....

[Chanell1]

.

Endret 16. mars 2014 av Chanell1

[Chanell1]

.

Endret 16. mars 2014 av Chanell1

[Brunhilde]

Akkurat det at han er i et forhold får gå på hans kappe. Var ikke klar over det engan jeg

Når ble du klar over det, da?

[Linkas]

Jeg vil si hun tenker på andre. Ingen i verden er perfekte, så å rakke ned på andre når de spør om råd, og i tillegg anonymt, synes jeg er rimelig feigt!

Ts: Jeg ville fortalt bf om barnet, hva han bestemmer seg for vet vi enda ikke. Han var med på dette, så da bør han være mann nok til å takle det på verdig vis.. Ikke en drømmesituasjon dette, men nå er det sånn.. Kan du se for deg å starte på nytt med en baby (kanskje du må gjøre alt helt alene) og datteren din? Har du noen og støtte deg til hvis du skulle trenge hjelp? Mitt råd er å tenke grundig gjennom dette, fortell bf og la han fordøye det.. Kanskje han ikke reagerer som du tror.

Dette er din beslutning, uansett hva du velger så håper jeg det går bra med deg videre

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han og har han barn?

Anonymous poster hash: 997d4...413

[Chanell1]

.

Endret 16. mars 2014 av Chanell1

[Chanell1]

Hvor gammel er han og har han barn?Anonymous poster hash: 997d4...413

Hva har det å si egentlig? Han er i 30 årene, og har barn

[AnonymBruker]

Ønsker deg lykke til! Jeg var også i en stressende og vanskelig situasjon i begynnelsen av min graviditet. Jeg hadde verken jobb eller sted å bo. Alt så helt svart ut. Men ting har heldigvis en tendens til å ordne seg gradvis. Nå er jeg i 100 % fast jobb, har kjøpt hus og har et godt/greit forhold til barnefar. Spiren i magen din blir sterkere for hver dag og kjemper for sitt liv. Tenk på alt det positive, og ikke bare det som er vanskelig er mitt råd.. Dette er kanskje din siste mulighet. Du får aldri akkurat dette barnet igjen. Jenta di vil få en søster eller bror. Jeg tror en klarer det en må klare

Anonymous poster hash: 63227...c30

[AnonymBruker]

Hva har det å si egentlig? Han er i 30 årene, og har barn

Med sin samboer/ kone?

Anonymous poster hash: 21d19...6a1

[Brunhilde]

Har møtt han en periode. Så kom det til skrittet at vi hadde sex.. Kort tid etterpå kom han med det. Forhold avsluttet

Det er kinkig.

Ingen har har fasiten på hva du bør gjøre. Jeg personlig ville hatt vanskelig for å ta abort om jeg var i din situasjon.

Du har en kronisk sykdom, og selv om du sier at det ikke er så alvorlig, så er det alvorlig nok til at du er uføretrygdet på grunn av den. Du må nesten spørre deg om du makter to barn? På den annen side så vet du at du er en god mor for det barnet du har, da vil jeg tro at du vil være det for barn nummer to også.

Uansett hva du velger, så ønsker jeg deg lykke til!

[Chanell1]

.

Endret 16. mars 2014 av Chanell1

[Chanell1]

Ønsker deg lykke til! Jeg var også i en stressende og vanskelig situasjon i begynnelsen av min graviditet. Jeg hadde verken jobb eller sted å bo. Alt så helt svart ut. Men ting har heldigvis en tendens til å ordne seg gradvis. Nå er jeg i 100 % fast jobb, har kjøpt hus og har et godt/greit forhold til barnefar. Spiren i magen din blir sterkere for hver dag og kjemper for sitt liv. Tenk på alt det positive, og ikke bare det som er vanskelig er mitt råd.. Dette er kanskje din siste mulighet. Du får aldri akkurat dette barnet igjen. Jenta di vil få en søster eller bror. Jeg tror en klarer det en må klare Anonymous poster hash: 63227...c30

Tusen takk godt det ordnet seg for deg! Ingenting er bedre enn det

[Chanell1]

.

Endret 16. mars 2014 av Chanell1

[Chanell1]

.

Endret 16. mars 2014 av Chanell1

[Chanell1]

.

Endret 16. mars 2014 av Chanell1

[AnonymBruker]

Med sin samboer ja

Så da er du villig til å ødelegge familieforholdet til et allerede eksisterende barn for at du skal få barnet du ønsker deg - selv om BF er en hvilken som helst type?

Egoist kaller man sånne.

Anonymous poster hash: 21d19...6a1

[Anciol]

Hmm jeg anbefaler deg til å beholde:) Fordi det blir mest sannsynlig det siste barnet du kan få. Har du familie rundt deg som støtter deg?,

[AnonymBruker]

Så da er du villig til å ødelegge familieforholdet til et allerede eksisterende barn for at du skal få barnet du ønsker deg - selv om BF er en hvilken som helst type?

Egoist kaller man sånne.

Anonymous poster hash: 21d19...6a1

Det er vel den utro drittmannen som ødelegger, da

Anonymous poster hash: 82726...adf

[Chanell1]

.

Endret 16. mars 2014 av Chanell1

[Veggdyret]

Hvis faren til barnet ditt har for vane å ligge rundt så ryker nok forholdet hans snart uansett, uavhengig av om du beholder dette barnet eller ikke.

Jeg synes ikke at inntekten din, bostedet eller det at du kommer til å bli alenemor er noen stor negativ faktor her - og jeg synes heller ikke hensynet til barnefar er viktig. Det som er viktig er om du føler du har det som trengs for å oppdra et barn alene, spesielt mentalt og følelsesmessig. Og det virker det som du har.

Når det gjelder barnefaren: jeg har all forståelse for at enkelte menn ikke vil ha barn, og dersom deres partner blir gravid ved et uhell bør de absolutt ha en stor medbestemmelsesrett.

Men dette er en mann som tydeligvis ikke har noe imot barn (han har flere), som overhodet ikke har gjort "alt" for å unngå uønsket graviditet (da ville han holdt seg til samboeren sin). Jeg ville aldri tatt abort bare for å redde forholdet mellom ham og samboeren hans (dvs. utsette bruddet litt til, frem til hun fersker ham i å være utro med noen andre)!