Uten en rød tråd

[Fibonacci]

Haha

Priceless!

[Ciara]

Hos naboen Løsningsorientert unge, det der.

For en smart og løsningsorientert Eldstemann. Greit å slippe unna alt styret på natta.

Ja, han er ikke rådløs! Og smart av ham å foreslå en løsning som innebærer at han BÅDE får baby og slipper å dele rom.

Jeg heier på eldstemann, altså

Ikke bare overtar han mase-jobben til mor (og dette med å la barn mase om søsken kan være særdeles effektivt. Smule kan i høy grad tilskrives HK-jentas intense babygnål ), men han presenterer også praktiske løsninger. Tenk så kjekt med en baby som kan sove hos naboen, det er jo en genistrek!

(men, da aner jeg hvor lite som er igjen av "baby Softie". Nå er han blitt så stor at selv storebror ikke synes han teller som baby lenger...)

Men spørsmålet er: Hva når lille Smitt en gang begynner å pipe om at han vil ha en baby?

Baby Softie er det lite igjen av. Men det gjør ikke så mye, for han er fortsatt Softie! Med en liten kropp som er så myk og deilig! Lubne små føtter, bulemage, tykke håndledd og runde kinn som er myyyke å susse på. Men han har fått et mye mer gutteutseende nå.

Haha

Priceless!

Glad for å kunne underholde

[Ciara]

Glad i dag!

1) Drakk for mye vin på terrassen i går. Merket i dag at kombinasjonen "sen kveld på terrassen" og "være på jobb klokka sju" egentlig ikke passer så godt sammen. Men så var det så veldig hyggelig! En perfekt sommerkveld, akkurat slik jeg drømte om i fjor, da hagen var et nydrenert gjørmehav. I går: Fin terrasse, masse planter, lyslenken på (det var VELDIG fint, altså!), varmt, fin solnedgang, veldig god venninne, veldig god favorittvin.

2) Foreldrene mine kommer på overnatting i helga. Mannen er bortreist da, og jeg er selskapssyk. Foreldrene mine bor også her i byen, så jeg savner noen ganger det å overnatte hos hverandre - det har vi liksom aldri behov for. Og siden vi kjører bil til og fra hverandre blir det veldig sjelden noen skravlekvelder. Men nå har jeg planer om en tilsvarende terrassekveld som i går med mine egne foreldre.

3) Hyggelig lunsjavtale i dag.

[Ciara]

Det er ikke rent sjelden jeg tenker at dette livet mitt, ferienedtur og tredjemannønske til tross, er veldig fint. Jeg er veldig heldig med veldig mye.

Jeg snakket med en bekjent her om dagen, og fikk helt vondt i magen på hennes vegne. Hun har en mann og tre voksne barn. Mannen og det eldste barnet er begge kronisk syke. Det yngste barnet har en diagnose. Det er ikke en avslappende tilværelse denne dama har, for å si det mildt. Der er det hun som må dra lasset alene, og som har gjort det i mange, mange år. Det er en omsorgsoppgave som er ekstremt belastende for et menneske, jeg er stum av beundring for at man orker - skjønt, man har vel aldri tid til å kjenne etter.

Det er en - 1 - (her skulle det vært en aksent, men den funker ikke på tastaturet) ting jeg er veldig glad for her i verden, og det er at jeg aldri har forventet at jeg skal få et ekstraordinært liv. Jeg setter ekstremt stor pris på et hverdagsliv som fungerer, alt annet er en bonus. Jeg har ikke noe mål å gjøre superkarriere, bli rik, få stort hus, luksus. Og etter mannens sykdomsperiode i fjor følte jeg det bare enda sterkere enn før. Da han ble frisk igjen var jeg så inderlig takknemlig for et liv der vi har to barn, alle er friske, vi har et velfungerende hverdagsliv som blir rutinepreget ganske ofte, men som funker som bare det. Jeg tror det er mange som ikke setter pris på dette før de har opplevd hvordan det er når det ikke fungerer lenger. Det gjelder så mye i livet for så vidt, men det er lett å ikke sette pris på ting før man plutselig ikke har dem lenger.

Og når jeg snakker med mennesker som denne bekjente så får jeg altså vondt i magen. Hva ville ikke hun gitt for en velfungerende hverdag. En helt vanlig mandag, med jobb, ukeshandling, husvask og full pakke, men der alle familien var friske

Men vet dere hva jeg gjør når jeg i blant synes det blir forferdelig mye rutiner, lite glamour, og i et (heldigvis sjeldent) selvmedlidende øyeblikk hulker "Men hva med me-e-e-e-eg?"

Jeg dagdrømmer! Det har jeg gjort hele livet. Jeg har de mest absurde tankespinn der alt kan skje, og det er utrolig deilig. Gjør dere også det, eller tenker dere nok en gang at de hvite frakkene burde ta seg en tur til Ciara Hansens hjem? Vanlige dagdrømmescenarioer:

-Jeg vinner en masse penger i lotto. Jeg dagdrømmer om hva alle pengene skal brukes til. Betale ned gjeld, gi bort til hvem og hva, fine klær, fine møbler, masse bøker, nytt hus osv osv.

-Jeg får en telefon fra drømmearbeidsgiveren som sier: "Ciara! Vi har lagt merke til den fantastiske jobben du gjør! Jobb for oss! Du får fleksitid, drømmeoppgavene og to millioner i lønn!"

-Alle som noen gang har såret meg ringer meg og ber om unnskyldning. Jeg har i det hele tatt mange scenarioer som har med rettferdighet å gjøre.

-Jeg er genierklært forfatter. Jeg ser meg for meg i intervjuer, der jeg lirer av meg den ene innsiktsfulle anekdoten etter den andre.

-Jeg er arkitekt (dette hadde jeg seriøst vurdert å bli hvis jeg skulle utdannet meg på nytt i dag).

osv osv.

Ha en fin dag, folkens, og unn dere en dagdrøm eller tre på vei til jobb!

[Fibonacci]

Så herlig med en sånn kveld på terrassen! Kos deg med besøk i helga også!

Dagdrømmer er fiiiine

Endret 31. juli 2014 av La Traviata

[Daria]

Jeg tror dagdrømmer er sunt - og ganske vanlig Husker jeg satt en sen kveld på et eller annet kurs eller seminar da jeg var i slutten av tenårene og en av de andre jentene innrømmet at "Jeg fører lange samtaler med Brad Pitt i hodet mitt - er det veldig rart?" Vi andre syntes det hørtes helt normalt ut

Hverdager er undervurdert! Ferier og turer er deilig, det , og jeg jubler ikke over å være tilbake til å stå opp klokka 5 hver morgen, men dette med rutiner og normaltilværelse er virkelig ikke dumt. Klarer man ikke glede seg over hverdagen, tror jeg man har det ganske trist - det er tross alt størstedelen av livet.

[Ciara]

Så herlig med en sånn kveld på terrassen! Kos deg med besøk i helga også!

Dagdrømmer er fiiiine

Takk, takk! Godt vi er flere som liker dagdrømming!

Jeg tror dagdrømmer er sunt - og ganske vanlig Husker jeg satt en sen kveld på et eller annet kurs eller seminar da jeg var i slutten av tenårene og en av de andre jentene innrømmet at "Jeg fører lange samtaler med Brad Pitt i hodet mitt - er det veldig rart?" Vi andre syntes det hørtes helt normalt ut

Hverdager er undervurdert! Ferier og turer er deilig, det , og jeg jubler ikke over å være tilbake til å stå opp klokka 5 hver morgen, men dette med rutiner og normaltilværelse er virkelig ikke dumt. Klarer man ikke glede seg over hverdagen, tror jeg man har det ganske trist - det er tross alt størstedelen av livet.

Så bra! Dette gjør jeg også. Men det er ikke Brad Pitt jeg snakker med, for han synes jeg ikke virker så spennende. Derimot fører jeg lange og dype samtaler med Paul Auster (faktisk er jeg ofte husgjest hos Siri og Paul i Brooklyn). Jeg møter også ofte Ralph Fiennes, men der er det vel ikke samtalene som er i fokus, egentlig (men faktisk er dagdrømmene mine av det ganske uskyldig, romantiske slaget, altså! Ralph kan man fint bare se på også, skjønner dere).

Nettopp! Skjønner godt at det ikke er drømmen din å stå opp klokka fem, akkurat... Men det finnes også verre ting her i verden. Når jeg først har kommet meg opp og ut synes jeg det er en god følelse å være tidlig oppe.

[Gjest Tekola]

Lenge leve hverdagen

Med en kronisk syk mann i hus har jeg lært meg å sette stor pris på de dagene alt fungerer som det skal. Og ja, jeg drømmer om et dustestort hus med enormt bibliotek og hele pakka, men så lenge vi klarer oss økonomisk og har jobber vi kan trives med, så er jeg faktisk fornøyd.

Men dagdrømmene mine, de kan ingen noen gang ta fra meg

[Nótt]

Du er så absolutt ikke den eneste som dagdrømmer, jeg gjør det til stadighet. Også her setter vi pris på rutiner og hverdagene, og så særlig Mannen tror jeg nå når jeg har blitt nesten frisk igjen selv.

[Ciara]

Lenge leve hverdagen

Med en kronisk syk mann i hus har jeg lært meg å sette stor pris på de dagene alt fungerer som det skal. Og ja, jeg drømmer om et dustestort hus med enormt bibliotek og hele pakka, men så lenge vi klarer oss økonomisk og har jobber vi kan trives med, så er jeg faktisk fornøyd.

Men dagdrømmene mine, de kan ingen noen gang ta fra meg

Så enig i dette. Og kronisk syk mann må være tøft for hele familien. Da gjelder det å kunne sette pris på det positive, selv om det helt sikkert også er vanskelig i blant!

Og riktig, dagdrømmene kan ingen ta. Så platte de er noen ganger! Så urealistiske, materalistiske og regelrett dumme! I går fantaserte jeg for eksempel om at jeg fikk gå på Norrgavel og plukke med meg alt jeg ville ha. Gøy, var det

Du er så absolutt ikke den eneste som dagdrømmer, jeg gjør det til stadighet. Også her setter vi pris på rutiner og hverdagene, og så særlig Mannen tror jeg nå når jeg har blitt nesten frisk igjen selv.

Det skjønner jeg godt! Godt å høre.

Kanskje er det dagdrømmer som redder oss i blant, livet hadde vært stussligere uten!

[Ciara]

Fredag!

Jeg merker at det skal bli godt. Ikke for det, det er fortsatt litt sommerstille på jobb, men barna er slitne. Det er forståelig nok tøft for dem å være tilbake til barnehagen etter uker med ferie.

Mannen er bortreist, men det gjør ingenting. Misforstå meg rett, jeg foretrekker absolutt at han er hjemme, men jeg har alltid sett på slikt som en mulighet til å gjøre andre ting enn vi pleier. Stikke ut og plukke blomster, noe mannen synes er dødskjedelig. Spise middag mannen ikke er glad i. Så det kan bli en hyggelig helg likevel

Eneste skåret i gleden er magevondt - jeg har fått streng ordre fra legen om å være flink å ta de h%¤&#&%¤&%¤&% jerntablettene, og det er jo viktig det (er nå godt under nedre normalgrense), men jeg får altså vondt i magen av jerntabletter. Det finnes flere typer, men den typen som er mest effektiv er altså den med mest bivirkning. Men jeg får bare holde ut!

Egentlig er denne jernproblematikken godt nytt. Jeg har vært ganske slapp og susete i det siste, og da er det greit å få vite at det skyldes noe såpass harmløst som lave jernnivåer.

Jo, også er jeg selvsagt lettet over avblåst terrortrussel! Nå er det bare å tømme badekaret () og gå på Jernbanetorget med bekymringsfritt sinn!

God helg,, folkens

[Skravla]

Det er deilig med avblåst trusselsituasjon ja, selv om jeg i liten grad har merket noe. Litt smånerver forrige fredag, men det kom mer av at man jobbet med lokale beredskapsplaner på jobben og at det kom beskjed om at man kanskje ville merke noe på ID og to av mine ansatte skulle jo feire ID.

Ang. jerntabletter så er det håpløst. Jeg har funnet min type (sendte deg tips om de), men vet mange sliter med å finne noe som både er effektivt og minst mulig bivirkninger.

Her er det jobbing i dag etter en fridag og tur med søster i går. Ikke fristende med jobbing i dag, men nå er det straks helg. I kveld får jeg middagsbesøk og søndag skal jeg bort i te-selskap. Sånn kan man godt like.

Endret 1. august 2014 av Skravla

[Serafina.]

Og riktig, dagdrømmene kan ingen ta. Så platte de er noen ganger! Så urealistiske, materalistiske og regelrett dumme! I går fantaserte jeg for eksempel om at jeg fikk gå på Norrgavel og plukke med meg alt jeg ville ha. Gøy, var det

Kanskje er det dagdrømmer som redder oss i blant, livet hadde vært stussligere uten!

Å, Norrgavel. Jeg ønsker meg sårt en sofa derfra. De har så mye fint. (Og der begynte jeg med hjerte også, gaaah)

Viktig å dagdrømme litt, tror jeg, forsvinne litt inn i sin egen verden.

[Ciara]

Det er deilig med avblåst trusselsituasjon ja, selv om jeg i liten grad har merket noe. Litt smånerver forrige fredag, men det kom mer av at man jobbet med lokale beredskapsplaner på jobben og at det kom beskjed om at man kanskje ville merke noe på ID og to av mine ansatte skulle jo feire ID.

Ang. jerntabletter så er det håpløst. Jeg har funnet min type (sendte deg tips om de), men vet mange sliter med å finne noe som både er effektivt og minst mulig bivirkninger.

Her er det jobbing i dag etter en fridag og tur med søster i går. Ikke fristende med jobbing i dag, men nå er det straks helg. I kveld får jeg middagsbesøk og i morgen skal jeg bort i te-selskap. Sånn kan man godt like.

Jeg har jo ikke merket mye jeg heller, jeg bare bekymrer meg og ser for meg det verste. En veldig dum egenskap å ha. Men godt vi slipper mer, og særlig dere som må lage beredskapsplaner og tenke ekstra på det.

Ja, det skal ikke være lett. Jeg får begynne å spise rødbeter

Det høres ut som en hyggelig helg du har foran deg! Kos deg

Å, Norrgavel. Jeg ønsker meg sårt en sofa derfra. De har så mye fint. (Og der begynte jeg med hjerte også, gaaah)

Viktig å dagdrømme litt, tror jeg, forsvinne litt inn i sin egen verden.

Sofa? Hm, det må jeg se på... Jeg har mest lagt min elsk på et sofabord. Sukk.

[Serafina.]

Jeg har jo ikke merket mye jeg heller, jeg bare bekymrer meg og ser for meg det verste. En veldig dum egenskap å ha. Men godt vi slipper mer, og særlig dere som må lage beredskapsplaner og tenke ekstra på det.

Ja, det skal ikke være lett. Jeg får begynne å spise rødbeter

Det høres ut som en hyggelig helg du har foran deg! Kos deg

Sofa? Hm, det må jeg se på... Jeg har mest lagt min elsk på et sofabord. Sukk.

Rødbeter skal ikke undervurderes, altså. Jeg har ikke vært noen stor fan, men spist det sammen med andre rotgrønnskaer noen ganger i sommer, og jammen er det godt. Er det i tillegg fult av jern - kan det bli bedre.

Synes sofaen er så fin og så god å sitte i. Prioriterer ikke møbler høyt nok til å bruke så mye penger på en sofa nå, men en gang...

[Ciara]

Rødbeter skal ikke undervurderes, altså. Jeg har ikke vært noen stor fan, men spist det sammen med andre rotgrønnskaer noen ganger i sommer, og jammen er det godt. Er det i tillegg fult av jern - kan det bli bedre.

Synes sofaen er så fin og så god å sitte i. Prioriterer ikke møbler høyt nok til å bruke så mye penger på en sofa nå, men en gang...

Jeg har aldri tilberedt en rødbet i hele mitt liv... Men en gang må vel bli den første.

Hvilken sofa da? Denne var fin: http://norrgavel.se/mobel/trasoffa/

[Vera Vinge]

Jeg må bare si at dagboka di har en egen evne til å sparke i gang humøret mitt når jeg har tungt for det på egenhånd. Våknet pottesur her en dag, etter å ha blitt vekket av uforholdsmessig blid baby etter en rekorddårlig natt. Så leste jeg om den badekar-episoden, og lo så tårene trillet. Så takk for det!

Ellers vet jeg litt om å ikke tåle sårt tiltrengt jern. Min løsning har vært å ta sånne sterke tabletter annen hver eller tredje hver dag og sånt flytende jern de andre dagene. Ikke like effektivt riktignok, men en ok mellomløsning.

Dagdrømming har jeg gjort hele livet, men alt for lite etter at jeg sluttet å reise kollektivt eller gå lengre distanser, da jeg har lettest for sånt på farta.

[Ciara]

Jeg må bare si at dagboka di har en egen evne til å sparke i gang humøret mitt når jeg har tungt for det på egenhånd. Våknet pottesur her en dag, etter å ha blitt vekket av uforholdsmessig blid baby etter en rekorddårlig natt. Så leste jeg om den badekar-episoden, og lo så tårene trillet. Så takk for det!

Ellers vet jeg litt om å ikke tåle sårt tiltrengt jern. Min løsning har vært å ta sånne sterke tabletter annen hver eller tredje hver dag og sånt flytende jern de andre dagene. Ikke like effektivt riktignok, men en ok mellomløsning.

Dagdrømming har jeg gjort hele livet, men alt for lite etter at jeg sluttet å reise kollektivt eller gå lengre distanser, da jeg har lettest for sånt på farta.

Næh, så bra da! Men jeg er enig, man må dele dumheter og flauheter! Det er jo så morsomt, ikke minst for andre!

Ja, det var også et godt forslag! Jeg kjøper både jerntablettene til Skravla og Floradix, så skal vi nok få fikset opp i dette.

Ja, enig! På bussen sitter jeg stort sett med et glassaktig blikk og fantaserer som bare det.

[Ciara]

...bortsett fra i går.

Da kom jeg på bussen, som var halvfull. Alle nordmenn vet at en halvfull buss betyr at det sitter ett menneske på hver seterad, her skal ingen ukjente sitte ved siden av hverandre, nei.

Så kommer jeg på bussen da, og speider rundt for å finne ut hvem jeg sitte ved siden av. Og rekker ikke å tenke i det hele tatt før en særdeles entusiastisk mann med caps spretter ivrig opp og ned på setet sitt og roper: "Sitt her'a! Sitt her!"

Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre i sånne situasjoner. Jeg blir bare stående fullstendig rådvill, mens hjernen går på høygir og maser på meg om at jeg må gjøre noe fort, før det blir enda pinligere.

"Her! Her! Du damen, sitt her!"

Så da satte jeg meg der da. Hele bussen fulgte tross alt med på det tidspunktet, og man kan da ikke være så frekk at man setter seg et annet sted? Hva ville i så fall fyren ha ropt?

Og der sitter vi, i fem stopp, mens jeg smiler nervøst og flakker med blikket, og han sitter og ser forventningsfullt på meg. Stakkar, det var vel ikke fullt møblert i toppetasjen, og han hadde antakelig håpet på en prat, men jeg var ikke i humør. Særlig når ikke han startet med å si noe heller.

Huff.

Endret 1. august 2014 av Ciara

[Serafina.]

Dette er den sofaen jeg har forelsket meg i. Ikke bestemt meg for stoff. http://norrgavel.se/mobel/soffa-85/

Den bussopplevelsen misunner jeg deg ikke. Damned if you do and damned if you don't.