Menn som ikke gifter seg

[AnonymBruker]

Det er mye prat om slikt på dette forumet nå, som ender opp i useriøse sinte debatter. Men helt ærlig, la oss prøve å debattere dette skikkelig, fordi det er viktig.

I denne videoen kommer ei som har skrevet en bok om dette fenomenet, at menn ikke gifter seg. Dette kan vi se her i Norge også, med at færre menn får barn, mens kvinner får bare litt mindre. Mange lever altså på støtte av staten, alenemødre, og har ingen mann. Både med viten, der de ønsker ingen mann og synes det er greitt å bruke staten som en forsørger, men også fordi det ikke er noen som vil.

Årsaken til at færre menn vil gifte seg er så enkelt at kostnadene rett og slett er over profitt. Han mister stort sett ungene, stort sett er det mannen som går inn med resursene som deles, hun har kontroll over alt reproduktivt. I følge undersøkelser fra USA viser det seg at det er en stor forskjell mellom hvor mange menn og kvinner som ønsker å gifte seg, og samfunnene våre er neste identiske, så jeg mener det er likt her.

http://youtu.be/D33L4zxjpH0

Hva tenker du?

Anonymous poster hash: 2693d...bde

[AnonymBruker]

USA og Norge er ikke identiske. USA har helt andre lover ift. ekteskap og skilsmisse, samt bidrag etter skilsmisse. Det er finansielt LANGT verre for menn i USA enn det er i Norge. Det er ikke sammenliknbart overhodet.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

[AnonymBruker]

At jeg er glad jeg lever i en tid da kvinner og menn er ganske uavhengige av hverandre.

Jeg skulle ønske at det var mulig for single kvinner å få assistert befruktning her i Norge. Noe som sikkert skremmer en del av disse anti-feministiske mennene. Men se det positive i det i stedet, da slipper menn at single kvinner drar på byen og drar med seg hjem en tilfeldig person for å få seg babyfrø. I tillegg slipper han at hun søker etter "en pappa til mitt fremtidige barn", og i stedet søker etter en partner.

Så kan man heller finne sammen av ren kjærlighet heller enn å bli sammen "for barnas skyld", eller tilsvarende.

Anonymous poster hash: d08b4...bb6

[AnonymBruker]

USA og Norge er ikke identiske. USA har helt andre lover ift. ekteskap og skilsmisse, samt bidrag etter skilsmisse. Det er finansielt LANGT verre for menn i USA enn det er i Norge. Det er ikke sammenliknbart overhodet.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

Det kan hende, men det er likevel slik at de må betale gode barnebidrag og at ellers lovene er ganske like. Selv om det kanskje ikke er helt like?

Anonymous poster hash: 2693d...bde

[AnonymBruker]

At jeg er glad jeg lever i en tid da kvinner og menn er ganske uavhengige av hverandre.

Jeg skulle ønske at det var mulig for single kvinner å få assistert befruktning her i Norge. Noe som sikkert skremmer en del av disse anti-feministiske mennene. Men se det positive i det i stedet, da slipper menn at single kvinner drar på byen og drar med seg hjem en tilfeldig person for å få seg babyfrø. I tillegg slipper han at hun søker etter "en pappa til mitt fremtidige barn", og i stedet søker etter en partner.

Så kan man heller finne sammen av ren kjærlighet heller enn å bli sammen "for barnas skyld", eller tilsvarende.

Anonymous poster hash: d08b4...bb6

Du tror de at de vil bli i lag med deg når du får barn med tilfeldige menn eller etter assistert befruktning? Drøm videre, kvinner med barn er virkelig ikke populære.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

[AnonymBruker]

Spesielt ikke de som driver på slik og har ingen medfølelse for ungene sine.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

[AnonymBruker]

Det kan hende, men det er likevel slik at de må betale gode barnebidrag og at ellers lovene er ganske like. Selv om det kanskje ikke er helt like?

Anonymous poster hash: 2693d...bde

Ekteskapslovene er ikke like i det hele tatt. Man har underholdningsbidrag ("alimony") etter skilsmisse der du betaler din ekspartner utifra egen inntekt, selv om dere ikke har barn. Det er dette som forårsaker at skilsmisse er kostbart for menn i USA (da de tjener mest) samt at det er mindre vanlig å ha en "prenup" (dog de kan det hvis de vil).

Barnebidrag må man selvsagt betale så lenge man har valgt å få barn, uavhengig av om man er skilt eller hvor man bor. Barn skal, naturlig nok, få overleve.

Norske menn er ikke i den ugunstige posisjonen som beskrives her.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

[AnonymBruker]

Ekteskapslovene er ikke like i det hele tatt. Man har underholdningsbidrag ("alimony") etter skilsmisse der du betaler din ekspartner utifra egen inntekt, selv om dere ikke har barn. Det er dette som forårsaker at skilsmisse er kostbart for menn i USA (da de tjener mest) samt at det er mindre vanlig å ha en "prenup" (dog de kan det hvis de vil).

Barnebidrag må man selvsagt betale så lenge man har valgt å få barn, uavhengig av om man er skilt eller hvor man bor. Barn skal, naturlig nok, få overleve.

Norske menn er ikke i den ugunstige posisjonen som beskrives her.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

Selv om vi ikke har en slik støtteordning for sin partner, må vi likevel spør oss om hvorfor i all verden en mann skal gidde å gifte seg eller være i en familieinstitusjon. Der han mister alle barna, halve eigendomen sin, og i tillegg må betale barnebidrag for barna han har stor sjanse for å miste. Det er jo en rate på 50% skilsmisser og ikke medregnet er situasjoner der barn blir født utenfor ekteskap.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

[AnonymBruker]

Selv om vi ikke har en slik støtteordning for sin partner, må vi likevel spør oss om hvorfor i all verden en mann skal gidde å gifte seg eller være i en familieinstitusjon. Der han mister alle barna, halve eigendomen sin, og i tillegg må betale barnebidrag for barna han har stor sjanse for å miste. Det er jo en rate på 50% skilsmisser og ikke medregnet er situasjoner der barn blir født utenfor ekteskap.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

Han "betaler ikke bidrag for barn han har stor sjanse for å miste", han betaler for dem dersom han ikke personlig forsorger dem. Barn må betales for uansett - i tid, energi og penger - både av mor og far. Naturlig nok. Det er ikke et partnergode, men en viktig lov for at barna ikke skal bli ofre.

De fleste har delt samvær med barna med mindre det omstendigheter som tilsvarer at det ikke er bra for barna med kontakt. Det er ikke slik at de fleste norske menn forbys kontakt med barna dersom de vil ha det.

Man mister ikke halve eiendommen sin med mindre man gir den bort - de fleste har en god nok ekteskapskontrakt.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

[AnonymBruker]

Uansett, man står fritt til å ikke gifte seg. Det er helt greit. Mange vil det likevel - selv mange amerikanske menn vil det, selv om kostnadene er større.

Tryggheten er en viktig faktor - selv om skilsmissetallene er som de er, er bruddstatistikken for ugifte par langt høyere, hvilket betyr at ekteskap faktisk er den sikreste rammen rundt en familie. Det skal mer til å bryte det opp.

Finansielt kan man sikre seg i Norge. Det er ingen grunn til å tape på det. Eneste kostnad er barn hvis man har valgt å få dem, men noe annet ville vært fullstendig urimelig. De lever jo ikke på luft.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

[AnonymBruker]

Han "betaler ikke bidrag for barn han har stor sjanse for å miste", han betaler for dem dersom han ikke personlig forsorger dem. Barn må betales for uansett - i tid, energi og penger - både av mor og far. Naturlig nok. Det er ikke et partnergode, men en viktig lov for at barna ikke skal bli ofre.

De fleste har delt samvær med barna med mindre det omstendigheter som tilsvarer at det ikke er bra for barna med kontakt. Det er ikke slik at de fleste norske menn forbys kontakt med barna dersom de vil ha det.

Man mister ikke halve eiendommen sin med mindre man gir den bort - de fleste har en god nok ekteskapskontrakt.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

Problemet er det at det blir tap, tap for mannen. Han taper først pengene i form av barnebidrag, men i tillegg lider av å ikke få like god tilgang til barna sine. Tro det eller ei, menn får barn fordi de vil være med dem og føler at han burde ta vare på dem, ikke på denne måten som skjer i Norge. I 7/10 tilfeller blir barna hos mor, resten hos enten far eller slekt eller noen andre. Det er nok delt, men i 40% av tilfellene mister far helt eller delvis kontakten med barna sine. Er det rart at man blir skeptisk? Kvinner har også total kontroll over det reproduktive. Både i form av å lure på en mann barn, men også å nekte han det.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

[AnonymBruker]

Problemet er det at det blir tap, tap for mannen. Han taper først pengene i form av barnebidrag, men i tillegg lider av å ikke få like god tilgang til barna sine. Tro det eller ei, menn får barn fordi de vil være med dem og føler at han burde ta vare på dem, ikke på denne måten som skjer i Norge. I 7/10 tilfeller blir barna hos mor, resten hos enten far eller slekt eller noen andre. Det er nok delt, men i 40% av tilfellene mister far helt eller delvis kontakten med barna sine. Er det rart at man blir skeptisk? Kvinner har også total kontroll over det reproduktive. Både i form av å lure på en mann barn, men også å nekte han det.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

Abortdiskusjonen kan tas andre steder (og er blitt tatt på KG). Saken er uansett slik at barn er et mulig resultat av sex. Slik er det, og barn koster penger.

Foreldrerett er en rettslig bestemmelse. Ikke noe lumske kvinner kommer opp med av ond vilje, eller noe de har politisk innflytelse på. Det er flere ting som blir tatt i betraktning, som barnets alder og forhold til foreldre. I de fleste tilfeller vil barnet ha sterkere bånd til mor enn til far ettersom det har tilbragt mer tid med mor enn far under oppveksten (enten ved at hun er hjemme med barn eller jobber deltid). Det er barnets beste som står i fokus, ikke foreldres rettigheter. At ting best mulig skal forbli som normalt for barnet.

De fleste menn blir heller ikke tvunget til å jobbe fremfor å bli hjemme, det er en beslutning et ektepar tar sammen og kommer til enighet om, om han så angrer på det senere når det kommer til foreldrerett.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

[AnonymBruker]

Abortdiskusjonen kan tas andre steder (og er blitt tatt på KG). Saken er uansett slik at barn er et mulig resultat av sex. Slik er det, og barn koster penger.

Foreldrerett er en rettslig bestemmelse. Ikke noe lumske kvinner kommer opp med av ond vilje, eller noe de har politisk innflytelse på. Det er flere ting som blir tatt i betraktning, som barnets alder og forhold til foreldre. I de fleste tilfeller vil barnet ha sterkere bånd til mor enn til far ettersom det har tilbragt mer tid med mor enn far under oppveksten (enten ved at hun er hjemme med barn eller jobber deltid). Det er barnets beste som står i fokus, ikke foreldres rettigheter. At ting best mulig skal forbli som normalt for barnet.

De fleste menn blir heller ikke tvunget til å jobbe fremfor å bli hjemme, det er en beslutning et ektepar tar sammen og kommer til enighet om, om han så angrer på det senere når det kommer til foreldrerett.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

Det er ikke en diskusjon om abort osv., det her er prat om. Det er bare slik det er, og dermed vil selvsagt flere finne hele greiene med ekteskap, eller forhold mindre interessant.

Jeg har ikke vert mer i lag med mor enn far? Tenker du på noen månder etter fødsel? Det har ingen ting å si. Det er heller ikke barnets beste å være med kun mor om du tror det, det viser det seg faktisk. Det verste er å miste en av foreldrene.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vert mer i lag med mor enn far? Tenker du på noen månder etter fødsel? Det har ingen ting å si. Det er heller ikke barnets beste å være med kun mor om du tror det, det viser det seg faktisk. Det verste er å miste en av foreldrene.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

Uavhengig av om du personlig har tilbragt mest tid med mor eller far i din oppvekst, har de fleste barn tilbragt mer tid med mor iom. at mor ikke bare er hjemme med baby men i snitt jobber mindre enn far og er mer hjemme. Utgangspunktet for loven er at livet skal forbli så normalt som mulig for barnet, så godt det er mulig med skilte foreldre. Det er uansett vurdert på en 'case-by-case' basis.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

[AnonymBruker]

Uavhengig av om du personlig har tilbragt mest tid med mor eller far i din oppvekst, har de fleste barn tilbragt mer tid med mor iom. at mor ikke bare er hjemme med baby men i snitt jobber mindre enn far og er mer hjemme. Utgangspunktet for loven er at livet skal forbli så normalt som mulig for barnet, så godt det er mulig med skilte foreldre. Det er uansett vurdert på en 'case-by-case' basis.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

Dette er vel en diskusjon i seg selv, faktum er likevel et faktum, selvsagt ønsker ikke de å gifte seg når de har en slik risiko for at ungene blir stjelt fra dem.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

[AnonymBruker]

En mann har ingen ting å tjene på å gifte seg. Det er kun et tapsprosjekt for menn. Så selvsagt velger flere og flere å ikke gjøre det.

Dette har dere lagt opp til selv kvinner. Og når dere blir alenemødre har dere kun dere selv å takke. Og det kommer bare til å bli mer av fremover i tiden.

Anonymous poster hash: 4cc37...efe

[AnonymBruker]

Dette er vel en diskusjon i seg selv, faktum er likevel et faktum, selvsagt ønsker ikke de å gifte seg når de har en slik risiko for at ungene blir stjelt fra dem.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

Virker ikke som om du faktisk reflekterer over dette og leser hva som blir skrevet. Barn blir ikke "stjålet", de blir fordelt slik foreldrene blir enige om. Blir de ikke enige, går det rettens vei for en objektiv dom over hva som er best for barnet.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

[AnonymBruker]

Men nett tenk dere dette. Ei kvinne jobbe deltid, og er med barna. I mens jobber du enda mer, for kone og barn. Så skal kona di stikke fra deg, med ungen, som du har jobbet og slitt for. Ikke nok med at du ikke får se barnet like ofte, så skal i tillegg du betale barnebidraget. Hun får gleden av barnet, mens du må betale for gleden, som du alt har arbeidet veldig mye mer enn henne for.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

[AnonymBruker]

Virker ikke som om du faktisk reflekterer over dette og leser hva som blir skrevet. Barn blir ikke "stjålet", de blir fordelt slik foreldrene blir enige om. Blir de ikke enige, går det rettens vei for en objektiv dom over hva som er best for barnet.

Anonymous poster hash: 9192b...20e

Isåfall viser det seg det at dette det "beste" for barnet, hva vet forøvrig domstolene om det? For meg virker det som om fedrene blir diskriminerte i domstolene. Vi har plenty av innlegg i dagbladet og aftenposten, der frustrerte fedre skriver om hvordan de har hatt det, og kampen deres om å få beholde barna. Selv om de bor i vennekretsen til ungene, har gjort det meste for dem og vert med dem.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

[AnonymBruker]

Men nett tenk dere dette. Ei kvinne jobbe deltid, og er med barna. I mens jobber du enda mer, for kone og barn. Så skal kona di stikke fra deg, med ungen, som du har jobbet og slitt for. Ikke nok med at du ikke får se barnet like ofte, så skal i tillegg du betale barnebidraget. Hun får gleden av barnet, mens du må betale for gleden, som du alt har arbeidet veldig mye mer enn henne for.

Anonymous poster hash: 2693d...bde

Om du vil jobbe mer enn kona mens hun er hjemme med barna er et ektepars beslutning. Ingen tvinger ham til å jobbe mer. Mange menn trives bedre på jobb enn hjemme med bleier og husarbeid. Foretrekker han heller hjemmearbeid, står han helt fritt til det. Det er mellom ham og hans kone. Da nytter det ikke å i etterkant klage på en beslutning man selv var med på å ta.

Barnebidrag er ikke betaling til henne for "hennes glede", det er det essensielle for barnets oppvekst.

Denne offerposisjonen som går igjen er veldig lite reflektert og ekstremt umoden.

Anonymous poster hash: 9192b...20e