Alenemødre..

[AnonymBruker]

Slenger meg på denne. Er mor med 60-70% omsorg, og jobber i tillegg hver 3.helg(pluss ukedager også så klart). Dette gjør at jeg i praksis har veldig liten fritid og det er sjeldent jeg kan dra ut på såkalte voksen-aktiviteter. Jeg har vært singel i over to år og er ung(25) og ganske attraktiv. Jeg har vært litt på leting etter noen, men føler det er håpløst, så jeg gidder ikke mer. De fleste jeg har møtt og smådatet har vært interessert i sexforhold eller så har de snakket om hvor bra det er med barn, at de ikke har noe imot det osv, men så blir de bare mer og mer fraværende når det blir snakk om selve barnet. Jeg har aldri latt en flørt/date få treffe barnet mitt og slik det ser ut, så er det slettes ikke sikkert at det noensinne kommer til å skje.

Men hvorfor i alle dager må du ha en umoden tufs uten egne barn? Om du treffer menn på 24 - 32 år, så er det jo ganske mange menn i denne aldersgruppen som har barn selv, og skjønner tegninga… Og forventer at DU også gjør det.

Anonymous poster hash: cde5f...0ba

[Version 2.0]

Men hvorfor i alle dager må du ha en umoden tufs uten egne barn? Om du treffer menn på 24 - 32 år, så er det jo ganske mange menn i denne aldersgruppen som har barn selv, og skjønner tegninga… Og forventer at DU også gjør det.

Anonymous poster hash: cde5f...0ba

Jeg har aldri sagt at jeg har data barnløse tufser, så ser ikke helt hvordan du trekker den slutningen. Jeg har truffet og snakket med menn med barn, men de fleste er helgepappaer(annenhver helg). For min del erfarer jeg at disse mennene ikke er særlig mye til fedre. Jeg treffer menn opp til 40, og det er langt der i fra mange som fatter skissa.

[GirlInterrupted]

Det blir en litt umulig situasjon, det der. Man vil jo kanskje ha barn selv også, men så er det litt trashy med kvinner som har barn med flere forskjellige menn. Og hvis man ikke vil ha barn selv, og er sikker på det, så slår det jo litt beina under det hele å bli sammen med noen som har barn fra før av. Jeg tror det beste alternativet er å satse på menn som selv har barn fra før av, og som ikke vil ha flere.

Må jo innrømme at jeg forstår de som stiller seg skeptisk til kvinner med flere barn med forskjellige fedre. Hun kan selvfølgelig ha vært maks uheldig og bare funnet drittsekker som stikker straks ordet ansvar kommer inn i bildet, men som regel ligger det mer bak enn det. Tror uansett ikke at en mann som aldri ønsker barn ville sett to ganger på en alenemor uansett hvor fin hun var. Det å finne en som selv har barn er nok en god ide, men jeg ville vel ønsket en som også ville ha barn med meg. Den nye kjernefamilien: dine, mine og våre barn:-)

[AnonymBruker]

Jeg er enslig mor til 2 barn, samme far til begge. Men jeg har veldig lite barnefri. Ca en helg annenhver mnd, men det kan gå lenger tid og. Jeg vet heller aldri når jeg skal ha barnefri, får vite det 2-3 dager før.

Derfor er det ikke lett å møte menn. Og tenker jeg bare får vente til barna er større.

Anonymous poster hash: 6a048...31b

[Gjest Passing by]

Det var en her som pratet om alder. Og jeg tror det har litt å si. En fyr på 25 er jo som regel mindre klar for barn enn si en på 35. Det finnes selvfølgelig unntak begge veier. Vet jo ikke alderen på dem du har datet, men sjansen øker jo dersom han er litt eldre. (Igjen, det finnes unntak). Tenker at du ikke skal gi opp helt ennå

Jeg tror også alder har en del å si. En mann som ikke har barn fra før vil nok ikke date meg. Men menn i den aldersgruppen jeg er interessert i har gjerne barn selv og så langt har det ikke vært tørke på datingmarkedet for mitt vedkommende. Man blir jo mindre spontan men samtidig har man jo annenhver helg helt fri, hvis man er så heldig å treffe en mann med samme barnefrie helger som deg. Jeg har ikke behov for en mann som skal hjelpe meg med oppdragelsen, barna har en far som fint klarer å bidra på det området. Men som jeg har sagt tidligere så ønsker jeg ikke å flytte sammen med en ny mann, er så sær at jeg ønsker å være særbo både av hensyn til barna på begge sider og for min egen del. Lever fint med at ikke alle menn vil ha meg.

[AnonymBruker]

Lurer på om noen alenemødre har erfaring med å finne seg en ny kjæreste? Og hvordan menn stiller seg til å date en med barn fra før av?

Alenemødre er da like forskjellige som resten av befolkningen, så det nytter ikke å skjære alle over en kam... Når det er sagt så er det jo en del ting som går igjen hos en del alenemødre som ikke nødvendigvis sees på som positivt i fra en singel manns side...

- En del alenemødre har valgt bort utdannelse og karriere grunnet barn. De har dårlig økonomi og søker en mann som kan gjøre livet lettere. Dårlig deal for mannen...

- En del alenemødre har satt livet sitt på vent og levd et veldig rutinepreget og "kjedelig" liv i mange år. De søker ofte en mann som kan "redde" dem fra deres trøtte tilværelse. Dårlig deal for mannen... (kanskje spennende for henne, men sjelden for ham...)

- En del alenemødre ser ikke det at de må sette av en del tid til en ny kjæreste - også tid hvor de kan være litt spontane og finne på ting. Få menn orker å sitte å vente på en alenemor i tilfelle hun kanskje skulle få litt tid og innvilge ham audiens...

- En del alenemødre har altfor store forhåpninger om at en ny kjæreste skal ta del i oppdragelse av hennes barn, etc... Han er ikke far og blir aldri far...

Når det er sagt så er det mange alenemødre som er gode kjærester og som har funnet en god balansegang mellom å være mor og kjæreste.

Anonymous poster hash: a1f95...ac7

[AnonymBruker]

Ikke noe problem i det hele tatt. Vi lever i 2014, ikke på 50-tallet. Barn er bare en berikelse.

Anonymous poster hash: 722e2...ae3

for deg kanskje ja. men det betyr ikke at det er slik for alle, selv om man lever i 2014

Anonymous poster hash: 16500...885

[makkapakka]

en annen mann enn faren får ikke lov å oppdra mitt barn.

[AnonymBruker]

Har det blitt "inn" å være alenemor? Legger merke til at flere av mine venninner og venners venninner er single og blir gravide og velger å få barnet. Er dette en ny trend eller hva skjer?

Anonymous poster hash: 0cd60...b32

[waco]

Lurer på om noen alenemødre har erfaring med å finne seg en ny kjæreste? Og hvordan menn stiller seg til å date en med barn fra før av?

Du må ta med ungen på daten.

[AnonymBruker]

Kan man ikke bare gå på dating sider på nettet og skrive at man har en unge, og snakke lenge med folk som tar kontakt og eventuelt invitere de hjem til deg når ungen har sovnet?

Anonymous poster hash: 59fd4...d02

[AnonymBruker]

Har det blitt "inn" å være alenemor? Legger merke til at flere av mine venninner og venners venninner er single og blir gravide og velger å få barnet. Er dette en ny trend eller hva skjer?

Anonymous poster hash: 0cd60...b32

Det fungerer kun i et vestlig og rikt velferdssamfunn. Alenemødrene ville slitt uten all den offentlige støtten slik som de gjør i underutviklede land.

Anonymous poster hash: e869b...0e6

[AnonymBruker]

Jeg tror også alder har en del å si. En mann som ikke har barn fra før vil nok ikke date meg. Men menn i den aldersgruppen jeg er interessert i har gjerne barn selv og så langt har det ikke vært tørke på datingmarkedet for mitt vedkommende. Man blir jo mindre spontan men samtidig har man jo annenhver helg helt fri, hvis man er så heldig å treffe en mann med samme barnefrie helger som deg. Jeg har ikke behov for en mann som skal hjelpe meg med oppdragelsen, barna har en far som fint klarer å bidra på det området. Men som jeg har sagt tidligere så ønsker jeg ikke å flytte sammen med en ny mann, er så sær at jeg ønsker å være særbo både av hensyn til barna på begge sider og for min egen del. Lever fint med at ikke alle menn vil ha meg.

Det er ikke snakk om at du ikke har behovet for en annen mann enn biologisk far til å oppdra barnet. Man kan ikke gå i mot naturen og tilknytningsteorien. Skal han nye mannen bare være veggpryd? Hva med om han forteller barnet noe det ikke skal gjøre, og får til svar at han kan bare holde munn, han er jo bare stefar. Nei, det er bare problemer med alenemødre.

Anonymous poster hash: 350d8...ae9

[AnonymBruker]

Det er ikke snakk om at du ikke har behovet for en annen mann enn biologisk far til å oppdra barnet. Man kan ikke gå i mot naturen og tilknytningsteorien. Skal han nye mannen bare være veggpryd? Hva med om han forteller barnet noe det ikke skal gjøre, og får til svar at han kan bare holde munn, han er jo bare stefar. Nei, det er bare problemer med alenemødre.

Anonymous poster hash: 350d8...ae9

Så flott at du skjærer alle over en kam da. Blir det samme som at jeg som er 30 år skal si at alle under 35 ikke er aktuelle fordi de er umodne. Som jeg skrev tideligere, så ønsker jeg at en ny kjæreste av meg skal ta del i alt med barnet til den graden han selv ønsker, på godt og vondt.

Anonymous poster hash: 2ed73...dc3

[AnonymBruker]

For hver alenemor som ønsker seg en kjæreste, finnes det en alenefar som ønsker seg det samme.

Trist om det skulle være vanskeligere eller enklere for det ene kjønnet framfor det andre.

Anonymous poster hash: cde5f...0ba

Tenk om det hadde vært så enkelt da. Det kan feks være dødsfall, at en forsvinner eller "forsvinner". I mitt tilfelle vil jeg faktisk ikke kall far for alenefar. Han har barnet en helg i mnd og har mulighet til å gjøre akkurat det han selv ønsker når han ønsker det, utenom den ene helgen. Jeg mener at jeg er den som vinner på dette pga hans valg, for han har selv ønsket denne ordningen. Likevel, han er ikke alenepappa, men han er selvfølgelig pappa. Jeg kjenner forresten to menn som har hovdeomsorgen for sine barn, fordi mor ikke vil være mer enn samværsforelder, så dette gjelder begge kjønn. Men å si at det er like mange alenemødre som alenefedre er veldig feil. Og ihvertfall om det skulle være løsningen på det å finne noen.

Anonymous poster hash: 2ed73...dc3

[Version 2.0]

Kan man ikke bare gå på dating sider på nettet og skrive at man har en unge, og snakke lenge med folk som tar kontakt og eventuelt invitere de hjem til deg når ungen har sovnet?

Anonymous poster hash: 59fd4...d02

Kan man ikke bare gå på dating sider på nettet og skrive at man har en unge, og snakke lenge med folk som tar kontakt og eventuelt invitere de hjem til deg når ungen har sovnet?

Anonymous poster hash: 59fd4...d02

Dette var den dårligste idéen jeg har hørt på lenge. Tror du virkelig at alenemødre vil invitere en fremmed mann hjem til seg når barnet har sovnet? En hun aldri har møtt før? I så fall bør mor fratas omsorgsretten for barnet sitt. Seriøst ment.

[sjonkelrolf]

For meg er tanken på å date en alenemor totalt frastøtende, da jeg selv ikke har barn. Det kommer rett og slett ikke på tale.

[Gjest Soley]

Jeg skriver på mobilen så har sikker born skrivefeil

Uansett, jeg personlig om jeg hadde møtt en jente jeg liker godt (selv om hun har unger) så hadde jeg ikke brydd meg noe om det! Hadde også behandlet unga hennes på lik måte som unga mine.

[Gjest Passing by]

Det er ikke snakk om at du ikke har behovet for en annen mann enn biologisk far til å oppdra barnet. Man kan ikke gå i mot naturen og tilknytningsteorien. Skal han nye mannen bare være veggpryd? Hva med om han forteller barnet noe det ikke skal gjøre, og får til svar at han kan bare holde munn, han er jo bare stefar. Nei, det er bare problemer med alenemødre.

Anonymous poster hash: 350d8...ae9

Herlig tolkning av mitt innlegg.. Nei, jeg trenger ingen flere menn til å oppdra barna mine, men det er fullt lov for hvem som helst å irettesette mine barn når de gjør noe galt, enten det er nabokjerringa eller den jeg er sammen med. Det ene utelukker nemlig ikke det andre..

[GirlInterrupted]

Akkurat det med oppdragelse og forventniger til å skulle være far skjønner jeg kan være konfliktfylt. Og det er jo noe som må avklares på forhånd, helt klart. Også spiller den biologiske faren en stor rolle dersom han er innei bildet. Er ikke alltid det er tilfellet. Jeg vil tro at siste scenarioet er "enklere" for en ny mann å forholde seg til??