Den personen du ikke klarer å glemme...

[AnonymBruker]

Har hatt kjæreste nå i fem år, og enda så er min første ungdomskjæreste i tankene mine veldig ofte.

Anonymous poster hash: 47e04...7ae

[AnonymBruker]

Hvorfor tar dere ikke kontakt med gamle flammene? Forutsatt at de er single da. Jeg har tenkt å gjøre det i morgen. Klarer ikke vente mer.

Anonymous poster hash: 042ea...eea

[AnonymBruker]

Petter.

Skulle ønske han var i nærheten av å føle det samme... Det har gått 1 år og jeg tenker fortsatt på han nesten daglig. Han har fått seg samboer og jeg kjæreste, men.. han vil alltid være i tankene mine tror jeg.

Anonymous poster hash: 0f08f...953

[AnonymBruker]

Jeg var aldri sammen med han. Vi gjorde aldri noe. Men vi jobbet tett på hverandre i tre år. Vi delte pult og samarbeidet om absolutt alt. Vi snakket litt på at vi ikke kunne involvere oss i hverandre pga jobb. Men også fordi jeg var noen år eldre enn han og ikke ønsket barn. Noe han gjorde. Så han byttet avdeling og jeg sluttet. Først da gikk han videre og traff hun han nå er gift med og har barn med. Det var så elektrisk mellom oss og vi slet med å holde hendene av fatet.

Jeg tror han jeg akkurat har gått fra nå også vil bli en slik en. Vi ble aldri sammen men han er den type menneske jeg føler meg vel med og bare ønsker godt for i fremtiden. Ja vondt å se de med andre, men siden jeg kun ønsker de godt så er jeg også veldig glad på deres vegne.

Anonymous poster hash: 62c4b...b05

[AnonymBruker]

Bare en.....Han tar kontakt omtrent daglig, men aner ikke hva han vil. Jeg tror han er redd....Han er nesten 40, har aldri hatt samboer.Jeg vet at han liker meg (for han har sagt det). Han bor langt unna, så det er ikke så ofte jeg får sett han. Han er ekstremt sær, han finner opp rare grunner for at vi ikke passer sammen, også beundrer han de siden ved meg som får meg til å føle meg totalt uattraktiv. Hver gang vi møtes og har det fint, så trekker han seg unna. Han sier han ikke er med andre jenter, og av mange årsaker så tror jeg han. Men jeg liker ham så godt, og da innbiller man seg jo at alle vil ha dem......og da blir jeg sjalu.Teit. Noen ganger sier han at han ikke tror på kjærligheten, andre ganger sier han at jeg får ham til å ville ha de tingene han trodde han aldri ville ha. Jeg vet at jeg burde gi han opp, det er ikke sunt dette her, men jeg har ikke nok selvdisiplin.....

Anonymous poster hash: b0e81...151

[AnonymBruker]

For 10 år siden traff jeg en som jeg hadde en ONS og flere etter-ONS med i to år. Trodde alltid at det var han som ikke ville, helt til idag når jeg leste dagboka mi fra den tida, og forsto at det var jeg som var den umulige møkkakjærringa. Holdt på å le meg ihjel av alle de idiotiske tankene mine. Han var bare snill, oppmerksom, og kontaktsøkende, mens jeg bare skjøv ham vekk. Til pass for meg.

Men jeg tenker på ham av og til, blir litt skjelven og sjenert når jeg treffer ham, men vet at det ikke var rette tiden for oss. Vi var på to forskjellige steder i livet, jeg ville reise og leve livet, han ville slå seg til ro. Han gjorde det, og jeg gjorde mitt. Men tanken ligger i bakhodet; kanskje en annen dag...

Anonymous poster hash: 304e8...c39

[AnonymBruker]

Ja, en barndomsvenn jeg ikke hadde kontakt med på mange år, før han tok kontakt og vi flørtet endel. Eller han flørtet med meg og jeg forstod det ikke før han trakk seg unna. Jeg prøvde da å flørte, men han sa klart han kun ville ha meg som venn. Så kuttet han meg helt ut, blokkerte, slettet og slutta å ringe meg.

Etter ca 1 år, sende han melding og sa unnskyld for at han kuttet meg ut og forklarte hvorfor. Vi har kontakt omtent hver dag nå, og jeg anser han som en av mine bestevenner, men tanken om å prøve med oss igjen dukker stadig opp. Jeg vet han liker meg og at han har den samme tanken nå og da, men begge er for redd for at det ikke skal funke og miste kontakten igjen.

Jeg har avvist han endel det siste året, for jeg vil heller ha han som en bestevenn livet ut. Vi gjensidig ønsker hverandre kun det beste og gir hverandre råd og tips til dater med andre. Likevel går de fleste dater dårlig for begge, og tanken dukker gjerne opp igjen da....

Anonymous poster hash: 62ddd...9b9

[Gjest KateW]

Har en sånn "what if". Han var gift, vi falt for hverandre, uten å innlede noe forhold, og han valgte å bli. Hadde han valgt meg framfor familien sin, ville jeg ikke hatt ham, men allikevel, så tenker jeg på ham av og til. Håper han har det bra med liv og valg.