Menn som ikke gifter seg

[AnonymBruker]

Om du vil jobbe mer enn kona mens hun er hjemme med barna er et ektepars beslutning. Ingen tvinger ham til å jobbe mer. Mange menn trives bedre på jobb enn hjemme med bleier og husarbeid. Foretrekker han heller hjemmearbeid, står han helt fritt til det. Det er mellom ham og hans kone. Da nytter det ikke å i etterkant klage på en beslutning man selv var med på å ta.

Barnebidrag er ikke betaling til henne for "hennes glede", det er det essensielle for barnets oppvekst.

Denne offerposisjonen som går igjen er veldig lite reflektert og ekstremt umoden.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

Vi vet det veldig godt at det er en fordeling fra naturens side at en mann samler resurser og ei kvinne tar vare på barna den første tiden. Det er fordi hun har pupper og han ikke. Resten av tiden er det veldig likt for de fleste, og var det før industrien kom, der mannen ble kastet ut av hjemmet for å være i arbeid for kone og barn. Arbeidet var så hardt fysisk stort sett.

At menn får de samme mulighetene til å beholde barna vil gjøre at flere vil bli gift, og flere vil ha barn. Det er ingen poeng i å få barn når du ikke får være med dem. Og hva vet egentlig du om at domstolene har noen anelse om hva som er best for barnet? Mange har sett disse sine avgjørelser om å gi barna til mødrene hele tiden faktisk ikke er mer diskriminering enn det er realistisk hva som er best.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

[AnonymBruker]

Isåfall viser det seg det at dette det "beste" for barnet, hva vet forøvrig domstolene om det? For meg virker det som om fedrene blir diskriminerte i domstolene. Vi har plenty av innlegg i dagbladet og aftenposten, der frustrerte fedre skriver om hvordan de har hatt det, og kampen deres om å få beholde barna. Selv om de bor i vennekretsen til ungene, har gjort det meste for dem og vert med dem.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

Domstolen vet like lite om hver enkel familie som de vet om hver tiltalt eller anklagende på tiltalebenken. De tar beslutninger utifra den informasjonen de har og utifra hva lovverket sier. Det er heller ingen kvinnedominert domstol, om ikke annet sitter det fler menn enn kvinner i panelet.

For enhver frustrert far finnes det en frustrert mor - enten hun ble forlatt under graviditeten eller aldri mottok penger for å gi mat og det essensielle til sitt barn (norske menn skylder 2,33 milliarder i barnebidrag totalt).

Det vil alltid komme frem enkelthistorier, uten at de i seg selv sier noe som helst om det totalt bildet.

Mange menn velger å ikke tilbringe mye tid med sine barn under oppveksten, hvilket resulterer i at de sjeldnere får full foreldrerett ved brudd. Det skal sies at i scenario der far viser seg som en god omsorgsperson og virkelig kjemper for retten til barna, vinner han ofte frem. Statistik vinner far oftere enn mor dersom saken er gått til lagmannsretten.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

[AnonymBruker]

*Mange mener domstolenes avgjørelse er mer diskriminering basert på kjønn, enn hva som faktisk er best for barnet.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

[AnonymBruker]

(*Det skal stå over 3 milliarder)

Anonymous poster hash: 9192b...20e

[Gjest Kim]

Nå er det andre regler i Norge en i f.eks USA, der dette klippet er fra.

Når det er sagt, så er jeg rimelig sikker på at jeg ikke kommer til å gifte meg igjen, jeg ser rett og slett ingen fordeler med denne skikken og jeg har ikke troen på monogami som et konsept, det er ønsketenkning og det bare kompliserer ting.

[AnonymBruker]

Domstolen vet like lite om hver enkel familie som de vet om hver tiltalt eller anklagende på tiltalebenken. De tar beslutninger utifra den informasjonen de har og utifra hva lovverket sier. Det er heller ingen kvinnedominert domstol, om ikke annet sitter det fler menn enn kvinner i panelet.

For enhver frustrert far finnes det en frustrert mor - enten hun ble forlatt under graviditeten eller aldri mottok penger for å gi mat og det essensielle til sitt barn (norske menn skylder 2,33 milliarder i barnebidrag totalt).

Det vil alltid komme frem enkelthistorier, uten at de i seg selv sier noe som helst om det totalt bildet.

Mange menn velger å ikke tilbringe mye tid med sine barn under oppveksten, hvilket resulterer i at de sjeldnere får full foreldrerett ved brudd. Det skal sies at i scenario der far viser seg som en god omsorgsperson og virkelig kjemper for retten til barna, vinner han ofte frem. Statistik vinner far oftere enn mor dersom saken er gått til lagmannsretten.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

At det er kvinnedominert eller ikke betyr ingen ting. Om menn mener at kvinner er best til å ta vare på barn, vil de også være med på diskrimineringen.

Jeg vet ikke hvorfor de skylder så mange penger, men jeg har en følelse på at det handler mye om ukjente fedre, assistert befruktning og frustrerte fedre som protesterer mot å ikke få se ungene sine.

Det du skriver her vil jeg gjerne ha kilder på. Hva vet du om hvor mye fedre bruker på barna. Det viser seg i følge studier at menn gjør nesten likt med kvinner hjemme og kvinner jobber mindre enn menn.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

[AnonymBruker]

Nå er det andre regler i Norge en i f.eks USA, der dette klippet er fra.

Når det er sagt, så er jeg rimelig sikker på at jeg ikke kommer til å gifte meg igjen, jeg ser rett og slett ingen fordeler med denne skikken og jeg har ikke troen på monogami som et konsept, det er ønsketenkning og det bare kompliserer ting.

Ikke så veldig annerledes. Utenom dette med støtte til dårligerestilte partner. Alimony. Monogami funker derimot veldig godt dersom du vil ha unger, de færreste kvinner gidder å få unger med deg dersom du ikke er med å hjelper. Det er jo naturlig.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvorfor de skylder så mange penger, men jeg har en følelse på at det handler mye om ukjente fedre, assistert befruktning og frustrerte fedre som protesterer mot å ikke få se ungene sine.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

Frustrerte fedre som protesterer? Det gir ingen mening. Menn som skylder barnebidrag er som regel forduftet under jorden og tar ikke kontakt. Hvis de var inne i bildet kunne barnebidraget blitt krevet inn.

Assistert befruktning gir ingen forskjell ift. barnebidrag eller evne/vilje til å betale, det er bare metoden brukt for å oppnå graviditet. Med mindre du snakker om donorbarn, i hvilket tilfelle en anonym donor ikke skal betale bidrag.

Ukjente fedre er heller ikke hovedproblemet her, ettersom det er snakk om gående inkassosaker til beviste fedre. Menn som ikke er oppfort som far er ikke del av statistikken da ingen sak kan rettes mot dem.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

[AnonymBruker]

Eller det er vel uansett ingen vits å få unger dersom du ikke får ungen, og det gidder i vertfall ingen.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

[Kontormus]

At det er kvinnedominert eller ikke betyr ingen ting. Om menn mener at kvinner er best til å ta vare på barn, vil de også være med på diskrimineringen.

Jeg vet ikke hvorfor de skylder så mange penger, men jeg har en følelse på at det handler mye om ukjente fedre, assistert befruktning og frustrerte fedre som protesterer mot å ikke få se ungene sine.

Det du skriver her vil jeg gjerne ha kilder på. Hva vet du om hvor mye fedre bruker på barna. Det viser seg i følge studier at menn gjør nesten likt med kvinner hjemme og kvinner jobber mindre enn menn.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

Hvordan kan ukjente fedre og sæd-donorer (på klinikk) skylde penger???

[AnonymBruker]

Hvordan kan ukjente fedre og sæd-donorer (på klinikk) skylde penger???

Spørst hva slags måte de regner det på. På tallet har jeg en følelse at det er barnebidrag ganger antall barn uten fedre, minus betalte bidrag.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

[AnonymBruker]

Frustrerte fedre som protesterer? Det gir ingen mening. Menn som skylder barnebidrag er som regel forduftet under jorden og tar ikke kontakt. Hvis de var inne i bildet kunne barnebidraget blitt krevet inn.

Assistert befruktning gir ingen forskjell ift. barnebidrag eller evne/vilje til å betale, det er bare metoden brukt for å oppnå graviditet. Med mindre du snakker om donorbarn, i hvilket tilfelle en anonym donor ikke skal betale bidrag.

Ukjente fedre er heller ikke hovedproblemet her, ettersom det er snakk om gående inkassosaker til beviste fedre. Menn som ikke er oppfort som far er ikke del av statistikken da ingen sak kan rettes mot dem.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

Tanken min var spermdonor ja. Jeg vil gjerne ha bevis for dette, samt hvordan de har reknet det ut.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

[AnonymBruker]

Tanken min var spermdonor ja. Jeg vil gjerne ha bevis for dette, samt hvordan de har reknet det ut.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

Spermdonorer skal naturlig nok ikke betale bidrag. Det kan ikke tas ut tiltale mot en person man ikke vet hvem er, så ukjente fedre er utelukket.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/10/11/549910.html

I 2006 var tallet 2,3 mrd:

http://www.nettavisen.no/565374.html

Dette er menn Trygdeetatens Innkrevningssentral vet eksisterer og har betalingsevne.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

[Gjest Corto Maltese]

Det finnes menn som ikke vil gifte seg og det finnes kvinner som ikke vil gifte seg

vet du hva disse kalles

fornufitge mennesker

[AnonymBruker]

Spermdonorer skal naturlig nok ikke betale bidrag. Det kan ikke tas ut tiltale mot en person man ikke vet hvem er, så ukjente fedre er utelukket.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/10/11/549910.html

I 2006 var tallet 2,3 mrd:

http://www.nettavisen.no/565374.html

Dette er menn Trygdeetatens Innkrevningssentral vet eksisterer og har betalingsevne.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

Ok, ok, men uansett. Hva har det med saken å gjøre? At noen menn er noen jævler? Ja, det er de og det kunne vi konstatert uten diskusjon. At de får barn uten å ta ansvar det er ingen ting nytt, men populære er de likevel Det forandrer likevel ikke det at giftemål virker mindre og mindre fornuftig. I dag taper jo man ikke en gang seksuelt, fordi de fleste få seg et ligg, selv om du er stygg, trenger du bare litt mer arbeid og kanskje litt lavere krav.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

[AnonymBruker]

Ok, ok, men uansett. Hva har det med saken å gjøre?

Anonymous poster hash: 2693d...bde

Jeg nevnte det kun i en bisetning, ikke som et argument, du fulgte opp med spm. og behov for bevis. Det var det jeg ga.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

[AnonymBruker]

Om du vil jobbe mer enn kona mens hun er hjemme med barna er et ektepars beslutning. Ingen tvinger ham til å jobbe mer. Mange menn trives bedre på jobb enn hjemme med bleier og husarbeid. Foretrekker han heller hjemmearbeid, står han helt fritt til det. Det er mellom ham og hans kone. Da nytter det ikke å i etterkant klage på en beslutning man selv var med på å ta.

Barnebidrag er ikke betaling til henne for "hennes glede", det er det essensielle for barnets oppvekst.

Denne offerposisjonen som går igjen er veldig lite reflektert og ekstremt umoden.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

Nå er jo mye av poenget med denne problematikken ikke det som gjelder rent formelt eller juridisk men hva som skjer i praksis generelt sett i forhold til forventninger som ennå i stor grad styres av kjønnsroller. Det er jo det samme kvinner generelt har opplevd i arbeidslivet, rent formelt har kvinner hatt alle rettigheter en god stund, men i praksis det jo ikke før de siste par tiårene eller så at de reelt sett har hatt muligheter.

De samme tradisjonelle forventningene henger også igjen i privatlivet, spesielt for menn. Det er fortsatt mange kvinner som forventer at mannen skal være den som tjener best, som skal ha best mulig karriere for å sikre felles økonomi, det stille som regel ikke like høye krav til kvinnens karriere og økonomi. Dette får naturligvis innvirkning på roller i familielivet også, det ser man bla. på at kvinner i mye større grad jobber deltid. Det er bedre nå enn før, men konsekvensen av tradisjonelle forventninger til menn påvirker ennå graden av kontakt med egne barn, særlig ved samlivsbrudd. Det er selvsagt ikke bare kvinner som stiller forventningene, for mange menn er også flinke til å vedlikeholde dem selv, men jeg tør påstå at de tankene kvinner gjør seg om hvilke menn som egner seg til å bli familiefedre er en vesentlig faktor tidlig i forholdet, og som videre setter premisser utover i samlivet. Dette initielle valget gjøres gjerne allerede i starten av forholdet idet suksessfulle menn er de som vurderes til å være best egnet som familiefedre. Som TS skriver så er det stadig færre menn som får barn og forskerne mener altså at en del av grunnen til dette er at flere menn velges bort. Det finnes en del statistikk på dette, så er man interessert kan man relativt lett søke det opp.

Anonymous poster hash: b06b2...0a8

[AnonymBruker]

Nå er jo mye av poenget med denne problematikken ikke det som gjelder rent formelt eller juridisk men hva som skjer i praksis generelt sett i forhold til forventninger som ennå i stor grad styres av kjønnsroller. Det er jo det samme kvinner generelt har opplevd i arbeidslivet, rent formelt har kvinner hatt alle rettigheter en god stund, men i praksis det jo ikke før de siste par tiårene eller så at de reelt sett har hatt muligheter.

De samme tradisjonelle forventningene henger også igjen i privatlivet, spesielt for menn. Det er fortsatt mange kvinner som forventer at mannen skal være den som tjener best, som skal ha best mulig karriere for å sikre felles økonomi, det stille som regel ikke like høye krav til kvinnens karriere og økonomi. Dette får naturligvis innvirkning på roller i familielivet også, det ser man bla. på at kvinner i mye større grad jobber deltid. Det er bedre nå enn før, men konsekvensen av tradisjonelle forventninger til menn påvirker ennå graden av kontakt med egne barn, særlig ved samlivsbrudd. Det er selvsagt ikke bare kvinner som stiller forventningene, for mange menn er også flinke til å vedlikeholde dem selv, men jeg tør påstå at de tankene kvinner gjør seg om hvilke menn som egner seg til å bli familiefedre er en vesentlig faktor tidlig i forholdet, og som videre setter premisser utover i samlivet. Dette initielle valget gjøres gjerne allerede i starten av forholdet idet suksessfulle menn er de som vurderes til å være best egnet som familiefedre. Som TS skriver så er det stadig færre menn som får barn og forskerne mener altså at en del av grunnen til dette er at flere menn velges bort. Det finnes en del statistikk på dette, så er man interessert kan man relativt lett søke det opp.

Anonymous poster hash: b06b2...0a8

Enig i alt dette, men ikke enig i at det er en "samfunnsstandard", men at det er en personlig/romantisk/seksuell standard.

Hvis menn valgte kvinner mer på basis av deres utdannelse, karriere og finansielle posisjon, så ville kvinner måttet presse seg selv for å imponere på det området. Men sannheten er at menn velger heller kvinner som er vakre, feminine, snille og flinke med barn.

Kvinner prioriterer maskuline menn som er intelligente, velutdannede og har suksess.

Dette er ganske biologiske forskjeller som ikke opplever et "samfunnsskift" på samme måte som at dagens menn ikke er mindre fokusert på kvinners utseende enn de var for 10 eller 20 år siden.

Jeg har full forståelse for at mange menn faller utenfor - kvinner vil heller forbli single enn å tilbringe livet med en mann de ikke er tiltrukket av eller respekterer.

Men dette er en helt naturlig dynamikk og det faktum at menn og kvinner har forskjellige prioriteringer for en partner er ikke noe man så enkelt kan si er "kvinners feil". På godt og vondt er ikke de fleste menn på ivrig jakt etter karrierekvinner. Mange menn foretrekker også å bli "the breadwinner". Enhver kvinne som har utdannelse og god råd kan skrive under på at dette ikke er det som tiltrekker menn (de av oss som har gått på date men en mann med dårligere råd har erfart at det kan t.o.m. bli et problem for ham).

Anonymous poster hash: 9192b...20e

[AnonymBruker]

Enig i alt dette, men ikke enig i at det er en "samfunnsstandard", men at det er en personlig/romantisk/seksuell standard.

Hvis menn valgte kvinner mer på basis av deres utdannelse, karriere og finansielle posisjon, så ville kvinner måttet presse seg selv for å imponere på det området. Men sannheten er at menn velger heller kvinner som er vakre, feminine, snille og flinke med barn.

Kvinner prioriterer maskuline menn som er intelligente, velutdannede og har suksess.

Dette er ganske biologiske forskjeller som ikke opplever et "samfunnsskift" på samme måte som at dagens menn ikke er mindre fokusert på kvinners utseende enn de var for 10 eller 20 år siden.

Jeg har full forståelse for at mange menn faller utenfor - kvinner vil heller forbli single enn å tilbringe livet med en mann de ikke er tiltrukket av eller respekterer.

Men dette er en helt naturlig dynamikk og det faktum at menn og kvinner har forskjellige prioriteringer for en partner er ikke noe man så enkelt kan si er "kvinners feil". På godt og vondt er ikke de fleste menn på ivrig jakt etter karrierekvinner. Mange menn foretrekker også å bli "the breadwinner". Enhver kvinne som har utdannelse og god råd kan skrive under på at dette ikke er det som tiltrekker menn (de av oss som har gått på date men en mann med dårligere råd har erfart at det kan t.o.m. bli et problem for ham).

Anonymous poster hash: 9192b...20e

Til dels enig, men det kommer an på hva du mener med samfunnsstandard. Det er selvsagt ingen formelle forventninger jeg snakker om, men generelle forventninger i betydningen at det gjelder så mange par at man kan si at de er generelle. Det er jo heller ingens "skyld" som sådan, men så kan man jo lure på hvorfor folk velger partnere som de gjør. Skyldes menns "frykt" for mer suksessfulle kvinner at de er bekymret for at de ikke vil respekteres nok? Etter min mening; både ja og nei, i noen tilfeller har du kvinner som bryr seg, i andre har du de som til tross for egen suksess ikke vil inngå et forhold med en mann som har gjort det dårligere enn henne, problemet tilhører da i praksis kvinnen.

Jeg kjøper ikke nødvendigvis forklaringen på at dette skyldes "naturlig" dynamikk, hva som fremstår som naturlig og hva som er forankret i biologien divergerer ganske mye i dag. Svært mye av det som misoppfattes som biologiske forhold skyldes egentlig hyppige variasjoner i samfunnstuktur - som skjer mye hurtigere enn ren evolusjon og utvikling av evolusjonære preferanser. Man kan f. eks påstå at suksess i jobben er en indikator på underliggende biologisk egnethet, men det er egentlig ikke så enkelt, når en gitt mann for bare 20 år siden ville hatt mye bedre forutsetninger for suksess enn i dag. Med andre ord er det med stor sannsynlighet andre grunner for hans manglende suksess, som for eksempel at han har feil type yrkeserfaring på feil tid. Slike hyppige endringer av rammebetingelser for suksess kan ikke nødvendigvis tilskrives genene.

Anonymous poster hash: b06b2...0a8

[AnonymBruker]

Nå er jo mye av poenget med denne problematikken ikke det som gjelder rent formelt eller juridisk men hva som skjer i praksis generelt sett i forhold til forventninger som ennå i stor grad styres av kjønnsroller. Det er jo det samme kvinner generelt har opplevd i arbeidslivet, rent formelt har kvinner hatt alle rettigheter en god stund, men i praksis det jo ikke før de siste par tiårene eller så at de reelt sett har hatt muligheter.

De samme tradisjonelle forventningene henger også igjen i privatlivet, spesielt for menn. Det er fortsatt mange kvinner som forventer at mannen skal være den som tjener best, som skal ha best mulig karriere for å sikre felles økonomi, det stille som regel ikke like høye krav til kvinnens karriere og økonomi. Dette får naturligvis innvirkning på roller i familielivet også, det ser man bla. på at kvinner i mye større grad jobber deltid. Det er bedre nå enn før, men konsekvensen av tradisjonelle forventninger til menn påvirker ennå graden av kontakt med egne barn, særlig ved samlivsbrudd. Det er selvsagt ikke bare kvinner som stiller forventningene, for mange menn er også flinke til å vedlikeholde dem selv, men jeg tør påstå at de tankene kvinner gjør seg om hvilke menn som egner seg til å bli familiefedre er en vesentlig faktor tidlig i forholdet, og som videre setter premisser utover i samlivet. Dette initielle valget gjøres gjerne allerede i starten av forholdet idet suksessfulle menn er de som vurderes til å være best egnet som familiefedre. Som TS skriver så er det stadig færre menn som får barn og forskerne mener altså at en del av grunnen til dette er at flere menn velges bort. Det finnes en del statistikk på dette, så er man interessert kan man relativt lett søke det opp.

Anonymous poster hash: b06b2...0a8

Men de fleste menn som har lyst på familie og barn kan jo relativt lett finne seg ei jente fra østen eller et eller annet land. Så hvorfor har det egentlig en innvirkning på menn at kvinner velger de bort? Jeg har sett det på noen artikkler at en hypotese er at mange menn blir valgt bort fordi kvinner fortrekker suksessfulle menn, dette er da bare en teori. På denne artikkelen viser de f.eks. en annen årsak: at mennene utsetter å få barn så lenge at de ikke får det http://www.forskning.no/artikler/2013/juni/360980.

og at det er en høyere økning i bedrestilte barnløse menn, enn i dårligerestilte.

Den eneste logiske forklaringen er jo at de rett og slett ikke ønsker barn eller å gifte seg. Mens kvinner ønsker seg barn og blir alenemødre enten etter å ha vert i forhold eller ikke.

Anonymous poster hash: 2693d...bde