Menssmerter vs. rier

[kaprifolen]

For meg lignet ikke riene så mye på menssmerter i det hele tatt. Mer som et skikkelig mageknip av typen man får ved kraftig omgangssyke osv.

[kaprifolen]

Her får man beskjed om å ringe sykehuset (har også lest det flere andre steder) når man har 3-4 rier i løpet av 10 minutter. Har også hørt den at så lenge man klarer å ringe føden selv er det ikke noen vits i å komme inn enda. Er nok ofte en god pekepinn, men det kan jo ikke akkurat brukes som en kjøreregel.

For noe tull, håper ikke det er helsepersonell som har sagt det. Jeg kunne prate fint for meg helt til hodet stod i åpningen.

Her blir man anbefalt å komme inn når riene varer i ca 1 min med 5 min mellomrom.

[AnonymBruker]

På papiret jeg fikk fra føden når vi var på ul står det at man skal ringe når det er 10-5 min mellomrom mellom riene.

Anonymous poster hash: 05998...330

[Gjest Vevila]

Huff jeg er glad jeg ikke hørte på noen av de veiledene "når reise inn rådene". Ble jo kjempe forvirra siden jeg bare hadde 30 - 60 sek mellom hver rie

[AnonymBruker]

For min del kan ikke rier sammenlignes med menssmerter i hvert fall.

Jeg har født 2 barn.

Første gangen hadde jeg mase-rier i 40 timer hvert minutt, det var vondt, mye vondere

men lignende smerte til menssmerter, med smerter i mage, rygg og nedover beina.

Men jeg klarte fint snakke normalt osv til jordmor, mann og lege helt frem til barnet kom.

Og jeg skrek aldri, slik man ser på film. Men jeg hørte mange andre som gjorde det.

På tross av at jeg var utslitt, hadde blodtap m.m Denne gangen revnet jeg veldig mye

og legen kunne ikke fortelle meg hvor mange sting jeg fikk i etterkant. Det var altfor

mange sting til å kunne telle, så det sier kanskje litt. Men allikevel, helt overkommelig.

Andre gangen hadde jeg også mase-rier fra første stund, under 1 min imellom.

Da bestemte lege at de skulle ha fortgang i fødsel og ga meg sterkeste dose av dette,

pga tidligere fødsel og fordi de så at det kom til å bli lignende/likt denne gangen,

og det ønsket de ikke. Smertene denne gangen kan ikke beskrives med ord.

Jeg klarte ikke snakke, puste, tenke normalt. Det var så vondt, at på ett tidspunkt når

jeg var alene, ble jeg stående fast der jeg var uten å klare å få tak i tlf, eller nødknapp.

Og der var jeg helt til noen kom for å hjelpe.

Denne gangen fikk jeg det som kalles styrt-fødsel, og barnet kom ut lenge før de

10 cm som er normalt.

Så jeg kan summere det opp slik, hadde en førstegangsfødsel som var tøffere enn de fleste sin,

men ble ikke redd og det var helt overkommelig smerte-messig. Hadde en andregangsfødsel

som ga meg skrekken. Jeg føder ikke en gang til om så livet står på spill. Men spør du leger

eller jordmødre som var tilstede sammen med meg vil de si at førstefødselen min var verst

helsemessig og størst påkjenning for kroppen.

Så smertene du opplever kan ikke vurderes på forhånd. Det kommer helt an på hvordan

fødselen, kroppen din m.m er under fødsel, og hver og en av fødslene er unike selv på

en og samme kvinne. Du kan ha en ikke fult så smertefull fødsel, du kan ha en ekstremt

smertefull fødsel uavhengig av din normale smerteterskel. Men trøsten er at du gjør det

for noe du virkelig ønsker deg, og belønningen er ett barn til slutt.

Anonymous poster hash: 86b5b...7b9

[Veggdyret]

Jeg ringte sykehuset og fikk (under sterk tvil) lov til å komme inn ca 13:30, babyen var ute 6 timer senere. Hadde ingen problemer med å snakke i telefonen da, selv om jeg ikke klarte å gå midt i en rie (måtte ta pauser på vei fra parkeringsplassen og til sykehuset, og fra inngangsdøra til undersøkelsesrommet).

Skulle jeg ventet til jeg ikke klarte å snakke i telefonen hadde jeg måtte dra hjemmefra en time før fødsel, det høres litt snaut ut...

Jeg hadde forøvrig kobberspiral og kraftig mens da jeg var yngre, og de menssmertene var VERRE enn fødselen. Husker jeg lå sammenkrøllet på badegulvet og bare klynket av smerte i timesvis når det var den tiden av måneden. Fødselen var vond, men ikke en skjærende smerte på samme måte, dessuten varte det atskillig kortere (fikk lystgass men ingen andre smertestillende).

[Arkana]

Jeg synes ikke det kan sammenlignes. For meg er menssmerter barnemat i forhold til rier.

[Sunshine]

Jeg synes det var to forskjellige typer smerter. Før jeg begynte på p-piller besvimte jeg av menssmertene og var helt avhengig av Naproxen for å stå oppreist den første dagen.

Riene frem til 6-7 cm åpning kjennes ut som magesmertene jeg har pga irritabel tarm (kolikksmerter), bortsett fra at de satt i korsrygg/mage, ut i hoftene og nedover lårene. Jeg tror menssmerter for meg var mer ulmende smerter, mens riene var skarpe og kraftigere med pauser. Riene fra 6-7 cm til 10 cm kan ikke sammenlignes for da fikk jeg drypp. Det er det mest intense smertene jeg har vært borte i. Jeg mistet fullstendig kontrollen og klarte ikke prate eller ta kontroll over pusten før neste rie tok over.

Endret 15. februar 2014 av Sunshine

[Pasjonsblomst]

Jeg synes heller ikke rier og mensensmerter er særlig god sammenligning… I starten er kanskje riene sånn 2 x mensensmerter når de står på, altså sterke kramper - kjenner det mye i korsryggen f.eks.

Men riene blir jo sterkere og sterkere- og ganske tidlig i min fødsel føltes mensensmerter absolutt som barnemat i forhold. Smertene ble veldig vonde mot slutten av åpningstiden, på en sånn mate at jeg godt skjønner folk som blir redde og tror de skal dø osv. Personlig klarte jeg å holde roen stort sett, puste godt. Jeg visste jo hva som forsårsaket smertene, og ble aldri redd eller noe.

Jeg gleder meg til fødsel nr. 2, til tross for smertene.. Det er heldigvis litt pauser mellom riene, og selv om det blir verre og verre, så blir det brått overstått! Og da forsvinner jo det aller meste av smertene Poff vekk!

Man vet uansett ikke hvordan ens fødsel blir, det er bare å prøve slappe mest mulig av (alt gjør mindre vondt da) og håpe på det beste. Og for hver rie så er man et steg nærmere ferdig, det var veldig godt å tenke på for meg iallfall!

[Underverker]

Slik har jeg det også.
Fikk høre av gynekologen min at mensensmertene jeg hadde kunne sammenlignes som svake rier.
Er på en måte enig og ikke enig. Det er så sykt forskjellige type smerter.
Her funker det hverken med paracet, ibux, naproxen eller paralgin forte når jeg har mensen. Varer vel i 30-40 minutter og da ser jeg ikke helt poenget med å ta i det heletatt.
Jeg hadde kynnere hele dagen før jeg fødte, men tenkte ikke noe over det da jeg nesten hadde hatt slike kynnere siden uke 13. Vannet mitt gikk når jeg hadde lagt meg og fødte 3 timer seinere. De riene etter vannet gikk var noe HELT annet enn mensensmerter!!

Endret 15. februar 2014 av Underverker

[Underverker]

Nei, man blir jo nettopp anbefalt å ring selv, slik at personen i andre enden skal få et bedre inntrykk av hvordan situasjonen er. Jeg klarte fint å snakke normalt mellom riene helt frem til utpressingsfasen, så det er en dårlig regel.

Hehe, her ringte mannen i bilen på vei til sykehuset fordi jeg ikke klarte å snakke fordi riene kom så tett

2 timer seinere var babyen ute selv om jordmor mente vi burde snu og bli hjemme litt tid siden jeg var førstegangsfødene.

[AnonymBruker]

Her var det styrtfødsel hvor babyen var ute en halvannen time etter første tegn til at noe var på gang. Jeg har aldri opplevd verre smerter og det var komplett umulig å puste seg gjennom noe som helst. Det var ubeskrivelig vondt, og jeg hadde null kontroll på meg selv. Det er mulig jeg hadde åpnet noe uten at jeg visste det, men med så ekstremt kort fødsel var smertene så sinnsyke at de kan ikke på noen måte sammenlignes med menssmerter.

Og det er ikke fordi jeg har lav smerteterskel eller "dårlig" psyke...

Anonymous poster hash: 0e877...957

[Bestee]

Endret 15. februar 2014 av Bestee

[Tillie]

Jeg synes heller ikke det var spesielt vondt i starten, jeg snakker om helheten. Ble ikke skikkelig vondt før 6-8 cm, men da ble det til gjengjeld helt ulidelig.

Og hvor i all verden har du hørt at riene må være så vonde at man ikke kan snakke før man drar på sykehuset? Rådet er at man skal ha regelmessige rier med 10 min i mellom.

Det ble muligens noe klønete formulert... På fødselsforberedende kurs fikk vi beskjed om at dersom vi var i tvil om det var rier, var det ikke rier. Jeg hadde regelmessige rier med knapt et par minutters mellomrom uten at jeg forsto det var rier - fordi "alle" hadde fortalt at det skulle være så vanvittig smertefullt. Jeg trodde det var lette kynnere eller festesmerter. Jeg har både hatt svært vonde menssmerter og migrene, og begge deler er verre.

De siste smertefulle riene varte maks et kvarter/halvtime, så heller ikke helheten var for meg så forferdelig. Nå skal det også sies at jeg ikke hadde rukket å lese meg voldsomt opp på fødsler, idet babyen kom fire uker for tidlig.

[MockingJay]

Jeg har alltid hatt sterke mensen smerter, men det er mye pga endometriosen.

Har mensen min definert som kronisk sykdom, selv om det kanskje høres rart ut. Det ga meg fordeler på skolen, og fordeler jeg trengte på jobb. Jeg kan ikke gå på skole eller jobb når jeg får mensen. Da ligger jeg hjemme i morfin rus. Det kjennes ut som tusen kniver stikker inn i magen og vrir rundt, samtidig som man har en tung, dump, seig og dyp smerte. Kjennes også ut som at korsryggen skal knekke av hvert sekund.

Og jeg hadde med glede født hundre ganger til. En fødsel var ekstremt befriende. Ved mensen har man vondt konstant, det slipper aldri. Med rier har man jo faktisk pause fra smertene i 50-60 sek. Det høres ikke mye ut, men de sekundene har mye å si. På de små sekundene kan man få slappet litt av, kontra mensen hvor alt er i hel spenn konstant.

Hadde også en veldig seig fødsel. Vannet gikk 2140, og babyen var ikke ute før 2340 dagen etter. Litt over 25 timer. Når jeg la meg den kvelden, så var jeg stup trett. Hadde stått opp tidlig, vasket hele huset, passet unger og gjort terrassen klar for beising. Men siden vannet gikk, og riene startet med engang, så ble det null søvn på meg. 39 timer hadde jeg vært våken når hun så dagens lys. TRETTINI! Ikke bare les det, men tenk nå på hvor lenge det er. Å stå opp trøtt en morgenen klokken 8 den feks 28.januar og ikke legge seg før 0300 den 30.januar. Da er man rimelig på felgen. Altså sovnet jeg ikke før det var gått 43 timer. Hadde rier konstant, og null sjanse til å sove i mellom. Riene var som mensen smerter, bortsett fra at de bygde seg opp, også ble de borte. Ryggen trodde jeg faktisk knakk, og jeg hadde også rier i lårene av alle plasser. Det synes jeg nesten var mest vondt!

Men jeg tror jeg har alvorlig høy smerteterskel. Under pressriene så ga jeg opp. Jeg bare orket ikke mer. Jeg lå bare å så ut i luften. Hadde to rier mens jeg lå sånn, men det kunne ingen vite, for jeg leet ikke en muskel. Orket bare ikke. Jordmor trodde jeg mistet riene, så hun satt riestimulerende akupunktur. Gikk jo ann det, siden jeg lå så rolig. Det satt rimelig fart på sakene, men orket ikke røre meg på enda en stund. Neste gang jeg orket da, så kom hun ut. Jordmor sa det var den første personen hun har sett så rolig under pressriene, jeg sa ikke et ord eller rørte meg, bare presset. Men jeg var sykt sliten.

Men jeg hadde likevel født engang i måneden isteden for å ha mensen.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt sterke mensen smerter, men det er mye pga endometriosen.

Har mensen min definert som kronisk sykdom, selv om det kanskje høres rart ut. Det ga meg fordeler på skolen, og fordeler jeg trengte på jobb. Jeg kan ikke gå på skole eller jobb når jeg får mensen. Da ligger jeg hjemme i morfin rus. Det kjennes ut som tusen kniver stikker inn i magen og vrir rundt, samtidig som man har en tung, dump, seig og dyp smerte. Kjennes også ut som at korsryggen skal knekke av hvert sekund.

Og jeg hadde med glede født hundre ganger til. En fødsel var ekstremt befriende. Ved mensen har man vondt konstant, det slipper aldri. Med rier har man jo faktisk pause fra smertene i 50-60 sek. Det høres ikke mye ut, men de sekundene har mye å si. På de små sekundene kan man få slappet litt av, kontra mensen hvor alt er i hel spenn konstant.

Hadde også en veldig seig fødsel. Vannet gikk 2140, og babyen var ikke ute før 2340 dagen etter. Litt over 25 timer. Når jeg la meg den kvelden, så var jeg stup trett. Hadde stått opp tidlig, vasket hele huset, passet unger og gjort terrassen klar for beising. Men siden vannet gikk, og riene startet med engang, så ble det null søvn på meg. 39 timer hadde jeg vært våken når hun så dagens lys. TRETTINI! Ikke bare les det, men tenk nå på hvor lenge det er. Å stå opp trøtt en morgenen klokken 8 den feks 28.januar og ikke legge seg før 0300 den 30.januar. Da er man rimelig på felgen. Altså sovnet jeg ikke før det var gått 43 timer. Hadde rier konstant, og null sjanse til å sove i mellom. Riene var som mensen smerter, bortsett fra at de bygde seg opp, også ble de borte. Ryggen trodde jeg faktisk knakk, og jeg hadde også rier i lårene av alle plasser. Det synes jeg nesten var mest vondt!

Men jeg tror jeg har alvorlig høy smerteterskel. Under pressriene så ga jeg opp. Jeg bare orket ikke mer. Jeg lå bare å så ut i luften. Hadde to rier mens jeg lå sånn, men det kunne ingen vite, for jeg leet ikke en muskel. Orket bare ikke. Jordmor trodde jeg mistet riene, så hun satt riestimulerende akupunktur. Gikk jo ann det, siden jeg lå så rolig. Det satt rimelig fart på sakene, men orket ikke røre meg på enda en stund. Neste gang jeg orket da, så kom hun ut. Jordmor sa det var den første personen hun har sett så rolig under pressriene, jeg sa ikke et ord eller rørte meg, bare presset. Men jeg var sykt sliten.

Men jeg hadde likevel født engang i måneden isteden for å ha mensen.

Jeg har sjeldent lest et innlegg som skriker "jeg hadde den tøffeste fødselen av alle" så høyt.

Tro meg du er ikke alene om langdryge fødsler som ikke gir søvnmuligheter. Min varte mye lengre enn din, og jeg sov vel 2-3 timer på 3 døgn.

Endometriosesmerter kan ikke sammenlignes med menssmerter så innlegget ditt blir jo helt utenfor det TS spør om.

Anonymous poster hash: 74ec2...49d

[MockingJay]

Jeg har sjeldent lest et innlegg som skriker "jeg hadde den tøffeste fødselen av alle" så høyt.

Tro meg du er ikke alene om langdryge fødsler som ikke gir søvnmuligheter. Min varte mye lengre enn din, og jeg sov vel 2-3 timer på 3 døgn.

Endometriosesmerter kan ikke sammenlignes med menssmerter så innlegget ditt blir jo helt utenfor det TS spør om.

Anonymous poster hash: 74ec2...49d

Da har jeg formulert meg feil, om det er det du kom fram til. Ville bare spessifisere at jeg ikke hadde en lett fødsel, som det kanskje kan høres ut som når jeg heller vil føde en å ha mensen.

Selvfølgelig vet jeg at andre også har langdrygde fødsler, har da ikke sagt at min har vært lengste eller verste? Tror du har mistolket meg veldig her..

Og ts spurte om hvordan det var å føde for de med sterke mensensmerter. Derfor svarer jeg.

[AnonymBruker]

Hvorfor handler denne tråden plutselig om lengde på fødsel/min var vondere enn din?

Les trådtittelen igjen.

Menssmerter vs rier.

Anonymous poster hash: afff2...653

[MockingJay]

Hvorfor handler denne tråden plutselig om lengde på fødsel/min var vondere enn din?

Les trådtittelen igjen.

Menssmerter vs rier.

Anonymous poster hash: afff2...653

Vell, man må jo nesten utdype hvorfor man mener det.

Det "min fødsel var tøffere en din"-tullet skjønner ikke jeg hvor kom fra heller. Tror noen leser mer i mellom linjene enn det er.