda jordmor sitt overraskede tonefall da hun sa at "oi hun har presstrang".

Da bar det opp i sengen for ny sjekk. Joda, nå hadde jeg 8 cm åpning! Jeg hylte inni gassmasken, for det gjorde helt hinsides vondt! Jeg trodde jeg hadde det vondt forrige fødsel?! Hah, dette var LANGT verre! Jordmoren holdt fingrene sine i spenn på livmorhalsen på et vis under et par rier, og da var det plutselig nesten 10 cm, og bare en liiiten kant igjen. På neste rie var det klart, og jeg kunne begynne å presse. Hadde hittill lidd meg gjennom en time og 22 minutter med sykt vonde rier, så det var godt å få presse, men likevel helt grusomt, for det var så utrolig vondt å kjenne babyen komme lenger og lenger ned.

Husker jeg ropte ut forbanna baby, og det føles virkelig som om jeg lå der i timesvis. Da hun sa at "her er det masse svart hår, nå er du snart i mål, max 5 minutter til!", ropte jeg ut at jeg klarer jo ikke ETT minutt en gang!! De fem minuttene hun prøvde å friste med kunne like gjerne vært 50 timer, for nå var det ikke til å holde ut. Likevel hadde jeg et tankespinn i bakhodet mitt der jeg lå og skrek og prøvde å ikke dø, og jeg husker at jeg tenkte at "dette var skikkelige typiske fødelyder" Veldig rart å liksom ha disse tankene som spann, det var som om det var en annen person som tenkte disse tankene, for selv var jeg jo opptatt med å hyle og være ape.

Anyway, det var visst ikke en evighet jeg presset. Det var 8 minutter. Da hodet stod i åpningen ba hun meg om å se henne i øynene, også sa hun at jeg skulle hoste forsiktig, også bare puste. Slik ble hodet født, og jeg skulle bare peise på for å få ut resten av kroppen. Popp sa det, og babyen var ute. Akkurat da han kom ut sved det skikkelig, så jeg tenkte jeg hadde revnet skikkelig, men neida. Ikke i det hele tatt.

Åh, så godt å være ferdig med fødsel!! Dessverre var det ikke helt over enda. Vel, smertene var så og si over, men jeg blødde sånn, så det ble mye vond magemassasje, ekstra medisiner og en del styr sånn sett. Ikke klarte jeg å dusje etter fødsel heller, for jeg fikk hjertebank og holdt på å besvime hver gang jeg forsøkte å reise meg opp. Så da ble det god gammeldags barselvask, men det er rart hvor lite man bryr seg etter en fødsel. At jeg ble vasket nedentil, med samboeren rett ved siden av meg, det kunne ikke brydd meg mindre.

Ble etter hvert kjørt over til barsel, og der ble det enda mer medisinering. Hadde væske i den ene venflonen som ble satt på så stor hastighet at jeg fikk en sviende kald følelse i blodåren, også fikk jeg noe annet i den andre venflonen, som skulle få livmoren til å trekke seg mer sammen. Livmoren var visst sliten etter alle timene med rier, så derfor klarte den ikke trekke seg sammen fort nok.

I tillegg ble jeg "tvunget" til å drikke uante mengder med juice, og jeg ble "tvunget" til å gå på do, men da måtte jeg geleides av jordmor slik at jeg ikke skulle besvime. Så selv om baby var født 1702, så senket ikke roen seg før kl 23 da jeg endelig ble koblet fra begge slangene.

Nå var det endelig over! Lillebror, som enn så lenge heter Johan, var 4525 g, 52 cm og 37,5 cm rundt hodet. Stor og flott gutt!

Nå når det har gått 10 dager, så har jeg allerede kommet såpass over opplevelsen at jeg synes det er trist at jeg aldri skal føde igjen. Vel, så vidt jeg vet. Noe som egentlig er idiotisk, for det var jo tortur da det stod på.

Så det var den fødselen. 36,5 timer lang latensfase, med rier som var veldig vonde til tross for at det egentlig ikke var skikkelig i gang. Ordentlige ineffektive rier med andre ord. Men bare 1,5 time i aktiv fødsel. Så dette var både en langdryg fødsel, og en styrtfødsel.

Dette ble fryktelig langt, men det blir vel sånn når det totalt sett har vart i 38 timer.

Endret 18. mars 2015 av Teriyaki

[Teriyaki]

Det er jo typisk at alt forsvinner noen ganger som man har sitert og skal svare på alt. Men prøvde du framover-knappen også? Kunne jo kanskje ha gått..

Nå må du endre tittel på dagboka da Ja, du må nyte å sove samtidig som lillebror, er vel deilig å sove litt "ekstra" når man har sjansen. Gleder meg til å lese fødselshistorie

Prøvde det ja, men det gikk ikke.

Det må jeg vel gjøre ja!

Gleder meg til å høre mer om livet med to små! Men sov når du kan!

Ja, det er veldig lurt å sove når man kan. Gleder meg allerede til i morgen hvor vi har null planer.

[blomst12]

Så fin fødselshistorie virker som du har hatt en intens fødsel! Var lillegutt en stjernekikker?

[Teriyaki]

Så fin fødselshistorie virker som du har hatt en intens fødsel! Var lillegutt en stjernekikker?

Nei heldigvis ikke. Med det store hodet så er jeg glad det ikke ble større enn nødvendig.

[malicious]

Flott historie! Kjenner meg igjen i mye av det du skriver om smertene Nå er godgutten her <3

[Sushi]

Wow! Det var heftige greier! For en prestasjon, Teriyaki, du er superflink! Kjente murringer i livmora da jeg leste, men tenkte i motsetning til deg at det IKKE er trist at jeg ikke skal føde igjen. Og jeg har jo hatt to drømmefødsler i forhold.

Nå håper jeg du får mye ro framover så du får tilbake energien, for det er ikke rart kroppen din er sliten etter det der! Imponert over at du kommer deg til barnehagen for å hente, jeg.

[MissStiles]

Interessant å lese andre fødselhistorier! Wow altså...

[Susa]

Fy flate for en heftig fødsel!

den siste 1,5 timen av fødselen din, høres ut som hele fødselen min! Og så hadde du vonde rier i 36,5 time før det og. Ikke rart du er sliten da

[Millimani]

Fint å lese fødsels-historie, men du verden så heftig det var! Håper du får slappa godt av, og at kroppen din har henta seg inn litt etter fødselen. Ti dager allerede Håper dere koser dere masse, og at du får tid til å ta igjen litt tapt søvn i natt og i morgen

[Skyblue]

Woah! Heftig! Utrolig hva vi kvinner kan gå gjennom og så bare noen dager etterpå nesten ønske å oppleve enda en baby.. Hehe. Du er tøff!

[lillemeg90]

Hørtes ut som en heftig fødsel! Du er tøff Teriyaki! Hvor stor var O når han ble født?

[^^Belle^^]

Å, for en fin fødselshistorie! Hadde frysninger over hele kroppen da jeg leste. Jeg kjenner også at det er litt trist at jeg ikke skal gjøre dette igjen.

[Havmus]

Wow! Det hørtes ut som en tøff fødsel. Spennende lesning

[Mus-Katt]

Ååå for en fin historie!

Og et utrolig flott navn! Johan har vært en stor favoritt hos meg i flere år! Kjempefint!

Og du er så flink!

[Favole]

For en tøff og fin fødselshistorie! Og veldig fint navn til lillebror

[Teriyaki]

Flott historie! Kjenner meg igjen i mye av det du skriver om smertene Nå er godgutten her <3

Ja, endelig. Savner magen litt allerede. Dvs. jeg savner IKKE å være gravid og ha det så tungt fysisk, men jeg savner å stryke over den store kulemagen og se meg i speilet med den.

Wow! Det var heftige greier! For en prestasjon, Teriyaki, du er superflink! Kjente murringer i livmora da jeg leste, men tenkte i motsetning til deg at det IKKE er trist at jeg ikke skal føde igjen. Og jeg har jo hatt to drømmefødsler i forhold.

Nå håper jeg du får mye ro framover så du får tilbake energien, for det er ikke rart kroppen din er sliten etter det der! Imponert over at du kommer deg til barnehagen for å hente, jeg.

Ja, det var absolutt heftig altså! Men man klarer det jo!

Hehe, men det er jo veldig greit å være glad du ikke skal føde flere ganger da. Da slipper du å føle på akkurat det da. Synes bare det er så rart at den der spenningen og forventningen i forkant aldri skal oppleves igjen.

Det var egentlig ikke planlagt. R var en liten tur på jobb, og hadde klart å glemme å ta ut trillen til bilstolen, så da hadde jeg valget mellom å bære bilstolen og baby opp de 70 meter det er bra parkeringsplass til bhg, eller å bare ta vogna fatt. Sistenevnte hørtes mest hyggelig, og selv om jeg ble helt gåen i bekken og rygg, så var det utrolig koselig å gjøre, for jeg og O koste oss.

Interessant å lese andre fødselhistorier! Wow altså...

Det er det! Jeg liker også å lese andre sine.

Fy flate for en heftig fødsel!

den siste 1,5 timen av fødselen din, høres ut som hele fødselen min! Og så hadde du vonde rier i 36,5 time før det og. Ikke rart du er sliten da

Nei det kjentes på formen for å si det sånn. Var helt latterlig utmattet forrige uke. Nå er jeg jo sliten nå også, men det tror jeg skyldes søvnmangel og ikke langdryg fødsel. Akkurat den biten har jeg kommet meg fra. Tror jeg.

Fint å lese fødsels-historie, men du verden så heftig det var! Håper du får slappa godt av, og at kroppen din har henta seg inn litt etter fødselen. Ti dager allerede Håper dere koser dere masse, og at du får tid til å ta igjen litt tapt søvn i natt og i morgen

Jeg er elendig på å sove når J sover. Prøver, men ligger bare og vrir meg. Men jeg tror det blir lettere fra neste uke av når R ikke er hjemme lenger.

Woah! Heftig! Utrolig hva vi kvinner kan gå gjennom og så bare noen dager etterpå nesten ønske å oppleve enda en baby.. Hehe. Du er tøff!

Ja det kan du si. Kvinnekroppen er sånn sett helt fantastisk. For ikke å snakke om at man skal tåle amming og spedbarnstid etter lang graviditet og fødsel. Er jo ikke rart at menn blir kjekkere og kjekkere med årene, mens kvinner forfaller fortere. Vi har jo en del flere påkjenninger på kroppen. Egentlig vil jeg ikke ha en til baby, men jeg kommer til å savne graviditet, forventninger, fødsel og alt dette. Kanskje ønsker jeg ny baby om et par år, men akkurat nå så langt i fra. Har nok med de jeg har.

Hørtes ut som en heftig fødsel! Du er tøff Teriyaki! Hvor stor var O når han ble født?

Takk.

O var 4070 g, 51 cm og 36 rundt hode.

Å, for en fin fødselshistorie! Hadde frysninger over hele kroppen da jeg leste. Jeg kjenner også at det er litt trist at jeg ikke skal gjøre dette igjen.

Men ønsker du en ny baby også? Eller er det bare alt som følger med graviditet, fødsel, det første møtet osv?

Wow! Det hørtes ut som en tøff fødsel. Spennende lesning

Absolutt. Denne fødselen var på mange måter tøffere enn første fødsel. Lenger, vondere, mindre smertelindring osv. Samtidig så har jeg en bedre opplevelse av det i ettertid. Første fødsel opplevdes smått traumatisk, og jeg var helt sjokkert og apatisk i etterkant. Det var jeg ikke denne gangen. Annet enn at jeg var sjokkert over hvor fort det plutseig gikk.

Ååå for en fin historie!

Og et utrolig flott navn! Johan har vært en stor favoritt hos meg i flere år! Kjempefint!

Og du er så flink!

Ja jeg liker Johan godt! R vil at det skal skrives Johann, men det er vel ikke vanlig, eller? Må søke litt på det. Om det er "lov".

Takk for det! Tenker det samme om deg da. Som har storesøster hjemme! Det tror jeg ikke at jeg hadde klart faktisk!

For en tøff og fin fødselshistorie! Og veldig fint navn til lillebror

Ja, er fornøyd med navnet! Prøver det enda ut, så kan alltids hende vi ombestemmer oss, men enn så lenge så blir det J.

[Teriyaki]

Døgnrytmen til J er upåklagelig. I skrivende stund ligger han nede på soverommet. Han har sannsynligvis tatt kvelden. De siste kveldene har han nemlig gjort det i åttetiden. Han har en lengre våkenperiode på ettermiddagen, og når han da sovner rundt denne tiden, så sovner han for kvelden. Dette er første kvelden jeg har lagt han da. De andre kveldene har han sovet oppe hos oss, men jeg tenkte at siden han uansett viser tendens til å ville ha det sånn, så prøver jeg å legge han nede. Kanskje vi da klarer å holde på "rutinen"? Hvis ikke er det jo ingen krise. Enn så lenge så styrer jo han det der.

Vi hadde i alle fall en veldig fin tid sammen på stellebordet i dag. Tror han lå og sprellet naken nesten en time. Så tok han tak i håret sitt og lugget seg hardt. Da kløp han hånden sammen, og dro til, og begynte å hyyylskrike. Jeg prøvde febrilsk å få opp klypen hans, men de er så sterke disse fingrene. Så stakkaren lugget seg jo mer og mer. Fikk brutt den opp etter hvert, og trøstet han. Stakkar liten. Men må innrømme at det var litt komisk også..

Nå skal jeg spise kveldsmat, også er det vel natt for meg om en halvtime. Åh, så kjedelig! Men jeg må bare prioritere søvn, i og med at det er amming annen hver time hele natten.

[^^Belle^^]

Jeg har definitivt ikke lyst på noen ny baby, nei. Det er bare alt det med ventingen og spenningen og det øyeblikket babyen er ute...åh!

Så fint at han ser ut til å ta kvelden nå, da! Husker M også gjorde det ganske tidlig. Helt greit for oss.

[Teriyaki]

Jeg har definitivt ikke lyst på noen ny baby, nei. Det er bare alt det med ventingen og spenningen og det øyeblikket babyen er ute...åh!

Så fint at han ser ut til å ta kvelden nå, da! Husker M også gjorde det ganske tidlig. Helt greit for oss.

Samme som meg da, for jeg tror vi har nok med de to vi har nå.

Ja jeg håper det varer! Han var seriøst våken i tre timer i går før han tok kveld halv åtte. Så hvis det fortsetter sånn så er det utrolig deilig!