Gravid og barnefar som ønsker abort

[Marie90]

Han vil generelt ikke ha barn, pga livssituasjonen for tiden.

Anonymous poster hash: b59c6...56b

Men da er dere jo ikke kompatible. Om du beholder naa eller ei.

Du er nodt til aa lytte litt mer til hodet og litt mindre til hjertet her er jeg redd. Ellers kommer du ingen vei. Og et barn - naa eller senere - fortjener foreldre som tilbringer livet sammen og staar sammen om oppdragelsen. Dere kommer til aa splittes foer eller siden.

[AnonymBruker]

Min personlige mening er at man ikke skal presse noen til å bli far.

Hadde min kjæreste virkelig ikke ville bli far så hadde jeg nok tatt abort, eller det hadde jeg gjort uansett om jeg kun var 19 år. Det er ekstremt mye annet å oppleve før man får barn

Anonymous poster hash: 8232a...c54

[AnonymBruker]

Min personlige mening er at man ikke skal presse noen til å bli far.

Hadde min kjæreste virkelig ikke ville bli far så hadde jeg nok tatt abort, eller det hadde jeg gjort uansett om jeg kun var 19 år. Det er ekstremt mye annet å oppleve før man får barn

Anonymous poster hash: 8232a...c54

Min personlige mening er at man ikke skal presse noen til å ta abort.

Jeg mener at man aldri har noen garanti for at ting blir "perfekt" med mor, far og barn selv om det er et planlagt barn, økonomien er i orden, man er ferdig med utdannelse, reise og har et stabilt forhold som har vart noen år.

Min mamma og pappa hadde vært gift noen år, var ferdig med utdannelse og jeg var meget godt planlagt. Etter fire år ble det skilsmisse. Pappa stakk og vi så han aldri igjen. Nå er ikke dette normalen akkurat, men jeg blir litt provosert når folk automatisk tenker at man må vente med barn til det er planlagt og ønsket av begge foreldrene. Ting kan fortsatt rakne, uforutsette ting kan fortsatt skje.

En venninne av meg var veldig uansvarlig med prevensjon (det samme var guttene du hun hadde sex med) i tenårene. Det endte med at hun tok abort to ganger. Da hun ble gravid en tredje gang, med en fyr hun hadde møtt for under en måned siden, som i tilegg var en skikkelig "fest hver torsdag, fredag og lørdag" fyr, ble hun rådet av legen sin til å beholde fordi hun hadde tatt abort to ganger allerede, og hun fikk beskjed om at fortsatte hun slik kunne det få konsekvenser for muligheter for barn senere i livet. Alle tenkte jo det verste; "dette kommer aldri i verden til å gå bra", "stakkars unge" osv. Nå er denne ungen fire år, verdens skjønneste, superblid og fornøyd - hun har en ny kjæreste som hun har vært sammen med siden ungen var 2 år gammel og de er nå forlovet og skal gifte seg til sommeren, forhåpentligvis varer det. Han fungerer utmerket som stepappa. Ungen har alt h*n trenger, selv om de ikke nødvendigvis har Louis Vuitton stelleveske, Emmaljunga vogn og Stokke Sleepi seng.

Man får til det man vil, jeg tror du kan klare dette alene. Ja, du er 19 år og det kommer til å være tider hvor du tenker at du skulle ønske du kunne dratt på sydentur til Ibizia f eks for å feste to uker i strekk, men det går over. Når du er 29-30 år er ungen 10 år, og du er fortsatt ung og kan reise og gjøre morsomme ting i årevis fremover. Da er ungen også i en alder hvor du kan være lengre borte, f eks en ukes ferie for deg selv, eller du kan ta med deg ungen til spennende steder. Jeg fatter ikke at noen tenker at livet nesten er ødelagt hvis man velger å få barn. Jeg føler det er "mamma-politi" her i Norge som har kommet litt ut av kontroll. Du må stole på deg selv og følge magefølelsen og gjøre det som føles rett. At en mann på 25 år ikke er klar for å få barn, jaja, det er jo trist og selvsagt kjedelig for han hvis han føler at han ikke kan ha kontakt med sitt eget barn fordi han ikke ønsker barn, men det finnes altså millioner av mennesker som vokser opp uten en eller begge foreldre, og som det går helt fint med, så dette skal nok gå bra!

(PS. Du bør også tipse denne kjæresten din om at han bør vurdere å sterilisere seg hvis det er slik at han ikke ønsker (flere) barn).

Anonymous poster hash: 527f5...2ad

[AnonymBruker]

Men da er dere jo ikke kompatible. Om du beholder naa eller ei.

Du er nodt til aa lytte litt mer til hodet og litt mindre til hjertet her er jeg redd. Ellers kommer du ingen vei. Og et barn - naa eller senere - fortjener foreldre som tilbringer livet sammen og staar sammen om oppdragelsen. Dere kommer til aa splittes foer eller siden.

Jeg er den samme AB som over - men jeg vil bare kommentere at det desverre ikke er slik at alle som gifter seg og får barn holder sammen livet ut og står sammen om oppdragelsen. Hadde det enda vært sånn det fungerte. Men det blir nok en litt naiv tankegang dette. Bare spør en som jobber på en av Familievernskontorene rundt om i landet. De har nok å gjøre.

Anonymous poster hash: 527f5...2ad

[Marie90]

Jeg er den samme AB som over - men jeg vil bare kommentere at det desverre ikke er slik at alle som gifter seg og får barn holder sammen livet ut og står sammen om oppdragelsen. Hadde det enda vært sånn det fungerte. Men det blir nok en litt naiv tankegang dette. Bare spør en som jobber på en av Familievernskontorene rundt om i landet. De har nok å gjøre.

Anonymous poster hash: 527f5...2ad

Og saa? Det at mange skilles betyr ikke at man skal gaa inn med en garanti at man skilles. Det er jo dumskap. De har ikke samme maal, og aa holde sammen er bortkastet tid.

[Teeny]

Jeg tenker på det.. Men jeg føler at det blir dårlig gjort.

Ts

Anonymous poster hash: b59c6...56b

Det er nå dårlig gjort av han å presse deg til en abort mot din vilje vil jeg heller si!

[AnonymBruker]

Og saa? Det at mange skilles betyr ikke at man skal gaa inn med en garanti at man skilles. Det er jo dumskap. De har ikke samme maal, og aa holde sammen er bortkastet tid.

Hmm? Jeg mente i forhold til om hun burde ta abort eller ikke, med tanke på at de nok ikke kommer til å holde sammen. For å holde sammen er aldri noen garanti uansett alder, om man er gift eller ikke. Situasjonen er jo sånn nå, at hun er gravid. Jeg syntes derfor at å råde noen til å ta abort fordi man nok ikke kommer til å holde sammen som par er litt for dumt, da man som sagt aldri har noen garanti for det, uansett hvor rosenrødt ting kan virke for noen de første årene.

Anonymous poster hash: 527f5...2ad

[tingeling]

Kjære TS

Skjønner at dette er en nærmest umulig situasjon.

Jeg ville tatt med følgende i vurderingen:

- hvis jeg beholder, har jeg da et nettverk som vil hjelpe meg? ( det er tungt å være alene med et spedbarn)

- hvis jeg beholder og han føler seg presset til å bli far: hvordan vil det være å forholde seg til ham de neste 18 årene? Er han en av dem som er sinte, tar igjen, straffer etc?

Lykke til!