sjonkelrolf Skrevet 5. februar 2014 #41 Skrevet 5. februar 2014 Greit, får vel bare beklage for å si min ærlige mening når jeg blir spurt om den.Anonymous poster hash: 97c3b...9fb Man skal ikke behøve å beklage for å si sin ærlige mening. Det blir å lyve, så lenge man faktisk mener det man sier. Greit, TS har gjort noen valg. En del, meg selv inkludert, synes det er uaktuelt å date noen som har tatt de valgene, enkelt og greit. Da er man klar på det, og holder seg unna. Verre er det ikke.
Gjest Soley Skrevet 5. februar 2014 #42 Skrevet 5. februar 2014 (endret) Det kommer helt an på gutten/mannen. Men jeg personlig så hadde jeg ikke brydd meg om jeg var forelsket i noen med 4 barn, tror ikke det hadde hindra meg i å like henne. Har man god kjemei og føler at hun/han er den rette så skal ikke det ha noe å si. Jeg personlig bryr meg ikke, og ville ha behandlet ungene like godt som om de var mine unger. Og jeg tenker ikke på at du er den siste jeg ville ha valgt... Som sagt virker du interessant så er du noe for meg! Men håper du finner deg den rette mannen, han er der ute! ikke gi opp håpet! Endret 5. februar 2014 av Soley 2
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2014 #43 Skrevet 5. februar 2014 For meg hadde det vært uaktuelt. Det er ikke å være stygg mot TS, det er bare et ærlig svar på et ærlig spørsmål hun stiller. Det er neppe uaktuelt for alle, men å begi meg ut på en reise med fire barn (flere om man skal ha felles barn) og to forskjellige fedre til disse hadde jeg ikke vært med på. Det er sikkert synd, men oddsen for at det skulle fungert er så elendig at jeg neppe ville tillatt meg å bli så godt kjent med TS på et romantisk nivå at jeg kunne ha forandret mening. Jeg liker barn, men ønsker ikke fem-seks inkl. mine egne, ei heller å oppdra fire andres. Jeg hadde selvsagt behandlet barna utmerket hvis jeg først hadde ansvar for dem, men hadde ikke blitt sammen med deres mor. Det handler heller ikke om å moralisere. Jeg dømmer henne ikke for å ha fått et barn med en mann og tre med en annen mann. Det er helt greit, det. Men jeg vil ikke være i et forhold med henne selv, fordi fire barn krever mye og jeg ønsker meg egne også. Dette dreier seg om partnervalg, ikke om å akseptere folks livsførsel. I partnervalg har man lov til å stille de kravene man vil, da forhold er helt frivillige. TS har ikke gjort noe galt, men det betyr ikke at jeg er forpliktet til å se bort fra livssituasjonen hennes. Anonymous poster hash: 55f2b...99e 8
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2014 #44 Skrevet 5. februar 2014 Ser at jeg surret litt med språket i innlegget mitt over: Med "fire andres" mente jeg fire barn som alle har en annen far enn meg, jeg forsto godt at det var snakk om to forskjellige fedre med hhv. ett og tre barn. Jeg hadde behandlet dem like godt som mine egne, men jeg ønsker ikke å havne i situasjonen i utgangspunktet. Anonymous poster hash: 55f2b...99e
Gjest Oppern Skrevet 6. februar 2014 #45 Skrevet 6. februar 2014 Helt fair å ikke ønske en firebarnsmor med 2 ulike foreldre, men en del av de som svarer i tråden prøver jo bare å være drittsekk mot TS. Det er vel en egen diagnose på folk som får glede av slikt….
krepsen33 Skrevet 6. februar 2014 #46 Skrevet 6. februar 2014 Jeg har et barn med en kjæreste jeg hadde som ganske ung, dette barnet er nå ni år gammelt. Siden det har jeg vært i et etablert forhold i noen år, hvor vi fikk tre barn sammen, de er nå i alderen 2-5 år (to av dem er tvillinger). Dette forholdet har tatt slutt og vi har flyttet fra hverandre. Vi har en 60/40-ordning for samvær, hvor jeg har dem mest. Når det gjelder eldstemann så har faren hennes vanlig helgesamvær. Etterhvert som bruddet blir mer vant, kommer tankene om fremtidig kjæreste naturligvis frem. Tanken på å skulle være alene i mange år er jo ikke så hyggelig.. Er jeg helt uaktuell for menn å satse på som firebarnsmor med to ulike barnefedre, eller bekymrer jeg meg unødvendig? Jeg kunne godt tenke meg et etablert forhold igjen etterhvert. Gjerne noen å dele hverdager og plikter med, samt være forelsket igjen. Vet ikke hva jeg tenker om felles barn med ny kjæreste. Utelukker det ikke, om det klaffer Hva hadde dere menn tenkt? Kan legge til at jeg er slank, tar meg godt ut og er 33, hvis det har noe å si. Anonymous poster hash: 4380d...e1c Uaktuelt for min del inntil barna er så store at de klarer seg selv. Har barn selv så jeg blir møtt med den samme utfordringa, selv kun en x. Barn er generelt sett slitsomt når du skal reetablere deg. Det er enkelt å finne noen å ha sex med, men forpliktelsen sitter lenger inne.
79kreps Skrevet 6. februar 2014 #47 Skrevet 6. februar 2014 Synes det er merkelig at så mange legger vekt på at det er to forskjellige fedre, og at hun har to forhold bak seg. Det er da slettes ikke unormalt noen av delene, og jeg hadde vært mer skeptisk om jeg møtte en dame på 30 som ikke hadde flere forhold bak seg. Antar at de fleste av dere som svarer her da aldri har vært i ett forhold siden det er en slik negativ ting? For min del så kunne damen hatt så mange forhold bak seg som overhode mulig, så lenge jeg ble den siste hun inngikk ett forhold med. Når det kommer til barn i fra før av så hadde dette vært et mye større hinder for min del. Det er aldri noe kjekt å være stefar eller stemor. Det vil påvirke hverdagen uansett. Økonomi, ferier, alenetid, krangling osv. Eneste måten jeg tror noe slikt vil fungere på er om en finner seg en som rett og slett er 100% likegyldig til barn, og dermed ikke vil ta del i det daglige vedrørende barna. Så spørs det om en er villig til å ha det slik?
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #48 Skrevet 6. februar 2014 nå er jeg jente da men to forskjellige mødre å forholde seg til? neppe! jeg vil helst ikke inngå noe forhold med en mann igjen med barn. ikke ønsker jeg meg barn heller Anonymous poster hash: 658de...86b
luringen34 Skrevet 6. februar 2014 #49 Skrevet 6. februar 2014 Problemet til TS er jo at det finnes et enormt utvalg av damer i 30 årene som er single og verpesyke, så hvis jeg skulle ha valgt en ny partner i 30 årene, samtidig som det involverte unger, så er nok sannsynligheten stor for at det hadde blitt en av de verpesyke.
remiremi Skrevet 6. februar 2014 #50 Skrevet 6. februar 2014 (endret) Uaktuelt for meg, ihvertfall. Én unge kunne kanskje gått greit dersom det virkelig var den helt store forelskelsen, selv om ikke det heller er optimalt. Men fire unger er mye, og i tillegg er det litt turn-off med damer som har forskjellige kull med forskjellige fedre. Jeg ville jo blitt pappa nummer 3 til kull nummer tre i så fall, og det er ikke akkurat en rolle man drømmer om å befinne seg i. Men ser absolutt ikke vekk ifra at menn som allerede selv har unger, og som kanskje ikke ønsker seg flere, kunne vært interessert i å bli sammen med en alenemor. Da er man kanskje mer på samme sted i livet, mens de som ikke har barn nok helst ønsker å starte på den ferden med noen som også starter den for første (og foråpentligvis siste) gang. Så mitt tips er å gå etter menn som allerede er foreldre selv. Du treffer sikkert mange av dem på nettdatingsider, og de ønsker seg sikkert akkurat det samme som du. Ville dog holdt meg unna alenefedre på byen. Sjansen er stor for at det ikke er rare greiene du finner blant dem. Endret 6. februar 2014 av remiremi
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2014 #51 Skrevet 6. februar 2014 Synes det er merkelig at så mange legger vekt på at det er to forskjellige fedre, og at hun har to forhold bak seg. Det er da slettes ikke unormalt noen av delene, og jeg hadde vært mer skeptisk om jeg møtte en dame på 30 som ikke hadde flere forhold bak seg. Antar at de fleste av dere som svarer her da aldri har vært i ett forhold siden det er en slik negativ ting? For min del så kunne damen hatt så mange forhold bak seg som overhode mulig, så lenge jeg ble den siste hun inngikk ett forhold med. Når det kommer til barn i fra før av så hadde dette vært et mye større hinder for min del. Det er aldri noe kjekt å være stefar eller stemor. Det vil påvirke hverdagen uansett. Økonomi, ferier, alenetid, krangling osv. Eneste måten jeg tror noe slikt vil fungere på er om en finner seg en som rett og slett er 100% likegyldig til barn, og dermed ikke vil ta del i det daglige vedrørende barna. Så spørs det om en er villig til å ha det slik? At hun har flere forhold bak seg er jo ikke utfordringen, men at hun har barn med _begge_ mennene. Det kan være vanskelig nok å koordinere hverdagen praktisk når hun allerede har barn med en, men når man har barn med to forskjellige menn kombinert med at man kanskje har barn selv også så blir det fort mer utfordrende med mine, våre, dine med mann 1 og dine med mann2. Anonymous poster hash: 24e4e...bd0
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå