En Smitt til Smule

[Mus-Katt]

Ja, gleder meg også til å høre mye mer om Smitt og hans ankomst

Endret 16. september 2014 av Mus-Katt

[Yesterday]

Kooooselig

[LilleBallerina]

Så koselig å lese!

Gleder meg også til fødselshistorie!

[Teriyaki]

Veldig koselig å lese, og må føye meg inn i rekken med de andre her, som gleder seg til fødselshistorie.

[Tia Maria]

Så koselig å lese oppdatering, er også spent på fødselshistorien.

Her er også lille M en sove tett sover på dagtid selv om han snart er 6 mnd. Og da jeg har tid elsker jeg å sitte i sofaen med en liten sovende kropp i fanget. Er jo siste mann så det må nytes når man kan det...

[Mafalda]

Ååååh, disse gutta mine, altså!

Her hadde jeg et nesten fiks ferdig innlegg, med siteringer og svar og det hele, og så er en av gutta (ingen av dem vil innrømme det, selvfølgelig, så de skylder på hverandre) inne på PC'en og lukker fanene mine. Gleden ved å ha en laptop på kjøkkenet til felles bruk... (men jeg vil fremdeles ikke la andre enn Susain ha tilgang til egen PC. Det får vente en stund for Nani også, og enda lenger for hans yngre bror. Jeg vet så altfor godt hva som kommer til å skje den dagen de kan holde på selv, for ikke å snakke om hva som vil skje hvis de får gjøre det inne på rommene sine. Så jeg får heller leve med noen mistede innlegg og sider innimellom...)

Herlig med litt skikkelig babykliss!

Jeg har faktisk fortsatt ikke tenkt "Shit, har lyst på en til!", men det kommer vel etter hvert

Kos dere i bobla! Og så er jeg nok ikke alene om å være fryktelig nysgjerrig på fødselshistorien!

Det er vel en fare for det, ja...

Men nå er vel Herr Tekola med på den tanken, når det med tid og stunder materialiserer seg i noe mer konkret?

Selv må jeg jo bare flire. Sistemann meg her og sistemann meg der. Smule var jo definitivt sistemann, husker jeg, og jeg vil nesten anta at jeg sa det samme da jeg var gravid med HK-jenta også. Men for all del, det er nok bare babyboble-hormonene som snakker. Og per i dag er jeg superfornøyd med å kose meg med Smitt. Det er noe med det å nyte det man har, også. Og jeg har jo en del, for å si det sånn!

Men når jeg får det blikket (det som får Gubben min til å få skrekk i øya, og en intens, men kortvarig impuls om å kutte strengen), mumler min bedre halvdel noe a la: Jada, det er Sistemann. Sier du alltid. Jeg har bare gitt opp, jeg, og gir ingen garantier for noe som helst!

Du skal ikke gå for full Anne-Cath Vestly-pakke, da...?

Åtte små, to store og en lastebil?

Hehe, min stefar lanserte faktisk ideen her, da de var innom for å hilse på Smitt på tirsdag. Det er bare en hake ved det hele: på Anne-Cath Vestlys tid kunne man jo bare stappe alle de åtte ungene på lastebilplanet og kjøre av gårde. Gjør man slikt i våre dager aner jeg ikke hva boten kommer på, men det er antagelig ikke småpenger det er snakk om! Ting var sånn sett litt enklere før. Ikke reiste ungene på utenlandscuper og konserter annenhver måned heller, og måtte utstyres med mobiltelefoner og dyre fotballsko : nigo:

Nå blei jeg nysgjerrig på fødselshistorien!

Ahhh. Nysprengte pamela-melkepupper! Misunner deg ikke
Neida, trøsteklem istedet
Det var det eneste jeg ikke var forberedt på da jeg fødte, våkna på natta, og hadde så vondt at jeg ikke klarte å ha armene inntil meg! Så jo ut som om jeg var klar for pornofilm!!! Gjør det like vondt hver gang?

Høres litt slitsomt ut for en barselskvinne å kaste seg inn i turbo-livet igjen med en gang, jammen bra du har "fri" på dagtid da!

Jeg har hørt om mange som synes det er verst første gangen, men jeg er tydeligvis en av de heldige som får Pamelaspreng og blødende skorper på nytt og på nytt. Usj.

Det foregår omtrent slik: Mor, i sin lyserosa lykkeboble, løfter opp en liten, snufsende bylt og legger ham pent inntil puppen, og så: "F**** i h****** så j****** vondt, AUUUUUU!" Heh. Det ordvalget legger en viss demper på idyllen, kan du si. Men, det varer jo bare et par uker, og nå er første uka gått. Snart er det nok på stell, og da er jeg bare glad og takknemlig for at jeg slipper å holde på med flasker og koking. Det er jo på ingen måte gitt at ammingen fungerer, og jeg ser det ikke som livsviktig heller (det vokser opp mange flotte unger på mme, meg selv inkludert (??)), men jeg må innrømme at akkurat det praktiske ved å bære maten rundt ferdig temperert og sterilisert nok har spart meg for mye arbeid, rett og slett.

Og barselkvinne? Tja... jeg har funnet ut at barseltiden halveres for hvert barn man får. Denne gangen var barseltiden over i det jeg reiste fra sykehuset. Og får jeg flere, er jeg antagelig ferdig barslet før fødselen. Jeg har ikke tid til mer!

Du har bæresjal, ikke sant? Det må jo være ypperlig for deg, for da kan faktisk lille herr Smitt henge på mye og sove samtidig. Genialt på buss, for eksempel! *hater barnevogn på buss*

Ellers er det deg vel unt med lykkefølelse og ekstra energi - det er vel strengt tatt også ganske nødvendig for å få kabalen til å gå opp

Men bilde da? Og fødselshistorien gjør meg mildt sagt nysgjerrig....

Bæring er et svart kapittel hos meg, er jeg redd.

Jeg fikk en gang et fem meter langt tøystykke av en veldig entusiastisk venninne. Men for å si det sånn, jeg fikk aldri dreisen på det, og nå har det vandret videre til en som vet å bruke det.

Men, jeg ser jo behovet, så nå har jeg byttet ut krise-babybjørnen vår med en splitter ny modell. Av den typen du kan bruke uten å få olme blikk fra forbipasserende. Når Gubben begynner på jobb på ordentlig (han har jo en slags pappaperm nå, men litt mindre rigid- og til gjengjeld litt lengre) blir det mitt ansvar å hente/levere Smule ganske ofte, og da må jeg nesten ha Smitt på magen. Gleder meg til å ta den i bruk, den gamle som vi hadde før var dårlig og ble bare brukt i krisetilfeller. Må ha vært anno 1995 eller noe sånt, for den var allerede brukt da jeg arvet den til Susain. Så den kan trygt kasseres!

(en ekstra fordel med BabyBjørn er jo at Gubben kan tenke seg å bruke den. Han er av den lett fordomsfulle typen, så med en gang jeg nevner bæretøy ser han for seg store blomstermotiver, hjemmespikkede treleker og hjemmelaget bark-grøt med hirsestrø... )

Bilde kommer! Og historie likeså!

Skal bare få tatt det perfekte bildet først. Hmpf.

Babykliss er mer enn velkomment, Mafalda! Og jeg tror det er flere enn meg, Ciara og Susa som er spente på fødselshistorien!

Det høres forresten veldig kjent ut med baby som sover best klistret til mamma'n sin, vi har hatt to slike nyfødte her også, men da har de i det minste sovet godt de første ukene. Og selv om det er deilig å kunne sove slik det selv passer en, så er det jo litt koselig med en baby inntil kroppen på natten.

Her har Bolla blitt 4,5 mnd gammel, og hun er absolutt ikke noen liten, skjør skapning lenger, slik hun var som nyfødt. Nå begynner hun å bli ei god og rund bolle som er forferdelig nysgjerrig på omgivelsene sine og som har begynt med sit-ups på leketeppet sitt for å få med seg det som skjer.

Sit-ups, faktisk! For en fremmelig ung dame!

Men 4,5 måneder ja... tiden flyr. Og da er hun så definitivt på vei mot turbofasen, Det kan føles litt vemodig at den bittelille babyen er "borte", men på den annen side er det jo fryktelig mye moro som skjer, da! De lærer seg nye triks omtrent daglig, og det er innmari gøy å se den raske utviklingen!

Og i og med at fasen er så kort, er det helt greit å bli sovet på en stund. Smitt starter natten i bag'en sin, og flytter over en eller annen gang i løpet av natten. Noen ganger får jeg et snev av panikk- tenk om jeg ruller over ham, eller kveler ham med dyna- men i og med at jeg har fem friske og levende eksemplarer som også startet sine liv ved å ligge ved siden av mamma, får vi tro det går bra med Smitt også!

Så koselig med babykliss og lykkerus Tenker det samme som Ciara, det er deg vel unt!

Kan tenke meg det var godt å komme hjem til gjengen din, og Smule må jo ha blitt kjempestor omtrent over natta? Fint å høre at dere koser dere

Det kan du trygt si!

Både fysisk sett- så STOR hun er, hele jenta! De "små" føttene er plutselig pailabber ved siden av Smitts nyfødt-tær, og hodet er jo enormt- og ikke minst i forhold til forståelse og hva hun faktisk kan. Hun skjønner jo det meste av det vi sier til henne nå, og Smitts ankomst har bare vist oss enda tydeligere at Smule nå er en liten jente, og ingen baby. Men for all del, vi er klar over at hun har behov for å være liten, hun også. Og det skal hun få lov til.

Men hun er fryktelig søt. Da hun kom hjem fra barnehagen i går, løp hun rett bort i sofaen for å kikke opp i babynestet for å finne lille "Bi", som hun kaller ham (tror det er andre halvparten av "baby"). Da hun ikke fant ham der, ble hun lettere forstyrret. "Æ Bi? Æ Bi?" ("hvor er baby?"). Og hun ga seg ikke før jeg tok henne med inn på soverommet, der han lå og snorket midt i dobbeltsenga. Smule kravlet rett opp for å gi lillebror en stoooor kos midt i fjeset. Søskenkjærlighet, altså!

[Mus-Katt]

Så søt Smule er

Ferdig barslet før fødsel ja, haha. Får håpe jura går seg til om ikke så lenge, fy søren så vondt det gjorde er det jeg husker. Nå er jeg veldig imponert til å prøve igjen og håper det fungerer men at noe så naturlig kan gjøre så vondt og være problematisk, er jeg ikke enig i!

[Serafina.]

Helledussen så søt Smule er.

[Gjest Nesevisa]

Åh, sender deg mange medfølende tanker når det gjelder puppevondten, altså! Husker jeg satt og krøllet tærne i smerte og ikke klarte å se for meg at det noensinne skulle være mulig å amme uten banning...

[Gjest Nesevisa]

Og gratulerer med ukesdagen! Her går det unna, Gunda!

[Mafalda]

Så må jeg jo også bare si at Smitt fikk gode velkommen-til-verden-presanger både fra England og hjemlige trakter i går! Skal se dere har fått en liten lykkebringer!!

Haha, det har du jammen rett i!

Kanskje vi har fått oss en liten maskot? Det skal i alle fall ikke stå på utstyret, vi får sørge for at han får seg fullt supporterbekledning etter hvert.

Det hører jo også med til historien at barnepleieren som veide og målte ham mente at vi hadde fått oss en liten fotballspiller. Det er sikkert sånn hyggeprat de sier til alle, men vi måtte jo veksle blikk og flire litt, Gubben og jeg. Med mindre vi har fått oss en liten Billy Elliot er det jo stor fare for at han kommer til å behandle ballen slik andre unger leker med biler og Lego. Han har ikke noe valg, stakkars, det blir en oppvekst på sidelinja fram til han løper ut på banen selv...

(men var det ikke herlig med tre poeng i England? Nesten så jeg fikk lyst til å gi Smitt Radamel som fornavn nummer to Vet du forresten hvorfor Monaco selger alt gullet sitt for tiden? Det var Gubben som oppdaget det, da han leste i en engelsk nettavis at den russiske småkriminelle oligarken som eier Monaco ligger an til å sette verdensrekord i rådyrt skilsmisseoppgjør. Den enes død, den andres brød osv...)

Fast snikleser kan tilby utlån av bæresjal. Ehm, send pm om du vil låne noe!

Hei, så hyggelig at du la igjen et spor, fast snikleser!

Takk for tilbudet, men nå får jeg se om denne nye One-modellen funker som vi håper. I så fall blir det et vanlig syn på våre kanter: jeg med Smitt på magen og Smule i trilla. Eneste måten å komme til og fra barnehagen uten å omkomme av surstoffmangel og slitne muskler...

Så koselig å høre fra deg igjen Hadde også baby som sov klistret på meg (han lå i sykehussenga si i kanskje en halvtime de to dagene vi var der), og sånn er han vel egentlig fortsatt.

En kosetass, med andre ord!

Det er jo en blandet glede, i og for seg... det er herlig å kose med babyer, men det kan jo tippe over til å bli lett klaustrofobisk hvis det eneste som duger er å sove på mamma. Men igjen, det går over det også. Smule klarer seg nå utmerket i senga si, så lenge hun får ommøblere den åtte-ti ganger før hun legger seg (litt kjedelig å sitte der og vente på at hun blir ferdig, kan du si... men sånn er det nå, og det får vi bare leve med. Og DER gikk Hopsi Deisi i gulvet igjen, og mor må plukke den opp og legge den til venstre i senga, sånn at Smule kan snøfte indignert og legge den på høyre side... osv osv osv).

Lykkeboble og babylykke er bare hyggelig å dele med oss.

Takk for det!

Det kan jo nesten bli i meste laget, ser jeg selv... det er liksom ikke måte på hvor überhappy jeg er, og hvor rosa tilværelsen har blitt. Og jeg lurer fælt på om det er et selvstendig utslag av å ha nyfødt baby i hus, eller om det bare er sånn at svangerskapet er så pyton at gleden over å være u-gravid tar fullstendig av...

Men hvis noen som er innom og leser, tenker at det blir i overkant mye babylykke... at alt ser ut til å gå nesten urettferdig bra, med mor som hopper og spretter rundt, og gir Gubben BJ's innimellom foreldremøter og kjøring, og lager middag med den ene hånda mens hun holder babyen i den andre... så må jeg jo bare påpeke at det er unge nummer seks vi snakker om. Gudene skal vite at jeg fikk mitt Mammasjokk jeg også, for mange år siden Det har ikke alltid vært peaches'n'cream og lett som en plett.

Dessuten er Smitt fremdeles i nyfødtfasen. Og alle som har fått en nyfødt i hus når de har en spinnvil ett- eller toåring fra før, vet at overraskelsen er total: Neimen, han/hun bare sover, jo! Hva var det som var så slitsomt? Dette går jo kjempelett, for en snill baby jeg har fått!

... og den fasen varer som regel i et par uker, eller for de heldige, en måned eller to. For de slutter ganske raskt med den sovingen, det har jeg brent meg på før. Så jeg regner med at det er ganske annerledes her om ikke lenge. I mellomtiden nyter jeg en tass som sover mer enn han er våken, og ellers kan ligge fornøyd og se på verden fra babynestet sitt. Denne fasen varer definitivt ikke evig...

Bare en kort tur innom. Øynene går i kryss her jeg sitter og prøver å treffe riktige bokstaver. Ble en fuktig helg i en polsk by, men kom hjem sliten, lykkelig og en brudekjole rikere:)

Takk for gratulasjoner, og gratulerer selv! Ikke minst med å treffe riktige bokstaver, hehe. Og enda mer med vellykket helg og brudekjole! Wohoo!

Fantastisk kos å lese!

Takk!

Livet er herlig med bittesmå gutter i hus, eller hva?

Ja, gleder meg også til å høre mye mer om Smitt og hans ankomst

Aber plötslich!

Fødselshistorien må skrives i ro og mak. Det er litt mangelvare her for tiden, men jeg håper jo å få gjort det før alt går i glemmeboka...

Kooooselig

Så koselig å lese!

Veldig koselig å lese, og må føye meg inn i rekken med de andre her, som gleder seg til fødselshistorie.

Så koselig å lese oppdatering, er også spent på fødselshistorien.

Her er også lille M en sove tett sover på dagtid selv om han snart er 6 mnd. Og da jeg har tid elsker jeg å sitte i sofaen med en liten sovende kropp i fanget. Er jo siste mann så det må nytes når man kan det...

Takk alle sammen!

Ja, det er veldig kos her for tiden. Alle elsker Smitt, og han står i fare for bli kraftig bortskjemt.

Og som du sier, Tia Maria, så er tanken på at det er sistemann bare enda en god grunn til å kose mer og bekymre mindre. Jeg vet jo så altfor godt hva som blir av disse små, søte byltene etter hvert (tenk skostørrelse 43 og stinkende fotballsokker. Nice!).

Det eneste, bittelille skåret i gleden er at han har en slags infeksjon i det høyre øyet. Det begynte allerede på barsel, og har ikke gitt seg. Nå drypper jeg melk i øynene hans ved hvert måltid, og går det ikke over må jeg snakke med helsestasjonen....

... nemlig, helsestasjonen!

Det var en av oppgavene som må gjøres i dag. Jeg har helt glemt å ringe, og det tar seg jo ikke ut.

Ellers har vi travle og fine dager.

Jeg har vært, for å skryte litt, dødseffektiv. Bestilt fløytebok til HK-jenta, printet ut dobbelt sett med NAV-papirer og sendt av gårde (komplett med sur Post-it, fy søren som de har rotet denne gangen!), solgt en cello (!), skaffet oss prampack og babybjørn på FInn til redusert pris, bestilt time på passkontoret til Smitt. Vi har hatt bilen på service (dyrt, dyrt, dyrt) og vaksinert Dyret, og bestilt kennelplass.

Men noen ganger skjærer det seg, som i går. Det gikk dog ikke utover meg, men min stakkars mann.

Jeg er jo av typen som aldri skulker et foreldremøte, hvis det ikke er helt tvingende nødvendig. Det har ført til møtevirksomhet både før og etter fødsel (og nesten under også, jeg var jo godt i gang da Gubben klarte å få med seg møtet i speideren. Gullstjerne i boka, altså!). Og i går var det foreldremøte for SnillVimsens klasse, samtidig som HK-jenta skulle på ballett. Jeg og Smitt tok balletten, Gubben og Smule skulle ta møtet.

Og de hadde vel vært på møtet i akkurat et kvarter, da jeg oppdager fire ubesvarte anrop på mobilen. Smule hadde riktignok vært blid, men så aktiv og høylytt at Gubben ikke hadde noe valg, han måtte bare gå ut. Men men, sånn kan det gå. Han gjorde i alle fall et forsøk, noe som forhåpentligvis ble lagt merke til.

Men da vet vi det: møte med Smule på slep fungerer ikke. Smitt, ja, Smule, nei. Og selv jeg, med min hang-up på å måtte møte på alle foreldremøter, ser jo at vi har stått på nesten i overkant mye de siste ukene. Vi fortjener litt slack nå, om vi så må innse at vi ikke får til alt.

Eller, kanskje Gubben egentlig brukte Smule som en unnskyldning, nettopp så jeg skulle forstå at han ikke kunne ta dagens foreldremøte for Susain? Han kom nemlig tuslende for noen dager siden, med hundeblikket, og nevnte lettere henslengt at det var kick off på jobben på torsdag, synd at han ikke kunne være med da...

Men med erfaringen Smule + Møte = Usant, så er jo den saken i boks.

Gå og drekk, du far. Det har du ærlig fortjent

[Serafina.]

Flink-pike-syndromet, eller flink-familie-syndromet i dette tilfellet. Jeg tror dere trygt kan slække litt på kravene til dere selv uten å få stygge blikk for at dere aldri stiller opp. Det høres ihvertfall sånn ut for meg.

Jeg blir jo sliten bare av å lese om dagene deres. Puh!

Men, nå skal jeg være flink pike å logge av så jeg får jobbet litt.

[Mafalda]

*snip*

Endret 18. september 2014 av Mafalda

[Mafalda]

Og Nesevisa... hjelp, du har jo rett.

En uke allerede.

Tusen takk for gratulasjonen. Men wææææ, hvor er pauseknappen?!

Flink-pike-syndromet, eller flink-familie-syndromet i dette tilfellet. Jeg tror dere trygt kan slække litt på kravene til dere selv uten å få stygge blikk for at dere aldri stiller opp. Det høres ihvertfall sånn ut for meg.

Jeg blir jo sliten bare av å lese om dagene deres. Puh!

Men, nå skal jeg være flink pike å logge av så jeg får jobbet litt.

Men for å si det sånn- verden hadde jo vært et ganske kaotisk sted om alle bestemte seg for å være uflinke hele tiden. Du får ha en god jobbdag, Serafina!

[Strix]

Halloisen og grattis igjen

[Gjest Neferet]

Åh, så fin Smule!!

[Hjarte]

For en søt liten storesøster dere har da Veldig koselig å få lese en liten oppdatering fra deg.

[Daria]

Åtte små, to store og en lastebil?

Hehe, min stefar lanserte faktisk ideen her, da de var innom for å hilse på Smitt på tirsdag. Det er bare en hake ved det hele: på Anne-Cath Vestlys tid kunne man jo bare stappe alle de åtte ungene på lastebilplanet og kjøre av gårde. Gjør man slikt i våre dager aner jeg ikke hva boten kommer på, men det er antagelig ikke småpenger det er snakk om! Ting var sånn sett litt enklere før. Ikke reiste ungene på utenlandscuper og konserter annenhver måned heller, og måtte utstyres med mobiltelefoner og dyre fotballsko : nigo:

Og alle åtte kunne dele rom - alt man trengte var en nabo som snekret køyesenger Men mulig lastebilen er noe utdatert rent sikkerhetsmessig, ja...

[Gjest Tekola]

Hurra for flinke, små storesøstre! Vesla stormer alltid bort til vugga først og kikker etter Lillebror

Men herremin for en overgang fra turbo-ettåring til nyfødt. På godt og vondt! Fantastisk med soving og at ungen ligger der du la den fra deg. Og så hadde jeg glemt hvor frustrerende mangelen på kommunikasjon er. Men det kommer seg jo

God helg!

[Mafalda]

Foreløpig synes jeg Smitt er ganske direkte i kommunikasjonen sin. Det er liksom enten Zzzzzz eller Mmmmmbuæh! Mmbuæh! Hvis han da ikke bare ligger og kikker på verden.

I alle fall: helg, og tilsvarende lite PC-tid. Har vært flink pike og unnagjort et par pliktbesøk, da. Og hyggelig var det også, for all del.

MEN! Jeg har noen bilder som jeg legger ut en liten stund. Burde jo visst at det perfekte bildet aldri blir tatt, så her er noen nesten-perfekte bilder av Smitt. Husk bare på at han er enda mye søtere i virkeligheten, da...

*bilder fjernet*

Endret 22. september 2014 av Mafalda