Gå til innhold

Utslitt, nok grunn til å bli sykemeldt?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gå til legen du, og snakk med han. Fortell nøyaktig hvordan du har det, vi her på forumet vet ingenting, for alt vi vet så kan du være alvorlig syk. Det kan bare en lege finne ut av. Mener legen det er grunnlag for sykmelding, så takker du ja, mener han du bare er normalt sliten, så be om en ukes ferie.

Arbeidsgiver har null-nix&nada med hvorfor du er sykmeldt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Dette. Er man sliten, tar man ferie. Er man syk, tar man ut sykemelding.

Anonymous poster hash: 8f0e4...aca

Du er ikke TS´ lege og kan derfor heller ikke vurdere om det er grunnlag for sykemelding.

Anonymous poster hash: 9ba12...768

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Whitestripes

Jeg ville heller snakket med sjefen om det er mulig å ta en uke ferie, eventuelt fått tilrettelagt sånn at det er mulig å jobbe, men kanskje ha fleksitid, hvis det er mulig der du jobber?
Snakk med sjefen om hvordan du har det. Hvis du har en god sjef, kan det hende dere kan finne en god løsning for alle parter.

Det er jo i bedriftens interesse at folk skal ha det bra på jobb, og at de skal kunne stå i jobben så sant det er mulig. En gradert sykmelding kan være et siste alternativ. Vi blir alle slitne og lei i blant, men som regel kommer man over kneika likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta det alvorlig! Bedre å sykemelde deg før du krasjer inn i veggen og sitter fast.

Jeg har skrevet mye om utbrenthet på forumet før, men å ha vært ute av arbeidslivet i tre år pga utbrenthet der jeg hadde perioder hvor jeg kun orka å ligge på sofaen er jeg veldig tilhenger av at man må stoppe før det er for seint. Veien tilbake etter å ha ignorert kroppens signaler er vond!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjer ikke så ofte, tror jeg. Tror neppe de gidder å gå i gjennom alle korte sykemeldinger for å se om de kan underkjenne dem. De har bedre ting å bruke tiden på. De respekterer som regel at legen har mer kompetanse på de medisinske forholdene, enn en saksbehandler med en eller annen bachelorgrad.

Anonymous poster hash: 04abc...c6b

Det der er tull. Mannen min er fastlege og han er ofte veldig frustrert fordi NAV underkjenner sykemeldinger han gir. Mannen min føler at NAV står veldig i veien for hans jobb med å hjelpe pasienter når de blander seg inn i avgjørelser de ikke har noe kompetanse til å ha noen formening om.

Anonymous poster hash: 0d79d...a00

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å bruke tiden fram til påske å legge deg ekstra tidlig?

Jeg har gått fra å klare meg godt på 7 timer til å måtte ha 9-10 timer. Da har jeg bare justert livet mitt ellers.



Anonymous poster hash: 89dab...87d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det der er tull. Mannen min er fastlege og han er ofte veldig frustrert fordi NAV underkjenner sykemeldinger han gir. Mannen min føler at NAV står veldig i veien for hans jobb med å hjelpe pasienter når de blander seg inn i avgjørelser de ikke har noe kompetanse til å ha noen formening om. Anonymous poster hash: 0d79d...a00

Det er jo skremmende, om det er riktig. Trodde nav hadde viktigere ting å gjøre enn å underkjenne legens kompetanse. Har vært sykemeldt en del, og aldri opplevd det selv. Det kommer nok litt an på hvilket kontor man tilhører, og hvilke saksbehandlere man møter.

Anonymous poster hash: 04abc...c6b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes det er viktig å høre på hva kroppen har å si. å ta litt fri (i form av sykmelding, om legen mener det, eller litt ferie eventuelt om det er eneste valget fra legens side), for om du lar det gå så langt at du virkelig går på veggen, så er det en så utrolig mye lengre vei å gå for å bli bra igjen. så derfor er jeg tilhenger av å gjøre noe før det er forseint. synes det er veldig bra at du TS merker at kroppen sier i fra, og ønsker å gjøre noe med det, før det går for langt.



Anonymous poster hash: e8667...616
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alltid rett av legen å gi sykemelding. Kjenner Flere som "utnytter" sine fastleger og får sykemelding. Så jeg tviler nok på kompetansen til mange fastleger. Om TS misliker jobben sin så sterkt burde hun snakke med arbeidsgiver om en deltidsstilling eller finne en annen løsning. Hvis det ikke er penger du er ute etter hvorfor ikke utnytte seg av ferien din enn å sykemelde seg. En sykemelding burde ikke anvendes på et ugyldig grunnlag.

Hvis bedriften kan dokumentere at arbeidstakerens fravær ikke skyldes arbeidsuførhet, kan bedriften bestride sykemeldingen eller egenmeldingen.

Dersom arbeidsgiver kan dokumentere at det ligger andre årsaker bak en sykmelding enn sykdom eller skade, kan de bestride sykemeldingen og nekte å utbetale lønn for denne perioden.

Nå kjenner jeg ikke til din situasjon men er du SYK har du selvfølgelig rett på sykemelding. Angst og depresjoner er gyldig grunnlag. Etter konsultasjon fra psykolog. Men du må ha Andre/sterkere symptomer annet enn at du er sliten å bare vil sove.

Anonymous poster hash: d6721...b5f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo skremmende, om det er riktig. Trodde nav hadde viktigere ting å gjøre enn å underkjenne legens kompetanse. Har vært sykemeldt en del, og aldri opplevd det selv. Det kommer nok litt an på hvilket kontor man tilhører, og hvilke saksbehandlere man møter.

Anonymous poster hash: 04abc...c6b

Det er dessverre riktig her i denne kommunen. Min mann er heller ikke en som hiver sykemeldinger rundt som post-it lapper (noe han ironisk nok har fått skryt av NAV for), men de gangene han føler at sykemelding er det eneste riktige fordi pasienten virkelig trenger det så ringer NAV å kjefter, spesielt om det er over 50%. Det er ett helt håpløst og tungt system å jobbe med og vi har hatt mangfoldige samtaler rundt det her hjemme hvor han viser veldig stor frustrasjon. Store deler av arbeidsdagen sin som han heller kunne ha brukt på pasientene sine må han sitte i telefonen med NAV om det ene eller det andre pga papirmølla og regelverk. Jeg lurer på når saksbehandlerne på NAV ble overleger for hele helsenorge.

Anonymous poster hash: 0d79d...a00

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overrasket over at det er så mange som tror de kan beslutte å ta ferie fra i morgen av, hvis det ikke er avtalt på forhånd.



Anonymous poster hash: 0147c...283
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette. Er man sliten, tar man ferie. Er man syk, tar man ut sykemelding.

Anonymous poster hash: 8f0e4...aca

Man kan være være syk om man er sliten? Man kan være psykisk sliten, og da er man syk.

Anonymous poster hash: 9806f...b3c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tviler dessuten på at TS trenger en feire. Kanskje TS trenger en ferie på et hvilehjem, og da må man sykmeldes.

Dessuten høres det ut som om TS sliter psykisk.

Nei, Ts, dra sporenstreks til fastlegen og få deg en sykmelding. Si det som det er, at du er utslitt og at du sliter veldig.

Det er mye bedre at du tar deg en uke fri og kommer deg igjen, så får dere ta det fra der.



Anonymous poster hash: 9806f...b3c
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er overrasket over at det er så mange som tror de kan beslutte å ta ferie fra i morgen av, hvis det ikke er avtalt på forhånd.

Anonymous poster hash: 0147c...283

Helt enig. Jeg kan for eksempel ikke be om ferie sånn uten videre. Vi har fire uker, og når tre av den må tas om sommeren og den siste er påsken så sier det seg selv at det hadde vært litt vanskelig å spørre om ferie.

Ikke alle som har det så enkelt at man bare kan gå og spørre om en uke ferie fra i morgen.

Syns ts kan ta seg en tur til legen og høre, så er det opp til legen å vurdere om h*n kan få sykemelding.

Anonymous poster hash: 1b198...929

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Utbrent" - den nye folkesykdommen. Hva er årsaken til at det er så mye av dette fenomenet i akkurat Norge? Hvorfor har vi fått så lav tålegrense? Når jeg ser tråder som dette lurer jeg på om folk står opp, og bevisst kjenner etter om det er noe galt med dem: Har jeg vondt noe sted? Er jeg lei meg? Har jeg det bra? Er jeg sliten? Og så er legekontoret neste stopp. At man får en sykmelding er etter min mening ikke et bevis på at man er syk. I mange tilfeller føler jo legen seg tvunget til det, fordi vi har gått i retning av et serviceforhold mellom lege og pasient. Sier legen nei, bytter pasienten til en som sier ja. Og sånn blir det en ond sirkel.

Jeg sier ikke at folk ikke kan møte veggen, og at det i mange tilfeller er en legitim grunn til å være borte. Men jeg er alvorlig bekymret for hvor samfunnet vårt er på vei når annenhver person jeg møter er utbrent i en alder av 23.



Anonymous poster hash: 91872...041
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Utbrent" - den nye folkesykdommen. Hva er årsaken til at det er så mye av dette fenomenet i akkurat Norge? Hvorfor har vi fått så lav tålegrense? Når jeg ser tråder som dette lurer jeg på om folk står opp, og bevisst kjenner etter om det er noe galt med dem: Har jeg vondt noe sted? Er jeg lei meg? Har jeg det bra? Er jeg sliten? Og så er legekontoret neste stopp. At man får en sykmelding er etter min mening ikke et bevis på at man er syk. I mange tilfeller føler jo legen seg tvunget til det, fordi vi har gått i retning av et serviceforhold mellom lege og pasient. Sier legen nei, bytter pasienten til en som sier ja. Og sånn blir det en ond sirkel.

Jeg sier ikke at folk ikke kan møte veggen, og at det i mange tilfeller er en legitim grunn til å være borte. Men jeg er alvorlig bekymret for hvor samfunnet vårt er på vei når annenhver person jeg møter er utbrent i en alder av 23.

Anonymous poster hash: 91872...041

Det er jommen bra du sier det siste der.

Problemet er nemlig at mange sier de er utbrent når de ikke er det. Uttrykket blir vannet ut, og folk kan finne på å si at de hadde to slitsomme uker på jobb, og nå føler de seg helt utbrent.

Jeg jobba tolvtimersdager flere ganger i uka, annenhver helg i fem år, helligdager og i tillegg fast åttetimersdag de dagene det ikke var tolv. Ingen økonomisk eller annen kompensasjon. Et ekstremt arbeidspress. Men jeg ville ikke være noe problem for arbeidsgiver. Jeg påtok meg istedet mer. Hadde TO sykedager på fem år, og det var pga migrene. Sa aldri nei, påtok meg andres oppgaver, hadde en konstant haug av mailer og telefoner og personer å følge opp (var i mediebransjen). Jeg ble så sliten at jeg utvikla angst, og kunne sitte på toalettet på jobb og hyperventilere og skjelve, før jeg tok meg sammen og gikk ut og jobba hardt i noen timer til. Jeg dro hjem fra jobb, kollapsa på sofaen og greide nesten ikke røre meg. Jeg utvikla søvnproblemer, gikk opp masse i vekt fordi jeg ikke greide å lage meg ordentlig mat når jeg var så sliten, og hadde konstant angst. Jeg måtte slutte for å greie å hvile, for jeg turte ikke sykemelde meg. Da ville jobben mase på meg hjemme.

Jeg brukte som sagt tre år på å bli frisk. I starten lå jeg på sofaen store deler av dagen. Kunne bli på gråten i matbutikken fordi det var så slitsomt å finne ut hva jeg skulle kjøpe. Prøvde å trene, og måtte hvile i en uke for å komme meg igjen. Orka ikke å være sosial og mista mange venner fordi jeg alltid sa nei. (Når jeg først greide å si nei til jobb greide jeg det til andre ting også). Sosiale settinger jeg tvang meg på besto i å sitte og høre alt som en svak dur, være svimmel, ikke klare å følge med på ting, få hodepine og trenge lang tid på å føle meg noenlunde igjen etterpå. Jul og sånne store ting tok det 3-4 uker å komme meg igjen fra.

Legen min sa at om jeg hadde kommet før hadde hun tvunget meg til å sykemelde meg. Men jeg ville ikke gå fordi jeg visste det kom til å skje, og jeg kunne ikke svikte jobben. Jeg syntes tydeligvis det var greit å svikte meg selv og helsa mi og framtida mi. Jeg var 29 år og ødelagt.

Jeg kan ikke skrive i søknader at jeg har blitt utbrent, for det er et uttrykk folk ikke forstår. Jeg må håpe på intervju selv om jeg har hull i CVen, og si da at jeg møtte veggen.

Alle som føler seg i nærheten av hvordan jeg følte meg, som står på og står på, driter i helsa, har konstant dårlig samvittighet for å ikke jobbe mer....ta det alvorlig. Det er ikke verdt det. Hadde jeg sykemeldt meg et år før jeg slutta hadde jeg sikkert blitt fortere bra, og kunnet gå rett i jobb igjen. Tre år er borte fra livet mitt, omtrent. Det er ikke verdt det!!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Man kan være være syk om man er sliten? Man kan være psykisk sliten, og da er man syk.

Anonymous poster hash: 9806f...b3c

Nei, man er absolutt ikke (nødvendigvis) syk fordi man er psykisk sliten. Ærlig talt.

Anonymous poster hash: 99743...39e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nettopp tilbake i jobb etter å ha vært sykmeldt en måned pga mental utmattelse. Diagnosen på sykmeldingen er stress. Jeg var deprimert og fikk angstanfall. Hadde jeg fortsatt å presse meg på jobb, hadde jeg møtt veggen. Det har hendt en gang eller to før, dermed så jeg veggen før jeg traff. Heldigvis. Egentlig burde jeg tatt grep tidligere, men hadde ikke samvittighet til det overfor jobben, da det har vært en del sykmeldinger i vinter og vikarene er presset til det ytterste.

Jeg har lav terskel for å gå til legen når jeg er mentalt sliten, fordi jeg vet at hodet er min akilleshæl. Og jeg vil heller være sykmeldt en uke eller to annethvert år enn å bli så syk at jeg ikke evner å jobbe på årevis.

Anonymous poster hash: b3154...f6d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Utbrent" - den nye folkesykdommen. Hva er årsaken til at det er så mye av dette fenomenet i akkurat Norge? Hvorfor har vi fått så lav tålegrense? Når jeg ser tråder som dette lurer jeg på om folk står opp, og bevisst kjenner etter om det er noe galt med dem: Har jeg vondt noe sted? Er jeg lei meg? Har jeg det bra? Er jeg sliten? Og så er legekontoret neste stopp. At man får en sykmelding er etter min mening ikke et bevis på at man er syk. I mange tilfeller føler jo legen seg tvunget til det, fordi vi har gått i retning av et serviceforhold mellom lege og pasient. Sier legen nei, bytter pasienten til en som sier ja. Og sånn blir det en ond sirkel. Jeg sier ikke at folk ikke kan møte veggen, og at det i mange tilfeller er en legitim grunn til å være borte. Men jeg er alvorlig bekymret for hvor samfunnet vårt er på vei når annenhver person jeg møter er utbrent i en alder av 23. Anonymous poster hash: 91872...041

Vi jobber mer enn gjennomsnittet i Europa. Så det på Brennpunkt. Vi jobber mer enn tyskere og fransmenn for eks. Ganske overraskende, men det kommer nok av at en stor andel av befolkningen er i jobb. Og denne store andelen kan jobbe, nettopp fordi Norge har et inkluderende arbeidsliv, der også ganske syke personer kan være i arbeid (i motsetning til en del andre land, der disse ville flevd i rennesteinen).

Anonymous poster hash: 04abc...c6b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jørild

Dersom formen plutselig har endret seg kan det jo unsett være en ide og dra til legen for å sjekke om noe er galt, og synes han da at du skal holde sengen en uke får du sykemelding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...