Gå til innhold

Presserier.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Åpningsriene var mye mye verre i ren smerte, men synes likevel at pressriene var vanskeligere. Jeg følte ikke noe trang til å presse, og syntes det var helt forferdelig vondt. Å måtte gjøre en fysisk innsats for presse når hele kroppen skrek at om jeg gjorde det ville jeg bli ødelagt, er nok det vanskeligste jeg noen gang har gjort.

Åpningsriene fikk man jo ikke gjort så mye fra eller til på, annet enn å bite sammen tenna, puste og vente på at det gav seg.

Anonymous poster hash: a2931...a52

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Synes presserende var fantastiske jeg. I forhold til resten altså.

Anonymous poster hash: 13c1b...8fb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med første var pressriene bare deilige! :P Eller, pressriene var gode da jeg endelig fikk presse. Hadde pressetrang lenge før full åpning, det var tortur! Da jeg endelig kunne presse hadde jeg ikke vondt i det hele tatt.

Med andre var pressriene forferdelig vonde. Følte jeg skulle bli slitt i to, og brølte det jeg var god for under pressingen. Hadde en litt for lang riepause mens hodet stod i åpningen - det var vondt det! Måtte presse henne ut uten pressrie fordi neste rie "aldri" kom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merket egentlig ikke at selve riene gjorde vondt, men det å presse var jo vondt. Under pressingen slo de av epiduralen og skrudde opp dryppet. Presset i en time og et kvarter, men kjentes som 20 min, kanskje. Den første tiden var det heller ikke vondt mellom hver rie/ pressing, men når baby var på vei ned gjennom bekkenet gjorde det jo sinnsykt vondt. Kjentes som om jeg ble revet i filler, så det var jo en motivasjon for å få ungen ut, kan du si... at hodet stod i åpningen husker jeg ikke helt hvordan føltes, jordmor spurte om jeg ville se, men da ville jeg bare ha fortgang i det hele og sa nei temmelig bestemt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i at pressriene var verst i det heletatt, for meg ble det bare at det var som om jeg brakk meg/måtte spy. Jeg klarte ikke å la være og presse. Synes ikke det gjorde vondt! :)

Det eneste med fødselen som virkelig var vondt var ved 7-8 centimeter, da jeg lå på rygg og babyen presset mot halebenet og bekken. Ellers er det ikke så vondt som mange sier, synes jeg da! Migrene er verre... Å miste katten sin gjør vondere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...