Alenemødre..

[AnonymBruker]

Akkurat det med oppdragelse og forventniger til å skulle være far skjønner jeg kan være konfliktfylt. Og det er jo noe som må avklares på forhånd, helt klart. Også spiller den biologiske faren en stor rolle dersom han er innei bildet. Er ikke alltid det er tilfellet. Jeg vil tro at siste scenarioet er "enklere" for en ny mann å forholde seg til??

Bare tanken på å få med i forholdet en annen manns barn er dealbreaker. Skal man virkelig gå så mye inn for kjærligheten og godta slikt? Man fortjener det beste, ikke en avdanka alenemor med issues.

Anonymous poster hash: 350d8...ae9

[AnonymBruker]

Herlig tolkning av mitt innlegg.. Nei, jeg trenger ingen flere menn til å oppdra barna mine, men det er fullt lov for hvem som helst å irettesette mine barn når de gjør noe galt, enten det er nabokjerringa eller den jeg er sammen med. Det ene utelukker nemlig ikke det andre..

Anonymous poster hash: 350d8...ae9

[AnonymBruker]

Herlig tolkning av mitt innlegg.. Nei, jeg trenger ingen flere menn til å oppdra barna mine, men det er fullt lov for hvem som helst å irettesette mine barn når de gjør noe galt, enten det er nabokjerringa eller den jeg er sammen med. Det ene utelukker nemlig ikke det andre..

Men barnet vil aldri bli hans da han ikke har vært med på å skape det. Ønsker mannen å forbli en historisk parentes, så er det vel hans valg. Naturen er nå finurlig, taperne må nøye seg med alenemødre og risikere å aldri få et eget barn med henne. Men så er jo mennene i dagens samfunn blitt pusekatter uten "cojones".

Anonymous poster hash: 350d8...ae9

[Gjest Passing by]

Men barnet vil aldri bli hans da han ikke har vært med på å skape det. Ønsker mannen å forbli en historisk parentes, så er det vel hans valg. Naturen er nå finurlig, taperne må nøye seg med alenemødre og risikere å aldri få et eget barn med henne. Men så er jo mennene i dagens samfunn blitt pusekatter uten "cojones".

Anonymous poster hash: 350d8...ae9

Nei, selvfølgelig vil det ikke bli hans.. har jeg sagt noe om det? Akkurat som at jeg ikke blir mor til hans barn, for de fleste menn som er i den alderen jeg liker har også barn fra tidligere. Tenk det, for hver alenemor er det også en alenefar. Hvis du hadde lest hva jeg skrev tidligere så sa jeg at jeg ikke regnet med at en mann uten barn ville ha meg med to barn, især siden jeg ikke ønsker flere barn og at jeg lever fint med det. Tapere nøyer seg ikke med alenemødre, hva slags holdninger er det? Er det tapere som nøyer seg med alenefedre også? For jeg ser ute i virkeligheten at både alenemødre og alenefedre får seg nye kjærester. Egentlig er det etter min mening helt feil å kalle dem alenemor og alenefar for de fleste av dem deler på omsorgen med den andre forelderen.

[Gjest Heartbeat]

Ingen problem med å få kjæreste som alenemor. de fleste menn bryr seg ikke om du har unger fra før, det er da så vanlig

[AnonymBruker]

løsunge m1; barn født utenfor ekteskap

http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=l%C3%B8sunge&bokmaal=+&ordbok=bokmaal

Anonymous poster hash: 0cd60...b32

[Gjest Heartbeat]

Jeg er enslig mor til 2 barn, samme far til begge. Men jeg har veldig lite barnefri. Ca en helg annenhver mnd, men det kan gå lenger tid og. Jeg vet heller aldri når jeg skal ha barnefri, får vite det 2-3 dager før.

Derfor er det ikke lett å møte menn. Og tenker jeg bare får vente til barna er større.

Anonymous poster hash: 6a048...31b

Jeg har heller aldri barnefri, men har aldri hatt problemer med at menn ikke er interessert. pga det

[AnonymBruker]

Jeg har heller aldri barnefri, men har aldri hatt problemer med at menn ikke er interessert. pga det

Men hvordan får du møtt disse mennene, uten at barna dine finner det ut? For føler jeg ikke kan dra den ene etter den andre mannen med meg hjem. Nå er det ene barnet såpass stort at det skjønner en del og.

Anonymous poster hash: 6a048...31b

[AnonymBruker]

Jeg er en alenemamma til ei på snart 5år. Har kun vært singel max 6 mnd til sammen av hennes liv. Dog har jeg ikke introdusert alle jeg har vært sammen med til henne. Har vært sammen med omtrent 5 stk etter jeg fikk henne. Har aldri hatt problem med å finne meg mannfolk. Men kjenner det er vanskelig når man har barn ifra før. Feks han jeg var sammen med sist kom med at det ble for mye ansvar i og med jeg hadde barn, dette sa han da etter 1, 5år og han hadde vistnok tenkt på dette ifra begynnelsen av forholdet. Så det å finne skikkelig BRA mannfolk er vanskelig. Men jeg gir ikke opp håpet! Får heller finne meg en mann med barn ifra før neste gang som har litt mer forståelse for hva det vil si å være mamma!

Anonymous poster hash: 573c4...e10

[Gjest Heartbeat]

Men hvordan får du møtt disse mennene, uten at barna dine finner det ut? For føler jeg ikke kan dra den ene etter den andre mannen med meg hjem. Nå er det ene barnet såpass stort at det skjønner en del og.

Anonymous poster hash: 6a048...31b

Har da mange kompiser og unger tar ikke skade at du har en mannlig venn på besøk. Kjæresteting kan dere gjøre når ungen er i seng

Eller skaffe barnevakt og gå å kino, ut å spise osv

[AnonymBruker]

Beklageligvis vil man få med i forholdet til en alenemor ansvar som ikke kommer naturlig inn i bildet. To single som sammen skaper en familie er det naturlige. At menn flest skyr unna en så stor pakke når det gjelder alenemødre er forståelig. Det er klart at alder og modenhet spiller inn, men jeg tror at menn flest ikke ønsker å "finansiere" en annen manns barn.

Så sterk kan vel ikke forelskelsen bli at man ikke ser pragmatisk på det? En alenemor har det nok best med en alenefar. Men at det er en gedigen dealbreaker og turnoff er nok ikke langt unna sannheten.

Anonymous poster hash: 350d8...ae9

[AnonymBruker]

Det er mye som spiller inn, men kan begynne å spekulere i hvorfor samlivet for de som nå er alenefedre, og alenemødre ikke fungerte. Røde lamper burde bli tent for den som tar sjansen.

Anonymous poster hash: 350d8...ae9

[AnonymBruker]

Nei, selvfølgelig vil det ikke bli hans.. har jeg sagt noe om det? Akkurat som at jeg ikke blir mor til hans barn, for de fleste menn som er i den alderen jeg liker har også barn fra tidligere. Tenk det, for hver alenemor er det også en alenefar. Hvis du hadde lest hva jeg skrev tidligere så sa jeg at jeg ikke regnet med at en mann uten barn ville ha meg med to barn, især siden jeg ikke ønsker flere barn og at jeg lever fint med det. Tapere nøyer seg ikke med alenemødre, hva slags holdninger er det? Er det tapere som nøyer seg med alenefedre også? For jeg ser ute i virkeligheten at både alenemødre og alenefedre får seg nye kjærester. Egentlig er det etter min mening helt feil å kalle dem alenemor og alenefar for de fleste av dem deler på omsorgen med den andre forelderen.

Det er jo feil at det finnes en alenefar for hver alenemor. I 9 av 10 tilfeller eller noe sånt bor vel barna hos mor?

Anonymous poster hash: 218b2...721

[momo]

Det er mye som spiller inn, men kan begynne å spekulere i hvorfor samlivet for de som nå er alenefedre, og alenemødre ikke fungerte. Røde lamper burde bli tent for den som tar sjansen.

Anonymous poster hash: 350d8...ae9

Selv ser jeg mer positivt på at jeg har vist at jeg kunne være i et 10 år langt forhold. Jeg kunne heller ikke noe for at det forholdet tok slutt. Nå er jeg 35 år, og er da mer skeptisk til en mann på samme alder, som ikke kan vise til et langvarig forhold.

[AnonymBruker]

Har da mange kompiser og unger tar ikke skade at du har en mannlig venn på besøk. Kjæresteting kan dere gjøre når ungen er i seng

Eller skaffe barnevakt og gå å kino, ut å spise osv

Joda, men det er alltid barnet man må ta hensyn til før man kan gjøre ting sammen. ikke sikkert at det passer alle.

Anonymous poster hash: 350d8...ae9

[Gjest Heartbeat]

Joda, men det er alltid barnet man må ta hensyn til før man kan gjøre ting sammen. ikke sikkert at det passer alle.

Anonymous poster hash: 350d8...ae9

Ja, men barnet tar vel ikke skade av barnevakt av og til

[Gjest Gjest]

Alenemødre er da like forskjellige som resten av befolkningen, så det nytter ikke å skjære alle over en kam... Når det er sagt så er det jo en del ting som går igjen hos en del alenemødre som ikke nødvendigvis sees på som positivt i fra en singel manns side...

- En del alenemødre har valgt bort utdannelse og karriere grunnet barn. De har dårlig økonomi og søker en mann som kan gjøre livet lettere. Dårlig deal for mannen...

- En del alenemødre har satt livet sitt på vent og levd et veldig rutinepreget og "kjedelig" liv i mange år. De søker ofte en mann som kan "redde" dem fra deres trøtte tilværelse. Dårlig deal for mannen... (kanskje spennende for henne, men sjelden for ham...)

- En del alenemødre ser ikke det at de må sette av en del tid til en ny kjæreste - også tid hvor de kan være litt spontane og finne på ting. Få menn orker å sitte å vente på en alenemor i tilfelle hun kanskje skulle få litt tid og innvilge ham audiens...

- En del alenemødre har altfor store forhåpninger om at en ny kjæreste skal ta del i oppdragelse av hennes barn, etc... Han er ikke far og blir aldri far...

Når det er sagt så er det mange alenemødre som er gode kjærester og som har funnet en god balansegang mellom å være mor og kjæreste.

Anonymous poster hash: a1f95...ac7

Hvilke menn som allerede er fedre er dårlige dealer for kvinner, tror du?

[Meline37]

Jeg må si en ting Jeg hadde en kjæreste en stund, og han ble sjalu på barna mine.... så vær obs.... Da var han rett ut!

[AnonymBruker]

Det er mye som spiller inn, men kan begynne å spekulere i hvorfor samlivet for de som nå er alenefedre, og alenemødre ikke fungerte. Røde lamper burde bli tent for den som tar sjansen.

Anonymous poster hash: 350d8...ae9

Dårlig gjort å si, det kan ha vært utroskap og at den andre parten stakk av + m.m som er grunnen. Ikke døm andre før du kjenner historien bak i hvert fall, og ikke dra alle under samme kam. Som i mitt tilfelle: vi var samboere i 6 år og vel etablerte med hus, jobb, bil og barnet var planlagt og ønsket av begge. Så døde dessverre barnefaren og min da forlovede og jeg ble alenemor. Ikke alle som bare ligger rundt og får barn med den første og beste...du har nok sett for mye på unge mødre, sånne programmer ødelegger omdømmet til mange av oss andre :sukk:Det er bra at de som ikke ønsker det ikke involverer seg i aleneforeldre, for all del. Men jeg er 30 år og har et barn + familie som stiller opp, mener du at jeg ikke hadde fortjent en ny sjanse til kjærlighet bare fordi jeg og barnet mitt var uheldige med hvordan ting ble?

Det har gått en del år nå siden dødsfallet og jeg har bearbeidet det. Og jeg vil jo gjerne treffe en mann å være glad i igjen jeg også, og jeg hadde da aldri krevd eller forventet noe annet enn at han var som en vanlig kjæreste som i tillegg var snill mot -og godtok barnet mitt.

Anonymous poster hash: 26099...18f

[AnonymBruker]

Bare tanken på å få med i forholdet en annen manns barn er dealbreaker. Skal man virkelig gå så mye inn for kjærligheten og godta slikt? Man fortjener det beste, ikke en avdanka alenemor med issues.

Anonymous poster hash: 350d8...ae9

Haha, bullshit og fordommer kalles det.

"Gruppen" du beskriver finnes nok mest i ditt eget hode . Du er klar over at 50% av alle forhold ender i samlivsbrudd? Sjansen for at du møter noen uten barn vil etter hvert bli forsvinnende liten, men jeg unner ingen alenemødre eller barna deres å bli sammen med en med slike holdninger. De fortjener bedre.

Anonymous poster hash: 53737...580