Uengasjert mann - 4 måneder gravid

[AnonymBruker]

Jeg er 4 måneder (med vårt første barn) på vei og syns mannen er meget uengasjert ift svangerskapet.

Han aner ikke når jeg har ultralyd, han leser sjeldent noe om svangerskap, han er ikke interessert i å bruke så mye penger på babyting (vil helst at vi skal kjøpe alt brukt og billig).

Vi var på besøk hos et vennepar som er lik langt på vei som oss, og han kar hadde peiling på alt om babyting og datoene, han visste akkurat hvor langt hun var på vei, han hadde sett på barnevogn, bilsete, div utstyr.

Min mann tar på magen min i ni og ne.. nevner graviditeten noen får ganger, men det virker som jeg er gravid alene og at han ikke er en del av det..

Overdriver jeg? Er jeg hormonell?

Anonymous poster hash: 507a1...ace

[Carioca]

er det ikke litt vanlig i begynnelse av svangerskap.. kanskje det blir bedre etter hvert?

[AnonymBruker]

Det er helt normalt! Mannen min ble ikke særlig interessert før ungen var ute

Anonymous poster hash: 8d852...49e

[AnonymBruker]

Du kan ikke forvente at han syns det er like spennende som deg. Folk er forskjellig. og jeg er enig med han at man kan kjøpe det meste billig og brukt.

Mange menn har ikke noe særlig interesse for ungen er kommet ut, for først da kan de relatere til den.

Anonymous poster hash: 7605c...402

[AnonymBruker]

Her er det som regel mødrene som selvfølgelig er mest entusiastisk.

Du kan forvente at han blir mer med når du får stor mage og det virkelig går opp for ham at dere får en baby. Selv om mange ikke forstår det før den har kommet ut =)

...Når man er i fjerde mnd, da er man jo ikke langt på vei og de færreste har mage man kan se på. Man ser den kanskje litt, men ikke "nok" til at mannen tenker på samme måte som vi gjør. Og det skjer jo heller aldri. Min mann leste ikke noe særlig, han var med på UL osv selvfølgelig og jeg spurte ham hvorfor han ikke leste noe særlig i boka for far. Jo sa han, fordi den er latterlig fordummende. Hans mål var å være der for meg, være en god partner og støtte med under fødsel. Fødsel ville han ikke lese om da han ikke vil ha noen klare ideer i hodet eller bli skremt, men ta det som det kommer.

Selvfølgelig vil mor kjøpe flere ting. Jeg sa også nytt utstyr, men til slutt så jeg hvor dyrt det var og alle sa "kjøp brukt!".. Mange kjøper nytt fordi det er barn nummer 1, men mange sier etterpå at kunne likegodt ha kjøpt brukt

TIl slutt synes jeg ikke du skal sammenligne ham med andre menn. Folk er forskjellige.

Anonymous poster hash: a3dbd...06d

[AnonymBruker]

Min mann var frempå med barneønsket, vi skal dele permisjonen 50/50 etter ønske fra hans side, men han har et helt annet engasjement enn meg.

Han ser ikke på hvor mange uker jeg er på vei og glemmer å holde styring. Men han vet termindato.

Han bryr seg ikke så mye om å se på femten forskjellige barnevogner, men han ble med å ta valget når jeg hadde kokt det ned til tre modeller.

Jeg leser om hvordan man kan forhindre krybbedød, hvordan ting skal vaskes, behandles, hva som er bra, ikke bra. Mannen er mer typen til å måle opp om hjørnet i badet er stort nok for stellebordet jeg har blinka oss ut, og jordnært nikke seg enig i at "jo, det passer sikkert".

For ham betyr de praktiske tingene mer enn de emosjonelle, til tross for at jeg vet at han ønsker barnet, han gråt når testen var positiv, men daglig engasjement for babyen i magen finnes ikke. Det finnes kun et bittelite nivå engasjement for babyen etter livet-i-magen. Altså med praktiske oppgaver. Som å lese forbrukertester på babycall, eller måle om rommene er store nok til møblene vi skal dra i hus. At barnevogna passer inn i bilen uten å ta av hjulene. At ungen denne uken har fullt utviklede nyrer/åpner øynene/begynner å høre eller hva nå enn slags merkedag det er, det følger han ikke med på. Heller ikke på datoer.

Anonymous poster hash: fa506...975

[AnonymBruker]

Siste poster igjen, glemte å skrive min konklusjon:

At du er hormonell er 100% sikker. Alle vi gravide kvinner har hormoner på bærtur. Om du overreagerer, vet jeg ikke. Men forsøk å se mannen med nye øyne. Er det ting han tenker på, som du ikke bryr deg om? Tenker han på økonomi og budsjett fremover, tenker han på hvilken barnestol barnet skal ha, eller om dere bør kjøpe sofa som er lettere å vaske...? Menn er ofte mer praktiske!

Anonymous poster hash: fa506...975

[AnonymBruker]

Jeg er 4 måneder (med vårt første barn) på vei og syns mannen er meget uengasjert ift svangerskapet.

Han aner ikke når jeg har ultralyd, han leser sjeldent noe om svangerskap, han er ikke interessert i å bruke så mye penger på babyting (vil helst at vi skal kjøpe alt brukt og billig).

Vi var på besøk hos et vennepar som er lik langt på vei som oss, og han kar hadde peiling på alt om babyting og datoene, han visste akkurat hvor langt hun var på vei, han hadde sett på barnevogn, bilsete, div utstyr.

Min mann tar på magen min i ni og ne.. nevner graviditeten noen får ganger, men det virker som jeg er gravid alene og at han ikke er en del av det..

Overdriver jeg? Er jeg hormonell?

Anonymous poster hash: 507a1...ace

Nesten som jeg skulle skrevet dette selv. Ble helt forbauset over at alt stemmer med sann jeg føler det...

Jeg minner han stadig på datoer osv for at han skal huske, men jeg trur ikke han kommer til å bli med på time hos jordmor, men ultralyd derimot har han veldig lyst heldigvis!

Jeg òg føler at han er gjerrig når det er snakk om ting vi trenger til babyen Blir skikkelig lei meg pga. dette. Føler at det er jeg som må kjøpe alt, da det er jeg som tjener dårligst av oss blir dette veldig belastende. Har prøvd å snakke med han om dette, men det er ikke lett å få han til å forstå.. Også er jeg så følsom for tiden, pga. hormoner

Anonymous poster hash: d1e13...595

[AnonymBruker]

Nesten som jeg skulle skrevet dette selv. Ble helt forbauset over at alt stemmer med sann jeg føler det...

Jeg minner han stadig på datoer osv for at han skal huske, men jeg trur ikke han kommer til å bli med på time hos jordmor, men ultralyd derimot har han veldig lyst heldigvis!

Jeg òg føler at han er gjerrig når det er snakk om ting vi trenger til babyen Blir skikkelig lei meg pga. dette. Føler at det er jeg som må kjøpe alt, da det er jeg som tjener dårligst av oss blir dette veldig belastende. Har prøvd å snakke med han om dette, men det er ikke lett å få han til å forstå.. Også er jeg så følsom for tiden, pga. hormoner

Anonymous poster hash: d1e13...595

Dere skal ha barn men har ikke blitt enige om økonomi osv?

Anonymous poster hash: a3dbd...06d

[Aomame]

Jeg er forbauset over alle disse mennene jeg leser om på KG som ikke engasjerer seg emosjonelt for sitt kommende barn. Jeg hadde blitt ekstremt skuffet om det var slik her. Har snakket om det med mannen min, og han synes også det er en merkelig tendens. Men det er jo tydeligvis vanlig...

[Mafalda]

Tror ikke det er direkte uvanlig, i hvert fall.

Min mann er også sånn- det som skjer mens babyen ligger i magen er ikke så innmari spennende. Han synes UL er gøy, men andre kontroller er han aldri med på, han husker aldri hvor langt jeg er på vei eller snakker spesielt mye om det. Eneste er at han er bekymret for meg, hvis jeg blir veldig dårlig eller sliten, men babyen i seg selv er visst bare en abstrakt tanke

På den annen side er han en stolt og veldig engasjert pappa så fort babyene er ute, og står virkelig på for ungene sine. Så at han ikke synger barnesanger til magen min og leser masse om hvilken uke vi er i, gjør meg ingenting. Og jeg har X antall venninner med samme erfaring: det at mannen ikke er fra seg av gravidlykke, har ikke nødvendigvis noe som helst å si for hvor engasjert han blir etterpå

[Silfen]

Få disse mannfolkene til å se dette programmet med britiske cluelesse fedre.

[AnonymBruker]

Nesten som jeg skulle skrevet dette selv. Ble helt forbauset over at alt stemmer med sann jeg føler det...

Jeg minner han stadig på datoer osv for at han skal huske, men jeg trur ikke han kommer til å bli med på time hos jordmor, men ultralyd derimot har han veldig lyst heldigvis!

Jeg òg føler at han er gjerrig når det er snakk om ting vi trenger til babyen Blir skikkelig lei meg pga. dette. Føler at det er jeg som må kjøpe alt, da det er jeg som tjener dårligst av oss blir dette veldig belastende. Har prøvd å snakke med han om dette, men det er ikke lett å få han til å forstå.. Også er jeg så følsom for tiden, pga. hormoner

Anonymous poster hash: d1e13...595

Hvorfor overkjører du hans ønsker angående innkjøp? Når han er opptatt av å ikke bruke mye penger, hvorfor kan du ikke la han få ordne dette?

Han har tydeligvis en mening og ønsker for dette han også, bør du ikke la han slippe til?

Anonymous poster hash: e0509...c71

[AnonymBruker]

Hvorfor overkjører du hans ønsker angående innkjøp? Når han er opptatt av å ikke bruke mye penger, hvorfor kan du ikke la han få ordne dette?

Han har tydeligvis en mening og ønsker for dette han også, bør du ikke la han slippe til?

Anonymous poster hash: e0509...c71

Jeg har ikke overkjørt han på noen måte, men når han spør om vi ikke kan kjøpe en utedress som varer i vertfall 2 år, så trur jeg han har missforstått noe veldig... Han synes det er unødvendig å kjøpe div. klær fordi barnet vil uansett vokse ut av det...

Altså, han slipper til, vi har kjøpt vugge, sprinkelseng, vogn og bilstol brukt! Så ja...

Anonymous poster hash: d1e13...595

[AnonymBruker]

Jeg har ikke overkjørt han på noen måte, men når han spør om vi ikke kan kjøpe en utedress som varer i vertfall 2 år, så trur jeg han har missforstått noe veldig... Han synes det er unødvendig å kjøpe div. klær fordi barnet vil uansett vokse ut av det...

Altså, han slipper til, vi har kjøpt vugge, sprinkelseng, vogn og bilstol brukt! Så ja...

Anonymous poster hash: d1e13...595

Jo men tenk da.. som mødre er vi enda mer involvert, fordi vi har barnet i magen. For menn er det en helt annen tanke. De tenker ofte mer praktisk.

Anonymous poster hash: a3dbd...06d

[AnonymBruker]

Min var og sånn, han ble litt engasjert den sist mnd før fødselen, og når barnet var ute så ble han kjempe forelsket i barnet Trur at sånn som din man er og som han andre du nevner, er like vanlig.

Anonymous poster hash: f377f...0e2

[Gjest New_Girl]

Mannen min var veldig engasjert fra første stund. Mye på grunn av at det var litt mye "dramatikk" den første tiden med blødninger og flere ultralyder. Men tror det er ganske vanlig at menn ikke er så engasjerte når man så kort på vei. Det blir nok bedre når han får se krabaten på ultralyd og han kan kjenne liv der inne. Kanskje det ikke har gått helt opp for han enda?

[AnonymBruker]

Dersom din frustrasjon her går på at han tror klær varer i 2 år(hvilket jo er åpenbart for de fleste at det ikke gjør) - mener du egentlig da at du opplever han er urealistisk?

Og ikke uengasjert?

Jeg ble og litt småirritert fordi mannen ikke leste seg opp på ting på forhånd - ønsket ikke en situasjon hvor det blir diskusjoner om hvilke ting som er "rett og feil", men når babyen kom ut så tok han seg av alt mulig - selv om jeg jo måtte forklare litt ting og det ble et par diskusjoner.

Somregel ser han at jeg begrunner det i fagartikler osv og ikke "følelser" - men dette med brukt VS nytt er jo mer følelser enn noe annet(bortsett fra når det kommer til madrass og velbrukt bilstol som man evt ikke vet om er skadet).

Anonymous poster hash: 268df...895

[Illicitus]

Folk er forskjellige! Han kan bli en kjempepappa allikevel!

Her var ikke pappaen ivrig i det hele tatt, interessert og bryr seg jo da, men tok aldri på magen eller spurte om noe.

Var ikke med på OUL.

Når gutten kom var han DEN pappaen og har vært det siden.

Regner med det samme nå, for prosessen i svangerskapet er lik.

[Gjest Tottelotta]

Relax! La mannen få reagere på sin måte, så kan du holde på med ditt imens. Vi hadde det likt, bare at jeg var litt mer som mannen; unger har kommet til verden siden tidenes morgen, dette går helt fint uten at vi leser hundre bøker om emnet... Det er heller ikke sikkert han blir superengasjert mens ungen er nyfødt. Far blir ofte litt utenfor i begynnelsen, bare vent til ungen blir så stor at det går an å kommunisere/få respons. Da kommer far på banen for fullt!