Gå til innhold

SMV (Sexual market value) Kvinner vs Menn


Fremhevede innlegg

Gjest Whitestripes
Skrevet

Men det er jo ikke det disse grafene snakker om. Disse grafene prater jo nettopp om utseende.

Ja, og det beviser jo det jeg har prøvd å si hele tiden. At den er fullstendig irrelevant når man er ute i verden og treffer mennesker. Det er jo så mye mer som spiller inn enn alder, markedsverdi og når man "peaker".

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja, og det beviser jo det jeg har prøvd å si hele tiden. At den er fullstendig irrelevant når man er ute i verden og treffer mennesker. Det er jo så mye mer som spiller inn enn alder, markedsverdi og når man "peaker".

Er det virkelig det? Det er klart at personlighet og felles historie har noe å si. Men alt annet likt, en kvinne på 35 år har som regel lite å konkurrere med mot en kvinne på 25 år. Og for menn er det slik at de peaker mye senere enn kvinnene.

Skrevet

Men det er jo ikke det disse grafene snakker om. Disse grafene prater jo nettopp om utseende.

Da har dere missforstått. Her er det snakk om tiltrekkning.

Skrevet

Ja, og det beviser jo det jeg har prøvd å si hele tiden. At den er fullstendig irrelevant når man er ute i verden og treffer mennesker. Det er jo så mye mer som spiller inn enn alder, markedsverdi og når man "peaker".

Det er da ikke irrelevant at unge jenter er mer omsvermet enn tilsvarende attraktive unge gutter og derfor har flere å velge mellom og lettere for å få seg en attraktiv kjæreste?

Skrevet

Nå er jeg ikke amerikaner/engelskmann og deler ikke de engelskspråkliges forkjærlighet for vitenskapelig klingende akronymer, jeg har bevisst valgt å ikke bruke begrepet SMV, Sexual Market Value, dels fordi jeg er åpen for at det kan finnes ulike måter å måle popularitet på partnermarkedet, og dels fordi jeg synes det er viktig å skille mellom partnermarkedet og sexrelasjonsmarkedet. Kjønnsmarkedet er som sagt ikke ett marked, men to, og det vi her snakker om er så vidt jeg kan forstå partnermarkedet. På sexrelasjonsmarkedet har kvinnen overtaket, og det finnes knapt noen balanserende faktorer på dette markedet, så der er det helt andre forhold.

Det jeg snakker om er derfor et begrep som ikke gir de samme assosiasjoner til tall og vitenskap, nemlig «popularitet på partnermarkedet». Det gir mening å si at noen er mer omsvermet enn andre selv om man ikke har klart for seg hvordan man definerer omsvermet. Kanskje det ikke handler om hvor mange av de du prøver deg på du har sjans på, men hvor mange i et tilfeldig utvalg av det annet kjønn som vil svare at de oppfatter deg som «ikke utelukket som kjærestemateriale». F.eks. På den måten vil man unngå at den som prøver seg på mange mindre attraktive skal score høyt på popularitet, mens den som prøver seg på få men svært attraktive scorer lavt.

Akkurat hvordan man eventuelt skal måle denne populariteten kan sikkert diskuteres, jeg er åpen for at det kan være ulike metoder som gir litt ulike utslag, men jeg har stor tro på at man uansett metode og måleskala vil finne at vår popularitet på partnermarkedet varierer gjennom livet, og at hunnkjønn gjennomgående har et klart overtak tidlig i livet. Som følge av at du som jente vil kunne være aktuell som kjæreste for flere årstrinn over deg, mens de unge guttene har mer enn nok med å konkurrere med eldre og rikere gutter om jentene på samme trinn. Noe som innebærer at hannkjønnet må få sin tid noe senere. I den grad det ikke skal være lettere å få seg partner for en kvinne enn for en mann livet sett under ett.

Beklager litt sent svar her, har ligget i senga med en fryktelig influensa, men whatever.

SOm sagt, "omsvermethet" blir i denne sammenheng så ullent at det nærmest blir umulig å kvantisere det, hvilket jeg mener må kunne la seg gjør hvis man i det heletatt skal ha noen mulighet til å avgjøre hvor vidt det er en matematisk sannhet at integralet av SMV over en livstid altid vil være av identisk størrelse for de to kjønnen. (Glem det berømmelige sexrelasjonsmarkedet, jeg kun interessert i å diskutere påstanden din om at et forskjell i areale under grafene er en logisk umulighet àla null-divisjon).

Jeg tror det er en illusjon som gjør at du trekker konklusjonen du gjør, og jeg tror den bygger på at man lar seg lure av 1:1 forholdet. SMV. slik vi snakker om det i denne tråden, er ikke et må på hvor mange som til en hver tid svermer rundt en mann eller kvinne til enhver tid. Det sier kun noe om potensialet man har i kraft av 2 variabler: alder og kjønn. Om det svermer rundt en eller ikke er fullstendig irrelevant i denne sammen heng. (Som sagt, jeg har fortsatt store problemer med å danne meg et bilde i hode av hvordan denne svermingen foregår i kroner og øre).

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å se hva som skulle forhindre integralet i å være ulikt for kjønnene. La oss tenke oss en kultur der menn kjønnsmodene og fertile menn sees som like attraktive livet ut mens kvinner, av kulturelle grunner, regnes som skittene og utgått på dato den dag de fyller 20. Et slikt samfunn kan oppfylle kravene dine (at det er like mange kvinner som menn, og på begge sider er det like mange som ønsker en partner), men vil du alikevel si at integralet av SMV funksjonen i et slikt samfunn nødvendigvis også MÅ være lik for begge kjønnen?

Du ser, kvinnene i et slikt samfunn vil selvfølgelig ha en kjempe spike de første få årene, men vil deretter gå rett i gulvet og deretter ligge på null. Mennene derimot vil ha en helt flat kurve livet ut. Hvor mange potensielle partnere som faktisk er tilgjengelig til enhver tid er irrelevant for SMV da SMV bare sier noe om hvor attraktiv du oppfattes i ly av din aldri. Det handler ikke om hvor mange det finnes av deg. Kun hvor attraktiv du oppfattes som partner gitt din alder.

Jeg vet eksempelet mitt er søkt. Poenget mitt er bare å illustrere at kulturelle faktorer også teller og at det faktisk ikke er en logisk umulighet å ha forskjellig areale under grafene.

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Nå er jeg ikke amerikaner/engelskmann og deler ikke de engelskspråkliges forkjærlighet for vitenskapelig klingende akronymer, jeg har bevisst valgt å ikke bruke begrepet SMV, Sexual Market Value, dels fordi jeg er åpen for at det kan finnes ulike måter å måle popularitet på partnermarkedet, og dels fordi jeg synes det er viktig å skille mellom partnermarkedet og sexrelasjonsmarkedet. Kjønnsmarkedet er som sagt ikke ett marked, men to, og det vi her snakker om er så vidt jeg kan forstå partnermarkedet. På sexrelasjonsmarkedet har kvinnen overtaket, og det finnes knapt noen balanserende faktorer på dette markedet, så der er det helt andre forhold.

Det jeg snakker om er derfor et begrep som ikke gir de samme assosiasjoner til tall og vitenskap, nemlig «popularitet på partnermarkedet». Det gir mening å si at noen er mer omsvermet enn andre selv om man ikke har klart for seg hvordan man definerer omsvermet. Kanskje det ikke handler om hvor mange av de du prøver deg på du har sjans på, men hvor mange i et tilfeldig utvalg av det annet kjønn som vil svare at de oppfatter deg som «ikke utelukket som kjærestemateriale». F.eks. På den måten vil man unngå at den som prøver seg på mange mindre attraktive skal score høyt på popularitet, mens den som prøver seg på få men svært attraktive scorer lavt.

Akkurat hvordan man eventuelt skal måle denne populariteten kan sikkert diskuteres, jeg er åpen for at det kan være ulike metoder som gir litt ulike utslag, men jeg har stor tro på at man uansett metode og måleskala vil finne at vår popularitet på partnermarkedet varierer gjennom livet, og at hunnkjønn gjennomgående har et klart overtak tidlig i livet. Som følge av at du som jente vil kunne være aktuell som kjæreste for flere årstrinn over deg, mens de unge guttene har mer enn nok med å konkurrere med eldre og rikere gutter om jentene på samme trinn. Noe som innebærer at hannkjønnet må få sin tid noe senere. I den grad det ikke skal være lettere å få seg partner for en kvinne enn for en mann livet sett under ett.

Beklager litt sent svar her, har ligget i senga med en fryktelig influensa, men whatever.

SOm sagt, "omsvermethet" blir i denne sammenheng så ullent at det nærmest blir umulig å kvantisere det, hvilket jeg mener må kunne la seg gjør hvis man i det heletatt skal ha noen mulighet til å avgjøre hvor vidt det er en matematisk sannhet at integralet av SMV over en livstid altid vil være av identisk størrelse for de to kjønnen. (Glem det berømmelige sexrelasjonsmarkedet, jeg kun interessert i å diskutere påstanden din om at et forskjell i areale under grafene er en logisk umulighet àla null-divisjon).

Jeg tror det er en illusjon som gjør at du trekker konklusjonen du gjør, og jeg tror den bygger på at man lar seg lure av 1:1 forholdet. SMV. slik vi snakker om det i denne tråden, er ikke et må på hvor mange som til en hver tid svermer rundt en mann eller kvinne til enhver tid. Det sier kun noe om potensialet man har i kraft av 2 variabler: alder og kjønn. Om det svermer rundt en eller ikke er fullstendig irrelevant i denne sammen heng. (Som sagt, jeg har fortsatt store problemer med å danne meg et bilde i hode av hvordan denne svermingen foregår i kroner og øre).

Problemet mitt er at jeg ikke klarer å se hva som skulle forhindre integralet i å være ulikt for kjønnene. La oss tenke oss en kultur der menn kjønnsmodene og fertile menn sees som like attraktive livet ut mens kvinner, av kulturelle grunner, regnes som skittene og utgått på dato den dag de fyller 20. Et slikt samfunn kan oppfylle kravene dine (at det er like mange kvinner som menn, og på begge sider er det like mange som ønsker en partner), men vil du alikevel si at integralet av SMV funksjonen i et slikt samfunn nødvendigvis også MÅ være lik for begge kjønnen?

Du ser, kvinnene i et slikt samfunn vil selvfølgelig ha en kjempe spike de første få årene, men vil deretter gå rett i gulvet og deretter ligge på null. Mennene derimot vil ha en helt flat kurve livet ut. Hvor mange potensielle partnere som faktisk er tilgjengelig til enhver tid er irrelevant for SMV da SMV bare sier noe om hvor attraktiv du oppfattes i ly av din aldri. Det handler ikke om hvor mange det finnes av deg. Kun hvor attraktiv du oppfattes som partner gitt din alder.

Jeg vet eksempelet mitt er søkt. Poenget mitt er bare å illustrere at kulturelle faktorer også teller og at det faktisk ikke er en logisk umulighet å ha forskjellig areale under grafene.

Tankeeksperimentet ditt er interessant, det, selv om det er søkt, og det er fortsatt en logisk umulighet å ha forskjellig areal under grafene som angir popularitet på partnermarkedet hvis vi har å gjøre med to like attraktive personer av hvert sitt kjønn. Vel å merke hvis de lever i et samfunn der forholdet mellom menn som ønsker en kjæreste av det annet kjønn og kvinner som ønsker det samme er tilnæmet 1:1. Det er nemlig det du i ditt tankeeksperiment endrer. På samme måte som forholdene vil være endret i et samfunn der hele generasjoner av menn er drept i krig, noe jeg jo har påpekt i tidligere innlegg i denne tråden. I slike tilfeller hjelper det ikke lenger at det ved fødselen var omtrent like mange av hvert kjønn. Det som er avgjørende er at de to kjønn ugjør omtrent like store grupper på partnermarkedet. Og rent formelt sett kreves selvsagt også at disse ikke har popularitet = 0 (om halvparten av alle mennene var drept i krig eller om de bare var kastrert og ødelagt som menn, ville det uansett ødelagt balansen på partnermarkedet.)

Det du skriver som jeg har uthevet i rosa er nemlig feil, det jeg snakker om er populariteten vår på partnermarkedet, og denne avhenger nettopp av hvor mange som oppfatter deg som aktuell partner. Det er en grunn til at jeg kaller dette popularitetskurver og ikke attraktivitetskurver, jeg tar nemlig utgangspunkt i to personer av hvert kjønn som har samme attraktivitet, altså som et tilstrekkelig stort tilfeldig utvalg av befolkningen vil gi samme poengsum for fysisk attraktivitet. Om disse to har fått i snitt 3 eller 9 på en skala fra 1 til 10 er uten relevans, jenta vil uansett ha flere å velge mellom i starten, mens gutten får en tregere start fordi han må konkurrere med eldre og rikere gutter om jentene på samme trinn.

Til det jeg har markert i rødt i teksten din: Du har misforstått hvis du tror jeg sier at popularitet eller omsvermethet på partnermarkedet er så ullne begrep at det ikke går an å si noe meningsfullt om forholdet mellom de to kjønns popularitetskurver. Det jeg sier er bare at ulike metoder kan brukes for å måle menneskers popularitet på partnermarkedet og at det vil gi litt ulike definisjoner av hva det vil si å være populær, slik det kan benyttes ulike metoder for å måle intelligens eller musikalitet eller fysisk styrke uten at begrepene av den grunn blir meningstomme, og at det trolig uansett metode vil være slik at populariteten vil variere gjennom livet, og at kvinner gjennomgående vil ha sin topp tidligere enn menn. Kort og godt at grafene til to like attraktive personer av hvert sitt kjønn vil likne på den skissen jeg har laget:

post-28272-0-58038900-1392466411.png

Endret av Cuckold
  • Liker 1
Skrevet (endret)

Tankeeksperimentet ditt er interessant, det, selv om det er søkt, og det er fortsatt en logisk umulighet å ha forskjellig areal under grafene som angir popularitet på partnermarkedet hvis vi har å gjøre med to like attraktive personer av hvert sitt kjønn. Vel å merke hvis de lever i et samfunn der forholdet mellom menn som ønsker en kjæreste av det annet kjønn og kvinner som ønsker det samme er tilnæmet 1:1. Det er nemlig det du i ditt tankeeksperiment endrer. På samme måte som forholdene vil være endret i et samfunn der hele generasjoner av menn er drept i krig, noe jeg jo har påpekt i tidligere innlegg i denne tråden. I slike tilfeller hjelper det ikke lenger at det ved fødselen var omtrent like mange av hvert kjønn. Det som er avgjørende er at de to kjønn ugjør omtrent like store grupper på partnermarkedet. Og rent formelt sett kreves selvsagt også at disse ikke har popularitet = 0 (om halvparten av alle mennene var drept i krig eller om de bare var kastrert og ødelagt som menn, ville det uansett ødelagt balansen på partnermarkedet.)

Det du skriver som jeg har uthevet i rosa er nemlig feil, det jeg snakker om er populariteten vår på partnermarkedet, og denne avhenger nettopp av hvor mange som oppfatter deg som aktuell partner. Det er en grunn til at jeg kaller dette popularitetskurver og ikke attraktivitetskurver, jeg tar nemlig utgangspunkt i to personer av hvert kjønn som har samme attraktivitet, altså som et tilstrekkelig stort tilfeldig utvalg av befolkningen vil gi samme poengsum for fysisk attraktivitet. Om disse to har fått i snitt 3 eller 9 på en skala fra 1 til 10 er uten relevans, jenta vil uansett ha flere å velge mellom i starten, mens gutten får en tregere start fordi han må konkurrere med eldre og rikere gutter om jentene på samme trinn.

Til det jeg har markert i rødt i teksten din: Du har misforstått hvis du tror jeg sier at popularitet eller omsvermethet på partnermarkedet er så ullne begrep at det ikke går an å si noe meningsfullt om forholdet mellom de to kjønns popularitetskurver. Det jeg sier er bare at ulike metoder kan brukes for å måle menneskers popularitet på partnermarkedet og at det vil gi litt ulike definisjoner av hva det vil si å være populær, slik det kan benyttes ulike metoder for å måle intelligens eller musikalitet eller fysisk styrke uten at begrepene av den grunn blir meningstomme, og at det trolig uansett metode vil være slik at populariteten vil variere gjennom livet, og at kvinner gjennomgående vil ha sin topp tidligere enn menn. Kort og godt at grafene til to like attraktive personer av hvert sitt kjønn vil likne på den skissen jeg har laget:

Nei, jeg har ikke endret på det. I samfunnet jeg skiserer har også 1:1 forhold mellom menn og kvinner, og like mange menn som kvinner ønsker kjærester. Forskjellen er bare at ingen menn i samfunnet ønsker en kvinne eldre en 20 år. For kvinnene derimot er menn i alle aldere like atraktive, det uavhengig av om de selv er for gamle til å få seg kjæreste. Kriteriene du la til grunne vil fortsatt være gjeldende.

SMV sier kun noe om hvor attraktiv man er i kraft av alder alene. Hvor atraktiv man oppleves i kraft av alder er helt uavhengig av hvor mange eller få single mennesker det er å finne i aldersegmentet.

Jeg tror du lar deg blende av idèen om at det er like mange på hver side, og at det dermed følger at SMV intergret over livstid automatisk skal balansere seg. SMV sier intenting om populæritet som følge av tilgjengelighet. SMV sier bare noe om hvor attraktiv man oppleves i ly av sin aldre.

Endret av Ms.Mx
Skrevet (endret)

post-28272-0-58038900-1392466411.png

Godt jobbet. I din versjon har kvinnene et høyere globalt toppunkt enn mennene, og fallene er ikke så dramatiske. Jeg tror ikke et sekund på at kvinner på 35 allerede har falt til 2,5 i verdi [Edit: Grafen i hovedinnlegget, altså]. Synes denne grafen matcher min virkelighetsforståelse i betraktelig større grad enn den forrige, som virker altfor spissformulert.

At like mange menn som kvinner ønsker kjæreste/partner betyr ikke nødvendigivs at akkumulert attraktivitet (klønete måte å si det på, men du skjønner sikkert) over livet er lik for begge kjønnene.

Må si meg enig med deg. På den ene siden snakker Cuckold om Prinsessesyndromet og at menn har mer lyst på sex for sexens skyld enn kvinner, og så når han skal beskrive partnermarkedet er det plutselig nok å konkludere med ca. 1:1-ratio blant kjønnene. Det er nok en del andre elementer som også spiller en rolle, akkurat som at sexmarkedet har sine mekanismer.

Endret av Eriks
Skrevet

Tankeeksperimentet ditt er interessant, det, selv om det er søkt, og det er fortsatt en logisk umulighet å ha forskjellig areal under grafene som angir popularitet på partnermarkedet hvis vi har å gjøre med to like attraktive personer av hvert sitt kjønn. Vel å merke hvis de lever i et samfunn der forholdet mellom menn som ønsker en kjæreste av det annet kjønn og kvinner som ønsker det samme er tilnæmet 1:1. Det er nemlig det du i ditt tankeeksperiment endrer. På samme måte som forholdene vil være endret i et samfunn der hele generasjoner av menn er drept i krig, noe jeg jo har påpekt i tidligere innlegg i denne tråden. I slike tilfeller hjelper det ikke lenger at det ved fødselen var omtrent like mange av hvert kjønn. Det som er avgjørende er at de to kjønn ugjør omtrent like store grupper på partnermarkedet. Og rent formelt sett kreves selvsagt også at disse ikke har popularitet = 0 (om halvparten av alle mennene var drept i krig eller om de bare var kastrert og ødelagt som menn, ville det uansett ødelagt balansen på partnermarkedet.)

Det du skriver som jeg har uthevet i rosa er nemlig feil, det jeg snakker om er populariteten vår på partnermarkedet, og denne avhenger nettopp av hvor mange som oppfatter deg som aktuell partner. Det er en grunn til at jeg kaller dette popularitetskurver og ikke attraktivitetskurver, jeg tar nemlig utgangspunkt i to personer av hvert kjønn som har samme attraktivitet, altså som et tilstrekkelig stort tilfeldig utvalg av befolkningen vil gi samme poengsum for fysisk attraktivitet. Om disse to har fått i snitt 3 eller 9 på en skala fra 1 til 10 er uten relevans, jenta vil uansett ha flere å velge mellom i starten, mens gutten får en tregere start fordi han må konkurrere med eldre og rikere gutter om jentene på samme trinn.

Til det jeg har markert i rødt i teksten din: Du har misforstått hvis du tror jeg sier at popularitet eller omsvermethet på partnermarkedet er så ullne begrep at det ikke går an å si noe meningsfullt om forholdet mellom de to kjønns popularitetskurver. Det jeg sier er bare at ulike metoder kan brukes for å måle menneskers popularitet på partnermarkedet og at det vil gi litt ulike definisjoner av hva det vil si å være populær, slik det kan benyttes ulike metoder for å måle intelligens eller musikalitet eller fysisk styrke uten at begrepene av den grunn blir meningstomme, og at det trolig uansett metode vil være slik at populariteten vil variere gjennom livet, og at kvinner gjennomgående vil ha sin topp tidligere enn menn. Kort og godt at grafene til to like attraktive personer av hvert sitt kjønn vil likne på den skissen jeg har laget:

post-28272-0-58038900-1392466411.png

Nei, jeg har ikke endret på det. I samfunnet jeg skiserer har også 1:1 forhold mellom menn og kvinner, og like mange menn som kvinner ønsker kjærester. Forskjellen er bare at ingen menn i samfunnet ønsker en kvinne eldre en 20 år. For kvinnene derimot er menn i alle aldere like atraktive, det uavhengig av om de selv er for gamle til å få seg kjæreste. Kriteriene du la til grunne vil fortsatt være gjeldende.

SMV sier kun noe om hvor attraktiv man er i kraft av alder alene. Hvor atraktiv man oppleves i kraft av alder er helt uavhengig av hvor mange eller få single mennesker det er å finne i aldersegmentet.

Jeg tror du lar deg blende av idèen om at det er like mange på hver side, og at det dermed følger at SMV intergret over livstid automatisk skal balansere seg. SMV sier intenting om populæritet som følge av tilgjengelighet. SMV sier bare noe om hvor attraktiv man oppleves i ly av sin aldre.

Her forholder du deg ikke til det jeg skrev i innlegget du svarte på. Jeg påpeker jo nettopp at jeg allerede har nevnt at det kan finnes samfunn der forholdet mellom antall menn og kvinner på partnermarkedet kan være forrykket, for eksempel dersom hele generasjoner menn er borte som følge av krig. Da er det ikke lenger et 1:1-forhold mellom menn og kvinner på partnermarkedet. Og det er altså forutsetningen for at de to kjønn skal være omtrent like populære på partnermarkedet.

Det er en grunn til at jeg ikke har tatt med barn i grafen, det er fordi barn ikke er aktuelle på partnermarkdet overhodet. Enten store grupper menn skulle være drept på slagmarken eller bare kastrert, eventuelt endt opp som invalide «grønsaker», vil det selvsagt uansett innebære at balansen mellom kjønnene på partnermarkedet vil forrykkes. De få menn som blir igjen vil bli mye mer populære enn de ellers ville vært og de vil derfor kunne velge og vrake.

I ethvert innlegg på nettdebattfora som dette vil man måtte forsøke å fatte seg i korthet, få frem hovedpoenget. At man dermed ikke har nevnt alle forbehold og presisert alle premisser for argumentasjonen allerede i første innlegg gjør det selvsagt mulig å ta tak i uklarhetene og kverulere over dem, men det er på et vis prisen man må betale for ikke å skrive enda mye lenger og mer omstendelig. Jeg burde kanskje ha presisert allerede i det første innlegg jeg skrev at balansen mellom kjønnene på partnermarkedet skyldes at gruppene som oppfatter hverandre som aktuelle som kjærester er tilnærmet like store. Det er nemlig ikke tilfelle i ditt tankeeksperiment.

Jeg vet ikke hvor langt ned i alder du er innstilt på å gå, men jeg går ut fra at du også forstår at dette bare handler om folk andre kan oppfatte som aktuelle som kjærester og at det derfor blir feil å ta med barn. Hvis vi går så langt ned som til 15 år, altså den seksuelle lavalder i våre naboland Sverige og Danmark, får vi at fem årskull jenter skal fordeles på menn fra 15 til 100. Hvis alle årskull var like store og ingen døde ville det innebære at forholdet mellom menn og aktuelle kvinner var 1:17, altså ganske langt fra 1:1. Nå er det jo ikke sikkert alle årskullene i din tenkte verden er like store, og selv om mannens attraktivitet i din tenkte verden ikke avtar med alderen, vil det vel likevel tynnes i rekkene når man nærmer seg 100, så forholdet mellom menn og kvinner vil neppe bli fullt så galt, men likevel noe helt annet enn 1:1.

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Amen! Og pluss i margen!

Grafer og markeder og skalaer og jeg vet ikke hva. Ingenting av dette betyr en dritt når man er ute i den virkelige verden og møter virkelige mennesker.

Personlig skulle jeg ønske jeg levde i en verden der de to kjønn hadde ganske sammenfallende kurver, der unge gutter var like aktuelle for eldre jenter som de unge jentene er for eldre gutter. Alle menn som har vært gutter en gang bør kunne føle sympati for godt voksne kvinner som i likhet med de unge guttene får merke baksiden av denne skjevheten. Så dette er på mange måter et ulykksalig fenomen. Det er bare det at det ikke har noen hensikt å stikke hodet i sanden og benekte fenomenet.

Tja, i mange tilfeller er det faktisk deilig å se at kvinnene må takle motgang på den fronten de også. Har først og fremst sympati for gutter og unge menn som først må gjennom motbakkene rundt pubertets- og ung voksen-tiden, den perioden i livet man er mest usikker på seg selv, på alle plan.

I tråden ser vi f.eks. at flere av mennene godtar grafene til en viss grad, mens kvinnene benekter virkeligheten. De har nemlig aldri trengt å ta stilling til problemet.

Endret av Eriks
Skrevet (endret)

Godt jobbet. I din versjon har kvinnene et høyere globalt toppunkt enn mennene, og fallene er ikke så dramatiske. Jeg tror ikke et sekund på at kvinner på 35 allerede har falt til 2,5 i verdi. Synes denne grafen matcher min virkelighetsforståelse i betraktelig større grad enn den forrige, som virker altfor spissformulert.

Må si meg enig med deg. På den ene siden snakker Cuckold om Prinsessesyndromet og at menn har mer lyst på sex for sexens skyld enn kvinner, og så når han skal beskrive partnermarkedet er det plutselig nok å konkludere med ca. 1:1-ratio blant kjønnene. Det er nok en del andre elementer som også spiller en rolle, akkurat som at sexmarkedet har sine mekanismer.

Hyggelig å høre at du synes grafene mine er bedre enn grafene i startinnlegget. De er jo bare skisser, men jeg tror de beskriver forholdene noe bedre enn de det linkes til. Selv om grafene i startinnlegget selvsagt peker på et reelt fenomen, dette at kvinnens popularitetstopp på partnermarkedet kommer før mannens, tror jeg de er litt karikerte. Og jeg tror kvinnen på sin topp er høyere enn mannen på sin.

Når det gjelder dette med prinsessesyndromet er det viktig å være klar over at mitt poeng nettopp har vært at en del jenter (som lider av dette syndromet) forledes til å tro at deres overtak på partnermarkedet tidlig i livet (se grafen jeg har skissert) samt deres enorme overtak på sexrelasjonsmarkedet betyr at de faktisk er mer attraktive enn tilsvarende attraktive gutter. Men det er de altså ikke. Jentene er bare mer populære på partnermarkedet enn tilsvarende attraktive gutter tidlig i livet, og det er akkurat det skissen min viser.

Endret av Cuckold
  • Liker 1
Skrevet

Her forholder du deg ikke til det jeg skrev i innlegget du svarte på. Jeg påpeker jo nettopp at jeg allerede har nevnt at det kan finnes samfunn der forholdet mellom antall menn og kvinner på partnermarkedet kan være forrykket, for eksempel dersom hele generasjoner menn er borte som følge av krig. Da er det ikke lenger et 1:1-forhold mellom menn og kvinner på partnermarkedet. Og det er altså forutsetningen for at de to kjønn skal være omtrent like populære på partnermarkedet.

Det er en grunn til at jeg ikke har tatt med barn i grafen, det er fordi barn ikke er aktuelle på partnermarkdet overhodet. Enten store grupper menn skulle være drept på slagmarken eller bare kastrert, eventuelt endt opp som invalide «grønsaker», vil det selvsagt uansett innebære at balansen mellom kjønnene på partnermarkedet vil forrykkes. De få menn som blir igjen vil bli mye mer populære enn de ellers ville vært og de vil derfor kunne velge og vrake.

I ethvert innlegg på nettdebattfora som dette vil man måtte forsøke å fatte seg i korthet, få frem hovedpoenget. At man dermed ikke har nevnt alle forbehold og presisert alle premisser for argumentasjonen allerede i første innlegg gjør det selvsagt mulig å ta tak i uklarhetene og kverulere over dem, men det er på et vis prisen man må betale for ikke å skrive enda mye lenger og mer omstendelig. Jeg burde kanskje ha presisert allerede i det første innlegg jeg skrev at balansen mellom kjønnene på partnermarkedet skyldes at gruppene som oppfatter hverandre som aktuelle som kjærester er tilnærmet like store. Det er nemlig ikke tilfelle i ditt tankeeksperiment.

Jeg vet ikke hvor langt ned i alder du er innstilt på å gå, men jeg går ut fra at du også forstår at dette bare handler om folk andre kan oppfatte som aktuelle som kjærester og at det derfor blir feil å ta med barn. Hvis vi går så langt ned som til 15 år, altså den seksuelle lavalder i våre naboland Sverige og Danmark, får vi at fem årskull jenter skal fordeles på menn fra 15 til 100. Hvis alle årskull var like store og ingen døde ville det innebære at forholdet mellom menn og aktuelle kvinner var 1:17, altså ganske langt fra 1:1. Nå er det jo ikke sikkert alle årskullene i din tenkte verden er like store, og selv om mannens attraktivitet i din tenkte verden ikke avtar med alderen, vil det vel likevel tynnes i rekkene når man nærmer seg 100, så forholdet mellom menn og kvinner vil neppe bli fullt så galt, men likevel noe helt annet enn 1:1.

Utgangspunketet mitt for diskusjonen var det innlegget ditt der du karakteriserer grafene som absurde og du påpeker at hvis de skulle reflektere virkeligheten så måtte areaelt under grafene være identiske.

Som du skriver i innlegg #106: "det er fortsatt en logisk umulighet å ha forskjellig areal under grafene som angir popularitet på partnermarkedet hvis vi har å gjøre med to like attraktive personer av hvert sitt kjønn"

Kan vi så være enige om at dette er feil og at det er fult logisk mulig at integralet av SMV funksjonene for de to kjønnene ikke er identisk?

Poenget mitt er, hvis kulturelle kan forskyvebalansen, slik jeg har vist, er det da gyldig å kategorisk forkaste grafene på det grunnlag at arealene under dem ikke er like store? Jeg mener nei. Du tok feil.

(Legg merke til at jeg kun er interessert i å diskutere påstanden din om at integralene av SMV funksjonene MÅ være identiske under de presmissene ga. Resten bryr jeg meg ikke om).

Skrevet (endret)

Utgangspunketet mitt for diskusjonen var det innlegget ditt der du karakteriserer grafene som absurde og du påpeker at hvis de skulle reflektere virkeligheten så måtte areaelt under grafene være identiske.

Som du skriver i innlegg #106: "det er fortsatt en logisk umulighet å ha forskjellig areal under grafene som angir popularitet på partnermarkedet hvis vi har å gjøre med to like attraktive personer av hvert sitt kjønn"

Kan vi så være enige om at dette er feil og at det er fult logisk mulig at integralet av SMV funksjonene for de to kjønnene ikke er identisk?

Poenget mitt er, hvis kulturelle kan forskyvebalansen, slik jeg har vist, er det da gyldig å kategorisk forkaste grafene på det grunnlag at arealene under dem ikke er like store? Jeg mener nei. Du tok feil.

(Legg merke til at jeg kun er interessert i å diskutere påstanden din om at integralene av SMV funksjonene MÅ være identiske under de presmissene ga. Resten bryr jeg meg ikke om).

Så lenge gruppen menn som søker en kvinnelig partner og kvinner som søker en mannlig partner er like store - og, bør vi altså presisere, disse faktisk er aktuelle som partnere for en del av den motstående gruppen (med andre ord at de ikke er barn, kastrerte, døde eller av andre grunner uaktuelle som partnere selv for den minst attraktive) - vil ikke det ene kjønn være mer populært på partnermarkedet enn det andre. Da vil forholdet mellom menn som kan være aktuelle partnere for kvinner og kvinner som kan være aktuelle partnere for menn være tilnærmet 1:1.

Men det betyr ikke at en mann og en kvinne med samme attraktivitet vil være like populære på ethvert tidspunkt i livet. De er like populære på partnermarkedet livet sett under ett, men det er ingenting i veien for at hun kan ha en mye høyre popularitet tidlig i livet (som følge av at hun er aktuell som kjæreste for flere årstrinn gutter over henne, mens han har mer enn nok med å konkurrere med eldre gutter om jentene på samme trinn), og det er da også akkurat slik det fungerer.

Men i den grad vi her snakker om popularitet på et partnermarked der gruppen kjønnsmodne aktuelle menn er tilnærmet like stor som gruppen kjønnsmodne aktuelle kvinner, vil ikke det ene kjønn ha noe overtak livet sett under ett, og det betyr at arealet under grafen er det samme. Det er en logisk umulighet at arealene skulle være slik figuren i startinnlegget viser (der mannen ser ut til å være mye mer populær enn kvinnen) hvis forholdet mellom antall menn i gruppen aktuelle menn på partnersmarkedet og antall kvinner i gruppen aktuelle kvinner på partnersmarkdet er tilnærmet 1:1.

Endret av Cuckold
  • Liker 1
Skrevet

Men i den grad vi her snakker om popularitet på et partnermarked der gruppen kjønnsmodne aktuelle menn er tilnærmet like stor som gruppen kjønnsmodne aktuelle kvinner, vil ikke det ene kjønn ha noe overtak livet sett under ett, og det betyr at arealet under grafen er det samme. Det er en logisk umulighet at arealene skulle være slik figuren i startinnlegget viser (der mannen ser ut til å være mye mer populær enn kvinnen) hvis forholdet mellom antall menn i gruppen aktuelle menn på partnersmarkedet og antall kvinner i gruppen aktuelle kvinner på partnersmarkdet er tilnærmet 1:1.

Men hvordan kan du si med 100% sikkerhet at det er en logisk umulighet å ha forskjellig areale undergrafen når jeg nettopp har vist til et tilfelle der arealet tydelig er forskjellig, og det under de premissene du gav? Hvis det er en logisk umulighet å ha forskjellig arealet, da må det jo være en logisk umulighet uansett omstendigheter?

Hvordan kan det være mulig for meg å skissere et scenario som både oppfyller dine 1:1 krav og gir ubalanse i integrale av SMV-funksjonene hvis det er slik som du hevder: en umulighet som følge av sakens natur?

Du vet, jeg trenger bare vise til et eksempel som gir ubalanse for å knuse påstanden om at ubalanse er en logisk umulighet. Det har igen ting å si at eksempele mitt er søk, for hvis det var slik du hevdet ville det logisk sett være umulig å skisere et scenario som gir ubalanse. Det uansett hvor søkt det måtte være.

Skrevet (endret)

Men hvordan kan du si med 100% sikkerhet at det er en logisk umulighet å ha forskjellig areale undergrafen når jeg nettopp har vist til et tilfelle der arealet tydelig er forskjellig, og det under de premissene du gav? Hvis det er en logisk umulighet å ha forskjellig arealet, da må det jo være en logisk umulighet uansett omstendigheter?

Hvordan kan det være mulig for meg å skissere et scenario som både oppfyller dine 1:1 krav og gir ubalanse i integrale av SMV-funksjonene hvis det er slik som du hevder: en umulighet som følge av sakens natur?

Du vet, jeg trenger bare vise til et eksempel som gir ubalanse for å knuse påstanden om at ubalanse er en logisk umulighet. Det har igen ting å si at eksempele mitt er søk, for hvis det var slik du hevdet ville det logisk sett være umulig å skisere et scenario som gir ubalanse. Det uansett hvor søkt det måtte være.

Det holder at du tar deg tid til å lese svaret mitt. Jeg skriver jo nettopp at det er et uuttalt premiss i argumentet mitt som jeg nå har presisert - nemlig at gruppene menn og kvinner på partnermarkedet skal være aktuelle som partner for det annet kjønn - det jeg snakker om er altså forholdene på partnermarkedet så lenge gruppen menn som er aktuelle som partnere for kvinner og kvinner som er aktuelle som partnere for menn er tilnærmet like store. I ditt eksempel er jo forholdet mellom ikke-diskvalifiserte menn og ikke-diskvalifiserte kvinner langt fra 1:1. Selv om det kanskje ikke er så ille som 1:17, det er jo ingen tvil om at det vil være veldig mange flere menn fra 15 til 100 enn kvinner fra 15 til 20.

Endret av Cuckold
  • Liker 1
Skrevet

Det holder at du tar deg tid til å lese svaret mitt. Jeg skriver jo nettopp at det er et uuttalt premiss i argumentet mitt som jeg nå har presisert - nemlig at gruppene menn og kvinner på partnermarkedet skal være aktuelle som partner for det annet kjønn - det jeg snakker om er altså forholdene på partnermarkedet så lenge gruppen menn som er aktuelle som partnere for kvinner og kvinner som er aktuelle som partnere for menn er tilnærmet like store. I ditt eksempel er jo forholdet mellom ikke-diskvalifiserte menn og ikke-diskvalifiserte kvinner langt fra 1:1. (selv om de kanskje ikke er så ille som 1:17)

Men da har du altså bakt konklusjonen din inn i premisset du bruker til å lede fram til konklusjonen din. Det du da egentlig sier er at "når arealene under grafene er like store må de av logisk nødvendighet være identiske i størrelse." Du må selvfølgelig få lov til å mene at premisset ditt er gyldig, men enn så lenge du ikke har demonstrert at det er gyldig kan du ikke bruke det som bevis for at grafen i åpningsposten er "absurd". Jeg har vist at kulturelle faktorer kan skyve på balansen. Hvis du mener ingen kjente eller ukjente kulturelle faktorer er tilstede, så må du først demonstrere at så er tilfellet. Først da vil premisset ditt være gyldig.

Skrevet (endret)

Det holder at du tar deg tid til å lese svaret mitt. Jeg skriver jo nettopp at det er et uuttalt premiss i argumentet mitt som jeg nå har presisert - nemlig at gruppene menn og kvinner på partnermarkedet skal være aktuelle som partner for det annet kjønn - det jeg snakker om er altså forholdene på partnermarkedet så lenge gruppen menn som er aktuelle som partnere for kvinner og kvinner som er aktuelle som partnere for menn er tilnærmet like store. I ditt eksempel er jo forholdet mellom ikke-diskvalifiserte menn og ikke-diskvalifiserte kvinner langt fra 1:1. Selv om det kanskje ikke er så ille som 1:17, det er jo ingen tvil om at det vil være veldig mange flere menn fra 15 til 100 enn kvinner fra 15 til 20.

Forresten, det som her er uthevet var vel ikke det opprinnelige premisset du la til grunne. Det du sa var at forholdet mellom antall menn og kvinner skulle være likt og at like mange menn som kvinner skulle ønske partner. Begge disse kravene kan møtes SAMTIDIG som store alderssegmenter hos det ene kjønnet regnes som diskvalifisert. Single kvinner over 20 i mitt tenkte samfunn kan fortsatt ønske seg kjæreste/mann selv om det ikke kan oppnås.

Endret av Ms.Mx
Skrevet (endret)

Men da har du altså bakt konklusjonen din inn i premisset du bruker til å lede fram til konklusjonen din. Det du da egentlig sier er at "når arealene under grafene er like store må de av logisk nødvendighet være identiske i størrelse." Du må selvfølgelig få lov til å mene at premisset ditt er gyldig, men enn så lenge du ikke har demonstrert at det er gyldig kan du ikke bruke det som bevis for at grafen i åpningsposten er "absurd". Jeg har vist at kulturelle faktorer kan skyve på balansen. Hvis du mener ingen kjente eller ukjente kulturelle faktorer er tilstede, så må du først demonstrere at så er tilfellet. Først da vil premisset ditt være gyldig.

Nei, her bommer du. Om jeg sier at desibelmeteret vil slå ut høyrere når jeg spiller høy musikk enn når jeg spiller på lavt volum er ikke det snakk om å «bake premisset inn i konklusjonen». Det er rett og slett slik desibelmeteret fungerer.

Du har ikke vist at kulturelle faktorer kan forskyve balansen, du har vist det samme som jeg hadde pekt på tidligere i tråden, nemlig at det kan finnes samfunn der forholdet mellom gruppen aktuelle menn og aktuelle kvinner på partnermarkedet ikke er 1:1. I ditt eksempel var det milevis fra 1:1 siden det bare var kvinner fra 15 til 20 som var aktuelle (hvis jeg forstod deg rett, du presiserte aldri den nedre grensen, noe som viser at du også kan ta visse fohold for gitt uten å presisere dem), og jeg hadde da også tidligere påpekt at forholdene ville vært helt annerledes i et samfunn der store deler av den mannlige befolkning var drept eller sterkt invalidisert etter en storkrig. I en slik situasjon vil de resterende aktuelle menn komme i mindretall i forhold til de aktuelle kvinner, og de vil dermed få et stort overtak på kvinner på partnermarkedet.

I vårt samfunn er det vel snarere omvendt, takket være masseinnvandring har vi fått litt flere menn enn kvinner på partnermarkdet (siden det kommer langt flere single menn enn single kvinner til landet). Men er forholdene som de normalt er, at gruppen ikke-diskvalifiserte menn og gruppen ikke-diskvalifiserte kvinner er omtrent like store, vil de to kjønn stille ganske likt på partnermarkedet. For de unge jentenes forkjærlighet for eldre gutter - som rammer de unge guttene hardt - vil komme de samme guttene til nytte senere i livet, når de selv får mange årskull aktuelle jenter under seg. What goes up must come down. Så lenge jentenes overtak tidlig i livet skyldes at de unge jentene finner eldre gutter aktuelle som partner i større grad enn eldre jenter finner yngre gutter aktuelle, blir det et slags nullsumspill: Ingen av kjønnene vinner livet sett under ett, vi får bare litt ulike popularitetskurver gjennom livet.

Endret av Cuckold
  • Liker 1
Skrevet

Nei, her bommer du. Om jeg sier at desibelmeteret vil slå ut høyrere når jeg spiller høy musikk enn når jeg spiller på lavt volum er ikke det snakk om å «bake premisset inn i konklusjonen». Det er rett og slett slik desibelmeteret fungerer.

Du har ikke vist at kulturelle faktorer kan forskyve balansen, du har vist det samme som jeg hadde pekt på tidligere i tråden, nemlig at det kan finnes samfunn der forholdet mellom gruppen aktuelle menn og aktuelle kvinner på partnermarkedet ikke er 1:1. I ditt eksempel var det milevis fra 1:1 siden det bare var kvinner fra 15 til 20 (hvis jeg forstod deg rett, du presiserte aldri den nedre grensen, noe som viser at du også kan ta visse fohold for gitt uten å presisere dem), og jeg hadde da også tidligere påpekt at forholdene ville vært helt annerledes i et samfunn der store deler av den mannlige befolkning var drept eller sterkt invalidisert etter en storkrig. I en slik sitasjon vil de resterende aktuelle menn komme i mindretall, og de vil dermed få et stort overtak på kvinner på partnermarkedet.

I vårt samfunn er det vel snarere omvendt, takket være masseinnvandring har vi fått litt flere menn enn kvinner på partnermarkdet (siden det kommer langt flere single menn enn single kvinner til landet). Men er forholdene som de normalt er, at gruppen ikke-diskvalifiserte menn og gruppen ikke-diskvalifiserte kvinner er omtrent like store, vil de to kjønn stille ganske likt på partnermarkedet. For de unge jentenes forkjærlighet for eldre gutter - som rammer de unge guttene hardt - vil komme de samme guttene til nytte senere i livet, når de selv får mange årskull aktuelle jenter under seg. What goes up must come down. Så lenge jentenes overtak tidlig i livet skyldes at de unge jentene finner eldre gutter aktuelle som partner i større grad enn eldre jenter finner yngre gutter aktuelle, blir det et slags nullsumspill: Ingen av kjønnene vinner livet sett under ett, vi får bare litt ulike popularitetskurver gjennom livet.

Feil. Et målingsapparat laget for å måle lydstyke vil nødvendigvis gi utlag når det utsettes for høy lyd. Et apparat som måler masse eller elektrisk spenning vil ikke gjøre utslag. Utsagnet "Dette måleapparat vil gi utslag hvis det utsettes for høy musikk" er kun sant all den tid apparatet er et desibelmeter, men det trenger det jo selvfølgelig ikke være et desibelmeter du har i hånda. Det kan være et voltmeter.

Likeledes, situasjonen på partnermarkede kan være at det finnes like mange menn som kvinner som kvalifiserer seg til å være med i konkuransen, men det kan også være at så ikke er tilfellet, det selv i vårt samfunn.

Det kan godt hende konklusjonen din er korrekt under premisset du legger til grunne, men du kan ikke bruke dette til å motbevise en graf som ikke nødvendigvis opererer under dette premissene. Det er ingen gitt sannhet at premissene du skjiserer reflekterer den virkelige verden. Det kan være at du har rett, at forholde mellom kvalifiserte emnn og kvinner er 1:1, men det kan også være at så ikke er tilfellet. Dermed kan du ikke bare deklarere presmisset ditt som gyldig og deretter bruke det til å trekke konklusjonen du gjør. Den virkelige verden, hvilket grafen i åpningsinnlegget muligens reflekterer (eller ikke), lar seg ikke diktere av premissene din bare fordi du synes de høres rimelige ut.

At forholdet mellom menn og kvinner som kvalifiserer seg som potensielle partnere er 1:1 (hvilket ikke nødvendigvis er gitt, selv i vårt samfunn) er en ny hest. Dine opprinnelige krav var at det skulle være like mange menn som kvinner og at like mange menn som kvinner ønsker partner.

Skrevet (endret)

Feil. Et målingsapparat laget for å måle lydstyke vil nødvendigvis gi utlag når det utsettes for høy lyd. Et apparat som måler masse eller elektrisk spenning vil ikke gjøre utslag. Utsagnet "Dette måleapparat vil gi utslag hvis det utsettes for høy musikk" er kun sant all den tid apparatet er et desibelmeter, men det trenger det jo selvfølgelig ikke være et desibelmeter du har i hånda. Det kan være et voltmeter.

Likeledes, situasjonen på partnermarkede kan være at det finnes like mange menn som kvinner som kvalifiserer seg til å være med i konkuransen, men det kan også være at så ikke er tilfellet, det selv i vårt samfunn.

Det kan godt hende konklusjonen din er korrekt under premisset du legger til grunne, men du kan ikke bruke dette til å motbevise en graf som ikke nødvendigvis opererer under dette premissene. Det er ingen gitt sannhet at premissene du skjiserer reflekterer den virkelige verden. Det kan være at du har rett, at forholde mellom kvalifiserte emnn og kvinner er 1:1, men det kan også være at så ikke er tilfellet. Dermed kan du ikke bare deklarere presmisset ditt som gyldig og deretter bruke det til å trekke konklusjonen du gjør. Den virkelige verden, hvilket grafen i åpningsinnlegget muligens reflekterer (eller ikke), lar seg ikke diktere av premissene din bare fordi du synes de høres rimelige ut.

At forholdet mellom menn og kvinner som kvalifiserer seg som potensielle partnere er 1:1 (hvilket ikke nødvendigvis er gitt, selv i vårt samfunn) er en ny hest. Dine opprinnelige krav var at det skulle være like mange menn som kvinner og at like mange menn som kvinner ønsker partner.

Du har selvsagt rett i at jeg snakker om vårt samfunn, ikke et tenkt alternativt samfunn der det av en eller annen grunn er mangel på ett kjønn på partnermarkedet og dette kjønnet dermed får et overtak. Men i vårt samfunn - der det både fødes omtrent like mange av hvert kjønn og de to kjønn er omtrent like store i voksen alder siden vi ikke har opplevd noe som tar bort eller diskvalifiserer store deler av det ene kjønn - vil forholdet mellom aktuelle menn og kvinner på partnermarkedet være omtrent 1:1.

Når jentene har et overtak tidlig i livet vil det skyldes at de er aktuelle som kjærester for flere årstrinn gutter over dem, mens de unge guttene ikke på samme måte er aktuelle for jenter i årstrinnene over. Dette jevner seg ut over tid, den ulempe du har som ung gutt blir til en fordel senere, og en slik effekt vil ikke gjøre noe med kjønnenes popularitet livet sett under ett, det handler bare om en forskyving av popularitetskurvene, arealet under kurvene vil være det samme.

Derfor vil popularitetsgrafer som ikke tar hensyn til dette gi et uriktig bilde, grafene i startinnlegget påstår (uten at man nødvendigvis tenker over det) at menn er langt mer populære på partnermarkedet enn kvinner livet sett under ett. Og det er altså ikke riktig i et samfunn som vårt. Men ville vært det i et samfunn som har gjennomlevd en voldsom krig slik at man har mistet en betydelig andel av sine menn.

Endret av Cuckold
  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...