Fortiden hans.

[Gjest The girl next door]

Men avstår han fra tidligere handlinger på grunn av deg eller først og fremst eget ønske? Viser han tegn til anger, likegyldighet eller stolthet over fortida?

Selv om han har vært et dårlig kort/ vært en del av et dårlig miljø betyr jo ikke at han ikke kan endre seg til det bedre. Men er du usikker selv siden du starter en tråd om dette?

[AnonymBruker]

Kanskje han er en endret mann?

Men du sier at han sier du gjør han til en bedre mann. Hva når du gjør noe som skikkelig trekker han opp? Er det da din feil at du gjør han til en verre mann??

Jeg er skeptisk. Ei venninne av meg var sammen med en av disse. Han var kjempesnill med henne lenge, helt til det smalt... Han solgte dop (begynte å bruke etterhvert), var pengeinnkrever, voldelig, brukte stereoider for å bli større

Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hentet henne, trøstet henne og prøvd å få henne ut av forholdet.

Hun kom seg ut til slutt, heldigvis. Men hun vil aldri bli den samme livsglade jenten hun en gang var.

Ta det sakte. Ikke la deg rive med og flytt sammen med han raskt. Vær så snill. Pass på deg selv først og fremst!

Anonymous poster hash: 37805...5fb

[AnonymBruker]

Vi prater ikke så mye om fortiden hans så hva han tenker vet jeg ikke. Han er ikke stolt av det, jeg er den eneste som har fått litt mer detaljert om hva han har gjort. F.eks når en havnet på legevakten før vi ble sammen, så dro jeg det ut av han hva han hadde gjort. Det hadde han aldri sagt til andre før.

Jeg er ikke usikker nå lenger. Jeg var det. Men vi har det så bra.

Anonymous poster hash: 7665d...065

[AnonymBruker]

Kanskje han er en endret mann?Men du sier at han sier du gjør han til en bedre mann. Hva når du gjør noe som skikkelig trekker han opp? Er det da din feil at du gjør han til en verre mann?? Jeg er skeptisk. Ei venninne av meg var sammen med en av disse. Han var kjempesnill med henne lenge, helt til det smalt... Han solgte dop (begynte å bruke etterhvert), var pengeinnkrever, voldelig, brukte stereoider for å bli størreHar ikke tall på hvor mange ganger jeg har hentet henne, trøstet henne og prøvd å få henne ut av forholdet.Hun kom seg ut til slutt, heldigvis. Men hun vil aldri bli den samme livsglade jenten hun en gang var. Ta det sakte. Ikke la deg rive med og flytt sammen med han raskt. Vær så snill. Pass på deg selv først og fremst! Anonymous poster hash: 37805...5fb

Det var trist å høre...jeg vil få henne jeg er forelsket i ut og...men har bare en måte jeg kan kontakte henne på og den er siste utvei...

Bor ikke her mer. De flyttet vekk Jeg misstenkte lenge at hun var i et elendig forhold med en slik fyr da hun bodde her. Var feig...etter de flyttet fant jeg ut at det var riktig.

Anonymous poster hash: 46379...c2f

[AnonymBruker]

Nå har jeg kun lest startinnlegget til TS, så vil kun svare TS.

Jeg har en veldig skremmende lik fortid som kjæresten din. Noen forskjeller her og der, men nonetheless. Nå skal ikke jeg fortelle deg hva du skal gjøre, tenke eller føle.. det jeg kan derimot gjøre er å fortelle deg hvordan det er for meg, som har en tilsvarende fortid og som har lagt det bak meg for godt.

Helt siden jeg var liten hadde jeg alltid en kort lunte. Temperament problemer til de grader! Men jeg hadde en ”regel”; det var å aldri slå/være fysisk voldelig mot en jente/kvinne. Jeg var gammeldags, hvor menn skal være menn og slåss. Hvis noen hadde problemer med hverandre, gå ut og slåss. Ville anse deg som svak dersom du ikke hadde baller til å slåss, no excuses. Var primitiv. Du svak og jeg sterk. Var alltid ute etter bråk, og med feil tid feil sted og feil valg endte jeg også opp som en «pengeinnkrever» i en ung alder. Skal være ærlig å si at der og da føltes det riktig, det føltes som om jeg endelig fant en plass i verden..

..Helt til den yngste broren min sa noe som virkelig traff den kalde hjertet mitt. Jeg husker fortsatt den dagen som om det var i går.. moren min spurte den yngste broren min hva han ville bli når han blir stor, Han svarte følgende; «Politimann! Jeg har lyst å bli politimann!» Moren min spurte hvorfor? «Så jeg kan fange slemme menn som ***** (meg) og sette dem bak buret» svarte han. I det øyeblikket tenkte jeg; ”Såklart.. for du er jo svak!”. But the really sad part var da noen timer seinere innså jeg at dette ble sagt av en treåring. En treåring skal ikke si noe sånt. Det er snakk om en liten menneske som først hadde lært å snakke kun i 2 år. Damn it, en som bare har opplevd livet i kun 3 år! De skal si at de har lyst å være Superman så de kan fly, Batman så de har kule gadgets eller Spiderman så de kan hoppe fra bygg til bygg. De skal ha ville fantasier.. men jeg tok det fra han.

Det fikk meg til å tenke… tok meg litt tid, men jeg innså etter hvert at det var ikke dem som var svak. Det var meg. For det var meg som lot temperamanget ta over meg så fordømt lett. I would let my temper cloud my sight & judgement. Fra og med den dagen bestemte jeg meg for å forandre meg. Utvikle mye bedre kontroll over temperamanget. Komme meg vekk fra det skitne miljøet. Få en utdanning. Til og med vente med sex! Men viktigste av alt.. bli en mye bedre rollemodell for brødrene mine. Jeg ville være mannen som brødrene mine går til hver gang de er redde og trenger beskyttelse. Ikke være grunnen på hvorfor de først er redde…

Et steg av gangen. Jeg visste at jeg ikke kunne forandre meg over natten. Så jeg forventet ingenting. Noen år hadde gått og.. tror det var i 2.året mitt på høgskolen da jeg reiste hjem for å feire jul, da kusina mi stormet inn i stua og spurte meg om jeg visste hva den yngste broren min ville bli når han ble stor. Jeg lo, nikket ja og smilte.. tenkte at politiyrket er en respektabel yrke. Hun sa at han hadde lyst å bli som meg.. en grafisk designer! Jeg lo såklart., tenkte ”Yeah right!”. Så hører jeg stemmen hans fra kjøkkenet; «Ååååå.. Hvorfor sa du det til han!?» ropte han til kusina mi. Da han kom inn i stua prøvde han å unngå å se meg i øyenene. You know that act når barn blir sjenert over ting eller flaue.. hehe. Tok litt tid før han så meg i øynene. Men da han endelig gjorde det stirret vi på hverandre lenge. Awkward lenge. Til han plutselig brølte; «HVA ER DET FOR NO?».. og smilte. Thats when both of us just laughed our ass off! Hahahaha..

Men det smilet han gad meg fikk hjertet mitt til å hoppe.. det var ikke et smil av tvang, det var heller ikke et smil av frykt eller redsel som jeg var vant med. For aller første gang så jeg han smile så varmt og så oppriktig, it just felt soo fuckin good. Det var som en bekreftelse på at jeg var i riktig retning. Det åpnet øynene mine.. det lille smilet var verdt det! Det var verdt å kjempe for! Og jeg ville kjempe for å se og oppleve flere av de smilene..

I dag så er han fortsatt litt redd meg føler jeg, men han tør å skrike og krangle med meg, noe som er nok for meg. Jeg gikk fra grunnen til hvorfor han ville bli en politimann til en som inspirer(?) han.

Jeg kan ikke snakke for kjæresten din.. for alle har det forskjellig. Jeg hadde familien og brødrene mine som fikk meg til å forandre meg. Ikke bare ga de meg en plass i verden, de ga også meg et hjem. Kanskje han har deg? Either way.. Følg hjertet ditt.. Alle mennesker gjør feil..

Anonymous poster hash: bec2e...787

[WeCare]

Ops, trakk på anonym knappen! Sorry!

[AnonymBruker]

TS, du faller for rolle som "dama som redder den kriminelle" osv... Om en stund så skjønner du at dette er et dårlig valg.

Anonymous poster hash: 0f0de...65d

[AnonymBruker]

TS

Har denne fyren unger? Med flere jenter?

Anonymous poster hash: 46379...c2f

[AnonymBruker]

Nei, han har ingen unger.

Han hentet noe penger en fyr skyldte han her forrige uke, uten vold. Så han har ikke tulla noe mer.

Anonymous poster hash: 7665d...065

[AnonymBruker]

Dette her ser vi alle hvor går *sukk*

Mest sannsynlig ja...men det kan jo være et av de få untakene...

Anonymous poster hash: 46379...c2f

[AnonymBruker]

Dette her ser vi alle hvor går *sukk*

Mest sannsynlig ja...men det kan jo være et av de få untakene...

Anonymous poster hash: 46379...c2f

Hvor går det hen da?

TS

Anonymous poster hash: 7665d...065

[Gjest heihade]

For meg har det ingenting å si om han faktisk har forandret seg og ikke "har den personen i seg" lengre.

Han har gjort det én gang for mye, selv om han har lagt det bak seg og aldri kunne gjort det samme i dag. Jeg legger meg ikke borti små feiltrinn folk gjør, men grove kriminelle handlinger synes jeg er noe helt annet. Han har vært den personen en dag, og jeg vil ikke ha noe å gjøre med et menneske som en gang har hatt det i seg å banke mennesker og selge dop. Torpedo kan være så mangt forresten. Snakker vi trusler og litt juling eller tortur?

[Gjest celine]

Joda, folk kan forandre seg - bli voksen og begynne å se konsekvenser. Kjenner til flere eksempler på det! Jeg kjenner også til eksempler på det motsatte, hvor man skjerper seg når forelskelsen er på topp, og går tilbake til vante mønsteret når ting begynner å kjølne.

Det viktigste er at han er motivert til en varig forandring. Ikke for deg, og med deg som motivasjon - men for ham selv og hans eget liv.

[Gjest Tris]

Nå har jeg kun lest startinnlegget til TS, så vil kun svare TS.

Jeg har en veldig skremmende lik fortid som kjæresten din. Noen forskjeller her og der, men nonetheless. Nå skal ikke jeg fortelle deg hva du skal gjøre, tenke eller føle.. det jeg kan derimot gjøre er å fortelle deg hvordan det er for meg, som har en tilsvarende fortid og som har lagt det bak meg for godt.

Helt siden jeg var liten hadde jeg alltid en kort lunte. Temperament problemer til de grader! Men jeg hadde en ”regel”; det var å aldri slå/være fysisk voldelig mot en jente/kvinne. Jeg var gammeldags, hvor menn skal være menn og slåss. Hvis noen hadde problemer med hverandre, gå ut og slåss. Ville anse deg som svak dersom du ikke hadde baller til å slåss, no excuses. Var primitiv. Du svak og jeg sterk. Var alltid ute etter bråk, og med feil tid feil sted og feil valg endte jeg også opp som en «pengeinnkrever» i en ung alder. Skal være ærlig å si at der og da føltes det riktig, det føltes som om jeg endelig fant en plass i verden..

..Helt til den yngste broren min sa noe som virkelig traff den kalde hjertet mitt. Jeg husker fortsatt den dagen som om det var i går.. moren min spurte den yngste broren min hva han ville bli når han blir stor, Han svarte følgende; «Politimann! Jeg har lyst å bli politimann!» Moren min spurte hvorfor? «Så jeg kan fange slemme menn som ***** (meg) og sette dem bak buret» svarte han. I det øyeblikket tenkte jeg; ”Såklart.. for du er jo svak!”. But the really sad part var da noen timer seinere innså jeg at dette ble sagt av en treåring. En treåring skal ikke si noe sånt. Det er snakk om en liten menneske som først hadde lært å snakke kun i 2 år. Damn it, en som bare har opplevd livet i kun 3 år! De skal si at de har lyst å være Superman så de kan fly, Batman så de har kule gadgets eller Spiderman så de kan hoppe fra bygg til bygg. De skal ha ville fantasier.. men jeg tok det fra han.

Det fikk meg til å tenke… tok meg litt tid, men jeg innså etter hvert at det var ikke dem som var svak. Det var meg. For det var meg som lot temperamanget ta over meg så fordømt lett. I would let my temper cloud my sight & judgement. Fra og med den dagen bestemte jeg meg for å forandre meg. Utvikle mye bedre kontroll over temperamanget. Komme meg vekk fra det skitne miljøet. Få en utdanning. Til og med vente med sex! Men viktigste av alt.. bli en mye bedre rollemodell for brødrene mine. Jeg ville være mannen som brødrene mine går til hver gang de er redde og trenger beskyttelse. Ikke være grunnen på hvorfor de først er redde…

Et steg av gangen. Jeg visste at jeg ikke kunne forandre meg over natten. Så jeg forventet ingenting. Noen år hadde gått og.. tror det var i 2.året mitt på høgskolen da jeg reiste hjem for å feire jul, da kusina mi stormet inn i stua og spurte meg om jeg visste hva den yngste broren min ville bli når han ble stor. Jeg lo, nikket ja og smilte.. tenkte at politiyrket er en respektabel yrke. Hun sa at han hadde lyst å bli som meg.. en grafisk designer! Jeg lo såklart., tenkte ”Yeah right!”. Så hører jeg stemmen hans fra kjøkkenet; «Ååååå.. Hvorfor sa du det til han!?» ropte han til kusina mi. Da han kom inn i stua prøvde han å unngå å se meg i øyenene. You know that act når barn blir sjenert over ting eller flaue.. hehe. Tok litt tid før han så meg i øynene. Men da han endelig gjorde det stirret vi på hverandre lenge. Awkward lenge. Til han plutselig brølte; «HVA ER DET FOR NO?».. og smilte. Thats when both of us just laughed our ass off! Hahahaha..

Men det smilet han gad meg fikk hjertet mitt til å hoppe.. det var ikke et smil av tvang, det var heller ikke et smil av frykt eller redsel som jeg var vant med. For aller første gang så jeg han smile så varmt og så oppriktig, it just felt soo fuckin good. Det var som en bekreftelse på at jeg var i riktig retning. Det åpnet øynene mine.. det lille smilet var verdt det! Det var verdt å kjempe for! Og jeg ville kjempe for å se og oppleve flere av de smilene..

I dag så er han fortsatt litt redd meg føler jeg, men han tør å skrike og krangle med meg, noe som er nok for meg. Jeg gikk fra grunnen til hvorfor han ville bli en politimann til en som inspirer(?) han.

Jeg kan ikke snakke for kjæresten din.. for alle har det forskjellig. Jeg hadde familien og brødrene mine som fikk meg til å forandre meg. Ikke bare ga de meg en plass i verden, de ga også meg et hjem. Kanskje han har deg? Either way.. Følg hjertet ditt.. Alle mennesker gjør feil..

Anonymous poster hash: bec2e...787

Ops, trakk på anonym knappen! Sorry!

For en flott historie! Håper det fortsetter å gå bra med både deg og familien videre!

[Leehyori]

Fått meg kjæreste og litt av hvert begynner å dukke opp. For noen år siden solgte han dop, han har aldri brukt, men han solgte for såpass store summer at han ikke trengte å jobbe på noen år. Og levde ganske ålreit. I tillegg har han vært "pengeinkrever" i fem-seks år og vært ganske voldelig pga det.

Han er nå 28 og sist han rørte en annen fyr var i sommer pga en dust slo dama si foran han. Men han har lagt alt det andre bort, og har fast jobb og god inntekt.

Han behandler meg ekstremt pent, får meg til å føle meg som det viktigste i verden og han er kjempesnill med meg. Men jeg kjenner jeg blir litt usikker på fortiden. For selv om det er fortid så har han fortsatt venner i det miljøet, og han har fått en telefon etter vi ble sammen om han kunne hjelpe til med å hente noe penger. Men han sa nei pga jeg ikke ønsket en sånn fyr.

Han er av typen som alle veit hvem er, og nå veit også alle at jeg er dama til "Han der". Og alle veit at jeg er "off limits". Vi bor i en ganske stor by, men fortsatt ser jeg jo at hvis vi er på butikken veit folk hvem han er.

Jeg er ufattelig glad i fyren, men er redd jeg tar meg litt vann over hodet? Er redd han kanskje ikke kan forandre seg, og at han fortsatt har den fyren i seg?

Vi har pratet om dette, og han er klar over hva jeg mener om sånt. Jeg er stikk motsatt, jeg kjøper kaffe til narkomane og vil at alle i hele verden skal ha det bra. Men han får meg til å føle meg helt fantastisk. Jeg ler, smiler og er lykkelig med han. Og han er kjempesnill. Men som han sier, han er snill med meg. Jg gjør han snill. Jeg endrer tankegangen hans totalt..

Han er overhode ikke den sjalue typen, og det er deilig. Og jeg føler vi klaffer 100% på det meste. Unntatt dette, jeg kunne aldri banket noen fordi de skylte meg noen tusenlapper. Jeg har drevet med dop når jeg var tenåring, men dette er snart ti år siden. Det er ikke mange åra siden han solgte dop og banka andre..

Det er mange hoder her på KG. Kanskje noen har erfaring med noe tilsvarende? Eller som har noen tanker?

Å be meg om å løpe er kanskje standarsvaret her når ting ikke er helt på stell, men det er ikke det jeg trenger. Trenger bare litt synspunkter om noe jeg ikke kan dele med andre. Det er ikke sånt jeg sier til andre.

Anonymous poster hash: 7665d...065

Aldri døm en person pga. hans fortid om det ikke gjelder serie mord og slike ting.

[AnonymBruker]

Aldri døm en person pga. hans fortid om det ikke gjelder serie mord og slike ting.

Nei gud forby liksom..

Så lenge det "bare" er grov vold med varige men, traumer for offeret. "Bare" har vært å tjene penger på andres elendighet ved salg av dop så er det jo greit...

Anonymous poster hash: 46379...c2f

[AnonymBruker]

Ville bare si at vi er fortsatt kjærester, samboere og han har ikke gjort noe mer.

Anonymous poster hash: 7665d...065