Unge mødre

[AnonymBruker]

Hvorfor er det så mange som velger å få barn før de er ferdig utdannet og har styr på økonomien? Og de jentene som finner ut at de er gravid, for å så droppe ut av videregående, noe som er det dummeste man gjør, hva tenker de med? Hvor gøy er det å bli sett ned på fordi man dropper ut av vgs for å få barn? Ei i mitt nærmiljø fikk barn når hun var 12 år. For å så få et barn til senere når hun var 16 år. Mora fikk også barn tidlig, og jeg ser at det går igjen i ungene, hvertfall de jeg vet om som har mor som fikk barn tidlig, så har også de ungene fått det. Hva tenker dere om dette? Snart har vi en hel haug med mødre som har null utdanning, naver og har blitt mor i en alder av 15-17 år.

Anonymous poster hash: a5899...cb7

[AnonymBruker]

kjenner flere som ble mødre i ung alder å gir all ros til de som de kan få. de står på som gale for å gi barna best mulig oppvekst. de har masse energi. flere av de er snart ferdig med en lang utdannelse, mer enn jeg kan si at jeg er. det finnes voksne mennesker som får barn når de kanskje helst ikke burde, så hvorfor angripe yngre jenter?

Anonymous poster hash: 3c9ea...cfc

[Medusa13]

12 år er jo rimelig ekstremt. Hvis ikke pappaen var like liten, regner jeg med at dette også endte opp i anmeldelse og sak for sex med mindreårige. 16-17 er hakket bedre. Klart ungt, men mange klarer allikevel denne rollen utmerket. Har man barn, har man liten tid og stort sett ingen interesse av å fokusere på at andre ser ned på deg.

Fordeler: Man blir en ung mor, med masse energi til å ta seg av ungen. Jo eldre man blir, jo tøffere vil ofte oppdragerrollen bli.

Man er ferdig med barn når andre er klare til å begynne. Da kan man selv starte på en utdannelse(om man ikke har gjort det før), og være langt mer motivert for å fullføre denne.

[AnonymBruker]

Jo eldre man blir, jo tøffere vil ofte oppdragerrollen bli.

For noe TULL !!!

Hvor gammel er du? 15?

Anonymous poster hash: cd339...fe4

[ViljaH]

Fordeler: Man blir en ung mor, med masse energi til å ta seg av ungen. Jo eldre man blir, jo tøffere vil ofte oppdragerrollen bli.

Man er ferdig med barn når andre er klare til å begynne. Da kan man selv starte på en utdannelse(om man ikke har gjort det før), og være langt mer motivert for å fullføre denne.

For noe tull.

Oppdragerrollen må være enklere når man har mer livserfaring, enn når man er 15.

Tviler sterkt på at man tjener på å gjøre seg ferdig med barn først for studiemotivasjonens del, starte når man er 35 da og unga har flytta ut? Da skal mor realisere seg selv etter 20 år i en dustejobb? Eller hvem skal forsørge barnas oppvekst?

[AnonymBruker]

For noe tull.

Oppdragerrollen må være enklere når man har mer livserfaring, enn når man er 15.

Tviler sterkt på at man tjener på å gjøre seg ferdig med barn først for studiemotivasjonens del, starte når man er 35 da og unga har flytta ut? Da skal mor realisere seg selv etter 20 år i en dustejobb? Eller hvem skal forsørge barnas oppvekst?

SÅ enig med deg!

Det innlegget LYSER "Unge Mødre" lang vei! Skikkelig gjennomtenkt og reflektert!

Anonymous poster hash: cd339...fe4

[Medusa13]

For noe TULL !!!

Hvor gammel er du? 15?

Anonymous poster hash: cd339...fe4

Nei, men alder setter sitt preg både på kropp og sinn. Jeg synes en alder av f.eks. 35 er for sent når det gjelder å få sitt første barn. Det kan være slitsomt å fly etter en tenåring når du er 50. Hvis man er midt inne i en karrierestilling, så gir dette også mindre tid og oppmerksomhet til barna.

Jeg sa heller ikke at en svært ung mor nødvendigvis var positivt, men hvis man er ansvarsfull og tar rollen alvorlig så har det sine fordeler - som noe av det jeg remset opp over. Det er mer enn nok av unge mødre som aldri skulle hatt unger, like mye som det er mer enn nok av mer voksne mødre som skulle tenkt seg om to ganger

[AnonymBruker]

Nei, men alder setter sitt preg både på kropp og sinn. Jeg synes en alder av f.eks. 35 er for sent når det gjelder å få sitt første barn. Det kan være slitsomt å fly etter en tenåring når du er 50. Hvis man er midt inne i en karrierestilling, så gir dette også mindre tid og oppmerksomhet til barna.

Jeg sa heller ikke at en svært ung mor nødvendigvis var positivt, men hvis man er ansvarsfull og tar rollen alvorlig så har det sine fordeler - som noe av det jeg remset opp over. Det er mer enn nok av unge mødre som aldri skulle hatt unger, like mye som det er mer enn nok av mer voksne mødre som skulle tenkt seg om to ganger

Du synser og synser, du…

(En "remse" er forresten noe annet enn det du prøver å si.)

Er det "mer enn nok av voksne mødre som skulle tenkt seg om to ganger"? Hva mener du egentlig med det? Hva baserer du det på?

Anonymous poster hash: 07207...97a

[Novemberellie]

Nei, men alder setter sitt preg både på kropp og sinn. Jeg synes en alder av f.eks. 35 er for sent når det gjelder å få sitt første barn. Det kan være slitsomt å fly etter en tenåring når du er 50. Hvis man er midt inne i en karrierestilling, så gir dette også mindre tid og oppmerksomhet til barna.

Jeg sa heller ikke at en svært ung mor nødvendigvis var positivt, men hvis man er ansvarsfull og tar rollen alvorlig så har det sine fordeler - som noe av det jeg remset opp over. Det er mer enn nok av unge mødre som aldri skulle hatt unger, like mye som det er mer enn nok av mer voksne mødre som skulle tenkt seg om to ganger

"Alder setter sitt preg på både kropp og sinn...."

Skulle tro du snakket om en 70-åring her! Jeg kjenner forresten mange 50-åringer som glatt løper fra en tenåring!

Og hva er en "karrierestilling" som du kaller det? Burde man ikke ha en karriere dersom man skal ha barn? Siden du mener det tar tid og oppmerksomhet bort fra barna?

Som en over her lurer jeg også på hvor gammel du er!

[Medusa13]

Du synser og synser, du…

(En "remse" er forresten noe annet enn det du prøver å si.)

Er det "mer enn nok av voksne mødre som skulle tenkt seg om to ganger"? Hva mener du egentlig med det? Hva baserer du det på?

Anonymous poster hash: 07207...97a

blant annet det jeg skrev om karrierestillingen. Om jobben er viktigere enn ungen, så bør man tenke seg om to ganger.

[AnonymBruker]

blant annet det jeg skrev om karrierestillingen. Om jobben er viktigere enn ungen, så bør man tenke seg om to ganger.

Og dette gjelder altså for "mer voksne mødre".

Hvor gammel er du?

Anonymous poster hash: 07207...97a

[Novemberellie]

blant annet det jeg skrev om karrierestillingen. Om jobben er viktigere enn ungen, så bør man tenke seg om to ganger.

Ja, mye bedre å være 17 år, ingen utdannelse og gå på NAV! Da har man all verdens av tid og energi til å ta seg av et barn.

Endret 6. februar 2014 av Novemberellie

[Medusa13]

"Alder setter sitt preg på både kropp og sinn...."

Skulle tro du snakket om en 70-åring her! Jeg kjenner forresten mange 50-åringer som glatt løper fra en tenåring!

Og hva er en "karrierestilling" som du kaller det? Burde man ikke ha en karriere dersom man skal ha barn? Siden du mener det tar tid og oppmerksomhet bort fra barna?

Som en over her lurer jeg også på hvor gammel du er!

Jeg generaliserte ikke og sa det gjaldt alle. Jeg sa det "kunne være", og det er et faktum. Kjenner en del spreke 50 åringer, men vel så mange - om ikke fler som har blitt rimelig "forgubba".

Spørs hvor mye tid karrieren tar. For mange fyller den ganske mye av hverdagen. Uansett om man er gammel eller ung så skal det barnet man velger å få være det mest sentrale i livet, og settes foran alt annet. Dette kan en ung mestre like godt som en eldre

[Medusa13]

Ja, mye bedre å være 17 år, ingen utdannelse og gå på NAV! Da har man all verdens av tid og energi til å ta seg av et barn.

For noen ja. Man er iallefall ikke tvunget til å sette det bort i barnehage de første årene. NAV stønader er imidlertid ikke ubegrenset, og stopper opp ganske kjapt. Utdannelse kan man ta senere. Nok av tid å ta av

[AnonymBruker]

Jeg generaliserte ikke og sa det gjaldt alle. Jeg sa det "kunne være", og det er et faktum. Kjenner en del spreke 50 åringer, men vel så mange - om ikke fler som har blitt rimelig "forgubba".

Spørs hvor mye tid karrieren tar. For mange fyller den ganske mye av hverdagen. Uansett om man er gammel eller ung så skal det barnet man velger å få være det mest sentrale i livet, og settes foran alt annet. Dette kan en ung mestre like godt som en eldre

Halloooooo!

Det beste man kan gi et barn er en trygg, stabil og god oppvekst. For å gjøre det er det en fordel å kunne klare seg økonomisk, noe mange veldig unge mødre ikke klarer.

For meg er det en selvfølge å få meg en god utdannelse, en god jobb og å være i et stabilt forhold FØR jeg får barn.

Du er det første mennesket jeg noen gang har hørt om som mener noe annet. Hvor gammel er du?????

Jeg blir liksom litt satt ut av alt du får deg til å skrive her inne. Tenker bare er det virkelig mulig?, men det tenker jeg ofte når jeg ser på "Unge Mødre" på tv også!

Anonymous poster hash: cd339...fe4

[Novemberellie]

For noen ja. Man er iallefall ikke tvunget til å sette det bort i barnehage de første årene. NAV stønader er imidlertid ikke ubegrenset, og stopper opp ganske kjapt. Utdannelse kan man ta senere. Nok av tid å ta av

Er du virkelig seriøs?

Holy crap!

Har jeg sovnet og våknet opp i "Bimbo-verden" ?

[AnonymBruker]

Jeg hadde unge foreldre uten utdannelse eller noen ting på stell. Om jeg kunne velge ville jeg heller hatt litt mere voksne foreldre, med utdannelse og livserfaring og med en stabil økonomi i stedet for uutdannede ungdommer som skulle realisere seg selv samtidig som de skulle ha små unger.

Jeg har nå selv passert 30 år og venter mitt første barn. Jeg har både stabil jobb og inntekt og det samme har mannen min. Vi har helt andre forutsetninger for å ta oss av et barn en mine unge foreldre hadde. Ganske tydelig at du ikke har peiling på hva du snakker om. Er ungene som får lide, ikke foreldrene!

Anonymous poster hash: c566d...78f

[skyflakes]

Mtp hva gjennomsnittsalderen er for førstegangsfødene, så tror jeg ikke akkurat at unge mødre er de som kommer til å ruinere velferdsstaten. Noen er veldig flinke, og jobber enda hardere med skole og jobb, mens andre...... Vel de starter mammablogg (neida...joda)

Jeg er vokst opp med såkalte "gamle" foreldre. Nå er jeg 21, og har aldri tatt skade av, eller lagt merke til at foreldrene mine var over 30 da de fikk meg. Eneste er at foreldrene mine var sent ute med å få seg facebook, og ingen av de fins på instagram

Endret 6. februar 2014 av skyflakes

[Daraya]

For noen ja. Man er iallefall ikke tvunget til å sette det bort i barnehage de første årene. NAV stønader er imidlertid ikke ubegrenset, og stopper opp ganske kjapt. Utdannelse kan man ta senere. Nok av tid å ta av

Det er så tragisk lesing at jeg nesten ikke kan tro at du mener det seriøs. OS er tenkt for at (unge) mødre som ikke har rukket å få en utdannelse skal skaffe seg den slik at de kan forsørge barnet i fremtiden. Disse pengene er ikke tenkt at mor kan slappe av hjemme med barnet og kose seg.

[AnonymBruker]

Jeg fikk mitt første barn fir 15mnd siden-og jeg fyller 40 dette året....føler meg ugledett fordi jeg fikk barn sent. Får stadig høre hvor synd det er på barnet mitt dom har så gamle foreldre, hva tenkte jeg på, jeg har ingen rett til å si jeg er sliten siden jeg har valgt å få barn så sent...osv. Dette er sårende. Kunne jeg valgt ville jeg fått barn i 20-årene, men valget var ikke mitt. Så det er kanskje ikke bare dere unge som dår negative tilbakemeldinger på foreldrerollen deres.

Anonymous poster hash: ba37f...2fc