Gå til innhold

Den personen du ikke klarer å glemme...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ja, jeg har dessverre det :( Min siste kjæreste. Har ikke hatt noen etter ham og får ofte følelsen av at jeg ikke kommer til å bli sammen med noen igjen. Som ei annen skriver i denne tråden om at hun ikke vil være noens andrevalg, på samme måte vil ikke jeg at noen skal være mitt andrevalg. Jeg kan ikke gjøre noe sånt mot et annet menneske. Da får jeg heller være singel resten av livet.

Hvordan går det med ham? Har du klart å glemme ham nå? Jeg hadde det slik. Det tok meg flere år å glemme ham (ca 5 år), og klarte ikke å binde meg til mannfolk i perioden. Følte det samme som deg at jeg aldri kom til å klare å slutte å føle noe for ham, og at jeg aldri kom til å finne noen som var like "bra". Det er først nå det siste halvåret at jeg har klart å slutte å tenke på ham, og endelig klarer å åpne meg for mannfolk igjen. Det føles veldig befriende. Det er rart det der med hvordan slike skygger fra fortiden kan henge igjen i så lang tid etterpå. Men det er viktig å gjøre seg ferdig med dem før man finner seg en ny en. Håper du finner ut av det etterhvert du også :)

Anonymous poster hash: 75fdd...327

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja, desverre har jeg det. Har kunn hatt en ONS med henne, og har skrevet 2-3 meldinger på Facebook, men mer enn det ville hun ikke tror jeg. Trist å tenke på at jeg aldri får henne. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, desverre har jeg det. Har kunn hatt en ONS med henne, og har skrevet 2-3 meldinger på Facebook, men mer enn det ville hun ikke tror jeg. Trist å tenke på at jeg aldri får henne. :(

Du TROR at hun ikke ville mer? Eller du vet? :)

Anonymous poster hash: 0f08f...953

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du TROR at hun ikke ville mer? Eller du vet? :)

Anonymous poster hash: 0f08f...953

Hun tar ikke noe iniativ, og det er jeg som har skrevet de 2 første gangene så regner med det :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Har følelser for ham enda, vi var aldri sammen, bare bekjente. Nå to år etterpå kan jeg ikke glemme ham. Han er singel, men jeg tør ikke å skrive noe til ham. Redd for at det skal bli kleint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Han jeg var sammen med i slutten av tenårene. Han var min store ungdomskjærlighet, og noen ganger er jeg redd at han faktisk er min store kjærlighet i livet. Er 7 år siden det ble slutt, har hatt flere kjærester siden, og faktisk også fått barn. Men uansett hvor jeg befinner meg i livet dukker han stadig opp i tankene, og jeg savner han så.

Anonymous poster hash: fc996...fd2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har en sånn, men det er ikke sånn at jeg går og lengter og drømmer om han. Det er bare noe helt spesielt med han, og det samme mener han om meg. Har kjent hverandre siden vi var små, gått i samme klasse på skolen, vært kjærester mange ganger gjennom ungdomstida (og pulevenner en periode - lenge før begrepet ble oppfunnet), men likevel aldri vært sammen på alvor.

Jeg er veldig glad i han, han er glad i meg, og vi vet begge at vi føler det sånn. Sist vi var på skolejubileum, sa jeg til han "det vil alltid være deg, vet du", og da sa han det samme til meg. Det er både rart, godt og litt sentimentalt. Han er gift og har barn, så det blir aldri noe mellom oss, men han vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt :)



Anonymous poster hash: 45d89...7c3
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Har følelser for ham enda, vi var aldri sammen, bare bekjente. Nå to år etterpå kan jeg ikke glemme ham. Han er singel, men jeg tør ikke å skrive noe til ham. Redd for at det skal bli kleint.

Gjør det! Tenk om han tenker det samme? Du kommer aldri til å få fred fra deg selv om du ikke gir det er forsøk. Du kommer alltid til å tenke på hva som kunne vært.

Jeg har aldri møtt en fyr som ikke liker litt oppmerksomhet fra jenter, uansett om det er kleint eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere sånne :fnise:

Anonymous poster hash: ee17b...17d

De er litt sånn grader er det ikke? Tror det at feks. hvis en er singel gjør det at en kanskje lettere begynner å tenke på sånne. Så en gammel forelskelse fra videregående svare en venninde på facebook, og de siste dagene har jeg av en eller annen grunn fått dette mennesket opp i hodet. Ikke fordi jeg er noe forelsket i personen lengre, men rett og slett sentimentalitet. :rolleyes:

Endret av Cordelia
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har jeg. Vi var aldri sammen, men hadde noe på gang for litt over ett år siden. Har aldri falt så hardt og brutalt for noen før. Han tok virkelig hjertet mitt med storm.



Anonymous poster hash: 4c843...641
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har savnet min ex-kone og mor til mine barn hver eneste dag i over tre år.

Vi hadde ca. 10 gode år sammen og et mindre bra.

Det verste er at jeg opplever det slik at jeg kan få hvilken som helst dame men ikke henne.



Anonymous poster hash: 1a1c1...3c9
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en sånn :(

Eneste personen jeg har vært forelsket i fra 1 øyeblikk. Vi bor for langt unna hverandre og han var nok ikke ordentlig interessert ... :(

2 år siden og tenker fortsatt mye på han :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Silverstream

Jepp ..... en jeg snakket med gjennom Habbo av alle ting den gang jeg spilte det for x antall år siden. Verste av alt var at vi aldri har sett hverandre, og jeg vet fremdeles ikke den dag i dag hvor gammel han er eller hvor han bor. Slike ting var ikke viktige for meg å vite den gang, ble bare litt for glad i han gjennom helt vanlig prat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

  • 1 måned senere...

Har en eks som er død.. 3 år siden nå. vi rakk ikke bli veldig seriøse, men jeg rakk å se at det var noe spesielt ved han. er jo selvsagt mulig jeg ikke klarer å glemme han nettopp fordi han døde? men uansett.. savner han veldig, skriver ofte brev til han + sender han mld på inboksen på den gamle facebook profilen hans. noe som igrunn bare er teit fordi jeg er rimelig sikker på at en annen eks av han har tilgang til den og holder på der inne. Han ønsket desverre å dø, og selve døden får jeg aldri vite om var et uhell, meningen, eller påført. slike dødsfall er tilnærmet umulig å finne ut av tror jeg.
Åh, denne tråden fikk meg til å tenke på han igjen . hvil i fred, engel.. :dagens-rose:



Anonymous poster hash: 5a034...39e
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært forelsket en gang, jeg tenker enda på han. Han er veldig snill, morsom og får meg til å føle at jeg iallefall er litt bra, noe som gjør at jeg liker han kjempe godt. Jeg føler bare at alle andre gutter jeg har vært i kontakt med er slemme med meg, og snakker med meg for å tøffe seg for vennene sine, fordi jeg ikke ser ut som den "perfekte jenta" (eller hvordan jeg skal forklare det), eller bare er ment til å være kompis. Så det er veldig trist at vi ikke snakker noe særlig sammen mer, fordi jeg tenker veeldig ofte på han og jeg savner han. Han kommer jeg aldri til å glemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, en eks.

Det var himmel når alt var bra og helvete når ting gikk dårlig. Jeg utslettet nesten meg selv for han, lot han fare på som han ville. Jeg har aldri vært så forelsket hverken før eller siden. Det er sykt å tenke tilbake på hvor tullete lykkelig jeg var med han, hvor mye jeg satte pris på det lille han gav meg. Jeg våknet hver morgen med det største smilet og danset gjennom dagene, helt til han løy, eller var utro, eller lot som om han var singel, så var det helvete igjen og kom meg nesten ikke opp av senga.

Han dumpet meg helt til slutt, og jeg sørget. Lenge. Dette er 7 år siden nå, og når jeg tenker tilbake er det fremdeles med blandede følelser. Han fikk frem den største lykken jeg har kjent på, og jeg føler at han ødela meg helt for andre menn. Vi har ingen kontakt, og de få gangene han har tatt kontakt har hjertet mitt gått rett ned i støvlene.

Nå er jeg sammen med verdens snilleste fyr, men ikke forelsket på samme måte. Vi har vært sammen i fem år nå, og jeg merker at for hvert år blir jeg mer og mer forelsket. Akkurat som om at jeg tørr å slippe løs mer og mer. Det er en annen type forelskelse, som vokser. Og jeg setter mer pris på denne forelskelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...