Kan jeg bli lærer?

[Pimp]

Jeg synes du skal go for it, TS.

Og jeg synes også du skal prøve deg som ringevikar. Det er mye mer utfordrende, men du finner fort ut som yrket passer for deg.

Lykke til!

[Galactica]

For min del er det vanskelig å svare på, for dette er det lettere å forebygge enn å reparere!

Når jeg møter en ny klasse, som jeg skal ha fast, så bruker jeg tid på at de skal bli kjent med meg, og jeg med dem (kjempeviktig å lære navna deres!) Jeg er streng på uro, men blid hele tida. Jeg sier ja til det jeg synes er okei, feks musikk på øret ved stille arbeid, og nei til det jeg ikke liker (småprat, føtter på border osv). Jeg prøver å ikke ta forhastede avgjørelser, og jeg møter godt forberedt til timene.

Nå måtte jeg sjekke om jeg hadde skrevet noe uten å huske det. Jeg gjør det på samme måte. Relasjonen til eleven er det aller, aller viktigste for en lærer og eleven må føle seg sett. Derfor er det så viktig å lære seg navnene så fort som mulig, så de føler at læreren vet hvem de er og ikke blir et ansikt i massen. Da får man fort uro i gruppa. Relasjoner er ekstra viktig for elever som er urolige, obsternasige eller på andre måter bidrar til bråk. Relasjoner er basisen for kommunikasjon, og de trenger å vite at læreren er villige til å se dem for den de er fremfor å stemple dem som bråkmakere og bare ty til kjeft. Kjeft fører lite med seg.

[AnonymBruker]

For min del er det vanskelig å svare på, for dette er det lettere å forebygge enn å reparere!

Når jeg møter en ny klasse, som jeg skal ha fast, så bruker jeg tid på at de skal bli kjent med meg, og jeg med dem (kjempeviktig å lære navna deres!) Jeg er streng på uro, men blid hele tida. Jeg sier ja til det jeg synes er okei, feks musikk på øret ved stille arbeid, og nei til det jeg ikke liker (småprat, føtter på border osv). Jeg prøver å ikke ta forhastede avgjørelser, og jeg møter godt forberedt til timene.

Om jeg derimot har en vikartime i en klasse som jeg ikke kjenner, og som er urolige, må jeg gå fram på en annen måte. Kjefting blir bare komedie for dem. Derimot stiller jeg meg opp foran dem, og venter til det blir rolig. Det kan ta 20 minutter, men etterhvert vil de seriøse elevene be resten om å være stille.

Så forteller jeg dem at dette var litt utrivelig, og at ettersom de ikke ser ut til å være i humør for fag, så skal vi heller lære navn osv denne timen, slik at neste time blir bedre. Passer på å vise at jeg har forventninger til dem, og at jeg krever en viss oppførsel for at jeg skal "gidde" å undervise. (Alle vil jo ha fritime, men mange elever vet jo at det kommer en prøve i det fjerne, så på sikt ønsker de jo å faktisk lære noe).

Jeg anbefaler deg å melde deg som ringevikar. Dette er tyngre enn å jobbe fast, siden det er nye klasser hele tida. Men om du takler det, og liker å jobbe med elevene, så gir det en pekepinn på at du vil takle det som karrierevei også.

Lykke til!

Det er ikke meningen å følge etter innleggene dine på noen måte. Du virker som en kjempeflott lærer som tenker deg nøye om hvordan du skal gå frem for å få en best mulig undervisningsøkt samt relasjon til klassen din. Det eneste jeg vil spørre deg om er hvorfor du overlater ansvaret om å hysje på klassen til de seriøse elevene i vikartimer? Jeg har alltid vært en slik elev og jeg har alltid synes det var så synd på læreren som ikke fikk klassen til å følge med, men samtidig synes jeg også det var ille å si ifra til de andre. Dersom jeg gjorde det fikk jeg stygge blikk fra medelevene mine og ofte et par stygge kommentarer også. Så da sluttet jeg jo med dette, men heller passet på at vikaren så at jeg var interessert i å følge med.

Det er ikke meningen å ta deg på noen måte, jeg er bare litt interessert i å høre hvorfor du velger akkurat denne metoden.

Anonymous poster hash: 84dd7...e43

[AnonymBruker]

Det er ikke meningen å følge etter innleggene dine på noen måte. Du virker som en kjempeflott lærer som tenker deg nøye om hvordan du skal gå frem for å få en best mulig undervisningsøkt samt relasjon til klassen din. Det eneste jeg vil spørre deg om er hvorfor du overlater ansvaret om å hysje på klassen til de seriøse elevene i vikartimer? Jeg har alltid vært en slik elev og jeg har alltid synes det var så synd på læreren som ikke fikk klassen til å følge med, men samtidig synes jeg også det var ille å si ifra til de andre. Dersom jeg gjorde det fikk jeg stygge blikk fra medelevene mine og ofte et par stygge kommentarer også. Så da sluttet jeg jo med dette, men heller passet på at vikaren så at jeg var interessert i å følge med.

Det er ikke meningen å ta deg på noen måte, jeg er bare litt interessert i å høre hvorfor du velger akkurat denne metoden.

Anonymous poster hash: 84dd7...e43

Helt enig i spørsmålsstillinga di. Jeg må innrømme at hvis jeg er inne som vikar i en klasse og enkeltelever bråker slik at de rolige må hysje på dem, da føler jeg at jeg har feilet som klasseleder. Det er mitt ansvar å holde ro, og aldri i verden om jeg hadde tillatt 20 minutter.

Anonymous poster hash: 5eba9...0fd

[Gjest *kokos*]

Det er ikke meningen å følge etter innleggene dine på noen måte. Du virker som en kjempeflott lærer som tenker deg nøye om hvordan du skal gå frem for å få en best mulig undervisningsøkt samt relasjon til klassen din. Det eneste jeg vil spørre deg om er hvorfor du overlater ansvaret om å hysje på klassen til de seriøse elevene i vikartimer? Jeg har alltid vært en slik elev og jeg har alltid synes det var så synd på læreren som ikke fikk klassen til å følge med, men samtidig synes jeg også det var ille å si ifra til de andre. Dersom jeg gjorde det fikk jeg stygge blikk fra medelevene mine og ofte et par stygge kommentarer også. Så da sluttet jeg jo med dette, men heller passet på at vikaren så at jeg var interessert i å følge med.

Det er ikke meningen å ta deg på noen måte, jeg er bare litt interessert i å høre hvorfor du velger akkurat denne metoden.

Anonymous poster hash: 84dd7...e43

Ser jeg formulerte meg litt klønete.

Om eleven arbeider, og noen bråker, hysjer jeg selvsagt med en gang. Arbeidsro er det læreren som har ansvar for å skape, ikke de seriøse elevene.

Den framgangsmåten som jeg skisserte i forrige innlegg var heller et eksempel på hvordan jeg håndterer en vikartime i en "umulig" klasse, type "få vite at en har vikartime 10 min etter at timen har starta, og det er den der klassen hvor elevene henger i gardinene og røyker ut gjennom vinduene (for å ta i). Følte det var de umulige klassene ts spurte om, og her hjelper der jo ikke å hysje. Og dette er altså framgangsmåten min for å starte en time, når dette er synet som møter meg. Når timen er i gang, og elevene jobber, så er det jeg som bestemmer volumnivået.

[AnonymBruker]

Tar gjerne imot flere tips og situasjoner! Gjerne fra dere som reagerte på Kokos sin måte, hva slags metoder mener dere man skal benytte?

TS

Anonymous poster hash: a13e7...b7e

[Gjest Riskjeks]

Hvis du blir lektor, regner jeg med du il jobbe i videregående skole, og det er jo litt annerledes enn grunnskolen - krever mer faglig og mindre pedagogisk/sosialt, noe som vil være en fordel for deg. Men det skal sies at mange vgs-elever er noen store unger, og så kommer det nok an på hvilke(n) linje® du i såfall underviser ved. På allmennfaglige studieretninger er vel elevene (forhåpentlig) mer motiverte for teoretiske fag enn yrkesfagselever, f.eks.

Men jeg tror ikke jeg vil råde en person med psykiske problemer til å bli lærer - du bør ofte være ganske tøff, sosial og utadvendt for å lykkes.

[Porcelain]

Jeg jobber i vgs, og det er ikke fritt for utfordringer her heller. Samtidig er de fleste elevene såpass modne at de forstår st ting får konsekvenser, og jeg kjefter veldig sjelden. I mine klasser kan det holde å si "Nå er jeg litt skuffa, nå skulle det faktisk være arbeidsro" - også blir det det. Jeg er lite autoritær , så jeg jobber veldig bevisst med relasjoner. Tydelige grenser fra første stund, bli kjent med elevene, følge opp ("hvordan gikk det med den fotballkampen du spilte i går?") og mye omsorg. Jeg lykkes ikke med alt, og elevene er sure på meg noen ganger, men de uttrykker og at de vet at jeg bryr meg. Det gjør jeg jo, kanskje litt vel mye til tider

I klasser som er utfordrende må man velge sine kamper med omhu, og man må tørre å stå trygt i seg sjøl. Fordelen med vgs er og at man kan ta opp ting, og involvere elevene. Jeg diskuterer læringsmiljø, vurderingskriterier, organisering av timer, arbeidsmetoder osv med elevene. Dette setter de pris på, og det bidrar til å gi elevene eierskap i det som foregår.

Om du bør velge læreryrket er vanskelig å si, men å prøve deg som ringevikar er et godt råd. Jeg vet at jeg er en god lærer når jeg er godt forberedt og har energi, men jeg har hatt flere skikkelig ræva timer. Det er tungt psykisk, og man må klare å jobbe seg gjennom det. Å gå inn i neste time i klassen der alt gikk dritt sist kan være en påkjenning. Det må du tåle.

[AnonymBruker]

Jeg var ingen autoritetsperson da jdg startet, det kom etterhvert!

Jeg har ganske sterk angst til tider, men trives godt i tryggheten på skolen. Jeg styrer jo stort sett min egen dag og blir sjelden kastet uti noe jeg ikke styrer selv. Slipper også å møte masse nye folk hver dag slik man må i mange andre yrker.

Elevene mine kjenner jeg jo godt, så det føles trygt og fint.

Første året var jeg nervøs, men nå går det bra. Bare husk at innkjøringperioden som lærer kan være ganske tøff. Men det går over!

Anonymous poster hash: 17e8f...cfe

[AnonymBruker]

Du skriver at du står mellom lektorprogram, og bachelor + master +ppu.

Om jeg forstår deg rett så er en av grunnene til at du vil bli lærer, at du "brenner for faget," og skal studere realfag uansett om det blir for å bli lærer eller ikke? Da er det vel veldig safe å velge løpet med bachelor + master. Selv om lærer er planen primært, så låser du deg jo ikke til dette, og holder muligheten åpen for andre ting også! (Det er vel ellers mulig å ta ppu etter f.eks. siv.ing utadanning også....)

Anonymous poster hash: 57e5f...386

[AnonymBruker]

Ser jeg formulerte meg litt klønete.

Om eleven arbeider, og noen bråker, hysjer jeg selvsagt med en gang. Arbeidsro er det læreren som har ansvar for å skape, ikke de seriøse elevene.

Den framgangsmåten som jeg skisserte i forrige innlegg var heller et eksempel på hvordan jeg håndterer en vikartime i en "umulig" klasse, type "få vite at en har vikartime 10 min etter at timen har starta, og det er den der klassen hvor elevene henger i gardinene og røyker ut gjennom vinduene (for å ta i). Følte det var de umulige klassene ts spurte om, og her hjelper der jo ikke å hysje. Og dette er altså framgangsmåten min for å starte en time, når dette er synet som møter meg. Når timen er i gang, og elevene jobber, så er det jeg som bestemmer volumnivået.

Selv om det er en metode du kun bruker i veldig urolige klasser er det fortsatt ikke en akseptabel løsning. For deg er det unntaksvis at du må være i en slik klasse, men for de rolige elevene er det hverdagen deres.

Anonymous poster hash: 55414...e3c

[AnonymBruker]

På vår skole ble de sjenerte lærerne "spist opp" av elevene, og også de som virket beinharde - men som slet psykisk! DEN knallstrenge dama kunne plutselig begynne å hylgråte foran klassen hvis hun fikk motgang, som var ganske ofte.. Men er du interessert i yrket, tenker jeg barnehagelærer eller vgs-lærer. Der har anmerkningene mye å si, og det er litt annet forhold, mye mer lærer-elev enn at man er aktiv allihop som i grunnskola

Anonymous poster hash: 375c8...bff