Han ombestemte seg

[AnonymBruker]

Må vel ta denne som anonym her..

Akkurat nå er jeg helt fortvilet og rådløs.

Vi har vært gift i 15 år.Han har barn fra før ,men når jeg har tatt opp temaet har han sagt at vi skal ha barn sammen en dag...bare ikke enda. Denne utsettelsen har jeg akseptert i mange år, og siden han ofte har blitt sur når jeg har tatt det opp har jeg ofte latt det ligge.

Men nå er jeg i sluten av 30-årene.Nærmer meg 40 og føler det er nå eller aldri.

Vi fikk tatt ulike tester og ble nylig innvilget ivf, siden jeg sluttet med p-pillen for snart 1 1/2 år siden, og ingenting har skjedd.

Men så:

Like før vi nå skulle i gang med ivf sier han at han har ombestemt seg!!?? Han sier vi kan fortsette uten prevensjon og se hva som skjer,men noe ivf vil han ikke gå med på.Jeg er så fortvilet.Virker som han er helt likegyldig til dette.

Hva hadde dere gjort?

Anonymous poster hash: e66cc...c5d

[Kamikatze]

Ikke nødvendigvis likegyldig. Kanskje han føler det blir for klinisk og at romantikk, kåtskap og intimitet blir invadert av utenforstående?

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis likegyldig. Kanskje han føler det blir for klinisk og at romantikk, kåtskap og intimitet blir invadert av utenforstående?

Jeg vet ikke helt..Han har vært med på tanken om ivf ganske lenge,stilt frivillig opp og tatt tester osv.Men med en gang det ble en realitet var det uaktuelt.

Føler han bare vil utsette og utsette, uten å bry seg om at jeg nærmer meg 40 og har problemer med å bli gravid,og at han har lurt meg på en måte.

Anonymous poster hash: e66cc...c5d

[Athene]

Det er umulig å gi gode råd over et forum. Det kan være en rekke grunner til at han har ombestemt seg. Det eneste jeg kan anbefale er å snakke, snakke og snakke. Og hjelper ikke det får dere hjelp til å snakke. IVF er, sagt rett ut, noe drit. Så om barneønsket ikke er veldig stort forstår jeg hvorfor man ikke vil gjennom det. Men dersom ens partner ønsker barn, og han synes det er greit å få barn men ikke IVF, bør han strekke seg litt for deg.

[AnonymBruker]

Oi. Dette hadde jeg ikke kunne leve med.

Du er snart 40, han vet vel at klokka går for din del?

Hvis han ikke kan gå videre nå så tror jeg faktisk at jeg hadde mistet så mye respekt for mannen at jeg ikke kunne klart å være sammen med ham lenger. Her har du ventet lenge, dere skal begynne med IVF, og så kommer dette?

Anonymous poster hash: cadf0...a00

[AnonymBruker]

Oi. Dette hadde jeg ikke kunne leve med.

Du er snart 40, han vet vel at klokka går for din del?

Hvis han ikke kan gå videre nå så tror jeg faktisk at jeg hadde mistet så mye respekt for mannen at jeg ikke kunne klart å være sammen med ham lenger. Her har du ventet lenge, dere skal begynne med IVF, og så kommer dette?

Anonymous poster hash: cadf0...a00

Ja.Det føles som et stort svik.

Anonymous poster hash: e66cc...c5d

[AnonymBruker]

Det er umulig å gi gode råd over et forum. Det kan være en rekke grunner til at han har ombestemt seg. Det eneste jeg kan anbefale er å snakke, snakke og snakke. Og hjelper ikke det får dere hjelp til å snakke. IVF er, sagt rett ut, noe drit. Så om barneønsket ikke er veldig stort forstår jeg hvorfor man ikke vil gjennom det. Men dersom ens partner ønsker barn, og han synes det er greit å få barn men ikke IVF, bør han strekke seg litt for deg.

Det er vel det som er noe av det veste for meg, at han ikke er villig til å strekke seg litt ekstra for noe han vet er viktig for meg. Og som jeg i mange år har utsatt fordi han ønsket å vente.

Anonymous poster hash: e66cc...c5d

[AnonymBruker]

Det er vel det som er noe av det veste for meg, at han ikke er villig til å strekke seg litt ekstra for noe han vet er viktig for meg. Og som jeg i mange år har utsatt fordi han ønsket å vente.

Anonymous poster hash: e66cc...c5d

Du har strukket deg langt, og ventet i mange fruktbare år. Jeg hadde følt meg lurt.

Virkelig. Forstår deg så godt at dette føles som et svik. Som jeg alltid sier her inne, se for deg at du er gammel, hva vil du ha rundt deg? Dine barn? Eller vil du være barnløs? Vil du ha denne mannen?

Anonymous poster hash: cadf0...a00

[AnonymBruker]

Du har strukket deg langt, og ventet i mange fruktbare år. Jeg hadde følt meg lurt.

Virkelig. Forstår deg så godt at dette føles som et svik. Som jeg alltid sier her inne, se for deg at du er gammel, hva vil du ha rundt deg? Dine barn? Eller vil du være barnløs? Vil du ha denne mannen?

Anonymous poster hash: cadf0...a00

Ja,nettop det har jeg tenkt mye på...Hvordan vil det bli i fremtiden.

Jeg føler jeg faller mellom to stoler. En del av meg har lyst å ta ut skillsmisse, for dette er bare en sak i rekken av flere der jeg føler han har sviktet meg. Men samtidig vil det sikkert bli vanskelig å finne en ny mann å evt stifte familie med med tanke på alderen min.

Anonymous poster hash: e66cc...c5d

[AnonymBruker]

Ja,nettop det har jeg tenkt mye på...Hvordan vil det bli i fremtiden.

Jeg føler jeg faller mellom to stoler. En del av meg har lyst å ta ut skillsmisse, for dette er bare en sak i rekken av flere der jeg føler han har sviktet meg. Men samtidig vil det sikkert bli vanskelig å finne en ny mann å evt stifte familie med med tanke på alderen min.

Anonymous poster hash: e66cc...c5d

Jeg skjønner at du tenker slik, men prøv i to sekunder å legge dette med barn til side og tenk over følgende; det høres ut som han har sviktet deg før. Er dette en mann du vil ha da? Hvis han ikke er en du kan stole på og som er en god partner?

Du skal ikke "ta til takke" med noen som ikke respekterer deg og svikter deg flere ganger, kun for å håpe å få barn.

Du sier du nærmer deg 40. Ja fruktbarheten går normalt sett ned, men det betyr ikke at det ikke går.

Mange opplever også ved bytte av partner at man blir gravid... Jeg sier ikke dette som et argument for at du skal skille deg, håper du forstår poengene jeg prøver å få frem her.

Anonymous poster hash: cadf0...a00

[AnonymBruker]

Eneste som kan ta ansvar for ditt barneønske er deg selv.

Ja, det var dumt han utsatte det så lenge som han gjorde, men du hadde da muligheten til å finne deg en ny mann for mange år siden. Du valgte å vente til du er nesten førti med å sette ultimatum, det må du ta på egen kappe.

Anonymous poster hash: d8998...a9b

[AnonymBruker]

Eneste som kan ta ansvar for ditt barneønske er deg selv.

Ja, det var dumt han utsatte det så lenge som han gjorde, men du hadde da muligheten til å finne deg en ny mann for mange år siden. Du valgte å vente til du er nesten førti med å sette ultimatum, det må du ta på egen kappe.

Anonymous poster hash: d8998...a9b

Synes det blir for enkelt å fremstille det slik. Han har hele tiden gitt intrykk av at han vil ha barn en dag og sagt det rett ut.

Hvis han hadde sagt fra starten av at dette med barn ikke var noe han var så interessert i å få hadde jeg nok revirdert forholdet og trolig funnet en annen på et tidligere tidspunkt.Men slik han fremstilte det skapte han forventninger og jeg stolte på det han sa.

Anonymous poster hash: e66cc...c5d

[AnonymBruker]

Synes det blir for enkelt å fremstille det slik. Han har hele tiden gitt intrykk av at han vil ha barn en dag og sagt det rett ut.

Hvis han hadde sagt fra starten av at dette med barn ikke var noe han var så interessert i å få hadde jeg nok revirdert forholdet og trolig funnet en annen på et tidligere tidspunkt.Men slik han fremstilte det skapte han forventninger og jeg stolte på det han sa.

Anonymous poster hash: e66cc...c5d

Og det kan hende han hadde intensjonen, men som tiden gikk så ombestemte han seg.

Du valgte derimot å vente, og det er kun deg det går utover siden det er du som ville ha egne barn. Så da må du stå til ansvar selv for å ha ventet så lenge.

Anonymous poster hash: d8998...a9b

[AnonymBruker]

Og det kan hende han hadde intensjonen, men som tiden gikk så ombestemte han seg.

Du valgte derimot å vente, og det er kun deg det går utover siden det er du som ville ha egne barn. Så da må du stå til ansvar selv for å ha ventet så lenge.

Anonymous poster hash: d8998...a9b

Da burde han vært ærlig og sagt det rett ut.

Anonymous poster hash: e66cc...c5d

[Avalon]

Hadde det vært meg i dine sko her, så hadde jeg nok revurdert hele ekteskapet. Og faktisk sjekket ut mulighet for donorsæd.

[AnonymBruker]

Enig med Avalon

Anonymous poster hash: cadf0...a00

[Edvarda]

Og det kan hende han hadde intensjonen, men som tiden gikk så ombestemte han seg.

Du valgte derimot å vente, og det er kun deg det går utover siden det er du som ville ha egne barn. Så da må du stå til ansvar selv for å ha ventet så lenge.

Anonymous poster hash: d8998...a9b

Dette er det tåpeligste jeg har hørt! Tenk å si "æda bæda, så dum du var som trodde på mannen din, nå kan du ha det så godt"??

Jeg tror faktisk ikke engang TS' mann er på din side her.

[AnonymBruker]

Da burde han vært ærlig og sagt det rett ut.

Anonymous poster hash: e66cc...c5d

Han burde, ja, men til syvende og sist er det du og kun du som står til ansvar for ditt liv.

Anonymous poster hash: d8998...a9b

[AnonymBruker]

Dette er det tåpeligste jeg har hørt! Tenk å si "æda bæda, så dum du var som trodde på mannen din, nå kan du ha det så godt"??

Jeg tror faktisk ikke engang TS' mann er på din side her.

Har ikke sagt noe æda bæda, jeg sier bare at ingen andre har ansvar for sitt eget liv enn deg selv.

Anonymous poster hash: d8998...a9b

[Aomame]

TS har da ikke bedt andre ta ansvar for hennes liv? Hun føler seg sviktet av det som skal være hennes livspartner som ikke er villig til å strekke seg litt for et av hennes mest inderlige ønsker. Man har da virkelig rett til å føle skuffelse og svik når en man har vært gift med i 15 år ikke stiller opp slik han har sagt han skal om noe som er så viktig.