Hvorfor skal ikke baby gråte?

[MockingJay]

Jeg har også sett hva som skjer med hjernen til et barn som er utsatt for omsorgssvikt, der den ikke får respons på noen av sine forsøk på å få oppmerksomhet. Hjernen blir veldig underutviklet, og kroppen har en skyhøy produksjon av stresshormorer, der barnet er i en konstant fase av "slåss eller flykt". Ingen barn klarer å utvikle seg under sånne forhold. Det er jo ikke det jeg snakker om!

Jeg snakker om å la barnet gråte bare litt mens mor er i umiddelbar nærhet og gir barnet respons.

Anonymous poster hash: a5849...d86

Barnet får jo ikke respons om mor velger å ignorere det det ber om. En baby på feks 6 mnd som gråter for nærhet og trygghet blir jo bare fortvilet når mor ikke forstår. Og enda mer kortisol. Jeg vet mange bruker den teknikken til både soving og alt, men jeg synes det er nogenlunde likt som skrikekur.

Om noen velger å krangle med meg på det så kan de krangle med seg selv, det er en diskusjon som aldri ender.

[Stinelin]

Jeg har også sett hva som skjer med hjernen til et barn som er utsatt for omsorgssvikt, der den ikke får respons på noen av sine forsøk på å få oppmerksomhet. Hjernen blir veldig underutviklet, og kroppen har en skyhøy produksjon av stresshormorer, der barnet er i en konstant fase av "slåss eller flykt". Ingen barn klarer å utvikle seg under sånne forhold. Det er jo ikke det jeg snakker om!

Jeg snakker om å la barnet gråte bare litt mens mor er i umiddelbar nærhet og gir barnet respons.

Anonymous poster hash: a5849...d86

Jeg ser ikke helt for meg situasjonen du snakker om, å la babyen gråte mens jeg er i umiddelbar nærhet og gir respons. Det kan kanskje skje om han ligger på gulvet mens jeg legger sammen klær f.eks. Om han begynner å gråte bretter jeg siste genseren også, mens jeg snakker/synger el. Det dreier seg uansett om sekunder før jeg tar han opp.

Mulig vi snakker forbi hverandre her, men vi velger altså å la babyen se 3min på tv fremfor å la han gråte i 3min, hvis vi må. Har hverken studert eller satt meg veldig mye inn i dette, det er bare mest naturlig å avlede litt heller enn å la han skrike. Vi lar han altså se på tv i 3min fordi da er han tilfreds, i stedet for at han skal bli fortvilet og skrike. (Mener også det må ha noe å si hva som vises, volum, avstand osv.)

Om vi skulle spare han for all tv-seing vil det også si at tv'n måtte være avslått mens babyen er våken, eller babyen må være i et annet rom når tv'n står på. Lite gjennomførbart.

[AnonymBruker]

Jeg synes mødre her inne har en tendens til å følge enkelte råd helt slavisk, og omtrent bli hysteriske om andre bryter disse rådene. Men om det kommer til ting som passer dem selv, så ignorerer man rådene, fordi "det er lov å tenke sjæl".

Jeg personlig synes det er helt høl i hue at små barn skal se på tv. De har jo overhodet ikke noe utbytte av det, og når det spekuleres av flere leger og forskere om at det faktisk er SKADELIG for barnet å se på tv, når det kobles til ADHD og fedme (to ting det har blitt mer og mer av siden tven ble allemannseie), og foreningen for barneleger i USA går ut og fraråder at barn under tre år får se på tv, og så bare OVERSER man alt det, fordi man tenker sjæl! Og det var jo bare litt! "Det ble folk av oss også" er den absolutt dummeste setningen jeg hører.

Personlig tror jeg ikke det er veldig farlig for barnet å se tv fem minutter innimellom, og jeg tror heller ikke at det er farlig for barnet å gråte fem minutter. Men den ene tingen er tydeligvis "herregud da, ikke vær så hysterisk, det er bare fem minutter" mens den andre tingen visst er "herregud! Krise! Plukk opp ungen umiddelbart!"

Anonymous poster hash: a5849...d86

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke helt for meg situasjonen du snakker om, å la babyen gråte mens jeg er i umiddelbar nærhet og gir respons. Det kan kanskje skje om han ligger på gulvet mens jeg legger sammen klær f.eks. Om han begynner å gråte bretter jeg siste genseren også, mens jeg snakker/synger el. Det dreier seg uansett om sekunder før jeg tar han opp.

Det er jo akkurat slike ting jeg snakker om. Ikke at du legger babyen på gulvet, smiler ondskapsfullt og sier at "nå skal du jammen få ligge her og skrike fra deg litt". Ingen gjør det (håper jeg).

Men i den andre tråden ble det poengtert at det var helt nødvendig for barnet å ligge foran tven, for at mor skulle få gjort noe. Enten det var å gå på do, eller smøre seg noe mat osv. Jeg tenker jo at det mest naturlige er jo da å ta med seg babyen, dersom den ikke klarer å ligge på gulvet aleine den stunden (noen ligger jo fint og pludrer og har det bra, mens andre gjør ikke det), og heller la den ligge på gulvet i det rommet mor er, og om den skriker det lille minuttet det tar å tisse, tørke seg og vaske hendene, så gjør det ingenting. Mor er jo der, og snakker/synger til barnet. Det er ikke skadelig for barnet det.

Anonymous poster hash: a5849...d86

[Stinelin]

Har ikke lest den andre tråden.

Jeg synes mødre her inne har en tendens til å følge enkelte råd helt slavisk, og omtrent bli hysteriske om andre bryter disse rådene. Men om det kommer til ting som passer dem selv, så ignorerer man rådene, fordi "det er lov å tenke sjæl".

Jeg personlig synes det er helt høl i hue at små barn skal se på tv. De har jo overhodet ikke noe utbytte av det, og når det spekuleres av flere leger og forskere om at det faktisk er SKADELIG for barnet å se på tv, når det kobles til ADHD og fedme (to ting det har blitt mer og mer av siden tven ble allemannseie), og foreningen for barneleger i USA går ut og fraråder at barn under tre år får se på tv, og så bare OVERSER man alt det, fordi man tenker sjæl! Og det var jo bare litt! "Det ble folk av oss også" er den absolutt dummeste setningen jeg hører.

Personlig tror jeg ikke det er veldig farlig for barnet å se tv fem minutter innimellom, og jeg tror heller ikke at det er farlig for barnet å gråte fem minutter. Men den ene tingen er tydeligvis "herregud da, ikke vær så hysterisk, det er bare fem minutter" mens den andre tingen visst er "herregud! Krise! Plukk opp ungen umiddelbart!"

Anonymous poster hash: a5849...d86

I valget mellom to "onder" hvor ingen er veldig farlig velger jeg det som babyen er mest fornøyd med, i dette tilfellet tv, så enkelt.

Skal ikke si at du høres hysterisk ut, men du er jo selv rimelig nøye på tv-seing.

Bare for nysgjerrighet, hvordan løser du situasjoner hvor babyen utsettes for tv-seing?

[AnonymBruker]

Tilknytningsteorier har jeg selvsagt lært mye om. Og jeg oppfordrer selvfølgelig ikke til å la barnet skrike aleine! Eller lenge. Bare litt, mens mor er på do, eller lager seg noe mat. Barnet er jo med, og ligger på badegulvet eller kjøkkengulvet. Eller på stuegulvet/i sofaen mens mor spiser. Mor kan snakke med barnet, synge til det, stryke på det innimellom. Så det er ingen grunn til at barnet skal føle seg aleine i verden. Men det gråter altså, for det vil helst opp og kose.

Det virker som om gråting er noe som må unngås for enhver pris (fordi det er ubehagelig for mor, eller fordi det er skadelig for barnet?), mens andre ting som kan skade barnet er greit fordi "det er bare litt"

Anonymous poster hash: a5849...d86

Vis meg den mora som orker å sitte i sofaen og spise mens babyen skriker ved siden av. Syns det er så mange barnløse som tror at når babyen gråter er det bare fordi den helst vil kose, men at det da er ok å prate/stryke. Min gråt absolutt mest pga magevondt/sult/ubehag/trøtthet osv, altså helt reelle behov som jeg ville gjøre alt i min makt for å redusere. Sånn fungerer faktisk morsinstinktet:) og hvor bra kan det være for hjernen å ligge alene og gråte hysterisk uten at mor gjør noe? Da er noen minutter med farger/sang/bevegelse fra en skjerm bedre av og til etter min mening:) nå så ikke min på tv før hun var hvertfall 6mnd, men dømmer ingen for å gjøre hverdagen litt enklere tidligere:)

Anonymous poster hash: 7635a...141

[AnonymBruker]

Har aldri brydd meg noe om at de har skriki litt, dør ikke av det.

Anonymous poster hash: 55705...2a2

[AnonymBruker]

Har aldri brydd meg noe om at de har skriki litt, dør ikke av det.

Anonymous poster hash: 55705...2a2

For meg er det en uforståelig holdning fra en mor/far. Du dør heller ikke av å ha det ubehagelig, ikke ha mulighet for å hjelpe deg selv, og ikke bli hørt. Likevel er det ikke noe man ønsker dem man er aller mest glad i.

Anonymous poster hash: fd253...176

[Sushi]

Skal ikke si at du høres hysterisk ut, men du er jo selv rimelig nøye på tv-seing.

Bare for nysgjerrighet, hvordan løser du situasjoner hvor babyen utsettes for tv-seing?

Hva mener du med utsettes for? Tv-en trenger ikke stå på hvis man ikke vil, vel?

[Stinelin]

Hva mener du med utsettes for? Tv-en trenger ikke stå på hvis man ikke vil, vel?

Det hender jo at eldre søsken vil se barne-tv mens babyen er i samme rom, eller at man vil se at Hegle Svendsen og Fourcade spurter om OL-gullet. Eller at man er innom på besøk hos noen som vil se det?

Selv prøver jeg å unngå det, eller setter meg og babyen strategisk til slik at han ikke ser på. Men at barna ikke ser en skjerm før de er 3år, slik jeg ser noen anbefaler i den andre tråden, det går ikke her.

[Sushi]

Det hender jo at eldre søsken vil se barne-tv mens babyen er i samme rom, eller at man vil se at Hegle Svendsen og Fourcade spurter om OL-gullet. Eller at man er innom på besøk hos noen som vil se det?

Selv prøver jeg å unngå det, eller setter meg og babyen strategisk til slik at han ikke ser på. Men at barna ikke ser en skjerm før de er 3år, slik jeg ser noen anbefaler i den andre tråden, det går ikke her.

Jeg synes det er rart hvis folk faktisk mener at babyen ikke kan SE en skjerm før de er 3 år. De vil jo oppdage at skjermen er der etterhvert Stor forskjell på det og å sette en bitteliten baby foran tv-en i vippestol.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvorfor alternativene skal være at man enten er FOR tv, eller FOR skriking. Det bør da være opptil flere mødre her enn meg som forsøker å unngå både tv-titting og skriking ..?

Absurd debatt.

Anonymous poster hash: 7f010...cee

[Sushi]

Jeg skjønner ikke hvorfor alternativene skal være at man enten er FOR tv, eller FOR skriking. Det bør da være opptil flere mødre her enn meg som forsøker å unngå både tv-titting og skriking ..?

Absurd debatt.

Anonymous poster hash: 7f010...cee

Enig med deg, det blir en rar sammenligning. Men jeg skjønner hva TS mener til en viss grad. Om man er SÅ bekymret for at babyen skal sutre at man preventivt setter den foran skjermen når man skal gå på do/lage mat/vaske klær osv. så er man på villspor, mener jeg.

[Stinelin]

Jeg synes det er rart hvis folk faktisk mener at babyen ikke kan SE en skjerm før de er 3 år. De vil jo oppdage at skjermen er der etterhvert Stor forskjell på det og å sette en bitteliten baby foran tv-en i vippestol.

Helt enig.